Det jødiske folk og endetidens profetier, del 5

Bibelen profeterer både om Israels nasjonale gjenopprettelse, så vel som Israels åndelige gjenopprettelse.

Først må landet gjenopprettes fysisk, etter at jødene ble spredt for alle nasjoner, etter Jerusalems og Tempelets ødeleggelse i år 70 e.Kr. Deretter skjer den åndelige gjenopprettelsen.

Dette ser vi klart av profetiene vi finner hos profeten Esekiel. I kapittel 36 leser vi først om at Herren vil føre Israel tilbake til sitt opprinnelige hjemland:

'Derfor skal du profetere om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Herren: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi dere har båret fiendens spott, derfor sier Herren Herren: Sannelig, de folkene som bor rundt omkring dere, de skal selv lide spott. Men dere, Israels fjell, dere skal strekke ut deres greiner og bære frukt for mitt folk Israel. For det skal snart komme. For se, jeg kommer til dere: Jeg vil vende meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd. Og jeg vil føre mange mennesker opp på dere, hele Israels hus. I byene skal det igjen bo folk, og ruinene skal bygges opp igjen. Jeg vil føre en mengde mennesker og kveg opp på dere, og de skal øke og være fruktbare. Jeg vil la det bo folk på dere som i gammel tid og gjøre enda mer vel mot dere enn i den første tiden. Og dere skal kjenne at jeg er Herren. Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på dere. De skal ta deg i eie, og du skal være deres arv. Og du skal aldri mer gjøre dem barnløse'. (Esek 36,6-12)

Etter at dette har skjedd forteller profeten Esekiel at Israels åndelig gjenopprettselse skjer:

'Jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder, vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem. Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud'. (v.25-28)

Oppfyllelsen av den første delen av denne profetien fant sted 14.mai 1948, at Israel igjen ble utropt til å være hjemstedet for alle verdens jøder, og Guds løfte om at jødene en dag skulle vende tilbake til sitt land, ble oppfylt like foran våre øyne. Den andre delen av profetien - den om Israels åndelige gjenfødelse gjenstår. Men den har påbegynt! Vi ser mange spor etter den i dagens Israel. Selv om Israel er en sekulær stat, og et av sentrene for vår tids New Age bevegelse, så skjer det også en sann åndelig oppvåkning i landet. Stadig flere jøder begynner å rope på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud!

De tørre ben i dalen
I det neste kapitlet hos Esekiel - det mektige kapittel 37 - leser vi om det synet profeten Esekiel har av de tørre bein i dalen. Dette er Israel som ligger nede. Ødelagt som landet er etter å ha ligget brakk siden katastrofen som rammet land og folk i år 70 e.Kr.

Men så skjer det en oppvekkelse fra døde! Gjennom ulike faser kommer det profetiske røster som profeterer til diss døde beina. Vi finner eksempler på dette gjennom historien, og særlig blant vekkelsesbevegelsene Gud sender. Der fantes det menn som gransket Skriftene og som så i dem at Gud en dag kom til å gjenreise landet. De så det lenge før det skjedde, og døde selv før det skjedde.

Men de profeterte til de tørre beina i dalen, og etter hvert fikk de sener og muskler. Og så en dag ble Guds ord oppfylt, og staten Israel ble proklamert:

'Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg åpner deres graver, og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene. Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren'. (Esek 27,12-14)

Av og til undrer det meg at folk avviser at det er Herren som gjenopprettet Israel i 1948, når de leser disse ordene fra profeten Esekiel. Kan det bli klarere?

"Til døden skiller dere ad" - et Amish-bryllup, del 1

"Awake, awake! Ye Christian people! The hour is late! Awake, awake! O Church of Christ, holy and pure!" (Ausbund, Amish hymne fra 1600-tallet)

Stemmene til 150 menn flyter ut i en kraftfull unison stemme, og blander seg med klare, høye kvinnestemmer, når vielsesseremonien tar til, forteller Jonathan Zimmerman, som nylig deltok i et Amish-bryllup. Han forteller videre:

Kledd i blått og svart, de skjeggete mennene sammen med sønnene sine, fyller en side av menighetslokalet, mens kvinnene og deres døtre fyller den andre siden. De røffe, ubehandlede benkene, gulvet av grove planker, de nakne veggene. Sollyset denne tidlige morgenen skinner gjennom de små vinduene.

De som er samlet her tilhører Old Amish, de er etterkommerne av de første kristne som forlot Den romersk-katolske kirken tidlig på 1600-tallet og tok et oppgjør med barnedåpen, transubstanisasjonslæren (at brødet forvandles til Kristi kropp, og vinen til Kristi blod), de som hisset opp til krig og andre ting som de følte kirken hadde endret seg i forhold til Kristi lære. De er blitt jaget og forfulgt på kryss og tvers av Europa i generasjoner, til de ble lokket av Amerikas løfte om religiøs frihet og billig jord. På 1700-tall ankom de første Pennsylvania, og i 1881 etablerte de seg så i Somerset County. Fremdeles takker de nei til elektrisitet og motoriserte kjøretøyer. Dette er gudfryktige mennesker som kjennetegnes av hard arbeid, enkelhet og lydighet mot evangeliet, og med en djup overbevisning om at de er her på jorda for å utføre det Gud vilje, ikke deres egen.

Etter å ha levd våre liv med disse som våre naboer, har kona mi og jeg lært dem å kjenne og elske dem. Vi har delt måltidsfellesskap, vi har tatt del i deres gudstjenester og i deres begravelser. Vi har kjent brudgommens familie i noen få år, så vi ble veldig glade når foreldre hvisket oss i ørene for en måneds tid siden at deres eldste sønn ganske snart skulle 'offentliggjøres', en arkaisk form for å annonsere hans forlovelse. Vi takket hjertelig for invitasjonen til bryllup.

(fortsettes)

Jesus, Guds rike og Jesu fredsbevegelse, del 5

Bergprekenen handler om at Guds rike er en virkelighet her og nå. Guds rike er et gledens budskap for de fattige, de ydmyke, de sørgende. Guds rike handler om at fremtiden er her allerede nå!

Fordi ordene er så radikale gjør vi forsøk på å åndeliggjøre dem. Vi snakker om at 'de fattige' handler om 'åndelig fattigdom', og det er riktig, men Lukas gjengir Bergprekenen på en litt annen måte, og der er det ingen tvil som at 'fattig' er nettopp 'fattig', og det understrekes også av den sammenhengene ordene blir satt i:

'Salige er dere fattige, Guds rike er deres ... Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, dere skal sulte...' Luk 6,20 og v.24-25)

Det er ikke så underlig at vi kristne i den rike del av verden har vanskeligheter med å tro at Bergprekenens ord skulle ha et slik konkret, jordnært og og revolusjonerende innhold. Men det har den. Jesu etterfølgere er et folk som 'hungrer og tørster etter rettferdigheten' (Matt 5,6), og da tenker Jesus på alle de som lider urett, blir undertrykket og lider nød.

For evangeliet om Guds rike handler ikke bare om det himmelvendte, men også om det jordnære. Salige er de, sier Jesus, som skaper fred. Fred trenger vi ikke å skape i himmelen, for der råder freden. Å skape fred handler om noe her og nå - på den jorda vi lever. Forkynner vi at Guds rike er kommet nær, så betyr det at vi også involverer oss aktivt i å bedre levekårene for de som lider, for de som sulter, for de marginaliserte. Jesus kom for å forkynne et Nådens år for dem.

Skal vi vende tilbake til originalkristendommen, må vi begynne med proklameringen av Guds rike, og da må vi lære å kjenne hvilke lover og prinsipper som gjelder for dette riket. Disse finnes i Bergprekenen. Den skal ikke en gang leves ut i et kommende 1000 års rike, men her og nå!

(fortsettes)

Ærlighetsteologi fra Francis Chan

Francis Chan (bildet) er en forkynner jeg får stadig mer og mer respekt for. For noen få dager siden talte han til en forsamling på 5300 personer som var samlet i First Baptist Church of Orlando. Ytterligere 20.000 fulgte møtet via Internett.

Francis Chan snakket om disippelskap, eller behovet for det han kaller 'dicipleshift', altså en ny betoning i forkynnelsen av behovet for å leve som Jesu disipler i en tid som vår. Det er noe langt mer enn å kalle seg en kristen. Da snakker man om praktisk etterfølgelse i hverdagene, ikke bare på søndager.

Jeg kjenner få forkynnere som er så ærlige og radikale som Francis Chan. Så også denne gangen. Han fortalte at han hadde sett gjennom gamle prekener han hadde holdt. Mange av dem holdt fremdeles, mente han, men han fant også ut at han både hadde vokst og blitt mer moden gjennom årene, men også at han hadde kompromisset med budskapet han ønsket å formidle, for å unngå konflikter og kritikk.

'Jeg la merke til at det er områder av mitt liv hvor jeg forsøker 'å gli unna', jeg er ikke så djerv som jeg burde være, jeg har også manglende tillit til og tro på at Den Hellige Ånd kan komme inn i enkelte menneskers liv og forandre dem'.

Ikke mange predikanter som våger å innrømme dette!

'Jeg sliter fremdeles med min tvil, og av og til også med min glede,' la han til. Men Chan har funnet ut at apostelen Paulus hadde det på samme måte! Til menigheten i Korint skrev han:

'Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium. For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft'. (1.Kor 2,1-5)

'Paulus valgte å høres dummere ut enn han var', sa Francis Chan i sin tale, og så la han til: 'Når var siste gangen du gjorde det? Paulus gjorde ting enkelt fordi han trodde at det enkle evangeliet kunne forandre mennesker. Årsaken til at jeg ønsker å være enkel, er at jeg er livredd for at Gud ikke kan trenge igjennom'.

Å vandre langs veien i sårbare tider

Når disse linjene skrives, har jeg nettopp kommet hjem, etter en fem timer lang undersøkelse av hjertet på sykehuset i Lillehammer. Jeg er sliten. Det blir spennende å få vite resultatet senere denne uken. Hjertespesialisten gjorde et funn, og jeg antar at det blir et nytt operativt inngrep på Feiring. Det sjette i rekken. Takk til alle dere som husker meg i bønn.

Bildet til høyre er jeg blitt så glad i. Som Guds barn er vi kalt til å vandre med Herren, langs den hellige veien. Den veien som fører oss inn i Herrens hvile. Når livet er som mest sårbart, har jeg valgt å ta tak i den hånda som Herren har rakt ut, og så vandrer jeg langs denne veien sammen med Ham. Han har gått her før meg, og kjenner veien, ja Han er selv denne veien: 'Jeg er VEIEN' (Joh 14,6) I utrygge tider er Herren selv vårt ly og vårt skjulested.

Jeg liker så godt den nye oversettelsen av Salme 91,1-2:

'Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til'.

Å tegne korsets tegn

Nylig leste jeg den gripende historien om Raymond, en av de multihandikapede beboerne i det kristne bofellesskapet L'Arche i Toronto. Raymond ble utsatt for en bilulykke og alvorlig skadet. Det hersket stor usikkerhet om Raymond kom til å overleve.

På sykehuset fikk han intensiv behandling. Foreldrene var grepet av stor uro, og de led når de så hvordan sønnen hadde det. En av de som var til stede i sykerommet var Henri Nouwen. Han trøstet foreldrene så godt han kunne, og før han måtte forlate dem, lærte han Raymonds far hvordan man tegner korsets tegn i pannen på den som trenger forbønn.

Raymonds far hadde aldri gjort noe slikt før. Det var så gripende å lese om hvordan faren gråt av bevegelse når han tegnet korsets tegn i pannen til sin sønn, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Så skriver Nouwen:

"En fars velsignelse inneholder så mye helbredelse!"

Har du tegnet korsets tegn i pannen på dine barn noen gang, og lyst Herrens velsignelse over dem? Det anbefales! Det er en sterk opplevelse for dem, og for deg.

Bønn er mer enn ord. Å tegne korsets tegn i noens panne er en sterk bekjennelseshandling.

Martin Luther anbefalte oss at vi tegnet oss med korsets tegn hver dag. Den anbefalingen har jeg fulgt. For makter og myndigheter bekjenner jeg at jeg hører Kristus til, mitt hjerte og mitt hode, ja hele meg.

En inderlig beder

Bloggen Monastisk er oppdatert med tredje del av serien om Serafim av Vyritsa (bildet). Les om bolsjevikenes grusomme maktovertagelse i Russland, som rammet de kristne hardt. I 1932 ble 500 munker arrestert, mange av dem sendt til den visse død i sovjetiske arbeidsleire. Les om fader Serafims bønneliv. Han var en virkelig beder. Mange ganger fant man ham i munkecellen, knelende, med hendene løftet mot himmelen i inderlig bønn til Gud.

Se http://www.monastisk.blogspot.com

Hvem er sanne jøder, og hvem er Guds Israel?

De siste dagene har jeg hatt noen samtaler gående på Facebook med representanter for erstatningsteologien. I samtalens løp kom en de som deltok inn på noen av skriftstedene i Det nye testamente som handler om 'Guds Israel' og at ikke alle som kaller seg jøder, er sanne jøder. Disse skriftstedene brukes gjerne til å forsvare at Gud har forkastet sitt gamle paktsfolk, jødene.

La oss se litt nærmere på disse skriftstedene. 1: Rom 9,6-8: "For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftes barn må regnes til ætten'.

Hva sier dette skriftstedet oss?

Jo, at det å nedstamme fysisk fra Israel ikke er tilstrekkelig for å være berettiget til Guds lovede velsignelse. Man må også kunne vise til den samme tro som kjennetegnet Abraham, Isak og Jakob. Hvis ikke er man egentlig ikke berettiget til å bære navnet Israel. Apostelen Paulus utvider slett ikke bruken av ordet 'Israel' til å gjelde alle troende, uansett nasjonal opprinnelse. Tvert om! Han begrenser bruken av det til å gjelde etterkommerne av Israel som tror på Messias. Det er derfor galt å antyde at Paulus i dette skriftavsnittet beskriver alle troende som 'Israel'. Vi ser av Rom 9,3-5 ikke er tilfelle: "For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine landsmenn etter kjødet, de som er israelitter. Dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Også fedrene tilhører dem, og fra med er Kristus kommet etter kjødet, han som er over alle, den evig velsignede Gud. Amen'. Her kaller Paulus alle som også har avvist Messias for israelitter. De er likevel landsmenn. Det er åpenbart at Paulus her bruker ordene 'Israel' og 'israelitt' for å beskrive alle som nedstammer fra Abraham, Isak og Jakob, enten de er troende eller vantro.

2. Gal 6,15-16: "For i Kristus Jesus betyr verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noen ting, men en ny skapning. Og så mange som lever etter denne rettesnor, fred og barmhjertighet være over dem, og over Guds Israel!'

Hva sier dette skriftstedet oss?

Apostelen Paulus omtaler her to slags mennesker. På den ene siden gjelder det de som uten bakgrunn i omskjærelsen eller jødedommen har opplevd å bli født på ny og som vandrer i Ånden. På den andre side gjelder det de av naturlig avstamning som er blitt stående i den troen som hadde kjennetegnet deres forfedre. Gjennom den hadde de mottatt Jesus som Messias og hadde fått del i Den nye pakt. De siste kalte Paulus for 'Guds Israel'. Paulus sier at det som virkelig betyr noe er ikke religiøse ritualer, men en skapende handling av Gud i hjertet som skjer i Den nye pakten. Terminologien som brukes her viser oss forskjellen mellom troende jøders og hedningers bakgrunn. Felles for de begge er det personlige møtet med Messias, som forvandler deres liv. For hedningene grep Gud direkte inn, men for jødene var møtet selve høydepunktet i en lang historisk prosess. Derfor passet det godt å kalle dem 'Guds Israel' og ikke bare 'Israel'. Den troen 'Guds Israel' representerte var jo oppfyllelsen av Guds hensikt med selve utvelgelsen av Israel.

3. Rom 2,28-29: "For rett jøde er ikke den som er det i det ytre, og den egentlige omskjærelse er ikke den som er gjort i det ytre, på kjødet. Men den er i sannhet jøde, som er det i menneskets skjulte indre. Og en sann omskjærelse er hjertets omskjærelse, i Ånden, ikke i bokstaven. Den som er omskåret på denne måten, har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Gud'.

Hva sier dette skriftstedet oss?

Apostelen Paulus spiller her på betydningen av ordet 'jøde', som er hentet fra navnet på Juda stamme. Juda betyr 'lovprisning' eller 'takksigelse'. Da Lea fødte sin fjerde sønn, kalte hun ham Juda (Jehudah på hebraisk). Betydningen av Jehudah, eller jøde, er derfor 'å prise' eller 'å rose'. Apostelen sier med andre ord: hvis du er en ekte jøde, skulle din ros komme fra Gud og ikke fra mennesker. På en måte begrenser han mer bruken av ordet jøde. Han sier at det ikke er nok å være jøde i det ytre. En sann jøde må ha hjertets innstilling for å fortjene ros fra Gud. Det er viktig å understreke at apostelen IKKE utvider bruken av ordet jøde.

Jesus, Guds rike og Jesu fredsbevegelse, del 4

Som bibellesere er vi alle godt kjent med Matteus 5-7, den såkalte Bergprekenen. De fleste av oss har hørt deler av den utlagt i prekener og bibeltimer. Men det oppstår et problem når vi deler denne prekenen opp i flere deler, og omtaler den hver for seg.  

Vi kjenner også godt den lignelsen Jesus forteller mot slutten av Bergprekenen: Om mannen som bygde huset sitt på henholdsvis fjell- eller sandgrunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt forkynnere bruke denne lignelsen for å understreke viktigheten av å 'bygge ditt liv på Jesus Kristus', i motsetning til de som ikke gjør det, de som bygger på sand, som er 'dåren' eller 'den dumme' i teksten.

Men Bergprekenen er ikke en serie med prekener Jesus holder. Det er èn preken. Lignelsen Jesus forteller, om den vise som bygger på fjellgrunn, eller dåren som bygger på sand, gjelder HELE prekenen! Den som er en dåre i denne sammenhengen er den som ikke bygger på hele den undervisningen Jesus gir, mens den som bygger på fjellgrunn er den som hører og lever etter innholdet i HELE Bergprekenen!

Bergprekenen er ment å være èn preken, som skal forstås i sammenheng, og utlevd som et hele. Leser du Bergprekenen slik, vil den få en enda større radikalitet og aktualitet, enn om du stykker den opp.  Bergprekenen er nemlig lovene og prinsippene som gjelder for det riket Jesus kom for å forkynne om.

Tolstoj, Gandhi, Bonhoeffer og Martin Luther King jr
Leo Tolstoj, kanskje verdens aller største romanforfatter noensinne, sentrerte hele sin tro og overbevisning på Bergprekenen. Han så på Jesu befaling om 'å vende det andre kinnet til' (Matt 5,38-42) som hjørnesteinen i sin pasifistiske og ikke-voldelige overbevisning.

Forfatterskapet til Tolstoj influerte en annen kjent skikkelse på en sterk måte, nemlig Gandhi. Det sies at Gandhi leste Bergprekenen to ganger om dagen de siste 40 årene av sitt liv!

Dietrich Bonhoeffer, den tysk-lutherske teologen, som ble martyr, praktiserte Bergprekenen på en slik måte at han til slutt ble en fiende av det nazistiske terror-regimet. Hans kraftfulle utleggelse av den finnes i en bok, som nylig ble utgitt på norsk i en ny utgave: Dietrich Bonhoeffer: Etterfølgelse. Luther forlag 2010. Den burde leses av alle kristne som vil ta sin tro på ramme alvor!

Og for Martin Luther King, baptistpastoren, aktivisten og ikke-voldsforkjemperen som ble martyr, ble Bergprekenen selve berggrunnen i hans teologi og filosofi i arbeidet med bringe en ikke-voldelig revolusjon av forandring i den verden han var en del av.

Det nye shalomfolket
Hvem var det Jesus talte til når Han talte oppe på dette fjellet, med Galileasjøen liggende som et smykke litt lenger nede i dalen? Det forteller Matteus oss:

'Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan. Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. Han tok til orde, lærte dem og sa ...' (Matt 4,25 og 5,1-2)

Vi bør merke oss at Bergprekenen er ikke primært holdt for den store folkemengden som trenger seg om Jesus på alle kanter, men for den lille disippelflokken. Den store folkemengden er helt sikkert tilhørere til det Jesus underviser om, men undervisningen er rettet til disippelkretsen. Hvorfor? Fordi dette er undervisningen om Guds rike, og for å komme inn i dette riket, må man bli født på ny.

Bergprekenen er ment for det nye shalomfolket - fredsfolket. Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Historien om djerve Dorothy Sun - 77 år gammel Kina-misjonær, del 2

Dorothy Sun takker taiwanesiske kristne for deres generøsitet både med hensyn til den økonomiske støtten de gir til bibelskoledriften i Kina, men også på grunn av deres brennende bønner for Midtens rike.

Når Kina falt for kommunistenes grep, flyktet Chiang Kai-shek til Taiwan, for å gjenopprette hans nasjonalist-kinesiske regjering der. Tiden har gått siden den gang, og i dag er Taiwan et demokratisk land. Dorothy Sun mener Gud gav Taiwan et helt spesielt ansvar for å være et fyrlys for Ham i en mørk buddhistisk verden.

'Hvorfor har Gud velsignet denne øya? Jeg tror Han ønsker at Taiwan skal bli et senter for å spre evangeliet. Han ønsker at vi skal være sterke', sier Dorothy Sun.

Mens hun nylig besøkte Taiwan rakk den 77 årige enken å besøke regjeringsbygningen, hvor hun møtte ulike forretningsmenn, hun besøkte et kristent student fellesskap med Universitetet i Taipei, talte til en bibelstudiegruppe som møttes ved lunsj-tider, gjorde flere radiointervjuer og besøkte fem fengsler!

Sønderbrutt for å kunne velsigne
Et hardt liv. Det karakteriserte den første delen av livet til Dorothy Sun. Hun ble født i byen Tianjin, lokalisert i det nordøstlige Kina, i 1936. Et år etter ble denne regionen av Kina invadert av Japan. Det japanske skrekkregimet varte helt til slutten av 2.verdenskrig.

'Jeg var ni år gammel da Japan overga seg. Etter det nøt vi godt av en demokratisk regjering i Kina. Vi hadde frihet, religiøs frihet, og respekt for menneskerettighetene. Presidenten og førstedamen vår var kristne. Vi kunne glede oss over fire år i et fritt land. Så kom kommunistene og alt ble snudd opp ned', forteller Dorothy Sun.

Hennes far var en sterkt troende mann. Han grunnla en kristen dagsavis, og en misjonsorganisasjon. Kommunistene beskyldte ham for å være amerikansk spion.

22 år gammel dukket politiet opp på tannlegeskolen som Dorothy Sun studerte på. De ville at hun skulle angi sin far for kontrarevolusjonær virksomhet, og frasi seg sin tro på Jesus.

Hun nektet, og ble sendt til arbeidsleir.

På bildet ser vi noen av de som deltar på møter i en husmenighet inne i Kina.

(fortsettes)

Intet nytt om de kidnappede biskopene

Det er fremdeles ingen gode nyheter å bringe når det gjelder kidnappingen av de to biskopene i Syria. De er fremdeles i hendene på det som kan være tsjetsjenske islamister. Ingen vet hvor de befinner seg, eller hvordan det står til med de to biskopene.

Pave Frans henvendte onsdag seg til kidnapperne og ba om at de to syriske biskopene, Yuhanna Ibrahim og Boulose Yazigi, må settes fri umiddelbart. I går ble det kjent at det muslimske presteskapet i Damaskus, har kommet med samme krav til kidnapperne. 

La oss fortsette å be om at de to må bli satt fri. Be for deres helse, for mot til å bli stående for Kristus i denne ytterst pressede situasjonen.

Det jødiske folk og endetidens profetier, del 4

Det er Gud selv, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, som våker over Israels land og folk:

"Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter'. (Salme 121,4)

Det var den  5 i måneden Iyar i det jødiske år 5708 at David Ben-Gurion kunne erklære staten Israel som gjenopprettet. Den 14.mai 1948 vil for alltid stå skrevet med gullbokstaver i den i historien om det jødiske folk. Det man var vitne til den gangen var intet mindre enn et mirakel, en oppfyllelse av Guds ord, Den Allmektiges inngripen i historiens løp. Det som skjedde var en direkte oppfyllelse av profetien i Jesaja 66,8:

'Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag ...'

Det skjedde like før sabbaten gikk inn i Tel Aviv 14.mai 1948.

Hos profeten Esekiel 11,17 leser vi følgende:

'Derfor skal du si: Så sier Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land'.

Kan det sies klarere? Ta også med dette fra Esekiel:

'For jeg skal ta dere fra folkeslagene og samle dere fra alle landene, og jeg skal føre dere inn i deres eget land. Da skal dere bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Jeg skal frelse dere fra alle deres urenheter. Jeg skal kalle på kornet og la det gi mange foll, og jeg skal ikke føre hungersnød over dere. Så skal de si: Dette landet som var øde, er blitt som Edens hage. Byene som lå i ruiner, folketomme og nedrevne, er nå befestet og bebodd. Da skal folkeslagene som er igjen omkring dere, erkjenne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som er revet ned, og plantet det som var lagt øde. Jeg, Herren, har talt, og jeg skal gjøre det'. (Esek 26,24 og 28-29, samt 35-36)

I dag bor det drøyt åtte millioner mennesker i Israel, som startet med 806.000 innbyggere i 1948. Drøyt seks millioner er jøder. De utgjør 75,3 prosent, mens araberne utgjør 20,7 prosent med sine 1,6 millioner. Og Israels land blomstrer. Ørkenen er drevet tilbake. Jordbruksteknologien er så eksepsjonell bra at den eksporteres til andre land. Det plantes, og landet bærer rik frukt. Nye boliger bygges i det som er løfteslandet. Alt dette i følge det Gud har talt om i sitt eget ord. Rett foran våre øyne oppfylles de evige løftene Gud har gitt det jødiske folk.

Det er noe å takke Gud for. For det betyr at Han er til å stole på. Han holder det Han har gitt løfter om i sitt Ord.

(fortsettes)

Historien om djerve Dorothy Sun - 77 år gammel Kina-misjonær, del 1

Hun har overlevd den japanske invasjonen av hjembyen sin under 2.verdenskrig, og 20 år i en kinesisk arbeidsleir hvor hun nesten omkom av sult. I august i fjor døde ektemannen, etter 45 års ekteskap og teamarbeid. Men du skal ikke synes synd på 77 år gamle Dorothy Sun. Hun er en kvinne med et oppdrag!

Som en av lederne for Kina-avdelingen i Christian Aid Mission de siste 26 årene, har Dorothy Sun vært en ledende kraft. Når disse linjene skrives har hun nettopp kommet hjem fra en fireukers hvirvelvind av en møteserie på Taiwan. Hennes hektiske timeplan vil nok ta pusten fra de fleste av oss. 'De kalte meg den energiske damen', sier 77 åringen smilende. 'Vi er glad du har kommet tilbake, du er vår åndelige mor'.

Base på Taiwan
Med sin base på Taiwan har Chinese Christian Evangelical Association og sitt nettverk av menigheter arbeidet med kristent barmhjertighetsarbeid de siste 15 årene. Mange av disse forsamlingene ser på Dorothy og den nå avdøde ektemannen, Freddie Sun, som en utvidet kirkefamilie, og de er vant med at ekteparet Sun gjør sine årlige reiser inn i Kina.

Ekteparet Sun begynte å arbeide for Christian Aid Mission i 1987, og arbeidet utrettelig for å starte opp en egen Kina-avdeling. Deres ønske var å kunne trene husmenighetsledere som igjen kunne trene andre disipler.

Siden da har Gud velsignet dette arbeidet. Christian Aid Mission har hjulpet mer enn 155 bibelskoler misjonstreningssentre i alle de kinesiske provinsene. Noen av disse skolene utdanner kortidsmisjonærer, men over 50 av dem fortsetter med å utdanne pastorer og bibellærere som er ivrige etter å spre evangeliet, til tross for forfølgelsen som pågår.

Disse sentrene alene har sørget for å utdanne og oppmuntre over 50.000 kinesiske misjonærer og kirkeledere.

På bildet ser vi Dorothy Sun til venstre.

(forsettes)

Det jødiske folk og endetidens profetier, del 4

Vi skal nå se nærmere på profetier som   gjelder Israels land og folk oppfylt i vår egen tid:

5. Israels gjenopprettelse som nasjon
Det finnes en rekke profetier i Det gamle testamente om at Israel en dag skal gjenopprettes som nasjon, etter at de ble spredt til hedningenasjonene i år 70 e.Kr. Disse profetiene inneholder forutsigelser om både en nasjonal så vel som en åndelig gjenopprettelse.

Allerede i sin avskjedstale profeterer Moses om jødefolkets samling og gjenopprettelse i det Bibelen omtaler som 'den siste tid', altså tiden som går forut for Jesu gjenkomst:

'Da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg, og han skal atter samle deg fra alle de folk som Herren din Gud spredte deg iblant. Om dere så er drevet bort til himmelens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg derfra, og Herren din Gud skal føre deg til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie, og han skal gjøre vel imot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre. Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte så du elsker Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, og da skal du få leve'. (5.Mos 30,3-6)

Denne profetien kan ikke sikte til tilbakekomsten fra Babylon, fordi Herren selv nevner at det her er snakk om en annen adspredelse, nemlig den som førte til at Israel ble spredt blant alle folkeslagene. Da befinner vi oss i tiden etter Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Denne profetien omtaler både en samling i Israels land, og en åndelig gjenopprettelse av folket: 'Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte ....'

Profeten Jesaja omtaler gjenreisningen av Israel som nasjon etter diasporaen slik:

'Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningenefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende'. (Jes 49,6)

'Se, de kommer langt borte fra, noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinims land. Juble, dere himler! Fryd deg, du jord! Dine fjell bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, han forbarmer seg over sine elendige. Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg. Dine barn kommer i hast. De som brøt deg ned og ødela deg, de skal dra bort fra deg. Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, du skal iføre deg alle sammen som et smykke og binde dem om deg lik bruden. For dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land - sannelig, nå skal du være for trang for innbyggerne, og de som ville ødelegge deg er langt borte. Ennå skal du få høre barna fra din barnløshetsdager si: Plassen er for trang for meg, flytt deg, så jeg kan få bo her! Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse barn? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og jaget bort. Og hvem har fostret disse? Jeg var jo enslig tilbake. Hvor var da disse? Så sier Herren Herren: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen'. (Jes 49,12-22)

Når vi ikke åndeliggjør disse ordene, så er de utrolig konkrete! Problemet for kirken har vært at man i stedet for å lese disse ordene som en konkret profeti gitt til Israels land og folk, så har man tolket dette som et løfte til kirken. Dermed har man gått glipp av den profetiske betydningen av Guds ord, gitt til jødene. Som kristne kan vi også få del i disse ordenes åndelige innhold, men dette er først og fremst en profeti gitt til et bestemt folk, for en bestemt tid, nemlig til jødene og Israel.

(fortsettes)

Til minne om Markus

Når vi kommer sammen i Kristi himmelfartskapellet i kveld skal vi feire minnet om evangelisten Markus.

Du kan lese mer om ham på bloggen Monastisk i dag, som du finner her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Den økumeniske nattverdgudstjenesten som feires i Kristi himmelfartskapellet, feires der hver torsdag kl.1800.

Dennis Balcombe løslatt fra fengsel i Kina

Misjonæren Dennis Balcombe (bildet), kjent for sine mange reiser inn i Kina gjennom mange år, skal befinne seg på et trygt sted inne i landet. Det opplyser Revival Chinese Ministries International. Det har en tid hersket usikkerhet om hva som hadde skjedd med ham, etter at kinesisk politi arresterte ham i forbindelse med vekkelsesmøter som han holdt på et hotell.

Balcombe takker alle som har bedt for ham. Det var i forbindelse med møter i en husmenighet i Nanyang den 20. april at Dennis Balcombe ble arrestert, sammen med 30 andre som deltok i møtet. Balcombe har arbeidet som misjonær i Kina siden han først kom til Hong Kong i 1969.

Det jødiske folk og endetidens profetier, del 3

Den andre oppfylte profetien jeg vil nevne er jødehatet, som Israelsfolket ble utsatt for etter at de ble spredt blant alle jordens folkeslag:

2. Hatet av alle

I 5.Mos 28,65-67 leser vi: 'Blant disse folkeslagene skal aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal Herren gi deg et urolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn. Livet ditt skal henge i en tynn tråd. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: Bare det var kveld, og om natten, bare det var morgen. Slik frykt skal du kjenne i ditt hjerte, og så redselsfullt er det du får se'.

De profetiske ordene har sannelig gått i oppfyllelse gjennom mange kirkers jødehat, pogromer, Islam, nazistenes grusomme utryddelsesleire, og antisemittiske og antisionistiske krefter helt opp til vår tid.

3. Landet ble lagt øde

Guds ord forutsier også at Israels land skal legges øde etter adspredelsen:

'Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere. Landet deres skal bli til en ødemark og byene til ruiner'. (3.Mos 26,33)

Dette ordet har også gått bokstavelig talt i oppfyllelse.

4. Bevart
Men det samme profetiske ordet som skal om jødenes adspredelse, forfølgelse og ødeleggelse av deres land, forsikrer også om at det jødiske folket skal bli bevart gjennom alt dette som skjer. Allerede Moses taler om dette:

'Men til tross for alt dette, mens de er der er i sine fienders land, skal jeg ikke forkaste dem og ikke ha avsky for dem, så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud. Men for deres skyld skal jeg minnes pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av landet Egypt rett foran øynene på hedningefolkene, for at jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren'. (3.Mos 26,44-45)

Vi finner det samme hos profeten Jeremia:

'For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Når jeg fullstendig utsletter alle folkeslagene som jeg har spredt deg i blant, da skal jeg likevel ikke utslette deg. Men jeg skal tukte deg etter den rette dom, og ikke la deg slippe ustraffet'. (Jer 30,11)

Også profeten Esekiel snakker om dette:

'Så sier Herren Gud: Selv om jeg driver dem blant bort blant hedningefolkene, og selv om jeg spredte dem blant landene, var det bare en kort tid jeg var en helligdom for dem i de landene de kom til'. (Esek 11,16)

Og det finnes mange flere slike profetier i Det gamle testamente. Men til tross for at jødene ble spredt blant folkeslagene, og er blitt utsatt for forfølgelser og forsøk på utryddelse, overlevde de som folk, takket være Guds evige løfter til dem.  Han svikter ikke sitt ord.

Den prøysiske kongen, Fredrik den store, stilte en gang dette spørsmålet: 'Finnes det noe bevis for Guds eksistens?' Abbed Steimetz gav han dette udødelige svaret: 'Jøden, Deres Majestet'.

I neste del av denne serien skal vi se nærmere på profetier om Israels land og folk som ennå ikke har gått i oppfyllelse.

(fortsettes)

Jesus, Guds rike og Jesu fredsbevegelse, del 3

Når Matteus skriver om begynnelsen til Jesu jordiske tjeneste, knytter han denne til de profetiske forutsigelsene hos Jesaja. I Jes 9,1-7 heter det:                          

'Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet: landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt, som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag. Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes og bli til føde for ilden. For oss barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort, og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå av og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver'.

Det faktum at Jesus flytter fra Nasaret til Kapernaum, som jo ligger i 'Sebulons og Naftalis land', ser Matteus som en oppfyllelse av denne profetien om Fredsfyrstens komme. Det er ikke uten grunn at Jesus fremstår med sin forkynnelse av Guds rike i dette området av Israel. Dette var et mørkt område, her bodde de marginaliserte, de fattige, de som ikke var ansett for å være noe. Dette var 'dødsskyggens dal', hedningenes område. Så var det her at lyset - Jesus - skulle stråle! De som bodde her var de som fikk del i Evangeliet - eller De gode nyhetene (som ordet evangelium betyr) - om Guds rike.

Jesus er den lovede Fredsfyrsten som utbrer retten og rettferdigheten og som skaper livsrom til verdens fattige og undertrykte. Igjen: la oss ikke bare åndeliggjøre disse tekstene, men ta dem bokstavelig! Begrepet 'Guds rike' fyller både Matteus og Lukas med et profetisk innhold, som er veldig konkret. De fattige er ikke bare de 'åndelig fattige', slik vi ofte tolker disse tekstene. De fattige er de fattige! De undertrykte er de undertrykte. Slavene er slavene. Når dette går opp for oss, blir bibelteksten veldig konkret.

Etter denne introduksjonen til Jesu tjeneste, presenterer så Matteus Bergprekenen, hvor Jesus selv beskriver de lover og prinsipper som gjelder for dette Riket som Han forkynner. De lovene og de prinsippene er svært konkrete, og gjelder ikke for et fremtidig Tusenårsrike, men de gjelder her og nå!

Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Ba for syke - var selv kronisk syk

På bloggen Monastisk kan du i dag lese andre del i den gripende beretningen om Serafim av Vyritsa (bildet), som levde som munk i under det kommunistiske skrekkveldet i Russland.

I dagens artikkel kan du lese om de mange som kom til ham for å bli bedt for, etter at det ble kjent at han hadde helbredelsens nådegave. Selv led han av flere kroniske og smertefulle sykdommer.

Se http://www.monastisk.blogspot.com for mer.

Biskoper i Syria fremdeles kidnappet

SISTE: Bispesetet i Den nord-amerikanske Antiokisk-ortodokse kirke har nettopp kommet med en pressmedling, hvor det heter at disse to biskopene fremdeles er i kidnappernes hender.

Det er fremdeles usikkert om de to syriske biskopene, Yuhanna Ibrahim og Boulose Yazigi, virkelig er satt fri, slik blant annet Vårt Land skriver i dag.  Det er Jaljazeera.com som skal være kilden for disse opplysningene, men så langt jeg kan se er de ikke bekreftet fra  noe ledende kirkelig hold.

En talsmann for Vatikanet, pater Federico Lombardi, har fordømt kidnappingen, og sier av pave Frans følger saken nøye, og ber om en god og snarlig løsning på den ytterst vanskelige situasjonen. De to biskopene ble kidnappet mens de holdt på med å utføre et humanitært arbeide i landsbyen Kfar Dael, nær Aleppo mandag kveld.

Hvem kidnapperne er, vet man ennå ikke, men det spekuleres i om de er tsjetsjenere som tilhører opprørshæren. Det er første gangen så høytstående kirkeledere som disse er blitt utsatt for kidnapping i Syria. Den blodige borgerkrigen har til nå kostet over 70.000 mennesker livet.

La oss huske våre lidende søsken i Syria i våre bønner, og la oss spesielt løfte frem disse to biskopene i våre bønner i dag.

Det jødiske folk og endetidens profetier, del 2

Vi fortsetter her å dokumentere de profetiske ordene om jødefolkets adspredelse til jordens fire hjørner:

Profeten Daniel, som levde under jødefolkets fangenskapsperiode i Babylon, fikk en åpenbaring som gjelder Israels og Jerusalems framtid. I denne åpenbaringen lå også forutsigelsen om en ny adspredelse av jødefolket etter at de hadde kommet tilbake fra det babylonske eksilet.

Leser vi det niende kapitlet hos profeten Daniel forteller Daniel at han hadde merket seg tallet på de årene som Herren hadde talt om til en annen profet, nemlig Jeremia. Det skulle gå 70 år, og i de årene skulle Jerusalem ligge i ruiner. Så får Daniel en ny åpenbaring, som viste at det ville gå ennå omkring et halvt tusen år før Messias ville komme. Videre får profeten Daniel åpenbart at Messias ville bli forkastet og utryddet. Og etter at alt dette hadde skjedd ville Jerusalem og tempelet nok en gang bli ødelagt.

Jesus henviser til profeten Daniel
Det har stått strid om profeten Daniel i moderne tid, men Jesus satte sitt godkjenningsstempel på boken som bærer hans navn. Han henviser til Daniels profetier når Han sier:

'For dager skal komme over deg da dine fiender bygger en voll rundt deg, omringer deg og trenger seg på deg fra alle kanter. De skal jevne deg og dine barn som er i deg, med jorden. Og de skal ikke la det bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid'. (Luk 19,43-44)

'De skal falle for sverds egg og bli bortført som fanger til mange folkeslag. Og Jerusalem skal være nedtrampet av hedninger inntil hedningenes tider er oppfylt'. (Luk 21,24)

Alle disse profetiene, som er nevnt både i den forrige, og i denne artikkelen, har gått i oppfyllelse. År 70 e.Kr ble Jerusalem inntatt og ødelagt. Man regner med at så mange som omlag en million jøder omkom under Jerusalems beleiring og ettervirkningene av denne. Av de overlevende skal over 10.000 ha endt sine liv som slaver.

(fortsettes)

Det jødiske folk og endetidens profetier, del 1

Det viktigste av alle tegn på Jesu snarlige gjenkomst, er de tegn som er relatert til Israel. Det jødiske folket er den profetiske tidsklokka. I forbindelse med staten Israels 65 års jubileum 16.april har jeg skrevet denne nye artikkelserien for bloggen.

Gud selv sier i sitt ord at det jødiske folk, er utvalgt som Hans eiendomsfolk, og de er Hans øyenstein: 'For den som rører ved dere, rører ved Guds øyenstein'. (Sak 2,12) Hos profeten Sakarja heter det videre: 'Juble og gled deg, du Sions datter! For se, Jeg kommer og Jeg skal bo midt iblant deg, sier Herren. Mange folkeslag skal slutte seg til Herren på den dagen, og de skal bli Mitt folk. Jeg skal bo midt iblant dem. Da skal du kjenne at hærskarenes Herre har sendt Meg til deg. Herren skal ta Juda i eie som sin arvedel i Det hellige land, og Han skal igjen utvelge Jerusalem'. (Sak 2,14-16)

Jerusalem blir i Bibelen beskrevet som verdens sentrum: 'Så sier Herren Gud: Dette er Jerusalem. Jeg har satt henne midt iblant folkeslagene, og landene er overalt rundt henne'. (Esek 5,5)

Bibelen beskriver også at Israel både er et objekt for Guds vrede i endens tid: 'For stor er den vreden og harmen som Herren har uttalt over dette folket'. (Esek 36,7), men Israel er også objekt for Guds nåde: 'På den dagen skal en kilde bli åpnet for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, skal Jeg utøse nådens og bønnens Ånd'. (Sak 12,10)

Oppfylte og uoppfylte profetier
I denne artikkelserien skal vi se nærmere på profetier vi finner i Guds ord relatert til Israel, både de profetiene som er oppfylt allerede og de som går i oppfyllelse rett foran våre øyne. Vårt forhold til Israel og det jødiske folk, må baseres på Bibelen, og ikke på de til enhver sittende israelske regjeringer. Guds ord står fast. Gud har aldri på noe tidspunkt endret sine planer med hensyn til Israel og det jødiske folk, og det er heller ikke slik at Menigheten eller Kirken har overtatt dem. Gud har spesielle løfter gitt til Israel, som Han har det til menigheten.

Oppfylte profetier
La oss først se litt nærmere på profetier som allerede er oppfylt når det gjelder Israel:

1. Adspredelsen
Gjentatte ganger ble jødene advart om at de kom til å bli spredt blant folkeslagene om de ikke var trofaste mot den pakten som fantes mellom dem og Gud:

"Så skal Herren spre dere blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, tre og stein. Blant disse folkeslagene skal du ikke få ro, og du skal ikke finne noe hvilested for din fot. Men der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, øyne som svikter og en sjel som tynes ut. Ditt liv skal henge i en tynn tråd foran deg. Du skal være redd både dag og natt, og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! Og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! Slik skal redselen fylle hjertet, og slik er synet dine øyne ser.". (5.Mos 28,64-67)

Helt fra begynnelsen av hviler denne veldige domsprofetien over Herrens utvalgte folk.

Profeten Jesaja taler om det samme:

"Til byene ligger øde, og det ikke er noen som bor der, og det ikke finnes et menneske i husene, og landet ligger øde og dødt. Til Herren har ført menneskene langt bort, og det er blitt mange steder som er forlatt midt i landet". (Jes 6,11-12)                                                        

Vi finner de samme profetiene hos Jeremia, Esekiel og Daniel. Profeten Daniel er spesielt interessant fordi Jesus selv henviser til Daniel når Han taler om de siste tider. I neste artikkel skal vi se nærmere på dette.

(fortsettes)

Kristen studentmisjonær mistet livet i Boston-terroren

Et av ofrene for terroren i Boston er 23 år gamle Lingzi Lu (bildet). Den kinesiskfødte kvinnen arbeidet for den kristne studentorganisasjonen, InterVarsity Christian Fellowship.

Lingzi Lu arbeidet i det internasjonale studentmiljøet ved Boston Universitetet, og var et tydelig vitne om Jesus der. Hun hadde mange venner innenfor denne kristne studentorganisasjonen, som i mange år har hatt gode relasjoner til Laget, eller Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag.

SISTE: Dramatisk utvikling i Syria - to biskoper kidnappet og en metropolitt er sannsynligvis drept

Syriske opprørere har kidnappet to biskoper fra Aleppo. Det dreier seg om Mar Gregorius Yuhanna Ibrahim, fra Den syrisk ortodokse kirken og den gresk ortodokse biskopen, Boulose Yazigi. Det er Libanons nasjonale nyhetsbyrå som melder dette i kveld.

En diakon, skal være drept i angrepet. Dette er ennå ikke bekreftet.

Jeg kommer tilbake med mer når flere opplysninger foreligger.

2.mai retter vi oppmerksomheten mot Nord-Korea

2.mai nærmer seg, eller Worldwide Awareness Day for North Korean Refugees. Det er en dag verd å merke seg.

Krigsretorikken til dikatoren Kim Jong Eun øker i intensitet, men etter hvert som dagene går uten at noe skjer, er det en fare for at verden mister fokus på det som skjer i dette skrekkregimet.

Klassekampen har i dag et oppslag med tittelen: "Krigsspill overdøver fangerop", med undertittelen: "Nord-Koreas 200.000 fanger havner i skyggen av atomhysteriet, frykter aktivister".

Det er en artikkel vel verd å lese, for de som har tilgang til avisen. For disse fangene - kanskje er så mange som 70.000 av dem kristne - lider i stillhet, mens livet rundt om på kloden går sin egen gang.

Når et menneske blir arrestert i Nord-Korea, for så å bli dømt til opphold i arbeidsleir, så er det ensbetydende med dødsstraff. Ingen kommer levende fra disse arbeidsleirene. Det er ikke omskoleringsleire, men i praksis dødsleire.

Det fortalte en mann som jeg nylig lyttet til, og som har arbeidet inne i Nord-Korea i mange år. Han kunne også fortelle at hele familien til den som blir dømt til opphold i disse arbeidsleirene, må flytte til områdene rundt disse leirene, for å oppholde seg der. Dermed blir hele familien berørt, og i praksis dømt.

La oss bruke denne internasjonale dagen til bønn. Sett av 2. mai allerede nå for å be for Nord-Korea. Kanskje du kunne avtale med en venn, som du kan ringe denne dagen, for å be sammen med vedkommende for alle de som lider i Nord-Korea?

Her kan du lese mer om Worldwide Awareness Day for North Korean Refugees:

http://www.nkfreedom.org/

Jesus, Guds rike og Jesu fredsbevegelse, del 2

Markus-evangeliet er vårt eldste evangelium. Evangelisten Markus skrev det omkring tre tiår etter Jesu død og oppstandelse. For Matteus og Lukas ble Evangeliet etter Markus den viktigste kilden til Jesu liv og tjeneste. De kompletterer det han har skrevet, for eksempel med Bergprekenen og lignelser som Markus ikke har med. Vi trenger å lese disse i sammenheng å få fatt på både det som var Jesu budskap og forstå Hans liv. Hver for seg har de sine spesielle bidrag, men det er når vi setter dem sammen at vi får helheten.

I følge det eldste evangeliet begynner Jesus sin offentlige fremtreden med å rope ut: 'Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om å tro på evangeliet'. (Mark 1,15)

For Jesus og Hans opprinnelige tilhørere er begrepet 'Guds rike' fylt med et rikt innhold fra Det gamle testamentes skrifter. Men for leserne av Evangeliet etter Markus som i all hovedsak var hedninger, var de skriftene som utgjør Det gamle testamente ikke velkjente. Derfor gir ikke Markus sine lesere noen avgjørende ledetråder til hvilke tekster i Det gamle testamente han knytter enkelte av sine tekster til. Men her kommer både Matteus og Lukas oss til hjelp.

Fremtiden har allerede begynt
Historikeren Lukas innleder skildringen av Jesu offentlige tjeneste i hjembyens synagoge i Nasaret, jfr Luk 4,16 flg.

Jesus leser fra profeten Jesaja 61 og det er sterke ord som lyder i synagogen denne dagen:

'Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren'. (Luk 4,18-19)

Ingen som var til stede kunne bli uberørt av det Han siterer. Vi må huske at de uttales i Galilea, et område av Israel som vibrerer av en djup lengsel etter Messias, en som kan befri dem fra fattigdommen, hungeren, arbeidsløsheten og ydmykelsen under en fremmed okkupasjonsmakt.

Og det kan ikke bli bedre når Jesus, etter å ha lest disse ordene, ruller bokrullen sammen og sier:

'I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på!' 

Med andre ord: Fremtiden har begynt! Det er håp for de fattige, de undertrykte og de syke. Guds rike er kommet nær!

Denne profetiske Gudsrike visjonen går som en rød tråd gjennom Evangeliet etter Lukas. Vi møter den i Marias lovsang:

'Han støtte herskere ned fra tronen og opphøyet de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg'. (Luk 1,52-53)

Vi må huske: De som lyttet til disse ordene forstod dem konkret, de åndeliggjorde dem ikke. Herskerne var ikke åndsfyrster, de var mennesker. De lave var de fattige og undertrykte, de sultne var de som ikke hadde mat, og de rike var de rike.

Leser vi Evangeliet etter Lukas, så ser vi at Guds rike medfører akkurat det som profetene i Den gamle pakt har forutsagt: en radikal forandring i det urettferdige forholdet mellom rike og fattige hvor som helst Gud innfører sitt herrevelde over menneskenes liv.

Se: Luk 6,20-26;12,16-21;16,19-31 og 19,1-10

Fortsettes

 

Europeiske baptister intensiverer arbeidet mot sex-menneskehandelen

Europeiske baptister styrker arbeidet for å bekjempe sex-menneskehandelen.

50 personer fra 15 forskjellige land deltok på Den europeiske baptistføderasjonens Anti-trafficing konferanse i Sabadell Baptistkirke i Spania nylig (bildet). Konferansen samlet mennesker som er dedikerte i arbeidet med å redde kvinner ut av slaveriet de dras inn i. Et nettverk er i ferd med å bygges opp i en rekke europeiske land. På konferansen deltok det talere fra Italia, Romania, Ukraina, Bulgaria og Spania. Hver av dem gav et innblikk i det som skjer med sex-menneskehandelen i de landene de representerer.

Europas bordell
Den økonomiske krisen i Europa fører til at stadig flere kvinner fanges inn av sex-menneskehandelen. I Spania, hvor det for tiden er 25 prosent arbeidsledighet, øker antallet kvinnelige ofre for prostitusjon og utnytting. Med sine 300.000 prostituerte beskrives Spania i dag som 'Europas bordell'.

En annen gruppe som utnyttes som sexslaver er kvinner fra romfolket.

Koordinator for anti-trafficing arbeidet til Den europiske baptistføderasjonen er en svenske. Sven-Gunnar Liden uttaler at han er oppmuntret etter samlingen i Spania. Han ser for seg et bedre samarbeide mellom Øst- og Vest-Europa, og er takknemlig for det fokus som nå settes på å hjelpe de kvinnene som rammes av dette.

Jesus, Guds rike og Jesu fredsbevegelse, del 1

I denne artikkelserien ønsker jeg å bringe leseren tilbake til originalen, til den djerve Jesusbevegelsen, før den ble endret av keiser Konstantin og hans etterkommere, før kirke og stat ble blandet sammen i en vanhellig allianse.

Det er underlig å tenke på: Jesus vokste opp blant enkle mennesker i en liten avkrok av verden. Han talte ikke et verdensspråk og levde hele sitt liv i et lite, okkupert land. Tenk: størstedelen av sitt liv arbeidet Han som håndverker i Galilea, et område som var foraktet, og særlig hjembyen Hans, blant overklassen i Jerusalem. Her bodde og levde de fattige. Tiden Han oppholder seg i offentlighetens lys er knappe tre år. Likevel! Ingen har påvirket menneskeheten som Jesus. Mennesker ble grepet av Hans liv og budskap og førte det videre som en løpeild langs de romerske hærveiene til Europa, Asia og til Afrika. Nye generasjoner har på samme måte blitt grepet av Jesus og stadig ført evangeliet om Guds rike videre. Over hav og kontinenter, ikke sjelden med livet som innsats.

Når Jesus etterlot seg en håndfull bortkomne og fryktsomme disipler, var det ingen ting som skulle tilsi at Han hadde lykkes med sitt oppdrag. Men disse 12 - etter å ha opplevd Jesu oppstandelse, himmelfart og pinsens kraft, gav seg i vei på Hans ord og iløpet av noen generasjoner hadde de lagt det mektige romerske imperiet for Jesu føtter. Ingen keiser hadde klart å slukke ilden, heller ikke når de satte alt inn på å utrydde de som tilhørte Veien gjennom grusomme forfølgelser.

Apostlene og deres etterkommere leflet ikke med staten. De ville ikke ha noen innblanding. De fulgte sin Herres ord: 'Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er'. (Matt 22,21)

Det Riket de forkynte hadde da heller intet å gjøre med denne verdens riker. Guds rike var annerledesriket.  Så inntreffer tragedien. Den keiserlige makten inviterer kirken med på lag. Det gode ved det var at forfølgelsene opphørte, men hva var prisen? Den radikale forkynnelsen av Guds rike forsvant, og ble blandet sammen med en ny forståelse: Man skulle forsvare et jordisk rike med en keiser på toppen, med våpen i hånd. Så begynte kristne å drepe kristne.

Det opprinnelige rene vannet
Når vi tar fatt på å lese evangeliene og vi stifter bekjentskap med  Jesusbevegelsens begynnelse og dens forkynnelse av Guds rike, så er det en ganske rystende opplevelse. For vi stifter da bekjentskap med kilden, originalen, og om vi sammenligner dette med dagens kristendom, slås man av den kolossale forskjellen.

I denne artikkelserien skal vi gjøre nettopp det. Vi skal se nærmere på forkynnelsen av Guds rike, og hva denne forkynnelsen innebar. Vi skal stifte bekjentskap med Bibelens shalom-begrep og Jesu fredsbevegelse. Våger du å bli med videre for å bli kjent med originalkristendommen?

(fortsettes)

Europeiske mennoniter ønsker å fornye sitt fredsengasjement

Lederskapet for Den europeiske mennonite-konferansen ønsker at de som deltar på konferansen  som skal avholdes i november fornyer sitt fredsengasjement.

Den ledende formannen for Den europeiske mennonite-konferansen, Otto Bleker, understreket det kall anabaptistiske menigheter har i dagens Europa: de skal være radikale, ikke-voldelige, fellesskap.

En annen av de som sitter i forberedelseskomiteen. Fernando Enns, fra Tyskland, talte om de store sosiale endringene som skjer i dagens Europa, og nødvendigheten av at menighetene lever sine liv som fredsvitner.

Det arbeides også for å opprette en deltidsstilling som koordinator for Europas 69.000 mennoniter. Både Europa-avdelingen av Mennonite Central Commitee og Mennonite World Conference ønsker en slik stilling, og det arbeides nå for å skaffe lønnsmidler for å opprette den.

Konferansen i november vil bli holdt i Belgia. Siste gang en slik konferanse ble holdt i Belgia var på 1980-tallet. Det finnes en mennonite menighet her, og et eget fredssenter i Brussel.

På bildet sees Doris Hege (høyre) og Liesa Unger som samtaler i forbindelse med at lederne for de europeiske mennonitene nylig møttes.

Kristne i Honduras utsettes for dødstrusler

Pastor Misael Argenal og hans kone, som leder et nettverk av kirker i Honduras, måtte flykte fra landet i mars, etter at han hadde fått flere dødstrusler. Kona ble i også utsatt for ran og kidnapping i forbindelse med at hun besøkte et kjøpesenter. Etter å ha tømt bankkontoen for penger, og etter å ha blitt banket opp, ble hun satt fri.

Men pastor Argenal og hans familie er ikke den eneste  kristne som er blitt utsatt for vold og trusler. Det skjer oftere og oftere med kristne. Så er da også Honduras det kanskje mest voldsutsatte land i hele verden. Daglig blir mennesker i Honduras tatt av dage. Et menneskeliv er ikke verd noe som helst. Nylig hadde en av landets aviser følgende overskift: "12 lik funnet på en dag".

For noen uker siden måtte pastor Dago Irias i menigheten Iglesia Gran Comison i kystbyen La Ceiba, sammen med resten av familien, flykte og gjemmer seg nå på ukjent sted, på grunn av dødstruslene som er blitt rettet mot dem.

Trusler rettet mot pastorene i Honduras skyldes at de som fremsetter dem håper å kunne få penger.

Misjonspilot savnet på tokt - fryktes for å ha blitt tatt til fange

Jerry Krause, her sammen med sin kone, Gina, er savnet i Mali og man frykter for at han er tatt til fange.

54 åringen arbeider som pilot for Mission Aviation Fellowship, og har gjort det de siste 22 årene. Flyet han førte, ble savnet for tre uker siden, etter at det ble rammet av en tropisk storm på sin ferd til Mali. Nå leter familien etter svar på hva som kan ha skjedd med Jerry Krause.

Krause la ut på tokt 7 april med sin tomotors Beechcraft 1900C nær øya Sao Tome, hvor han befant seg for å etterfylle drivstoff, på sin vei nonstop fra Mali til Sør-Afrika. Omlag 15.000 km fra øya fløy han inn i en intens tropisk storm, og flytårnet i Sao Tome, mistet all kontakt med flyet. Siden da har ingen hørt fra Jerry Krause, melder nettavisen Christian Post.

Til Associated Press uttaler Januario Barreto, som er flyleder for flyplassen i Sao Tome: 'Vi har ingen formening om hva som kan ha skjedd med ham'.

Flytårnet ble rammet av et kraftig lyn som slo ut kommunikasjonssystemet der rett etter at de mistet all radiokontakt med Jerry Krause.

Holder håpet levende
Familien har ikke gitt opp håpet om å finne Jerry Krause i live. De holder muligheten åpen for at han kan være tatt til fange inne i Mali.

Kona Gina, broren Jeremy, og barna Alyssa, Nathan og Jessica, har satt opp en webside og en Facebook side for om mulig å finne sin savnede ektefelle, bror og far:

http://findjerry.com/

https://www.facebook.com/HelpFindJerry?fref=ts

La oss huske dem i våre forbønner.

Sjelens mørke natt

I min daglige bibellesning leser jeg for tiden profeten Jesaja. Medlemmene av Ekumeniska Kommuniteten følger en bibellesningsplan, som er utviklet av den økumeniske kommuniteten i Bose i Italia. Det er spennende og inspirerende å lese Bibelen sammen med mange andre, og vite at man arbeider med de samme tekstene.

I dagens tekst finnes det et vers som har fått spesiell betydning for meg disse dagene. I Jes 45,3 heter det:

'Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud'.

I en kommentar til dette verset, skriver prior for kommuniteten i Bjärka Säby, Peter Halldorf, følgende:

'Hvilket mørke? Sjelens dunke natt, den disen der mennesket tror at man er forlatt av Gud - der skjules himmelens skatt. Derfor vitner de hellige om mørket som en nåde som skjenkte en priviligert tilgang til troens djupeste sannheter. I disen forstår vi på alvor hva det innebærer at ingen kan skille oss fra Guds kjærlighet'. 

Jeg ber om å få oppdage disse skattene gjennom det jeg selv opplever for tiden som er en del av denne sjelens dunkle natt.

Tar islamistene over Syria vil det bli katastrofalt for landets kristne befolkning

Syria er som en tikkende bombe. Nå tilspisser de internasjonale frontene rundt konflikten i landet seg, samtidig som kampene inne i landet hardner til og frykten brer seg for en regional spredning.

Sympatien i Vesten fører til økt press for å gi Syria-opprørerne tyngre skyts. De sivile tapene er store og lidelsene enorme for den allerede hardt pressede befolkningen.

Det er ingen tvil om at Assad-regimet påfører sivilbefolkningen grusomme lidelser, men vi er kanskje altfor raskt ute til å legitimere opprørerne. For hva representerer de egentlig?

Syrias kristne frykter for at islamistene overtar. Og frykten er ikke ubegrunnet - tvert om. I forbindelse med den pågående borgerkrigen er det grundig dokumentert at økningen av salafist-jidhaistiske grupper som opererer i Syria utgjør en direkte trussel mot Syrias kristne befolkning. For den som vil granske dette nærmere finner du materiale i en link nederst på denne siden.

Alene det å være en kristen gjør at du er en målskive for islamistene, og de gir nå de kristne syrerne følgende ultimatum: 1) Konverter til Islam. 2) Røm landet. 3) Bli drept.

Journalisten Nuri Kino, som har mottatt en rekke hedersbevisninger for sin undersøkende journalistikk, har snakket med flyktninger som oppholder seg i flyktningeleire i Libanon. De forteller i detalj om grusomme hendelser. De forteller om kidnappinger, voldtekter, mobbing, overgrep av ulik art. Mange forteller også at de blir frastjålet alle sine eiendeler, når de kommer i hendene på islamistene.

Assyrian International News Agency offentliggjorde i går en artikkel om dette hvor de også navngir de ulike islamistiske gruppene. Du finner en link til denne artikkelen nederst på denne siden.

Nå må vi som sitter her oppe i det trygge nord og er vitne til udådene som skjer øke vårt bønneengasjement for våre hardt prøvede trossøsken i Syria:

http://www.aina.org/releases/20130418143615.htm

"Evidence of the Influx into Syria of Foreign Jihadist Fighters," Insights, Jihadist Website Monitoring Group, International Institute for Counter-Terrorism, November 2012. Available online at: http://www.ict.org.il/LinkClick.aspx?fileticket=55Of1Jrll6Q%3d&tabid=320. (Accessed 9 April 2013).

Nye artikler på bloggen Monastisk

Bloggen Monastisk er oppdatert med flere artikler. Du kan lese om Hl.Brendan Sjøfareren, som nettopp er publisert, og du kan lese om Hl.Kallnikikos, bederen som ble klosterforstander. Her finnes også en artikkel om Sadhu Sundar Singh - Apostelen med de blødende føttene og du finner en liten påminnelse om at vi snart nærmer oss Kristi himmelfartsdag.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Datter av Irans tidligere president bekrefter at kristne kvinner sitter fengslet

Faezeh Hashemi (bildet), som er datter til Irans tidligere president, Ayatollah Akbar Hashemi Rafsanjani, sier i et intervju med den liberale iranske avisen Bahar, at to kristne kvinner satt fengslet sammen med henne.

Mange sitter fengslet i iranske fengsler uten at omverdenen kjenner til dette. Selv satt hun fengslet på grunn av hun hadde 'distribuert propaganda mot det islamske regimet'.

Faezeh Hashemi har vært medlem av det iranske parlamentet, men har sittet i fengsel de siste seks månedene. Dette er første intervjuet som er gjort med henne siden hun ble satt fri. I intervjuet snakker hun om de som satt i det beryktede Evin fengselet sammen med henne, og som sonet fengselsstraff på grunn av religiøs- eller politisk overbevisning.

'Jeg var der sammen med noen Bahai-kvinner, noen medlemmer av Mujahidin organisasjoner, to kristne kvinner, to kvinner som representerer 'De sørgende mødre av Laleh-parken, flere medlemmer av miljøorganisasjoner, journalister, en kvinne fra Irak, og noen sekulære kvinner,' forteller Faezeh Hashemi.

Hun omtaler disse kvinnene som 'flotte kvinner'.

Det er vanskelig å få ut informasjon om kristne kvinner som sitter fengslet i Iran. Så det er oppsiktsvekkende at Faezeh Hashemi nevner dem i dette intervjuet. Mohabat News antar at de to kvinnene det er snakk om er Mitra Zahmati og Maryam Jalili. De to ble arrestert sommeren 2011. De er dømt til fengsel i to og et halv år anklaget for å ha drevet med evangelisering og for medlemskap i det myndighetene kaller 'illegale grupper', det vil si husmenigheter.

La oss huske disse to modige kvinnene i våre forbønner, og la oss be for alle kvinnene som sitter fengslet i Iran, som vi ikke kjenner navnene på, enten de er kristne eller ikke. Gud kan møte mennesker bak gitteret. Selv i Evin fengslet!

'Jeg legger mine hender i Jesu hender'

På bloggen Monastisk kan du i dag lese om Kristusmystikeren, Sadhu Sindar Singh (bildet), som ble kalt 'Apostelen med de blødende føttene'. La meg her gi deg et innblikk i hans bønneliv, hentet fra biografien om hans liv: 'Uten retur', utgitt av Santalmisjonens forlag:

'Den gang han var en ukjent landeveispredikant i landsbyene i Nord-India og Tibet, kunne Sundar stort sette ordne dagen som han selv ville. Siden han reiste til fots, fikk han mye tid til overs. Og da samfunn med Gud var like viktig for ham som å puste, hadde han satt av lange og regelmessige bønnestunder. Men nå var det andre som la opp dagsprogrammene hans, og så ivrige var de etter at flest mulig skulle få høre ham at det ble lite tid til annet enn reiser og møter.

Men Sundar kunne ikke klare slik en stevsom timeplan hvis han ikke fikk nok av tid til å be. Bønnen var drivkraften i livet hans, uten den var han bare et tomt skall. Han ga seg derfor ikke på at det i ethvert planleggingsskjema måtte være satt av noen dager uten møtevirksomhet, slik at han kunne komme til krefter både kroppslig og sjelelig. Om nødvendig ofret han nattesøvnen for å få tid til å be.

Vincent David fant en gang Sundar knelende i bønn klokken tre om natten. Dagen etter spurte han hvorfor han egentlig trengte så mye tid til å be. Sundar svarte slik:

'Det tar femten til tyve minutter før jeg klarer å samle tankene. Så begynner jeg å be, men jeg bruker ikke ord. Jeg følte at min elskede Jesus kommer så nær til meg at jeg kan legge hendene mine i Hans. Når morgenen kommer og jeg må avbryte bønnen, er det en anstrengelse å rive meg løs fra min elskede'. (Janet Lynch-Watson: Uten retur. Santalmisjonens forlag 1981, side 118-119)

Artikkelen om Sadhu Sundar Singh's liv finner du her:
 http://www.monastisk.blogspot.no/2013/04/sadhu-sunder-singh-apostelen-med-de.html

Norsk misjonsorganisasjon bygger drivhus i Nord-Korea

En norsk misjonsorganisasjon, med røtter helt tilbake til Hudson Taylors besøk i Norge i 1889, utgjør liv og død for en stor gruppe mennesker i Nord-Korea.

Evangelisk Orientmisjon finansierer bygging av drivhus (bildet er fra et av disse inne i Nord-Korea) og lærer nord-koreanerne å drive dem selv. Siden 2012 har denne lille misjonsorganisasjonen finansiert 61 slike drivhus, hvorav flesteparten er montert eller under montering. Det koster 20.000 norske kroner for hvert av drivhusene. Det gir nok mat til 50 mennesker på permanent basis!

Og i et land hvor flesteparten av landets innbyggere sulter så er dette en livslinje. Flere sykehus er avhengig av disse drivhusene.

Norge først ute
Det er interessant at det i år er 40 år siden Norge, som et av de aller første landene, innledet diplomatiske forbindelser med Nord-Korea. Mens krigsretorikken har hardnet til de siste ukene fortsetter Evangelisk Orientmisjon sitt arbeid, med å skaffe de som sulter mat. For det er jo ikke befolkningen i Nord-Korea som truer verden med atomkrig.

Vil du være med på å støtte dette særdeles viktige arbeidet så kan følgende kontonr benyttes:

3000.15.76719

Kontoen tilhører Evangelisk Orientmisjon. De har sin egen nettside som du finner her:

http://eom.no/

Konservative mennoniter med stevne i Nord-Amerika

Konservative mennoniter fra hele Nord-Amerika satte hverandre stevne 13.-15 mars i Mountville i Pennsylvania.                                

Det er aller første gang de er samlet til en konferanse som denne. Nær 1000 medlemmer fra anabaptitiske grupper som Old Order Amish, River Brethren, Beachy Amish og The Biblical Mennonite Alliance deltok.

Deltagerne kunne velge mellom 30 ulike seminarer. Konferansen hadde navnet "REACH 2013", og det var nettopp misjon og evangelisering det ble lagt størst vekt på. Samlingen i Mountville gav også de ulike gruppene mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Det betyr mye i en tid hvor mange menigheter opplever frafall fra troen, og hvor vranglæren sniker seg inn.

I tillegg til selve konferansen ble det også holdt offentlige møter. Det første samlet omlag 500 mennesker.

Samuel Rees Howells - et liv i forbønnens tjeneste

Dette er boken for alle som er interessert i bønn og i Guds ekstraordinære måte å bevare våre bønner på!

Jeg vil tro mange av bloggens lesere kjenner navnet Rees Howells fra boken 'Flammer over Wales', som Den kristne bokringen gav ut for mange år siden. Reels Howells, som levde frem til 1950, var grunnleggeren av The Bible College of Wales, og en forbeder av de sjeldne. Det er få bøker som har formet mitt liv som denne, skrevet av Norman Grubb. Den gir et unikt innblikk i hva som kjennetegner en forbeder, og hva forbønnens tjeneste går ut på.

Men Rees Howells hadde også en sønn, Samuel. Og sønnen skulle følge i farens fotspor. Som forbeder. Han likte seg best tilbaketrukket i lønnkammeret, og kanskje nettopp derfor var han en kjempe i bønn.

Richard Maton arbeidet under Samuel Rees lederskap i 42 år, og gir oss førstehånds innblikk i Samuels liv som forbeder. Her får vi en rekke bevis på hvordan Gud griper inn på grunn av de troendes forbønner, ikke bare i enkeltpersoners liv, men i nasjoners. Biografien om Samuel finnes i to bind: 'Samuel - Son and Successor of Rees Howells' og 'Samuel Rees Howells A life of Intercession'. Jeg nøler ikke med å si at disse to bøkene er et skattkammer for alle som er kalt til å stå i forbønnens tjeneste. Dette er riktig trosinspirerende lesning! Du kommer neppe til å være den samme etter å ha lest disse to bøkene!

Det er i denne bønnetradisjonen som far og sønn Rees Howells sto i som vårt bønnearbeid ønsker å være en del av. En bønnetjeneste for enkeltpersoner og for nasjonene. Tenk hva vi kan påvirke fra vårt lønnkammer! Man behøver ikke reise langt for å utrette store ting i Guds rike.

Jeg skal komme tilbake til innholdet i disse to bøkene senere.

Du kan lese mer om dem her:

http://www.byfaith.co.uk/paulreeshowells5.htm

Her finner du også en film om bøkene:
http://www.youtube.com/watch?v=Z7gktS2rPb8&list=PLYZyz-oG1nTB8rRU8CfGsVz-xLAwaui5H