1000 dager har gått. Fortsatt ikke noe livstegn. Fortsatt vet vi ikke noe om skjebnen til fader Paolo Dall'Oglio, som ble kidnappet i Raqqa i Syria sommeren 2013. Men han er ikke glemt, verken av Gud eller sine mange venner og forbedere.
I Kristi himmelfartskapellet ber vi for ham hver eneste torsdag, og han står på min egen, private bønneliste. Vi ber som om han fortsatt er i live, og er han hjemme hos Gud, så takker vi for ham.
For han er djupt savnet.
'Fader Paolo's fravær har vært svært smertefullt', sier den khaldeiske patriarken, Lois Sako, som forteller om fader Paolo's sterke fredsengasjement: 'Han forsvarte menneskerettighetene i denne ødelagte regionen'. Den khaldeiske patriarken ble nylig intervjuet av den italienske avisen La Stampa.
Omtrent samtidig med at fader Paolo ble kidnappet, ble også den syrisk-ortodokse biskopen, Gregorios Yohanna Ibrahim og den gresk-ortodokse biskopen Boulos Yazigi kidnappet. Det skjedde den 22.april 2013. Bare Gud og kidnapperne kjenner deres skjebne. Også de ber vi for.
Fader Paolo ble kidnappet 29. juli 2013. Da hadde han først blitt forvist fra Syria av Assad-regimet, og kommet seg til utlandet. Blant annet talte han på sommerstevnet til Areopagos på Klækken Hotel den sommeren, for så å reise til Italia hvor han skulle oppholde seg en tid. Men fader Paolo klarte ikke å være der. Han lengtet tilbake til Syria og til Deir Mar Musa-klosteret og det gudstjenestelige livet der. Til samtalene mellom muslimer og kristne. Han følte nok at hans elskede Syria fremdeles trengte ham, og frivillig dro han til Raqqa, til selve arnestedet for IS terroristene. Siden har ingen sett ham.
Hva vet vi så langt om hans forsvinning?
Vi vet at fader Paolo tok seg inn i Syria med stor risiko for sitt eget liv via Tyrkia. Det forteller Michael Weiss, som har skrevet en artikkel om fader Paolo. Han møtte fader Paolo sammen med en syrisk-ortodoks flyktning ved navn Hind Abound Kabauat. Til Hind sa fader Paolo:
"Vi kan ikke sitte her og undervise hverandre. Vi må gå ut til folket. Fordi det er dette som er frihet og demokrati, fra folket til folket. Dette er nøyaktig hva Jesus ønsker av oss og hva Jesus gjorde. Han satt ikke inne i sitt eget hjem."
Etter å ha snakket med denne kvinnen, dro fader Paolo til Gaziantep ved den tyrkisk-syriske grensen. Her traff fader Paolo den syriske journalisten Rami Jarrah. Fader Paolo ble intervjuet av Rami Jarrah. Dette intervjuet er først blitt publisert nå. I dette intervjuet kan vi lese blant annet, her i min oversettelse:
"Kjære syriske venner!
Hvis hver av oss lukker våre sinn og tror at alt vil gå slik som vi vil ha det, så vil vi bli skuffet. På denne måten vil det gå som djevelen vil. Da ville vi miste hele landet, og vi ville miste hverandre. Mine kjære venner, la oss i stedet tenke på hva vi kan gjøre for å få landet på fote igjen og arbeide for forståelse, fredelig samekistens, brorskap og modent demokrati. Det startet her, fra arbeidet med å sette en stopper for tyranniske metoder, i det vi er klar over at disse er tilrettelagt av frykt for andre. Vi vil arbeide med rasjonelle metoder og dermed se alle samfunn som en berikelse snarere enn en fare..."
Så legger fader Paolo til: "Jeg er katolikk, og jeg kommer fra Roma. Hva er galt med det? Hvis en person er en ortodoks kristen så vil de bringe til bordet deres spesielle forbindelse med Istanbul, Hellas og Russland."
Når han kom til Raqqa ble han møtt av den vanlige folkehopen. Han fortalte dem at han var kommet dit på grunn av nyheten om at en av hans muslimske venner, Ahmad al-Hajj Saleh var kidnappet. Han skal ha bedt folkemengden om arbeide for å gjenopprette freden.
Muligens gikk han videre for å spise middag i huset til en kjær venn av ham, Saud Nufal, en muslimsk kvinne, og kanskje gikk de etter middagen opp til det lokale IS-hovedkvarteret, hvor Saud Nufal pleide å gå. Her stilte hun ofte opp for å kreve sine rettigheter som et menneske. Snakk om modig kvinne!
Søsteren til fader Paolo, Francesca Dall'Oglio forteller at det har versert mange rykter om kidnappingen av hennes bror, og at det har vært en stor belastning for familien. De har forsonet seg med tanken om at det å reise tilbake til Syria var fader Paolo's kall, og det han aller mest ønsket.
La oss fortsette å be for ham, hans familie og kommuniteten i Deir Mar Musa.