En enkel, men presserende veiledning for å få oss gjennom disse neste månedene.
Jeg våknet lørdag 19. september med tre kilder i tankene mine som kan gi oss veiledning: Etty Hillesum (1914 - 1943), den unge jødiske kvinnen som led mye mer urettferdighet i konsentrasjonsleiren enn vi lider nå; Salme 62, som må være skrevet i en tid med stor undertrykkelse av det jødiske folket; og den irske poeten, W.B. Yeats (1965 - 1939), som skrev sin "Second Coming" under gruene under første verdenskrig og den spanske influensapandemien.
Disse tre kildene utgjør kjernen i invitasjonen min. Les hver enkelt sakte som din første øvelse. La oss begynne med Etty:
"Det er en veldig dyp brønn inni meg. Og i den bor Gud. Noen ganger er jeg der også ... Og det er alt vi kan klare i disse dager, og også alt som virkelig betyr noe: at vi beskytter det lille stykke av deg, Gud, i oss selv." (Etty Hillesum, Westerbork transittleir)
Legg merke til hennes bruk av andre person, hun taler med "Du, Gud" ganske direkte og personlig. Det er en tilstedeværelse med henne, selv om hun er omgitt av så mye lidelse.
Så, den evige klassiske visdommen i Salmene:
'Bare i håp til Gud vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp. Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke rokkes. Hos Gud er mi frelse og min ære, min sterke klippe, min tilflukt er i Gud. Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela. Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner. I vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.' (Salme 62,6-10)
Hva kan det bety å finne hvile som dette i en verden som vår? Hver dag står stadig flere overfor katastrofer på grunn av ekstremvær. Den nevrotiske nyhetssyklusen blir i økende grad drevet av en enkelt narsissistisk leder hvis ord og handlinger tilskynder til hat, sår uenighet og forsterker det daglige kaoset. Pandemien som ser ut til å komme tilbake i bølger fortsetter å skape lidelse og uorden uten noen ende i sikte, og det er ingen garanti for fremtiden i en økonomi designet for å beskytte de rike og mektige på bekostning av de fattige og de som lever på marginer i samfunnet.
Det er ikke rart at den mentale og emosjonelle helsen blant en stor del av den amerikanske befolkningen er i konkret tilbakegang! Vi har i stor grad forlatt enhver følelse av sannhet, objektivitet, vitenskap eller religion i hverdagslige samtaler; vi anerkjenner nå at vi lever med de katastrofale resultatene av flere århundrer av det filosofer kaller nihilisme eller post-modernisme (ingenting betyr noe, det er ingen universelle mønstre).
Vi er uten tvil i en apokalyptisk tid (det latinske ordet apocalypsis refererer til en presserende avduking av en endelig tilstand). Yeats ’ofte siterte dikt” The Second Coming ”føles da som en direkte profeti. Se om du ikke er enig:
Turning and turning in the widening gyre
The falcon cannot hear the falconer;
Things fall apart; the centre cannot hold;
Mere anarchy is loosed upon the world,
The blood-dimmed tide is loosed, and everywhere
The ceremony of innocence is drowned;
The best lack all conviction, while the worst
Are full of passionate intensity.
På en eller annen måte må vårt yrke og kall som troende i denne triste tiden være å først gjenopprette det guddommelige sentrum ved å holde det og fullt ut okkupere det selv. Hvis kontemplasjon betyr noe, betyr det at vi kan "beskytte det lille stykke av deg, Gud," som Etty Hillesum beskriver det. Hvilken annen kraft har vi nå? Alt annet river oss fra hverandre, innvendig og utvendig, uansett hvem som vinner valget eller hvem som er i Høyesterett. Vi kan ikke bo på et slikt sted i lengre tid, ellers blir det vårt fengsel.
Gud kan ikke holde oss på et sted av frykt.
Gud kan ikke være hos oss på et sted med dårlig vilje eller hat.
Gud kan ikke følge oss inne i en kontinuerlig runddans av krav og motkrav.
Gud kan ikke følge oss i en endeløs strøm av onlineundersøkelse og analyse.
Gud kan ikke snakke inni så mye sint støy og bevisst bedrag.
Gud kan ikke bli funnet når alle sider er så langt fra "Falconer."
Gud kan ikke fødes bortsett fra i en livmor av kjærlighet.
Så gi Gud livmoren.
Sett vakt rundt sansene dine i de kommende månedene, så "det bloddimmede tidevannet" ikke kan komme inn i din sjel.
Hvis du tillater det for lenge, vil det bli den du er, og du vil ikke lenger ha naturlig tilgang til den “virkelig djupe brønnen” som Etty Hillesum kom tilbake til så ofte, og som hadde så mye vitalitet og frihet for henne.
Hvis du vil tillate det, anbefaler jeg for din åndelige praksis de neste fire månedene at du innfører et moratorium for nøyaktig hvor mye nyheter du skal utsette deg for - forhåpentligvis ikke mer enn en time om dagen med TV, sosiale medier, internettnyheter, magasin og aviskommentar og / eller politiske diskusjoner. Det vil bare rive deg fra hverandre og trekke deg inn i den dualistiske verden av meninger og motoppfatninger, ikke guddommelig sannhet, som alltid finnes på et større sted.
I stedet foreslår jeg at du bruker denne tiden til en eller annen form for offentlig tjeneste, frivillighet, lesning av Kristusmystikerne, bønn - eller helst alt det ovennevnte.
Du har mye å vinne nå og ingenting å tape. Ingenting i det hele tatt. Og verden - med deg som et stabilt senter - har ingenting å tape. Og alt å vinne.
- Richard Rohr (bildet), franiskaner. 19.september 2020
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
