- Alane Haynes, til norsk ved Bjørn Olav Hansen
- Opprinnelse ukjent. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen
Jeg blir minnet om ordene fra Amos 3,7-8: "For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene. Når løven brøler, hvem skulle ikke da bli redd? Når Herren Herren taler, hvem skulle ikke da profetere."
Her er hva jeg fikk en fornemmelse av ligger på Herrens hjerte for 2023:
Året vi går inn i en 'en tid for krig', en tid som krever at vi er årvåkne og edrue, en tid hvor vi må løfte troens skjold, fordi vi med det vil kunne "slukke alle den ondes brennende piler." Jeg merker meg at Paulus skriver: "Grip fremfor alt troens skjold" (Ef 6,16) - det er noe som kommer i første rekke, som har prioritet fremfor alle ting - og at fiendens piler ikke bare er skarpe, men brenner! Vi må forsvare oss med troens skjold. 2023 er et år hvor det vil være forberedelser til strid. Flere kamper vil måtte kjempes.
Året vi går inn i er et år hvor Herren kommer til å la oss kjenne Ham under flere av sine navn. Et av dem er at Han er en kriger. "Herren er en stridsmann. Herren er hans navn." (2.Mos 15,3) Herren åpenbarer seg gjennom en hel rekke med navn i Den Hellige Skrift, navn som forteller oss noe av Hans karakter. Dette er et av navnene Han vil åpenbare seg gjennom i det året som ligger foran oss, fordi det er "en tid for krig". En intens åndelig strid ligger foran oss, som vil kreve at vi ikke sover. Da er det vitktig å huske af "Herren er MEKTIG I STRID." (Salme 24,8)
Året vi går inn i er et år med et sterkere Gudsnærvær. Nå opplever vi ordene fra Jes 60,2: "Se, mørke dekker jorden og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg." 2023 vil bli et år da vi går gjennom Herrens porter med en ny og sterkere lovsang enn vi noensinne har tatt del i. Det kommer til å bli en sterk kontrast mellom lys og mørke, og kristne vil stilles på valg som aldri før, om ikke å gjøre mørkets gjerninger, men ta del i lyset. For enkelte vil prisen være høy. Når vi går inn gjennom disse portene, kommer Ærens konge, Herlighetens Gud vil å komme og møte oss.
2023 vil bli et år med fokus på "Lammets blod og det ord de vitnet" (Åp 12,11) Det vil bli en sterk understrekning av Jesu blods betydning i mange sammenhenger.
Selv om året vil bære preg av krig, husk hvem som er Seierherren, og vær selektiv i de kampene du kan velge selv! Ikke alle kamper er dine kamper!
(c) Bjørn Olav Hansen
'Usigelig glede', er tittelen på en bok om dåpen i Den Hellige Ånd, skrevet av den anerkjente teologen og pastoren Martyn Lloyd-Jones og når Oxford-professoren C.S.Lewis skulle skrive en bok om sin omvendelse fra ateisme til en levende kristen tro, valgte han å kalle den: 'Overrasket av gleden'. Så sant: Den Hellige Ånd og glede er synonyme, for Ånden er gleden manifestert. Det er tre sikre kjennetegn på at Den Hellige Ånd er tilstede: Myke hjerter, tørst og glede!
I sammenheng med si avskjedtale sier Jesus: "Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen , og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere." (Joh 16,22)
En av disiplene til Serafim av Sarov setter ord på hvordan det var å be sammen med sin åndelige far: "En uendelig følelse av velbefinnende, et eiendommelig ukjent velbehag, en forunderlig lykke fyller hjertet mitt." Dette var en direkte følge av at Serafim hadde møtt GLEDEN - et annet ord for Den Hellige Ånd.
Det er med denne gleden - født av Ånden og gitt næring av Ånden - vi skal komme frem for Gud, skriver han som skrev Salme 100. For det sømmer seg! Ikke med dysterhet, men med jubel. Ikke som noe vi presterer av oss selv, ved å ta oss sammen, men ved å drikke djupt av Ånden - la oss fylle, igjen og igjen til livsens vann renner over!
Noe av det jeg misliker sterkt er når de som leder gudstjenesten begynner slik: "Er vi glade dere?" Som om glede kan produseres via anstrengelser! En slik glede er det ikke bare Herren som gjennomskuer. Det synes utenpå. Gleden og jubelen det her er snakk om skapes kun ved at vi berøres av Den Hellige Ånd. Jubelen og glede kommer innenfra! Fra djupe kilder.
fortsettes
Allerede nå gjenlyder hele kosmos av lovsang fra hærskarer av engler. Jorden er full av alle slags skapninger, og den fremste skapningen av dem alle - mennesket - som lovpriser Herren. Det er bare å ta en tur ut nå i daggryet og høre de første fuglene som synger, så forstår du at hele skapningen lovpriser Skaperen!
"Den store og allmektige Gud er enestående i sin skapermakt. Alt som lever er skapt av Ham, alt kommer fra Ham. Derfor roper engelen: 'Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!' Hvem kan beskrive Hans storhet! Som svar på en slik oppfordring kan vi egentlig bare falle ned og tilbe: Ja, Gud er stor, allmektig og herlig er du! Bare synet av det vidunderlige skaperverket burde være nok til ar vi lovpriser Ham....Universets stjernevrimmel forteller oss om Guds ufattelige makt og herlighet. Når vi betrakter den og hører om den, blir vi uendelig små overfor Herren og Hans allmakt. 'Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige styrke savnes ikke en.' (Jes 40,26)" (M.Basilea Schlink: La oss tilbe Herren, (s.24-25)
Derfor begynner salmisten som skrev denne takksigelsessalmen med ordene: "Rop med fryd for Herren ALL JORDEN..." (v.1) Vi finner det samme uttrykket i Salme 66,1 og 98,4.
"Himlene (merk flertall) forteller Guds ære," synger David i Salme 19, og legger til i poetisk språk: "hvelvingen forkynner hans henders verk. Den ene dagen lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natten forkynner den andre sin kunnskap. Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke. Men målesnoren deres er gått ut over hele jorden, deres ord til jordens ender. I dem har han reist et telt for solen. Den er lik en brudgom som kommer ut av sitt kammer, deb gleder seg som en helt til å løpe sin bane. Fra himmelens ender går den ut, og til dens ende gjør den sitt omløp. Ingen ting er skjult for dens hete." (Salme 19,2-7)
Når jeg leser disse ordene kommer jeg til å tenke på ordene fra Kol 1,16b-17:
"Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham."
At alt er skapt av Den treenige Gud kjenner vi fra skapelsesberetningen, men har vi virkelig tenkt over og dvelt ved det faktum at hav og himmel og jorden med alt dets liv er skapt TIL HAM? Og "BESTÅR VED HAM."
Det gjør naturen til et bønne-og lovprisningsrom, og kristne burde være de første og ivrigste miljøvernforkjempere! Vi skulle glede og fryde oss over den jord Herren har skapt til seg, til Hans ære. Det gjør alltid noe godt med meg å komme utendørs, ut i lovprisningsrommet.
"For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene." (Jes 55,12)
En dag skal Guds Lam tilbes av hele skapningen, fra alle stammer, tunger og ætter - hvilken dag det skal bli. Da er hele skaperverket med i lovsangskoret, men vi opplever allerede en forsmak av dette nå.
fortsettes
Setningen er hentet fra Salme 89, og vers 16:
"De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre."
Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Vi bokstavelig talt drukner i informasjon. Gjennom aviser, radio, TV og sosiale medier. Nyhetsbildet er dramatisk og dystert, og det er lett som forbeder å fokusere på dagsaktuelle hendelser og omgjøre dem til bønneemner. Det er ikke nødvendigvis noe galt med dette. Men da er det lett å bli nedtrykt.
Viktigere enn dette er å få himmelske nyheter og informasjon fra Tronrommet! Få del i Guds tanker og planer, og be med dem som utgangspunkt! Da forandres ikke bare perspektivet - da forandres alt!
Hvem er 'de' som vandrer i lyset fra Guds ansikt? De som har vendt ansiktet mot Ham i lovprisning og tilbedelse! Hele verset lyder nemlig slik: "Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset av ditt ansikt, Herre."
I dag kom jeg til å tenke på et sitat av Tersteegen gjengitt i et brev skrevet av Hjalmar Ekström, en sentral skikkelse av Flodberg-kretsen. Her i min oversettelse:
"Jeg ønsker av hjertet at navnet G.Tersteegen ble av alle mennesker glemt, navnet Jesus derimot i alle menneskers hjerter djupt preget inn."
Strofer fra en sang jeg ikke lenger husker teksten til dukker opp i erindringen: "Jesus all ære skal ha". Det er min bønn etter en natt med så mye smerter. Ved Hans nåde kom jeg meg igjennom denne natten også. Jeg klarte til og med å kle på meg selv. Det er ikke hverdagskost.
"for min kraft fullendes i skrøpelighet ..." (2.Kor 12,9)
Over en tid nå tror jeg Herren har henledet min oppmerksomhet på noen ord av apostelen Peter: "Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus." (1.Pet 2,5) Peter er ikke alene om å skrive om et åndelig presteskap. Apostelen Johannes skriver om det samme i Åpenbaringen: "... som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud vår Far..." (Åp 1,6)
Gud vil ha et eiendomsfolk på jorden gjennom hvilket Han kan utøve sin innflytelse. Dette kallet kom til det jødiske folket: "Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk." (2.Mos 19,6) Den kristne forsamlingen er 'tatt ut', 'utskilt', og 'innlemmet' eller 'innpodet' i dette oppdraget på jorden: "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom..." (1.Pet 2,9/Norsk Bibel)
Jeg tror de færreste av oss har loddet dybden i de ordene. Forbederen, nå avdøde, Kjell Sjöberg, som jeg var så heldig å få møte personlig noen ganger, sier det slik: "Et kongelig presteskap som proklamerer Hans herlige og veldige gjerninger, er nøkkelen til Guds måte å regjere på jorden gjennom det folk Han har utvalgt." Dette stemmer godt overens med ordene i Åp 5,9-10:
"Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden."
Stans litt ved disse ordene før du leser videre!
"... gjorde dem til et kongerike..."
"... til prester for vår Gud..."
"... de skal herske som konger på jorden..."
Det kan vel nesten ikke bli bedre. Jeg skal forsøke i denne artikkelserien å se nærmere på hva dette betyr og hvilke implikasjoner det har for våre liv.
Det ser ut som om mange kristne glemmer at Gud har en helt annen regjeringsform enn det vi er vant med. Det bilde vi har fra verdslige regjeringsformer er at det er regjeringen og landets administrative administrasjon som styrer. I Guds rike, i Herrens regjeringsform, er det et kongelig presteskap som styrer.
Herren utvalgte en av Israels stammer til å være et prestfolk. Det var Levi stamme. De utgjorde en tolvtedel av folket. De var Herrens spesielle eiendom og skulle gjøre tjeneste innfor Ham. Nøkkelen til en konges fremgang i Israel ved å regjere i tråd med Guds vilje, hadde å gjøre med hans relasjon til prestfolket som fantes i Tempelet, og ikke bare kongene - hele nasjonens liv kretset rundt levittenes tjeneste.
fortsettes
Når jeg leser om apostelen Paulus og profeten Silas som blir hudstrøket og kastet inn i det innerste fangehullet og fikk føttene festet i en stokk, hvor de velger å synge lovsanger ved midnattstid, kommer jeg til å tenke på misjonæren Dean Denler. I 1960 ble han dignostisert med uhelbredelig kreft og var dødssyk. Ved en anledning fortalte han kona si, Ruth, at han en dag "ville prise Gud i all evighet," så la han til: "men det er bare her på jorda vi kan bringe glede til Guds hjerte ved å prise Ham i all smerte."
Å lovprise Gud er et bevisst valg vi tar.
"Det kan virke paradoksalt," skriver Henri Nouwen "men legedom og dans begynner med at vi ser alvorlig på det som forårsaker smerten vår." Så legger han til: For hvis vi prøver å gjemme deler av vår livshistorie fra Guds øyne og vår egen samvittighet, gjør vi oss til dommere over vår egen fortid. Vi begrenser den guddommelige nåden så den blir mindre enn vår egen frykt. Våre bestrebelser på å frikoble oss fra vår egen lidelse, ender med at vi frikobler lidelsen fra Guds lidelse for oss. Veien ut av våre smerter er å gå inn i dem og gjennom dem." (Henri Nouwen: La min sorg bli vendt til dans. Luther forlag 2002, side 6-7)
Lovprisning, vende blikket mot Herren, er en vei ut av smerten.
Til sin unge medarbeider Timoteus skriver Paulus noe som gjelder alle troende: "Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." (2.Tim, 3,12) Ikke 'kan', men 'SKAL'. Det er utfordrende!
Paulus og Silas måtte betale en høy pris for sin troskap mot Kristus! Senere, nåt apostelen Paulus skriver brev til sine venner i Filippi, skriver han om Kristi lidelsessamfunn: "så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse OG SAMFUNNET MED HANS LIDELSER, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død." (Fil 3,10) Til den kristne forsamlingen i Kolossæ skriver Paulus: "Nå gleder jeg meg over mine lidelsr for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mittt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten." (Kol 1,24)
Jesus ble hudstrøket eller flogget. "Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke." (Joh 19,1) "For meg ble han pisket', sier Bernhard av Clairvaux og Augustin tilføyer: De båndene som bandt Jesu hender til hudstrykningsstokken, var hans kjærlighet til oss."
Hva betyr dette? Det er snakk om 'den romerske nihalede katt' - 'horrible flagellum' - 'den redselsfulle svepen'. Den hadde et kort skaft med en tykk, flettet lærsnert som delte seg i minst ni små remmer, hver med en blyklump i enden. Den forårsaket stor skade på kroppen. Det var med en Paulus og Silas ble mishandlet. Blodige og forslåtte ble de så satt i det innerste fangehullet med føttene i en stokk. Frarøvet sin frihet. Smertene må ha vært store. Likevel valgte de to å lovprise Gud. Det er som sagt et valg de tar.
Menneskelig sett var situasjonen håpløs. Paulus og Silas var ikke bare fengslet, men de satt i den innerste cellen. Det fantes ikke en eneste synlig utvei for dem, men de var kommet til Europa med evangeliet, som ikke består av ord, men av kraft! "For Guds rike består ikke i ord, men i kraft." (1.Kor 4,20)
De visste og viste at det viktigste våpnet de hadde i den åndelige kampen var bønn og lovprisning!
"Rop med fryd for Herren dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige." (Salme 33,1)
fortsettes
