33 evangelikale kristne forsøkt brent levende av katolske landsbybeboere

33 evangelikale kristne ble kidnappet og torturert tidligere denne uken. De er nå satt fri. Misgjerningen fant sted i en landsby i delstaten Chiapas i Mexico. De som sto bak kidnappingen og mishandlingen er katolske landsbybeboere, opplyser Voice of the Martyrs i Mexico.

De 33 kristne som tilhører evangelikale kristne forsøkte å vende tilbake til sine egne bosteder, etter at de ble tvunget til å forlate dem for tre og et halvt år siden. Disse hjemmene ligger nær San Cristobal.

I forsøket på dette ble de angrepet av katolske landsbybeboere og unnslapp så vidt med livet i behold. Pastor Esdras Alonso i Eagles Wings Church forteller at han og andre ble hengt opp med reip og dynket i bensin. De skulle brennes levende. Pastor Alonso er en kjent talsmann for religionsfrihet i Chiapas.

De 33 ble satt fri med løsepenger. Fire av dem er innlagt på sykehus med store skader. La oss huske dem i våre forbønner.

20 pastorer banket til blods med jernstenger av illsinte hinduer

20 pastorer fra ulike kirkesamfunn ble angrepet av en gjeng med Hindu-ekstremister og banket opp med jernstenger i Andhra Pradesh denne måneden.

I følge det kristne nyhetsbyrået Morning Star News deltok de 20 pastorene på en månedlig bønnesamling i Thukkugudu i Hyderabad da de ble angrepet. Angrepet kom svært overraskende, og var svært brutalt. Hinduene stormet rett inn i bønnemøtet. Selv om det lovlig å bytte religion i denne indiske staten, anklager de ekstremistiske hinduene de kristne for at de tvinger folk til å omvende seg. Det er langt fra sannheten. Hindu nasjonalistene hevder at menneskene som bor i India er hinduer av fødsel.

Syv av pastorene trengte behandling på sykehus, deriblant 73 år gamle Krupiah, som mistet mye blod. Mange av pastorene pådro seg hodeskader. Mobben hindret dem fra å kunne unnslippe angrepet ved å rømme huset.

Foto: Morning Star News.

Kinesiske kristne står opp klokka fem om morgenen for å be!

Navnet Xiao Min er ikke et kjent navn for oss. Et blikk på henne og alle vil forstå at hun er en ganske sky person som heller gjemmer seg bakerst i rommet enn å være i rampelyset.

Ved første blikk er der ikke noe særskilt med henne. Hennes bakgrunn er fra landsbygda i Kina. Hun ble født i en liten landsby på landsbygda i Henan provinsen og fikk ingen muligheter til å ha noen høyere utdannelse. Hun tilbrakte ungdomstiden ute på markene sammen med sine foreldre og det var på disse markene at Gud la ned et budskap i henne som skulle forandre så mange menneskers liv. Xiao Min har skrevet over 1500 sanger og hennes sanger er blant de mest brukte i husmenighetene i Kina.

Det kan være at sangene til Xiao Min ikke helt passer for folk i Vesten. De ble født i den smerte og lidelse som Kinas forfulgte kirke opplever, men de har den innfødtes kvaliteter som gjør dem på samme tid gledesfylte og festlige for Kinas kirke. Disse sangene er definitivt forskjellige fra lovsangene i den vestlige kirke og egner seg kanskje ikke for alle slags tilhørere.

På hvilken måte er de annerledes?

Den beste måten å forklare dem på er at de bærer med seg en sentimental tone som du merker når Xiao Min synger dem. Man kjenner på de djupe følelsene som er blandet sammen med upretensiøse melodier. De går sakte, men er melodiøse, og litt drømmende. De er ikke djupe teologiske, men de bærer med seg den enkelheten man får når man tilbringer tid i Guds nærvær.

'Broder Yun (Den himmelske mannen) er så djupt beveget over sangene til Xiao Min. Han synger dem konstant', forteller Eugene Bach, som arrangerer møtene til broder Yun i USA. 'Til enhver tid kan du banke på døra til rommet hans og du vil finne ham i djup bønn og syngende disse sangene'.

'Mer enn noen annen elsker han å synge 'Kina klokka 0500', forteller Eugene, som forsøker å stå opp klokka fem hver morgen for å be sammen med broder Yun. Eugene Bach sier han er flau over at han ikke er like dedikert som broder Yun. Noen morgener er det ok å stå opp så tidlig, men broder Yun er oppe hver morgen klokka fem for å be. Han hopper ikke over noen morgener og legger seg til å sove videre. Men han er ikke alene. Dette er normalen for kinesiske kristne i undergrunnsmenighetene i Henan.

Xiao Min fanget opp dette da hun skrev: 'Kina klokka 0500'. Hun har vært i stand til å beskrive det vakre ved de kinesiske bønnemøtene klokka fem om morgenen. En gang fortalte hun om sønnen sin som sa: 'Mamma, du står opp klokka fem om morgenen for å be. Er det derfor du skrev sangen 'Kina klokka 05.00'? Hun lo for seg selv og svarte: 'Jeg skrev den sangen slik at jeg kan bruke den til å disiplinere meg for resten av livet'.

Selv har Xiao Min erfart personlig kraften som ligger i det å be tidlig om morgenen. 'Før jeg skrev 'Kina klokka 05.00' hadde jeg allerede vanen med å stå tidlig opp for å be. På den tiden, ville jeg løfte mine hender i bønn for de som bodde i landsbyen min. I løpet av seks måneder vendte majoriteten av disse menneskene seg til Gud. I bønn kan vi møte Gud og vi kan bli en link mellom himmel og jord. Ingen kan hjelpe deg unntatt Jesus'.

Rett etter at Xiao Min ble en kristen ble hun arrestert. Det anså hun som en stor ære. Rett etter at hun ble arrestert så hun hvordan fangene ble behandlet av vaktene og hvordan Jesu kjærlighet var sterk også bak fengselsmurene. Gjennom forfølgelsen, fikk hun en djupere relasjon til Jesus og skrev sangen: Herre, djupt kjenner vi Deg.

Du finner disse to sangene ved å klikke på linkene her:

 http://www.youtube.com/watch?v=33RA4glpZV8

http://www.youtube.com/watch?v=2Awj5P7b17w

Fra nyhetsbrevet til 'Tilbake til Jerusalem' visjonen. Bildet er av sikkerhetsårsaker et illustrasjonsbilde. Det er ikke et bilde av Xiao Min.

8 kjennetegn på en 'hyper-nåde menighet'

I en artikkel publisert i det anerkjente amerikanske tidsskiftet Charisma, publisert i dag, har Joseph G. Mattera (bildet), biskop for Resurrection Church i Brooklyn, New York satt opp en liste på åtte kjennetegn på en menighet som forkynner den nye nådelæren.

I følge biskop Mattera er dette de åtte kjennetegnene på det som nå går under havnet: 'hyper-nåde':

1. Predikanten taler aldri mot synd
Om du er en del av en slik menighet, vil du merke deg at ordet 'synd' som regel kun nevnes når det er snakk om tilgivelse for synd, men svært sjeldent i en kontekst hvor det er snakk om å ta et standpunkt mot synd. Det er et unntak: Når de fordømmer synden til 'legalistene' og 'fariseerne'.

2. Pastoren vil ikke ta opp kontroversielle emner
Når emner som abort dukker opp vil disse pastorene skygge unna fra å nevne det, fordi de er redd for å fornærme folk.

3. Det Gamle testamente er nesten fullstendig ignorert
I disse menighetene er Det gamle testamente behandlet som om det kun inneholdt forbilder og skygger som kan brukes som preken-illustrasjoner, uten å ha noen virkelig verdi for våre liv i dag.

4. Mennesker som lever i umoral gis tillatelse til å preke og lede tjenester
En pastor fortalte meg at seksuell umoral og drukkenskap er tøylesløs i mange evangelikale menigheter - selv blant mange smågruppe ledere og andre ledere i lokale menigheter. Dette fordi det er stor mangel på ansvarlighet.

5. Pastoren taler ofte mot den institusjonelle kirke
Mange hyper-nåde pastorer fordømmer kontstant menigheter som er konservative når det gjelder verdivalg fordi de tror at disse menighetene representerer 'den gamle skolen' som ikke lenger er relevante for dagens virkelighet.

6. Pastoren taler mot tienden
De begrunner dette med at tienden hører Loven til.

7. Pastoren preker kun positive motiverende budskap
De som tilhører disse menighetene hører bare budskap om helse, velstand, fremgang, Guds kjærlighet, Guds tilgivelse og om hvordan man kan ha suksess i livet.

8. Nøkkelmedlemmer av menighetene lever regelmessig i syndfulle urene liv
Fordi det ikke er noen forkynnelse mot synd, er det en sterk understrekning av nåden, ingen forkynnelse av omvendelse, dom eller helvete.

Du finner hele artikkelen her:

http://www.charismamag.com/spirit/spiritual-growth/18158-8-signs-of-hypergrace-churches

Den profetiske tjenesten i dag, del 5

Dagens 'profeter' selger seg selv. Det brukes store ord om deres salvelse. De kan utrette mirakler. De har alltid et ord å gi til de som kommer.

Profetene vi leser om i Bibelen derimot ble ofte avvist, trakassert, sett ned på, hånet og spottet.

Leonard Ravenhill har sagt det slik: 'Profeten i hans egen tid er fullt akseptert av Gud og fullstendig avvist av mennesker'. Han siterer Dr Gregory  Mantle, som har sagt: 'Ikke noe menneske kan fullt ut bli akseptert før han fullt ut er blitt avvist. Herrens profet er klar over begge disse erfaringene. De er hans merknavn'.

De profetene som Herren har kalt og som Herren sender lar seg ikke kjøpe. Han har ingen prislapp. De taler ikke ord for å tilfredsstille andre mennesker, eller for å leve opp til deres forventninger om at de skal bringe et godt ord. De er ikke spåmenn. De taler ord som Herren har gitt dem, og de ordene er født i ensomhet med Gud. Hans kall er å føre tilbake de som er kommet på avveier, for å bringe gjenopprettelse. Herrens profeter våger å konfrontere synd - og gjør det, selv om det blir bråk!

Herrens profeter lever oppe på Guds høyder og kommer ned i dalen med et tydelig 'Så sier Herren'! Han spiser prøvelsens brød når han tjenestegjør, men gir Livets brød til dem som lytter.

Han stiller seg foran mennesker, men har stått for Guds ansikt i årevis. Han trer frem for Gud før han trer frem for mennesker, og taler ikke før han har fått et ord å bringe videre. Han oppholder seg i lønnkammeret og på skjulte steder med Herren, men gjemmer seg ikke for mennesker når han står fram. Han holder seg skjult inntil dagen kommer når det er tid for ham til å stå fram.,

(fortsettes)

Lærer i USA mistet jobben for å ha gitt elev Det nye testamente

I januar i år mistet Walter Tutka, mannen i blå skjorte og slips på bildet, jobben som lærer ved en skole i New Jersey i USA. Han gav en av studentene sine et Nytestamente. Det ble ikke tålt av skolens ledelse.

Det hele begynte i oktober i 2012. En av hans studenter hadde da spurt ham om hvor han kunne finne sitatet: 'De første skal bli de siste, og de siste de første'. Tutka hadde ved en anledning sitert dette ordet av Jesus, uten å si hvem som sa det. Den vitebegjærlige eleven ville gjerne vite det, og Walter Tutka gav ham et Nytestamente. Noen dager senere ble han anklaget for å ha forbrutt seg mot reglene til Phillipsburg School District 'ved å distribuere religiøs litteratur på skolens område og ikke forbli nøytral i samtaler med studenter vedrørende religion'.

I januar mistet han jobben som en konsekvens av det han hadde gjort!

Nå arbeider en gruppe mennesker for at Walter Tutka, som har et særdeles godt ord på seg for å være en god lærer, skal få jobben sin tilbake. Blant annet vil de ha prøvd om ikke Walter Tutka kan ha blitt trakassert fordi han er medlem av organisasjonen Gideon, som distribuerer Bibler og Nytestamenter. Assisterende rektor for skolen hvor Walter Tutka har vært lærer, har nemlig truet med både politi og sikkerhetsvakter om representanter for Gideon kommer inn på skolens område.

Svakhetens mysterium, del 3

Her er tredje del av brevet fra Jean Vanier (bildet) som jeg har oversatt:

'Nylig hadde jeg den store gleden av å besøke min søster Therese i London for å feire hennes 90 års dag sammen med noen venner. Ikke bare er hun grunnleggeren av L'Arche i Storbritannia, men på en helt spesiell måte har hun ledet L'Arche på økumenikkens vei. Vi trenger å lese opp igjen de bøkene Therese har skrevet om dette emnet for i en sterkere grad kunne anerkjenne den veien vi har vandret.

Vi som tilhører L'Arche står i gjeld til henne for å ha gitt oss ønsket om å arbeide for enhet blant kristne. Sammen med henne og så mange andre gleder vi oss over valget av Justin Welby som ny erkebiskop av Canterbury etter Rowan Williams. Jeg føler det slik at han og vår nye pave vil komme godt ut av det sammen.

Jeg er fremdeles tilknyttet min foaje, La Val Fleuri, for lunsj og middag, og det gir meg alltid slik glede over å være der. Jeg elsker alle festene, tiden for bønn og for å dele med hverandre, og over alt dette: de personlige møtene som er så full av glede og liv.

Jeg savner det når jeg ikke kan være til stede, og det kan jeg jo ikke alltid. Jeg har vært sammen med Dede, Patrick, Ludger, Michel, Jean Francois og Maxine i over 30 år nå, og det er pur glede å være sammen med de som nylig har ankommet.

(fortsettes)

Ungarns parlament nekter etablering av en anti-sionistisk gruppe i parlamentet

To medlemmer av de høyre-ekstreme ungarske Jobbik-partiet, Eniko Hegedus og selveste viseformannen, Eldöd Novak, annonsere denne uken et initiativ til å få etablert en anti-sionist gruppe i Parlamentet.

Talsmannen for det ungarske parlamentet, Laszlo Köver, sier til The Budapest Times i dag, at parlamentet ikke vil tillate en slik gruppe eller noen andre provokative initiativ som kan skade Ungarns interesser.

Dette skjer samme dag som det ungarske parlamentet fjerner immuniteten til Balazs Lenhardt, et sentralt medlem av partiet Jobbik. Han vil nå bli tiltalt for å ha brent det israelske flagget utenfor det ungarske Utenriksdepartementet i desember i fjor. Den samme Lenhardt har forsøkt å få fjernet Csanad Szegedi, som er medlem av Europaparlamentet, etter at det ble kjent at Szegedi's bestemor var en jødisk Holocaust-overlevende.

Den profetiske tjenesten i dag, del 4

Når vi snakker om profettjenesten må det slås fast at Den Hellige Skrift er fullendt. Ikke noe kan legges til, og ikke noe kan trekkes fra. Det er satt punktum fra Guds side. Det som formidles av profeter i kristne forsamlingen er ikke noe som kommer i tillegg til Bibelen, eller i stedet for Bibelen. Alle som påberoper seg nye åpenbaringer er falske profeter.

Profetiske budskap må alltid prøves på Guds ord, uansett hvem som måtte formidle dem:

'Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt'. (1.Tess 5,20-21)

I dag finnes det de som reklamerer med at alle som kommer til deres møter vil få et profetisk ord, eller man kan kontakte 'profeten' direkte for å få et slikt ord - gjerne mot en liten donasjon. Slikt finnes det ingen eksempler på, verken i Det nye testamente eller i den tidlige kirkens historie. Gud er ingen automat hvor man legger inn en forhåndsbestilling. Dette er Den HELLIGE Ånds gaver og skal behandles deretter. Mitt råd er: hold dere unna slikt. Dette ligner mer på spådomsånder enn noe annet.

Ingen av Bibelens profeter profeterte på denne måten. De gav ord videre fra Gud i rett tid, på rett sted til de rette personene. Oftest forholdt de seg helt tause! Noen av dem bar fram kun et budskap gjennom hele sitt liv. Disse 'profetiske' budskapene som formidles på bestilling handler da også for det meste om hvor mye de skal bli velsignet de skal bli de som mottar disse 'profetiske' ordene og hvor framgangsrike de skal være. Dette er et misbruk av den profetiske tjenesten.

Et menneske som får Guds kall til en profetisk tjeneste er ikke fullkommen, og blant dem som hos alle andre finnes det grader av modenhet. Det de formidler er heller ikke på lik linje med det vi leser i Bibelen. En stor grad av det menneskelige element vil skinne igjennom i det de formidler - avhengig av hvilken grad av modenhet de har. Det er også en av årsakene til at profetiske budskap alltid må prøves. Vi skal senere se på bibelske råd for hvordan slike profetiske budskap kan prøves på Bibelen.

Er det slik at en profet alltid kjenner fremtiden?

Selv om det er sant at Gud av og til åpenbarer fremtidige og skjulte ting gjennom sine profeter, så er det ikke denne evnen som primært kjennetegner dem. Vi kan se dette i livet til profeten Elia hvor han møter en enke, hvor han sier: 'La henne være! For hennes sjel er dypt bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og har ikke sagt noe til meg'. (2.Kong 4,27)

(fortsettes)

Hyggelig besøk fra USA

Det har vært travle tider siden våre mennonitevenner fra USA kom på besøk tirsdag. Tirsdag kveld var vi sammen med en legevenn av oss, og i går tilbrakte vi mesteparten av dagen på Lillehammer før vi endte opp hjemme hos oss hvor vi spiste middag.

I går kveld var det møte i Filadeflia Gjøvik, hvor våre venner sang vakre salmer acapella og hvor Nelson Torkelson, som sitter til venstre for meg talte om 'det gode mennesket'. Jeg hadde gleden av å tolke ham.

Vennene i pinsemenigheten hadde dekket bord med smørbrød og gode kaker, og vi kunne feire godt og hyggelig bordfellesskap med dem. Det var tydelig at våre amerikanske venner satte stor pris på det.

Det er godt å være en del av en stor kristen familie verden over, og vi setter stor pris på disse mennonite-vennene våre: De er enkle mennesker, med en levende tro på Jesus, og en overgivelse til Guds rike som en ikke finner i så mange sammenhenger. Jeg tenker ofte på at de preges av en renhet og en hellighet som får dem til å lyse av Jesus. Og så preges de så mye av en uhøytidelighet og smittende humor.

Vi håper det ikke er lenge før vi sees igjen.

Munk myrdet av syriske opprørere

Søndag ble den 49 år gamle Francois Murad (bildet) myrdet av syriske opprørere. Francois Murad var prest og munk i den syrisk ortodokse kirke, og hadde søkt tilflukt i Hl.Antonios klosteret i Ghassanied i den nordlige delen av Syria, på grensen til Tyrkia.

Drapet skjedde i forbindelse med at de syriske opprørerne angrep klosteret. Fader Murad hadde søkt tilflukt hos franiskanerne i Hl.Antionios klosteret i Ghassanied. Han følte seg ikke trygg i sin eneboerhytte  som lå like i nærheten av klosteret. Han var i ferd med å bygge opp et eneboersted dedikert til Hl.Symeon stylitten. Rett etter at borgerkrigen brøt ut ble stedet hvor han bygget sin lille hytte utsatt for bombing, så fader Murad visste hvor utsatt han levde. Derfor søkte han tilflukt hos sine venner i franiskanerklosteret, men heller ikke der skulle han være trygg.

Svakhetens mysterium, del 2

Her er andre del av brevet til Jean Vanier (bildet) som jeg har oversatt:

I sin dagbok har Etty Hillesum sagt at sagt at hun føler at hun er en brønn og at Gud er på bunnen av denne brønnen. Men hun sier at ofte er denne brønnen fylt med murbrokker, som forhindrer henne fra å møte Gud. Jeg føler det slik jeg også. Jeg føler meg absolutt dratt mot indre stillhet og Guds nærvær. Men ofte, altfor ofte, med det samme mitt livs motor har startet, finner jeg det vanskelig å slå den av.

Lik Etty har jeg behov for å fjerne steinene og forvitringsrestene som hindrer meg fra å møte Gud i stillhet.

Motoren forsøker alltid å surre ting i gang, gang på gang. Når man så opplever en avbrytelse og forblir rolig så skaper det også et problem.

Jeg har fremdeles arbeid å utføre, så Herren banker på mitt hjertets dør og for å holde måltid med meg. Jeg med Ham, og Han med meg.

'Herre, gjør det slik at jeg hviler på bunnen av mitt hjerte, der hvor vi finner sannheten som gjør oss frie'.

(fortsettes)

Svakhetens mysterium, del 1

I går leste jeg et brev fra Jean Vanier (bildet), grunnleggeren av L'Arche, den internasjonale bofellesskapsbevegelsen for funksjonshemmede og funksjonsfriske. Jeg ble så grepet av det jeg leste at jeg bestemte meg for å oversette det for bloggenes lesere:

'I Trosly har jeg fortsatt med studiene av Evangeliet etter Johannes, både på fransk og engelsk. Det er en slik glede forbundet med det å trenge inn dette evangeliums hemmeligheter på en djupere måte og der oppdage svakhetens mysterium. I L'Arche lever vi i hjertet av denne svakheten. Svakhet er en del av pakken som utgjør det menneskelige liv: vi er født i svakhet og i svakhet vil vi dø. Mellom disse to livsender - fødsel og død - vokser vi i styrke, i kompetanse og uavhengighet.

Det er vår svakhet som viser oss vårt behov for hverandre, for våre venner og fellesskap. Og gitt den svakheten som de andre også lever med, så kan vi bruke vår egen styrke og våre evner til å hjelpe dem til å leve bedre, mer fullere liv. Svakhet er også årsaken til at vi trenger det milde nærværet av Gud, som hjelper oss til å bevege oss mot en visjon fred og enhet mellom alle mennesker.

Det er opplagt: mitt liv går nedoverbakke. Kjære vene, hvor er hukommelsen min blitt av? Jeg kan fremdeles huske tekstene fra Johannesevangeliet, mens navnene på menneskene forsvinner lik vann gjennom sanden. Og leggene mine! Mine legger svinner sakte hen. Berck (på dette tidspunktet var Jean Vanier på ferie, min anmerkning) gjorde meg godt i så henseende.

Når vi nå snakker om Guds nærvær: jeg tiltrekkes mer og mer av den stille bønnen. Jesus sa: 'Bli i min kjærlighet'. Han kaller oss til å bli værende i Hans nærvær.

Noen ganger liker jeg å tidlig om morgenen rett etter at jeg har våknet, mens jeg fremdeles oppholder meg i senga: det er et øyeblikk av ømhet: du er fornøyd med å gi uttrykk for din takknemlighet overfor Gud, for livet, for skaperverket, takke Ham for Herren, og for L'Arche og Tro og Liv.

Av og til føler jeg meg ett med våre venner som har gått foran til himmelen, og som venter på meg der. På så mange måter føler jeg meg bortskjemt: Gud har fylt livet mitt med venner. Jeg føler meg elsket og bønnen min kan av og til oppleves som en takknemlighetens hymne. De milde øyeblikkene som jeg tilbringer i mitt lønnkammer i La Ferme er så dyrebare for meg.

(fortsettes)

Den profetiske tjenesten i dag, del 3

Man blir ikke profet fordi man har lyst, og man blir det heller ikke fordi man går på et seminar!

Man må ha Herrens kall, og man må gå på Herrens treningsstudio! Stedet er ørkenen og ødemarkene alene med Gud.

Profeter utdannes ved å bli ydmyket og sønderknust av Den Hellige Ånd. 'Den som faller på denne Steinen, skal bli knust. Men den Steinen faller på, skal Den knuse til støv'. (Matt 21,44)

Hvis lidelser, skuffelser, forfølgelse, ubesvarte bønner og frustrasjoner synes å hope seg opp - vær på vakt. Hvis man klarer å utstå Herrens tukt i tro og ydmykt tar imot sønderknuselsen, så er det sannsynlig at en Herrens profet er i ferd med å bli formet på Pottemakerens dreieskive:

'Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens formaning! Bli heller ikke motløs når du refses av Ham. For den Herren elsker, den formaner Han, og Han hudstryker hver sønn Han tar seg av. Når dere må holde ut tukt, så er det Gud som behandler dere som sønner'. (Hebr 12,5-7a)

Det er ikke nådegavene som definerer en profet - det mest karakteristiske trekk er hans karakter!

Sønderknuselsen skulle resultere i en mild og ydmyk tjener som ikke vil gjøre noe for å såre, eller bruke makt eller manipulere andre. Profeter som krever og kontrollerer, er ikke under Den Hellige Ånds vare innflytelse og er heller ikke følsom overfor andre menneskers situasjon. De er enten umodne eller ikke profeter i det hele tatt, men heller ulver i fåreham.

Den profet som Herren former i ørkenen eller ødemarken kan bli en som bringer frem et ord fra Herren en eneste gang, for aldri mer å profetere i Herrens navn. Likevel - det er et ord født i ørkenen alene med Gud, hvor profeten vandrer for Guds ansikt og ordet kan forandre nasjoner.

(fortsettes)

SISTE: 13 døpt i Jordanelven i dag - menighet i Nasaret vokst fra syv til 81 på fire år!

13 personer ble døpt i Jordan i dag, deriblant datteren til pastor Sten Sørensen. Han og familien er for tiden på besøk hos min gode venn Saleem Shalash i Nasaret. Sørensen er pastor i Haugesund baptistmenighet.              

Baptistmenigheten 'Hjemmet til Jesus Kongen' i Nasaret, som ble startet 20. september for fire år siden med syv medlemmer, har nå vokst til 81. Samtlige er arabere som er kommet til tro på Jesus, og som er døpt på bekjennelsen av sin tro. Det er en forunderlig gjerning Gud gjør i denne byen, og jeg kjenner på en stor glede over å få være en del av det som skjer. Pastor Saleem Shalash har vært på flere besøk i Norge, og vi venter ham tilbake senere i år.

La oss fortsette å be om vekkelse i Nasaret og at denne menigheten fortsatt får oppleve vekst. De har allerede vokst ut av sitt første lokale, og har nettopp flyttet inn i et nytt.

På bildet sees fra venstre en diakon fra menigheten, pastor Sten Sørensen og pastor Saleem Shalash.

Anabaptismen skaper grunnlag for gode relasjoner mellom svarte og hvite i Sør-Afrika

Mens en hel verden holder pusten og venter på om Nelson Mandelas friskner til eller dør, kan vi feire noe av det han har bidratt med for å bekjempe rasismen.

Det anabaptistiske nettverket i Sør-Afrika bringer svarte og hvite sammen i et vennskap som overvinner fordommer i et historisk segregert samfunn.

Mzwandile Nkutha, en svart Zulu, og Cobus van Wyngaard, en hvit afrikaner, lærte hverandre å kjenne gjennom ANiSA - Anabaptist Network of South Africa. Dette nettverket ble en møteplass hvor det er muligheter for å snakke sammen, dele liv og hverandres bakgrunner på en ærlig og åpen måte. Nkutha sier det slik: 'Det var en slik møteplass vi trengte for at vennskap kunne vokse frem'.

Mzwandile Nkutha vokste opp rett utenfor Johannesburg, i Soweto, den største svarte bydelen i Sør-Afrika. van Wyngaard i Swaziland og Sør-Afrika. Mens Nkuta vokste opp en en baptistmenighet, og nå er pastor i en Vineyard menighet, vokste van Wyngaard opp i den reformerte tradisjonen, og er nå pastor i Dutch Reformed Church. At de to skulle finne hverandre og trives i lag er selvfølgelig.

De to pastorene møtte hverandre første gang i april 2011 til et dialogmøte arrangert av ANiSA. Det å dele og lytte til hverandres historier skapte en åpenhet dem i mellom, og de ville gjerne bygge videre på dette vennskapet.

Nkuta ble dratt mot anabaptismen 'på grunn av at anabaptister tar Jesu liv og lære på alvor, og søker å kroppsliggjøre evangeliet ved å søke å skape fred og rette relasjoner med hverandre. Dette er det evangeliet vi trenger i Sør-Afrika'.

Cobus van Wyngaard sier på sin side at det var anabaptistenes understrekning av ikke-vold som gjorde ham interessert.

16 gammel kristen gutt kidnappet i Pakistan

En 16 år gammel gutt er savnet i Peshawar i Pakistan. Aman Ullah - navnet betyr 'fred med Gud' - ble kidnappet av militante islamister 25.mai. Ingen har hørt fra ham siden.

Aman Ullha bestemte seg for å følge Jesus i fjor. Han var del av gruppe med tidligere muslimer som har kommet til tro, og deltok regelmessig i en bibelstudiegruppe i en protestantisk menighet i Peshawar.

Den islamistiske gruppen som står bak kidnappingen er en del av terrornettverket til Taliban.

Jeg oppfordrer bloggens lesere til å be for 16 åringen, og for våre trossøsken i Pakistan som må utstå mange prøvelser ene og alene fordi de er kristne.

Flesteparten av russisk-ortodokse kristne har aldri lest i Bibelen

Omlag 64 prosent av russerne identifiserer seg som tilhørende Den russisk-ortodokse kirke, men mange av dem har aldri lest Bibelen og går sjeldent til kirke.

Det viser en ny undersøkelse gjengitt av nyhetsbyrået Ria Novosti.

52 prosent av de spurte som oppgir at de er ortodokse kristne har aldri lest Det nye testamente eller for den saks skyld Det gamle testamente eller noen andre kristne skrifter. 24 prosent oppgir at de sjeldent går til kirke og 28 prosent at de aldri ber. Undersøkelsen er utført av landets offentlige meningsmålingsinstitutt (FOM) og ble offentliggjort fredag. Den ble foretatt i april i Russlands 43 regioner.

Undersøkelsen bekrefter det som mange evangelikale kristne har sagt lenge: Russland er i stor åndelig nød. Det veldige russiske riket er i stort behov av vekkelse. Det er en sterk sammenblanding mellom stat og kirke. Bildet viser Putin sammen med den russiske patriarken Alekseij II,  det tidligere overhodet for den russisk ortodokse kirke.

Den profetiske tjenesten i dag, del 2

Profeten Joel beskriver menighetens tidsalder slik:

'Deretter skal det skje at Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner. Også over trellene og trellkvinnene skal jeg utøse Min Ånd i de dager'. (Joel 3,1-2)

Leser man Det nye testamentes undervisning om den profetiske gaven vil man se at det er forskjell på profetisk tale og den profetiske tjenesten. Ikke alle som profeterer er profeter!

I 1.Kor 14,5 leser vi: 'Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk, For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse'.

Det som beskrives her er profetisk tale. Dette er en av de ni nådegavene som omtales i 1.Kor 12. '... til en annen profetisk gave...' (v.10) De er ytringer der og da gitt av Den Hellige Ånd. Når så apostelen Paulus skriver om de fem tjenestegavene i Ef 4 så er det den profetiske tjenesten han beskriver: 'Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter ...' (v.11)

Hvem som helst som er født på ny kan profetere, men de er nødvendigvis ikke profeter. Profetisk tale gis i øyeblikket for en situasjon der og da og når ordet er gitt så er oppgaven utført. Vedkommende som gav ordet har ikke mer ansvar for det, enn de som hørte det. En profet derimot er blitt betrodd en tjeneste som er en tjeneste 24 timer 365 dager i året. Dette er ikke en tjeneste gitt i øyeblikket, men en tjeneste som modnes frem etter at man er blitt prøvet i lidelsens skole, har oppholdt seg i ødemarken og lært Herrens stemme å kjenne. Den profetiske tjenesten handler mer om karakter enn karisma. En karakter bygget av Den Hellige Ånd.

En profet med visittkort har lite å gjøre med den nytestamentlige profettjenesten. Likeledes en 'profet' som står alene uten å være en del av et menighetsfellesskap. Husk at både Agabus og Silas hadde sin base i en lokal forsamling.

(fortsettes)

Den profetiske tjenesten i dag, del 1

Kristi forsamling er bygget opp av apostler og profeter:

'Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen'. (Ef 2,20)

Merk deg at Paulus ikke skriver 'profetenes og apostlenes grunnvoll', som om han skrev om den gamle pakts profeter. Han taler om den nye pakten, hvor 'Gud har satt disse i menigheten, for det første apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter undergjerninger, så nådegaver til helbredelser, så til å hjelpe, til å styre, til å tale i forskjellige tunger ...' (1.Kor 12,28)

Det siktes heller ikke alene til de 12 apostlene, for Guds ord forteller oss at Kristus har gitt gaver til sin forsamling, og det med en helt bestemt hensikt: 'Og Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer hele Kristi fylde, for at vi ikke lenger skulle være som små barn og kastes hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster. Men sannheten tro i kjærlighet skal vi alle vokse opp til Ham som er hodet - Kristus'. (Ef 4,11-15)

Det nye testamente navngir flere profeter.

Agabus:
'I de dager kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia. En av dem, en ved navn Agabus ...' (Apg 11,17)

Det er ikke mer vi vet om ham, men det lille vi kan lese ut av teksten er at i selve 'moder'-kirken i Jerusalem fantes disse femfoldige tjenestegavene som Paulus beskriver for oss i Efeserbrevet, og blant dem var det profeter. Merk deg at Lukas skriver. 'I de dager kom det PROFETER ...' De var altså flere. Det andre jeg merker meg er at det ser ut for at de opererte i team.

Vi leser senere om menigheten i Antiokia, som også ble ledet av mennesker som representerte de femfoldige tjenestegavene:

'I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere'. (Apg 13,1)

Legg merke til at det igjen nevnes flere. Og de navngis: 'Barnabas, Simeon, som ble kalt Niger, Lukius fra Kyrene, Manaen, som var blitt oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus'. Kan det være at noen av disse hadde tilhørt menigheten i Jerusalem, og nå hadde slått seg ned i Anitokia, eller var det profeter fra Jerusalem som kom på besøk til menigheten i Antiokia, og at disse profetene kom i tillegg til de som allerede var medlemmer av menigheten i Antiokia? Vi vet ikke. Det eneste vi kan si er at det var profeter både i menigheten i Jerusalem og i Antiokia, og at det var flere av dem.

Denne Agabus bøter vi igjen i Apg 21,10: 'Vi ble der (i Cæsarea) i mange dager, og på den tiden kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea'.

Jeg skal komme tilbake til denne profeten senere. Han spiller nemlig en viktig rolle i livet til Apostelen Paulus, og måten han opererer på viser oss noe av hva som er profetens tjeneste.

Silas
En annen profet som navngis er Silas. Om Silas kan vi lese en hel rekke steder i Apostlenes gjerninger. Navnet hans kommer trolig fra det arameiske 'Seila' som på hebraisk er det samme som Sa'ul, hvis betydning er 'utbedt'. Silas var et høyt aktet medlem av menigheten i Jerusalem. Det er Silas som sammen med Barnabas fikk i oppdrag av menigheten i Jerusalem å ledsage Paulus til Antiokia og sammen med disse legge frem apostelmøtets sendebrev fram for menigheten der.

Lukas beskriver denne Silas som profet: 'Judas og Silas, som også selv var profeter, formante og styrket brødrene med mange ord'. (Apg 15,32)

Og vi ser at han er ikke alene. Han omtales sammen med en ved navn Judas, som også er profet.      

Mange bibelforskere mener at Silas er den samme som Silvanus, som omtales både i 2.Korinterbrev, Tessalonikerbrevene og 1.Petersbrev. Silvanus er nemlig den latinske formen for Silas. Dette kan tyde på at han var en hellenistisk jøde, og han var romersk borger, jfr Apg 16,37.

(fortsettes)

Sterk oppfordring om forbønn for Chuck Smith som kjemper med lungekreft

Datteren til den kjente evangelikale lederen og anerkjente bibellæreren, Chuck Smith (bildet), Janette Smith Manderson, går nå ut med en sterk oppfordring til å be for hennes far.

Pastoren for Calvary Chapel i Costa Mesa lider av lungekreft, og hans behandlende lege har nå oppgradert den fra steg 3 til steg 4 etter at Chuck Smith fikk komplikasjoner i forbindelse med en lungebetennelse. Væsken som er i lungene fører med seg kreftceller. Han har fått fjernet væsken for andre gang.

Planen er at han skal innlegges på sykehuset igjen den 1.juli for å få fjernet mer væske, som vil ta to dager, og en CAT scan for å se om lungene hans utvider seg. Hvis så ikke er tilfelle vil han få innlagt et kateter som skal tømme lungene for væske.

Det var 1.januar i fjor at Chuck Smith fortalte en sterkt preget menighet at han hadde fått lungekreft. Det var i Chuck Smith's menighet at Jesusvekkelsen i sin tid brøt ut.

Hva skjuler fremtiden for deg?

Jeg har sans for Tom og Christine Sine. Gjennom noen år nå har jeg fulgt med på den tjenesten de står i og som har fått navnet 'Mustard Seed' (Sennepsfrøet). På en forbilledlig måte blander ekteparet det beste fra den keltiske og den anabaptistiske tradisjonen, og setter dagsaktuelle problemstillinger på dagsordenen hvor forkynnelsen om Guds rike gjennomsyrer det hele.

Nylig var de to i Melbourne i Australia hvor de holdt et seminar i Murrubeema Baptistkirke. Tegningen som vises her fikk de tilsendt etterpå fra denne menigheten. Tema for seminaret var følgende: 'Hva slags fremtid ser du for deg i perioden 2013-2018?'

'Som du kan se av tegningen sendte jeg våre baptistvenner inn i en djup depresjon, mens Christine gav dem liv og vekst', skriver Tom Sine i etterkant av seminaret. Så legger han til:

'For de av dere som har overlevd et av våre seminarer om det å følge Jesus i tider som endrer seg: føler du at denne innsiktsfulle tegningen har noen gyldighet?'

Tom og Christine startet sin tre timer lange undervisning for de 30 deltagerne på seminaret med å spørre om de kunne dele med hverandre det tids- og ressurspresset de kjemper med i dag. Ikke overraskende kunne alle deltagerne, bortsett fra et pensjonert ektepar fortelle at de erfarte en hel rekke med nedslående krav og pressede situasjoner.

Deretter delte ekteparet Sine noen av de utfordringene som Murrubeema baptistkirke står overfor i det lokalsamfunnet denne menigheten er satt til å betjene.

Jeg tror det er klokt at vi av og til stiller noen nærgående spørsmål om fremtiden, samtidig som vi våger å se på det vi står midt oppe i - både som enkeltindivider og som lokalmenigheter. Jeg møter menigheter som sjelden eller aldri legger noen planer. Det har få om noen tanker om hva som skal forkynnes de neste månedene, heller ikke hva som rører seg i deres lokalsamfunn. De lever i sin egen boble og gjør det meste på autopilot. Selvsagt er det unntak fra dette. Noen arbeider målbevisst.

Men hvor bevisste er vi når det gjelder vårt eget åndelige liv? Hvor er vi om fem år? Hva ønsker vi å lære mer om? På hvilke områder trenger vi hjelp med våre åndelige liv? Er tiden inne for å få en medvandrer? Gå til skrifte? Ta bibellesningen mer på alvor? Skal det åndelige livet mitt være på sparebluss også de neste fem årene?

Kanskje det er andre spørsmål som er mer relevante for deg? Hovedsaken er at vi våger en selvransakelse, både hva eget liv og deltagelse i menighetsliv angår.

Anabaptistisk konferanse på historisk grunn i Auspitz i august, del 2

Her følger andre del og siste del av artikkelen om Peter Hoovers møte med Auspitz, en landsby i det sørlige Moravia, nå en del av Den tsjekkiske republikk:

Familien Friedrich var en av de tidlige Hutterianerne i Moldova. Hans Friedrich, en knivmaker, ble en Ordets tjener (pastor), og forfatter av mange Hutterische Lehren - skrevne prekener som fremdeles brukes i de amerikanske koloniene. Men langt mer vidunderlig enn vår felles fortid, oppdaget jeg at Karel Friedrich er en av de få 'habanere' har gjenoppdaget troen på Jesus, og som elsker Jesus i dag. Han er faktisk leder for en liten gruppe av troende som forsøker å rekonstruere et kristent fellesskap i den gamle byen Auspitz (Hustopece). Det var i denne byen at Jakob Hutter og Philip Plener bygget kommuniteter midt på 1500-tallet.

En ting ledet til en annen. David og Melissa Waldner, som nå er en del av Rocky Cape Christian Fellowship, tilbrakte tid sammen med Karel og hans familie da de bodde i nabolandet Slovakia. I forbindelse med en annen Europa-reise besøkte jeg Frederich-familien igjen, sammen med Henry Wurtz og Clarence Wollman, og vi hadde et vidunderlig møte med flere 'habanere' i Auspitz. Bare Gud vet hva som kommer ut av dette. Bare Gud kan 'gjenreise en rot av tørr jord' og bringe liv til det som gikk tapt i Moravia for 400 år siden. Men er noe for vanskelig for Ham?

Karel og Ivana lever i den lille landsbyen Kobyli, som også var et sted for en av de tidlige hutterianske kommunitetene. Flere av barna snakker engelsk og tysk. Mange andre i de nærliggende landsbyene Cejkovice, Boretice, Rakvice, Zajeci, Novy Mlyny (Neumühl), Sakvice (Schäckowitch), Pouzdrany (Pausram) med flere - er alle steder hvor det fantes Hutterianer kommuniteter og mange av de som bor der nå har felles bakgrunn. Ordføreren i Sakvice, hvor flesteparten har tyske familienavn, var inntil nylig en ateist og kommunist, har Hutter som etternavn.

Små kommuniteter
Det fantes tre anabaptistiske kommuniteter i Auspitz på 1530-tallet. Den eldste ble ledet av Philip Plener fra den sørlige delen av Tyskland. Han var eldste. Den yngste og sterkeste av dem ble ledet av Sigmund Schützinger og Jakob Hutter. Ikke langt unna, i den lille byen Rossitz, fantes det også en kommunitet, Denne ble ledet av Gabriel Ascherham.

Alle disse kommunitetene var små tatt i betraktning de store koloniene, og lå inne i byene. Likevel tellet de flere hundre medlemmer, som var del av mange, ulike håndverkere. De hadde sine verksteder i husenes førsteetasje, mens barna og deres konene deres holdt til i andre etasje.

Kommunitetene leide jord og vinmarker utenfor de bebodde områdene, hvor søstrene melket kuer og guttene tok vare på hestene ute på markene. I mange generasjoner blomstret disse kommunitetene i Moravia, men etter den siste store krigen, gjorde pest og forfølgelse sitt til at disse kommunitetene kollapset tidlig på 1600-tallet. Et lite antall av disse døperne flyktet via Ungarn, Transylvania (Romania) og Prøysen til det som den gang var det sørlige Russland, og som nå er Ukraina. Det skjedde på 1700-tallet.

Konferansen
Nå etter så mange år på flukt og etter å ha utstått slike trengsler utgjør ikke myndighetene noen fare, eller noen statskirke, for den saks skyld. Faren er at vi har alt for mye, fra våre avslappede liv som tillater oss å sove, i stedet for å faste og be.

La oss be om at våre møter i Moravia vil bringe oss ansikt til ansikt med Herren Jesus, denne sommeren'.

Dean Taylor, fra Elmendorf kommuniteten i Minnesota, og Peter Hoover vil være talerne på denne konferansen. Tema er 'Åpne de eldgamle brønnene - det inspirerende vitnet til den moravianske kristenhet'. (1.Mos 26,18)

De som ønsker ytterligere informasjon kan skrive til meg via denne epostadressen: bjornolav58@gmail.com

Bildet viser et hus fra Auspitz.

I dag bøyer Aleppos kristne sine knær i bønn - deler du bønnebyrden med dem?

I dag utfører våre trossøsken i den hardt prøvede byen Aleppo en modig handling. De holder en bønnevake og en stille protestaksjon i Hl.Elias kirken, for å markere at det på dagen i dag er to måneder siden de to ortodokse erkebiskopene ble kidnappet av det man antar er tsjetsjenske opprørere.

Hva som har skjedd med den syrisk-ortodokse erkebiskopen, fader Yohamma Ibrahim og den gresk-ortodokse erkebiskopen, fader Boulos Yazgi er uvisst. Den katolske avisen 'The Tablet' meldte tidligere denne uken at de to erkebiskopene er drept, og at det skjedde muligens samme dag som kidnappingen fant sted, 22.april. Men dette er ikke blitt bekreftet noe sted. Det er noe man antar siden man ikke har hørt noe livstegn fra dem siden de ble kidnappet.

Uvissheten gnager på de kristne som er igjen i det snart utbombede Aleppo, og skaper naturligvis djup bekymring og frykt. Hva vil skje med de kristne som er igjen her? Hvilken skjebne vil de møte? Mange frykter for at Aleppo er målet for et særdeles blodig oppgjør med den syriske hæren og de syriske opprørerne. Det er ingen ting som tyder på at de kristne i Syria vil få det bedre om Assad-regimet faller. Det er heller tvert om.

I dag setter de seg ned for å be! Vil du slå lag med dem?

Historisk evangelikal kampanje i Napoli, Italia

Napolis innbyggere flokket seg om verdens-evangelisten Luis Palau forrige fredag (bildet) da han talte på åpningsmøtet til en tre-dager lang festival, som ikke bare skal nå Italia, men hele den latinske verden med evangeliet.

20 lokale menigheter står bak festivalen, som har vært planlagt i flere måneder.

Det er første gang i nyere historie at evangelikale menigheter har fått italienske myndigheters tillatelse til å holde en stor utendørs kampanje.

- Vi er så oppmuntret av denne festivalen, uttaler festivalens formann, Marcelo Simon Rodriguez, som også er pastor for en av de lokale menighetene bak festivalen. Han legger til: - Dette representerer et stort skritt forover for den evangelikale bevegelsen i Italia.

Og for de evangelikale menighetene i Napoli er dette stort. De teller mindre enn 2000 mennesker. Enheten mellom disse menighetene ble styrket disse dagene, og de gleder seg over de mange som bestemte seg for å følge Jesus etter disse møtene. De vil nå bli fulgt opp.

Luis Palau holdt også et møte for de lokale pastorene i Puteoli, samme sted som apostelen Paulus stanset på vei til Rom, jfr Apg 28,11-14.

- Hvilken glede det er for meg å være i Napoli, og sammen med disse lokale evangelikale menighetene dele de gode nyhetene om Jesus Kristus. Det er min inderlige bønn at denne festivalen vil innebære en spennende ny dag for evangeliet i Europa, at de evangelikale menighetene vil finne større åpenhet og mulighet til å dele evangeliet med et klart budskap om Jesus Kristus til de fortapte, sier Luis Palau.

Anabaptistisk konferanse på historisk grunn i Auspitz i august, del 1

Mange århundrer og to verdenskriger siden den anabaptistiske menigheten i Auspitz i Moravia (bildet) så dagens lys, inviteres det til en konferanse fra 22.-25.august i den hensikt å lytte til hva Herren har å si til vår tid.

Initiativtager er Karel Fridrich, en Habaner eller en moraviansk hutteritt. Han er leder for en liten evangelikal forsamling i Auspitz. Landsbyen Auzpitz ligger i det sørlige Moravia, og er nå en del av Den tsjekkiske republikken. Mange tysktalende bodde her gjennom århundrene, helt frem til 1945.

Peter Hoover, vår gode venn fra Australia, og leder for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, forteller at han var på gjennomreise med buss i Moravia, høsten 2004, og måtte vente noen timer i Brno, den tidligere habsburgerbyen Brünn. I det bussen svingte inn på stasjonen la han merke til en buss, hvor det sto: Hustopec. 'Langt bak i hukommelsen hadde jeg en forestilling om at dette var det tsjekkiske ordet for Auspitz,' skriver han i en epost jeg mottok i dag.

Auspitz var stedet for den aller første kolonien av Hutterianere i Moravia, som er en gren av Døperbevegelsen, eller som vi kjenner som anabaptister. Peter Hoover forsøkte å spørre seg frem om denne bussen, men ingen forstod hva han sa, så han måtte ty til tegnspråk.

Bussen tok Peter Hoover ut av Brno via Modvice, Rajhrad, Holasice og Vojkovive til det som hadde vært det føydale herrestedet Zidlochovice. Han forsøkte å få kontakt med de som var ombord i bussen, men til ingen nytte. Ingen kunne snakke engelsk. Men helt bakerst i bussen satt det en kvinne som forstod hva han sa. Hun kunne fortelle at bussen ville stanse i Hustopec om 20 minutter.

Og da bussen endelig stanset stod Peter Hoover der alene på et fremmed sted. Han la merke til en mann som kom ruslende nedover gata og slo følge med Peter. Han spurte: Ser du etter noe? Kan jeg hjelpe deg? Mannen snakket engelsk med tysk aksent. Peter Hoover spurte om dette stedet tidligere het Auzpitz og om han kjente til anabaptistene. Da svarer mannen:

- Jeg er en av dem!

Mannen viste seg å være bror til den hyggelige damen på bussen.

- Jeg er en av de som de kaller Habaner (Hutterianer), og jeg heter Karel Fridrich.

(fortsettes)

Stor begivenhet i Hl.Trifon kloster i Hurdal

På Aposteldagen - fredag 12. juli kl.10.00 - inviterer Hl.Trifon kloster i Hurdal til 'årets happening', om jeg kan bruke et slikt ord om en slik begivenhet. For en begivenhet er det virkelig!

Sangere fra Georgia sammen med fader Mamuka deltar under liturgien i den vakre klosterkirken, og de vil også fortelle om det hjelpearbeidet de driver blant foreldreløse barn.

Samme tid og sted vil vi også kunne glede oss over Panagiotis Pavlos som er kjenner av og en dyktig utøver av bysantinsk kirkesang. Han vil også delta med sang i liturgien.

Som om ikke dette var nok til å sette av denne dagen, deltar også Athanasios Rakovalis, som under pseudonymet Dionysios Farasotis har skrevet den mye omtalte boken "The Gurus, the Young Man and The Elder Paisios". Han vil fortelle om sin åndelige veileder, fader Paisios fra Athos, som døde i 1994.

Etter at programmet i Hl.Trifon kloster er ferdig, vil sangerne fra Georgia sammen med fader Mamuka delta i Skrukkelia kapell, hvor de vil ha en konsert med kirkelige og folkelige sanger.

- Alle er hjertelig velkommen, sier fader Johannes.

Den enhet som gir liv

I dag putter jeg en liten bok i ryggsekken for å ta den med til bønnekapellet vårt. Jeg har tenkt å tilbringe en tid der i dag i forkant av vår nattverdgudstjeneste, som vi feirer hver torsdag kl.18.00.

Jeg har lest den lille boken før, men kjenner behov for å lese på nytt om den enhet som ikke begynner i bokstav, men i ånd. Matta Al-Miskin, eller Matteus den fattige, som er den lille bokens forfatter, ble en av de viktigste fornyerne av bønnens liv i den koptiske kirken. Han skriver om denne enheten slik:

'Tradisjonen i kirken er altså en struktur som hun umulig kan se bort fra, ettersom den utgjør selve kirken og uttrykker hennes liv, historie, kjærlighet og ånd... Av denne årsak er det meningsløst for kirker i iveren for kristen enhet å forsøke å endre læretradisjonens uttrykksmåte hos noen kirke, enten gjennom å trekke fra noe eller legge til noe... Men innebærer dette at vi bør vende den kristne enheten ryggen? Gud forby! Kristen enhet er jo troens viktigste krav - et krav som vokser fram fra vårt indre og tar tak i hjerte og følelser. Under tårer ber vi om enhet, av den grunn at vi ber om Kristus'.

Jeg ønsker dere alle en velsignet god dag med Kristus!

Et Nytestamente fra Gideon hjalp meg å finne Jesus - det har holdt i over 40 år

I går kunne du lese her på bloggen om at Den gresk ortodokse kirke advarer mot bibeldistribusjonsarbeidet til Gideon. Akkurat det er vanskelig å forstå. At en kirke advarer sine medlemmer om å ta imot Det nye testamente.

Selv ble jeg en kristen på grunn av Gideon.

Det vil si jeg hadde slett ingen planer om å bli en Jesu etterfølger. Jeg var glødende kommunist allerede mens jeg gikk på barneskolen. Planen var å stifte et kommunistisk ungdomslag på ungdomsskolen. Hver eneste 1.mai gikk jeg i tog og sang Internasjonalen.

Så kom vekkelsen. 200-300 ungdommer valgte Jesus. Gjøvik kirke var sprengfull av unge mennesker som satt alle steder, til og med på gulvet i midtgangen, fordi det ikke var flere sitteplasser igjen. Ja, de fylte plassen rundt alterringen også. Jeg ble interessert. Undret meg på hva dett var. På Ynglingen, som ligger ved siden av Gjøvik kirke, var det samlinger hver dag. Den samlingen jeg fikk på var et bønnemøte, og jeg som aldri før hadde vært på noe slikt. Det var en selsom opplevelse. Unge mennesker rundt et bord, med foldede hender. En etter en som ber, Jeg kjente en underlig dragning, en lengsel som ble vekket, etter Gud.

Da jeg kom hjem kjente jeg en slik lyst etter å lese Bibelen. Men vi eide ingen. Men broren min hadde fått et Nytestamente av noen menn som hadde kommet på skolen, og som delte ut Nytestamenter. Jeg fant det på rommet hans, stakk det under genseren og kom meg inn på rommet mitt uten at noen så meg.

Jeg ville nemlig ikke vise noen at jeg leste en slik bok. Jeg var jo kommunist.

En uke tok det før jeg hadde lest Det nye testamente ferdig. Jeg leste det i lyset av en lommelykt - med dyna over hodet.

Etter den uka var jeg overbevist om at det jeg leste var sant: Jesus hadde gitt sitt liv på korset for meg, Han hadde sonet for alle mine synder, var død, men hadde stått opp igjen fra døde. Den overbevisningen har holdt i mer enn 40 år. Nytestamentet la jeg pent tilbake på rommet til broren min! Og fikk skaffet meg min første personlige Bibel. Siden er det blitt flere etter hvert som de er blitt utslitt.

Derfor blir jeg så trist når en kirke vil nekte folk den samme opplevelsen som meg, ved å nekte dem tilgangen til Guds ord. Selv takker jeg Gud for Gideon. Uten dem hadde jeg ikke fått lest Det nye testamente når Gud kalte på meg.

I dag pågår det en bibelvekkelse blant kopterne. Kanskje den gresk-ortodokse kirken kan lære noe av dem? Der deles Bibelen ut til barn, unge og gamle og den leses og studeres med stor iver.

Å vandre ustraffelig for Herren

Fant denne betraktningen i 'Troens Bankbok', en andaktsbok skrevet av Charles Haddon Spurgeon (bildet), og synes den var så god at jeg gjerne vil dele den med bloggens lesere. Betraktningen tar sitt utgangspunkt i Salme 119,80: 'La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme'.

'Vi må se på denne inspirerte bønn som et uttrykk for at de som holder seg til Herren og følger Hans ords forskrifter, ikke skal bli beskjemmet. 

Det er en bønn om at hjertet må være ustraffelig. En ren lære er god, en sunn bedømmelse av den, enda bedre, men et ustraffelig hjerte som tar imot sannheten, er det beste av alt. Vi må elske sannheten, føle dens makt og adlyde dens bud, ellers er vi ikke ustaffelig i dens forskrifter. Finnes det mange i disse onde dager som er ustraffelig? Å, la nedskriveren, så vel som leseren av disse linjer være to av dem!

Mange vil bli til skamme på den store dag når all disputt skal opphøre. Da vil de se dårskapen i sin villfarelse og stolte fornektelse av Herren. Men de som trodde det Herren hadde sagt og gjorde det Han hadde befalt, skal stå frem rettferdiggjort ved troen. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. De som her var mest baktalt og foraktet, vil finne sin forsmedelse vendt om til ære og herlighet på den dagen.

La også oss be den samme bønn som teksten inneholder, og vi kan være helt viss om at løftene skal oppfylles også på oss. Får Herren gjøre oss ustraffelige på vår vei, kan vi vandre fremad i trygghet'.

Ortodokse i Hellas advarer mot pinsevenner og mot Gideon

Representanter for Den gresk ortodokse kirke kommer nå med kraftige advarsler mot pinsevenner og mot den kristne organisasjonen Gideon, som er kjent for å spre Bibler på hoteller og til skoleelver. Disse kalles vranglærere og tungetalen til pinsevennene er demonisk.

Den hellige metropolis av Kifisia kom søndag 11.mai med en uttalelse hvor de fordømmer pinseretningen 'Free Apostolic Church of Pentecost'.

Kirkesamfunnet som er den største pinseretningen i Hellas har 140 menigheter i landet, og teller mer enn 6000 medlemmer, omtales som en sekt. Bakgrunnen for uttalelsen fra Den hellige metropolis av Kifisia er at pinsevennene skal arrangere et sommerstevne. Representantene for Den gresk ortodokse kirken kaller denne en samling for en samling av 'vranglærere' og kaller pinsevennene for 'blasfemikere':

'De tror bare på Bibelen, som de tolker slik de vil. De aksepterer ikke den muntlige overleveringen fra Kristus og Hans apostler, og de mener at Panagian (altså jomfru Maria, min tilføyelse) fødte mange barn. De tror ikke på de helliges forbønner, og de ærer ikke de hellige ikoner og helgenene. De tror heller ikke at det innen Kirken er et spesielt presteskap som er fundert på den hellige suksesjonen. De aksepterer heller ikke Skriftemålets hellige mysterium eller våre minnegudstjeneter. De faster ikke på onsdager og fredager. De er mot det monastiske livets jomfruelighet. DE ER FALSKE PROFETER OG FALSKE LÆRERE', lyder det i uttalelsen fra Den hellige metropolis av Kifisia. De store bokstavene som brukes er ikke mine, men er skrevet slik i uttalelsen.

Representantene for den ortodokse kirke mener at tungetalen som praktiseres blant pinsevennene er 'DEMONISKE GAVER' (igjen er det de som bruker de store boktavene)  og at pinsevennene er forført. Det advares sterkt mot at grekerne har noe med dem å gjøre.

Advarsel mot Gideon
Advarselen mot Gideon kommer fra Den Hellige Metropolis av Larissa. Etter først å ha beskrevet hvilket arbeidet Gideon gjør med å distribuere Nytestamenter og Bibler, skriver Den hellige Metropolis: 'Vær så snill å unngå å ha kontakt med disse folkene. De er kjent som representanter for protestantismen, og spør ikke etter en kopi av Nytestamentet. Denne bevegelsen som synes så fin ut utenpå, har mange negative kvaliteter'.

Den hellige metropolis kaller evangelikale kristne i Hellas for 'heretikere' (vranglærere) og at de er en liksom-kirke.

Den dobbelthodede ørnen på den gule bakgrunnen er symbolet for Den gresk-ortodokse kirke.

Kristne i Niger frykter islamister som står bak fire terrorangrep

Fire terrorangrep på tre uker i det nordlige Niger begått av radikale islamistiske sekter med base i Mali, har skapt frykt blant landets kristne. Terroristene har kommet seg inn i landet via det sørlige Libya.

Det siste angrepet skjedde tirsdag da uidentifiserte bevæpnede menn angrep en leir for paramilitære styrker utenfor Niamey, som er hovedstaden i Niger.

23.mai angrep selvmordsbombere en militærbase i Agadez, som ligger nord i landet. Også en urangruve i Arlit, som blir drevet av franskmenn, ble angrepet. 1.juni rømte mer enn 20 fanger fra en interneringsleir i Niamey. Blant de som flyktet var Cheibane Ould Hama, en islamist leder som siden 2009 har sonet en dom på 20 års fengsel for å ha myrdet fire menn fra Saudi Arabia.

La oss be for våre trossøsken i Niger i dag!

Vekkelse pågår i Kairo

I dag kan jeg bringe gode nyheter fra Egypt!

Mens tåregassen lå som en tykk tåke over Tahir-plassen under de store demonstrasjonene der, og mens presset mot Egypts kristne har økt og mange er utsatt for trakassering og direkte forfølgelse, har folk fortsatt å strømme til den Kasr El Dobara kirken, som er Egypts største evangelikale menighet.

Den ligger midt i begivenhetenes sentrum bokstavelig talt. På Tahir-plassen. De siste tre årene har antall møtebesøkende økt fra 750 til mer enn de 2500 sitteplassene som forsamlingslokalet rommer. Menigheten må nå ty til TV-overføringer slik at alle kan få ta del i gudstjenestene. Og stadig flere kommer hit til Kasr El Dobara. En vekkelse pågår midt i travle Kairo.

'Antallet multipliserer seg, sier menighetens talsmann Fazil Khalil til Charisma. Han er assistent for pastor Sameh Maurice. Han legger til: 'De kommer fra alle hold og fra alle slags bakgrunner - folk vi ikke er vant med å se. Og de søker Gud'.

Et annet tegn på at Gud er i ferd med å gjøre store ting i Egypt er det som fant sted i oktober i fjor. Langt ute i ørkenen, litt i underkant av 100 mil Kairo kom 10.000 ungdommer sammen for bønn, lovsang og undervisning i tre dager. En kampanje for å nå ut med evangeliet samlet hele 45.000 mennesker, og 25.000 av disse bestemte seg for å følge Jesus. 8.000 av dem ba om besøk fra en representant for menighetene som gikk sammen om kampanjen.

Bildet viser et møte i Kasr El Dobara.

En mystiker rotfestet i Guds kjærlighet

Det er ingen lang artikkel jeg skal presentere for deg i dag, men et utsagn som har tenkt mye over den siste tiden.

I vår tid - og i fremtiden - hvordan skal vi formidle evangeliet på en troverdig måte - en måte som kommuniserer med mennesker?

Den eneste måten - tror jeg - er at det vi formidler springer ut av eget levd liv. Ikke fra noe vi har lest oss til, men noe vi har erfart. Da har jeg ikke sagt noe negativt om det å tilegne seg kunnskap gjennom studier. Tvert om. Det er nødvendig. Men om avstanden mellom hjerne og hjerte blir for stor blir vi ikke troverdige overfor de som skal lytte til oss, når vi formidler noe fra talerstolen eller i samtaler.

Da var det at jeg kom over følgende utsagn fra Henri Nouwen (bildet), og da falt mye på plass for meg:

'Fremtidens prest må være en mystiker, en hvis identitet er djupt rotfestet i Guds første kjærlighet'.

Store utfordringer for kristne i Betlehem

Hvordan går det med de kristne i Betlehem etter at Davids by fikk muslimsk majoritet?

En av de som best kan beskrive forholdene er en som bor der, Dr.Naim Khoury (bildet), pastor for 1.baptistkirke i Betlehem.

Han forteller at etter at muslimene kom i flertall er det nesten umulig for kristne å skaffe seg jobb. De jobbene som finnes gis til de som bekjenner seg til Islam. For bare få år siden bodde det mange kristne familier i Betlehem. Mange av de er blitt presset til å selge sine hjem og forretninger til muslimene, og de har deretter valgt å flytte fra Israel. I underkant av 10 prosent av innbyggerne i Betlehem er kristne . For 100 år siden var tallet 90 prosent! Fremtiden for de kristne i Betlehem synes alt annet enn lys. De har virkelig fått merke på kroppen hva det vil si å leve i en by hvor muslimene styrer. De som lever med den illusjonen at alt blir så mye bedre om man får en to-stat løsning og muslimene overtar det som er jødisk eiendom, tror på en illusjon. Hvor har kristne fått det bedre etter at muslimene tok over?

Pastor Naim Khoury er pastor for den største evangelikale forsamlingen i de palestinske områdene. Både Naim Khoury og hans sønn, Stephen, har vært djerve i å dele sin tro gjennom årenes løp og de har nå ved siden av menighetsarbeidet i Betlehem også ansvaret som tilsynsmenn for et voksende nettverk av menigheter i flere andre palestinske byer.

Til den engelske utgaven av magasinet 'Word from Jerusalem' sier pastor Stephen Khoury at 'det er en glede å se menneskers liv forandret, men det er også en sorg å se så mye lidelse'. Han tenker da på alle de kristne familiene som er frarøvet muligheten til å holde kontakt med sine medtroende, de mange kristne som mister jobbene sine og barna som blir forfulgt eller trakassert av muslimer på skolen.

Baptistmenigheten i Betlehem har en sponsorordning for unge arabere som vil utdanne seg som pastorer.

La oss huske våre trosssøken i Betlehem i våre forbønner.

Kristne blir fordrevet fra sine hjem i Laos

To kristne familier i Laos har fått beskjed om å forlate sine hjem i landsbyen de er bosatt i og finne seg et annet sted å bo etter at de er blitt kristne. Det er den kristne organisasjonen Release International, som arbeider for den forfulgte kirke, som melder dette.

Det dreier seg om landsbyen Keang Khean i den nordlige delen av landet. Landsbysjefen har gitt de to familien ordre om å forlate landsbyen øyeblikkelig.

Tre familier i landsbyen Sanam har fått beskjed fra myndighetene om at de må flytte fra sine hjem. Det skjer etter at disse to familiene er blitt forfulgt for sin tro de siste to årene. De 18 medlemmene familiene Ser, Taam og Thong fikk sine identitetspapirer konfiskert i fjor, og har ennå ikke fått dem tilbake.

I Hom provinsen finnes det en husmenighet som nå ber om vår forbønn. Husmenigheten ble grunnlagt av fire familier som kom til tro på Jesus, etter at en kvinne ble helbredet for en svært alvorlig sykdom i 2005 etter at en pastor ba for henne.

De fire familiene deltok i en menighet som ligger 9,6 kilometer unna hjemstedet. Den lange avstanden gjorde at de grunnla en husmenighet på hjemstedet. Nå har denne husmenigheten vokst til 16 familier! De har møtt stor motstand i landbyen sin, og politiet har truet dem med vold om de ikke oppgir sin tro.

Tilbyr stillhet midt i travle London

Det dukker stadig opp nymonastiske kommuniteter verden over. Gud gjør noe nytt for å bringe oss tilbake til urkirkens røtter.

Moot Community har sitt hjem i St Mary's kirke i Aldermary, i selve hjertet av London. Kommuniteten ønsker å vise at de som ikke synes de har noe forhold til tradisjonelle ideer om hva en kirke er, kan finne et hjem i den kristne tradisjonen.

- Vi anerkjenner inspirasjonen fra mange hold opp gjennom århundrene, fra hellige til artister, og ønsker å tilby gjestfrihet og en god samtale, skriver kommuniteten på sin nettside, og legger til: - Vi ønsker å leve på en måte som er relevant til den moderne kulturen, og til Gud, midt i våre hverdager. Vi ønsker alle velkommen til å dele liv og lære med oss, våre dører er åpne gjennom hele uken.

St,Mary i Aldermary er det eldste kirkebygget blant alle kirkebyggene knyttet til St,Mary i London. Sannsynligvis ble den grunnlagt av benediktinere fra klosteret i Christchurch i Canterbury på 900-tallet. Den første ordinerte presten, Ernest de Becket, ble vigslet til gjerningen i 1233.

Moot kommuniteten er en del av det anglikanske kirkefellesskapet. Kommuniteten er en del av den nymonastiske bevegelsen, som legger vekt på den kontemplative tradisjonen kombinert med et sosialt engasjement for de fattige og marginaliserte. De tilbyr også et stille sted midt i travle London for de som bor der eller er på besøk.

Du kan lese mer om denne kommuniteten her:

http://www.moot.uk.net/about

Vekkelse på Azorene

Noe er på gang på Azorene. Vi ser tegn til en gryende vekkelse i baptistmenigheten der.                  

Vekkelsen berører alle de de ni øyene som utgjør den portugisiske øygruppen i Altlanterhavet, da 1500 km fra Lisboa. 250 mennesker har kommet til tro på Jesus.

Antonio Emanuel Silva (til høyre i første rad på venstre side), er diakon i menigheten. Jeg har hatt kontakt med ham via Facebook en lengre tid nå, og kan kan fortelle at 10. juni hadde 13 nye azorere kommet til tro på Jesus som sin personlige Frelser og Herre, og i går - søndag - kunne han begeistret fortelle at to kvinner og en ni år gammel gutt hadde kommet til tro.

Baptistmenigheten på Azorene er en bibeltroende og konservativ menighet. Forkynnelsen preges av solid bibelutleggelse og bønn, gudsfrykt og nøysomhet. Gud beveger seg på en mektig måte blant de drøyt 246.000 som bor på øyene som utgjør Azorene. På bildet ser vi et leirsted som baptistene har tatt i bruk i forbindelse med sommerleire de arrangerer. Dette er blitt et viktig møtested for baptistene.

Jeg kommer tilbake med mer stoff fra vekkelsen på Azorene senere. Måtte bare dele denne store gleden med dere nå. La oss be om at mange blir berørt av den, og at de som kommer  blir tatt godt hånd om og blir bevart.

Jerusalem av gull

Når jeg så dette vakre bildet av Jerusalem i dag, kunne jeg ikke annet enn å minne meg selv om teksten i sangen 'Jerusalem av gull'.

Den sangen ble sunget over hele Israel etter seksdagerskrigen. Den ble diktet og komponert til frihetsdagen den 14. mai i 1967, og inneholdt kun tre vers. Da Israel inntok Gamlebyen i juni 1967, kom det fjerde verset i tillegg. Sangen er en pris til Jerusalem, og gir en anelse om hva Jerusalem betyr for jødene:

Din duft er som krystallklar vin,
fylt med furus duft.
Og kveldens vind på sine vinger,
bærer kirkeklokkens klang.
Dine trær og dine stener sover i sin søvn,
Staden som på berget ligger
har i sitt hjerte en mur.

Kor: Yerushalaim, Guds stad av gull.
Av kobber, full av lys.
For dine sanger vil jeg være
en harpe for deg.

Alle dine brønner er uttørket,
din markedsplass er tom.
Ingen ser til tempelplassen,
og Gamlebyen er ei vår.
Fra Oljebergets mange huler
lyder ånders rop.
Og ingen går til Dødehavet igennom Jeriko.

Med min sang jeg kommer til deg,
ned kronen i min hånd,
som jeg setter på ditt hode.
Den minste av dine barn,
For ditt navn brenner mine lepper
som av serafers kyss.
Jerusalem jeg aldri glemmer, du er en by av gull.

Vi er tilbake til dine brønner
og til din markedsplass.
Basunen lyder på tempelfjellet,
og Gamlebyen er vår.
Til Oljebergets huler strømmer
titusen stråler av sol.
Og vi går ned til Dødehavet
igjennom Jeriko.

Du kan lytte til sangen her:
http://www.youtube.com/watch?v=JH8gtdDA5x0
http://www.youtube.com/watch?v=BPv6DwoPLt0

Profetvekkelsen i 1830 og bortrykkelsen av menigheten

I kjølvannet av de store amerikanske vekkelsene, og metodismens fremvekst, vokste det også frem en fornyet bevissthet i kristenheten i Jesu gjenkomst. Herren vekket sin menighet på ny, og det skapte en ny interesse for Bibelens profetier.

På herrestedet Albury Manor (bildet) i Surrey i Storbritannia ble det på 1800-tallet holdt årlige kristne konferanser. Drivkraften bak disse var en mann ved navn Henri Drummund. Han er kjent her i Norge for boken: 'Det største i verden', som Ansgar forlag gav ut i 1984.

Albury Manor skulle komme til å bli et sentrum i en profetisk vekkelse som var i ferd med å se dagens lys. Blant de som deltok på disse konferansene var John Nelson Darby (1800-1882), en anglo-irsk evangelist, som ble en av de mest innflytelsesrike personene i det som skulle bli kjent som Plymouth Brethren.

Men det er en annen person, Margaret Macdonald fra Port Glasgow, som skulle bli banebrytende i den fornyede bevisstheten om Bibelens profetier vedrørende Jesu gjenkomst.

Den unge Margaret
Port Glasgow ligger på den skotske vestbyen, og var bare et lite, nokså ubetydelig sted, før en ganske så spesiell vekkelse bryter ut der omkring 1830. Da var Margaret Macdonald 15 år gammel. Hun hadde vært syk i mange år, og lå for døden.

Vekkelsen i Port Glasgow er spesiell på den måten at den ble ledsaget av både tungetale, helbredelser og profetiske budskap, og det lenge før pinsevekkelsen brøt løs. Det som vakte aller mest oppsikt var at den unge, døende, jenta begynte å profetere. Budskapene hun bar fram handlet om Jesu gjenkomst.

John Nelson Darby kom selv til Port Glasgow for å ta vekkelsen i nærmere øyesyn. Ikke minst var han interessert i de profetiske budskapene som Margaret Macdonald bar frem. Hun ble helbredet i forbindelse med vekkelsesmøtene.

Profetiene
Hva var innholdet i de profetiske budskapene Margaret Macdonald bar frem? De kan oppsummeres i disse seks punktene:

1) Det vil komme en falsk bevegelse hvor djevelen vil forlede menneskene ved en falsk frihet. Kristen etikk og moral vil bli nedbrutt. Man er ikke opptatt av Guds hellighet, og en unnlater å dømme synd.

2) Det vil oppstå forfølgelse og motstand mot evangeliet.

3) Farligere enn den ytre motstanden er den antikristelige forførelsen som vil oppstå. Sataniske etterligninger av Guds genuine verk vil lede mange vill. Et svært interessant poeng i disse profetiske budskapene vedrørende djevelens etterligninger er dette:  'Han vil ha et motstykke til hver eneste del av Guds sannhet og en imitasjon for hvert verk av Ånden'.

4) Guds ånd vil utøses over menigheten, for at Guds folk skal bli bevart.

5) Det vil finne sted en bortrykkelse av menigheten. De sanne kristne vil bli bortrykket, mens de andre vil bli latt tilbake. Dette var det ikke mange som snakket om på denne tiden, og denne profetien vakte stor oppsikt og undring.

6) Anrikrist vil så bli åpenbart.

Et vitnesbyrd
En av de som var vitne til at Margaret Macdonald bar fram disse profetiske budskapene var Robert Norton. Han var en anglikansk prest. Norten bevitner at Margaret Macdonald var den første som så gjenkomsten som et komme i to trinn, først i forbindelse med bortrykkelsen av menigheten, så ved Hans synlige gjenkomst på Oljeberget. Robert Norton skriver:

'Et vidunderlig lys falt over Skriften, i særlig grad over det som læres om Kristi gjenkomst. En kveld da Den Hellige Ånds kraft hvilte over henne i flere timer, fikk vi en blanding av profetier og visjoner se forskjellen mellom det siste stadium av Herrens komme når alle skal se Ham, og hans foregående åpenbaring i herlighet for disse som venter på ham'.

Verdensvid evangelisering for Kristus grunnlagt av mann med sviktende helse - 100 år i år

Wordwide Evangelization for Christ, best kjent som WEV, kan feire sitt 100 års jubileum i år.

Det var den nå legendariske C.T Studd (bildet), 1860-1931) som grunnla denne misjonsorganisasjonen mens han tjenestegjorde i Afrika. Engelskmannen Studd begynte sin misjonstjeneste i Kina. Her giftet han seg med en ung irsk misjonær, Priscilla Stewart. I 10 år arbeidet de under store prøvelser i Midtens rike. Med knekt helse vendte de tilbake til England, sammen med sine fire døtre.

Etter at helsen hadde forbedret seg, opplevde C.T Studd at Gud kalte ham til India, hvor han og hans familie tjente Herren de neste seks årene. Når de så gjorde vendereis tilbake til hjemlandet, opplevde Studd at Gud kalte ham på ny. Denne gang til Afrika. Til selve Afrikas hjerte - dit ingen hadde tatt evangeliet før.

Helsen hans var dårlig, men overbevist om at Gud virkelig hadde kalt ham til tross for alle menneskelige odds, dro han til Sudan mot slutten av 1910. Han var alene fordi Priscilla var for svak til å bli med ham.

Under seilasen den første natten talte Gud til C.T Studd om at denne reisen ikke bare gjaldt Sudan, men handlet om 'verdens evangelisering'. De neste 21 årene gav Studd seg selv og holdent til misjonsarbeidet. Han arbeidet blant kanibaler for å gi dem evangeliet om Jesus, mens Priscilla holdt skansene hjemme.

Det var som et resultat av dette arbeidet at WEC ble grunnlagt. C.T Studd ble hentet hjem av Herren i 1931. Da hadde helsen sviktet ham helt.

I dag arbeider WEC for å spre evangeliet i Afrika, Europa, Midt-Østen, Sentral-Asia, Mellom- og Sør-Amerika. De har omlag 1.840 arbeidere som tjener i 70 land.

Du kan lese mer om WEC her: www.wec-usa.org