fredag, mars 29, 2024

Langfredag i konsentrasjonsleiren Ravensbrück 1945


 Langfredag 1945, som var den 31.mars det året, bare kort tid før 2.verdenskrigs slutt, dør Maria Skobtsova i gasskammeret i konsentrasjonsleiren i Ravensbrück. Den ortodoke noeen har gjemt jødiske barn. Hun ble arresterrt av Gestapo i februar 1943. På langfredagen i 1945 tilbød hun seg å ta plassen for en jødisk medfange som skulle henrettes den dagen. Hennes åndelige reise hadde ført henne fra revolusjonære sosiallistkretser i bolsjevikenes Russland til det man må kalle et særdeles uvanlig og ukonvensjonelt monastisk liv i Paris. 

I 77 Rue de Lourmel i Paris skapte hun et klosterliv sammen med fader Lev Gillet, bedre kjent som 'en munk fra Østkirken, som var åpent mot verden. Fader Lev, som delte hennes visjon, bodde i samme huset som Maria og betjente det som kspellan i mange år. Huset i 77 Rue de Lourmel var både suppekjøkken, herberge og et åndelig sentrum, hvor det daglig ble feiret en ortodoks gudstjneste. Her tok man imot de fattige og arbeidsløse, dette ble et sted for russiske innvandrere, tidligere kriminelle og unge, protituerte jenter, samtidig som det var en møteplass for kunstnere, filosofer, intellektuelle og for åndelig søkende. Stedet var elsket av mange, mistrodd og kritisert av noen.

Før jeg presenterer noen flere biografiske fakta om Maria Skobtsova, la meg si noe om hvordan hun så på menneskene rundt seg. Slik burde vi nemlig alle se våre medmennesker, uansett hvem de enn måtte være. Dette er hennes egne ord, i min oversettelse:

'Når man med sin egen åndelige verden vender seg til en annens åndelige verden møter mennesket den sanne Gudskunnskapens forferdelige og inspirerende hemmelighet. Ikke fordi man møter kjøtt og blod, ikke følelser eller stemninger, men Guds sanne avbilde i mennesket, Guds inkarnerte ikon i verden, en avglans av Gudsinkarnasjonen og Gudsmenneskelighetens avglans. Og mennesket må vilkårsløst og uten forbehold akseptere denne fryktelige Gudsåpenbaring og bøye seg innfor Guds avbilde i sin bror. Og kun når hun kjenner, ser og forstår dette, blir en annen hemmelighet åpenbart for henne, som vil kreve hennes mest anstrengende kamp, hennes største asketiske inspirasjon. Hun kommer til å se hvor fordunklet, og forvrengt av den onde kraften dette Guds avbilde er. Hun vil se menneskets hjerte, der djevelen fører en uopphørlig kamp med Gud, og på grunn av denne kjærligheten til Guds avbilde som river hennes hjerte i stykker, vil hun kjempe mot djevelen, for å bli Guds redskap i denne forferdelige og altoppslukende gjerning. Hun kommer til å bli det om hele hennes tillit rettes mot Gud og ikke mot seg selv, om hun ikke har forfinede selviske ønsker, men om hun lik David tar av seg våpenrustningen og bevæpner seg kun med Guds navn og kaster seg ut i kampen mot Goliat'.

Om du har tid foreslår jeg at du leser denne teksten en gang til - og dveler ved den en stund. Dette inneholder nemlig en djup sannhet, den sannheten som Maria Skobtsova kaller 'forferdelig'. Ikke i betydning av noe grusomt, tvert om. Hun bruker ordet i den betydningen David bruker ordet i Salme 139,14-16:                                                                                                                                          

'Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet...'

Hvordan skal vi leve ut evangeliet på en troverdig måte? Hvordan skal evangeliet kunne kroppsliggjøres i dag?

Det er her Maria Skobtsova kommer inn. Som en reddende engel.

Metropolit Anthony Bloom skriver blant annet dette om henne, her i min oversettelse:

'Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner - i disse ord ligger hele evangeliets ideal og der finnes den eneste evangeliske livsveien. Slik levde moder Maria... Blant oss var hun en utfordring, en anstøtsstein. Hun tok på seg og viste i sitt liv - Korsets dårskap - Den guddommelige kjærlighetens dårskap - en delaktighet i denne fremmede og samtidig helt til døden elskede verden. Hun kunne, når hun gikk i sin Herres og Mesters fotspor elske 'forgjeves' og 'uten resultat'; elske mennesker som hadde gått under, som var håpløse tilfeller, som 'det i hvert fall ikke kunne bli noe av', slike som 'det ikke blir noe folk av selv ikke i graven', bare fordi de hørte sammen med henne. Moder Maria levde i medlidenhet, ansvarsfullt bærende sitt kristne navn - en motsigelse som sliter i stykker sjelen og kjødet: i kjærlighet for Kjærlighetens skyld, i det hun gir sitt liv for Guds rikes sannhet. Hennes bilde kommer til å bli lysere og lysere, hennes åndelige betydning kommer til å vokse for oss alle etter hvert som vi forstår den endelige betydningen av den inkarnerte og korsfestede Kjærligheten'.

Selv ba hun:

'Jeg er ditt budskap, Herre.
Kast meg som en brennende fakkel
i natten, slik at alle må se og forstå
hva det innebærer å være Din disippel'.

Maria Skobtsova ble født i Riga i 1891 og fikk navnet Elizaveta Yurievna Pilenko. Etter å ha vært gift to ganger, fikk hun et radikalt møte med Jesus, og ble nonne. Da tok hun navnet Maria etter Guds mor.

Sammen med fader Dimitri reddet hun mange jøder, blant annet ved å gi dem dåpsbevis som ortodokse kristne. 

torsdag, mars 28, 2024

Herrens måltid

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

 

mandag, mars 25, 2024

Lydighet fører til lykke

Særlig i den stille uke gjentar kirken disse ordene fra Paulus: "han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død" (Fil 2,8).

Hensikten med lidelsen og døden er blant annet at vi skal lære oss lydighet. Når alt går slik vi ønsker, får vi ingen mulighet til å lære sann lydighet, den lydighet som Gud skapte oss til fra begynnelsen av. Den er det eneste som kan gjøre oss fullkomment lykkelige. Da Adam og Eva var ulydige mot Gud, mistet de også lykken.

Selvfølgelig trenger vi alle litt framgang og oppmuntring for å få mot til å gå videre. Men hvis det alltid går slik vi selv vil, blir vi ikke kjent med Gud og den kjærlighetsfulle planen han har lagt for våre liv. 

Når vi mislykkes eller opplever skuffelser, da kan vi virkelig få oppleve Guds fasthet og trofasthet. Når alle andre støtter faller bort, da kan vi få en helt ny opplevelse av at vi hviler trygt på den faste klippen som er Gud. 

Så lenge livet går etter dine egne planer, kan du lett få inntrykk av at du er din egen herre. Og det er egentlig vår største ulykke, dette at vi tror vi har livet i våre egne hender. Bare når tingene går på tverke, får vi sjansen til å lære dette: at Gud er vår absolutte Herre, at vi er hans tjenere som skylder ham ubetinget lydighet. Gud har ikke noe behov for å dominere oss. Han vil lære oss lydighet fordi hans vilje vil gjøre oss så uendelig mye mer godt enn alt det vi selv kan tenke ut.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 98
 

søndag, mars 24, 2024

Noen gode nyheter

Trenger du litt gode nyheter i dag?

Vel, jeg er her i Tsjekkia hvor Daniel Raška for 16 år siden denne uken lanserte det første 24-7 bønnemøtet i Moravia siden de moraviske brødrenes tid på Herrnhut. Bevegelsen har nå spredt seg over hele den tsjekkiske nasjonen, fornyet kirken og introdusert mange for Jesus for første gang.

I mellomtiden, høyt oppe i de peruanske Andesfjellene, tjener vi den urbefolkede Quechuan-stammen, og bruker kunsten å fortelle historier for å lære dem å be siden de ikke har noe skriftspråk i sin egen kultur. 

Og i Grenoble, fødestedet til den franske revolusjonen, er det en gjenoppblomstring av bønn, misjon og rettferdighet akkurat nå, alt sentrert rundt en vakker 247 kafé.

I Libanon engasjerer 40 000 mennesker med @24-7 Prayer via TikTok! 

Og i hele Amerika og Irland går folk i forbønn uten stopp gjennom dette kritiske året på flere steder. 

I mellomtiden har Spania nettopp etablert sine første bønnerom i skoler - en bevegelse som i seg selv har vokst til mer enn 7500 skoler i 35 nasjoner i løpet av de siste 15 årene. 

Jeg kunne fortsette, men du skjønner bildet: 25 år etter fødselen av den globale @247prayer-bevegelsen er vi fortsatt globale, vi ber fortsatt og vi beveger oss definitivt fortsatt! 

Og her er jeg i Praha, fortsatt forvirret etter alle disse årene, og gleder meg over å være en del av Modlitby 24-7 Přerov-konferansen her i Praha i dag og lansere boken min #HowtoHearGod på tsjekkisk språk.

 - Pete Grieg (bildet)/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, mars 23, 2024

Et ord fra Herren


 For mange år siden ble jeg spesielt gitt Jesaja 51:16 i en profetisk opplevelse. Jeg har ofte talt fra dette skriftstedet og føler at det er spesielt relevant for Herrens egenskaper som vises i hans Omega-tjeneste og spesifikt det vi kaller «Omega-bønn».

Jesaja 51:16 – Jeg har lagt mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge, for å grunnfeste himmelen, grunnlegge jorden og si til Sion: Du er mitt folk.»

Herren legger sitt ord i vår munn (levende ord) og dekker oss så med skyggen av sin hånd. Fra det stedet kommer det "salvede ord" som har håndgripelig åndelig substans med kraften til forvandling. Enkeltpersoner finner denne plassen i Gud gjennom kvalitetstid (i stillhet og tillit) med Ham og ber om at det "levende ordet" blir betrodd dem. Dette er hva vi gjør vårt beste for å lære bønneteamene våre å gjøre i Omega-bønn.

Ord (bønner og proklamasjoner) fra dette stedet med åndelig atmosfære etablerer Rikets åpenbaring og mørkets riker slik at Guds hensikter kan etableres.

- Paul Keith Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, mars 22, 2024

Det fremtidige Riket


 Det virker tydelig for de fleste at vi er inne i en tid med merkbare overganger. Da Herren selv kom til jorden, fikk han i oppgave ansvaret og salvelsen for å gå over fra Moseloven til åpenbaringen av Guds rike. Han sa ofte, "til den som har ører å høre, la ham høre." Den samme formaningen gjelder nå.

Mye av denne overgangen fra menighetens tidsalder til Rikets tidsalder. Dynamikken i menigheten slik vi har kjent den, forsvinner og Rikets dynamikk kommer i forgrunnen og vil til slutt resultere i Herrens gjenkomst og den fulle manifestasjonen av Rikets tidsalder profetert av Herren Selv. Kjernen i Rikets budskap er til "han som seirer" med vekt på "tronen" med Herren som tar sin plass som hodet for hans kropp.

Dette vil likeledes frembringe en vektlegging av hvordan Riket styres med Herren selv som Kongen. I følge Åpenbaringen 5:8-10 vil mysteriene som er åpenbart under denne regjeringsadministrasjonen produsere "prester og konger" som er bestemt til å regjere sammen med Messias.

Åpenbaringen 5:10-Og har gjort oss til konger og prester for vår Gud; Og vi skal regjere på jorden."

Paul Keith Davis / oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)


torsdag, mars 21, 2024

Gi meg ørnens øye


 Åpne mine øyne så jeg kan se

alle ting som du velsigner:

 blomstenes skjønnhet

fuglenes grasiøse flukt

et menneskes godhet

evigheten i et støvkorn.


Gi meg ørnens øye

som kan se inn i ditt ansikt,

merke bevegelsen i din hånd,

skue inn i ditt hjertes dyp,

ane rekkevidden av dine tanker

og din uendelighet.

- Ray Simpson i boken: Enklere, dypere, sannere. Verbum 2014.