Vær hilset, du, vår Herres mor!

 Maria budskapsdag/Prekentekst: Luk 1,39-45

To kvinner berørt av Den Hellige Ånd, som fryder seg i Gud i pur glede og som ikke klarer å legge bånd på seg, men roper høyt. Glede og Den Hellige Ånd er uløselig knyttet sammen.

Det er den ytre rammen rundt Maria budskapsdag, som vi feirer i dag. Et møte med Den Hellige Ånd skjer ikke ubemerket! Lukas forteller oss at Elisabet ble 'fylt av Den Hellige Ånd', og barnet hun bærer sparket i magen hennes. Hva annet kunne skje enn det! Gleden over å se Maria var så stor!

Omtrent midt i fastetiden feires Maria budskapsdag. På den måten endres fastens tematikk, om så er for bare en dag. Fra bots- og kamppreget, til festen og lovsangen! Vi trenger det, og kanskje spesielt i vår tid med så mye mørke rundt oss. 

Maria budskapsdag og julen hører jo sammen. Den er den første fornemmelsen av inkarnasjonens store mysterium: at Gud ble menneske.

Tenk så stort det er at Gud velger ut en jødisk tenåringsmor til å bære og føde Guds Sønn. For Sønnen ble ikke skapt, men født. Maria er både 'Gudbærerske' og 'Gudføderske'. Noe annet enn Guds mor kan hun nemlig ikke bli. For Han som dag skal fødes er jo både sann Gud og sant menneske. Fornekter vi at at Maria er Guds mor, fornekter vi jo at Jesus er Gud kommet i kjød.

Men det er ikke Maria - eller Elisabet  - som er sentrum for denne bebudelsesfesten!

Det ligger jo i ordet: en fest som bærer bud om noe: Jesu fødsel.

Ordene fra apostelen Paulus:

'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet,'  blir første gang oppfylt i Maria den dagen hun mottar budskapet fra engelen.

I dag - midt i fastetiden - kan vi med rette synge gledessanger og lovsanger!

Maria budskapsdag. Det er en viktig dag i kirkeåret, som jeg er blitt veldig glad i. Med den veves inkarnasjonsmysteriet både til forberedelsen av 'festenes fest', den strålende påsken og til julehøytiden. Med bebudelsen begynner menneskehetens forløsingshistorie.

Det er noe spesielt med Maria. Det kommer vi ikke utenom. Hun er ikke som andre kvinner. Den unge jødiske jenta bar Gud under kjolelivet.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for det 'ja' den unge jødiske jenta ga til Guds kall. Det kostet. Ikke minst under graviditeten. Alle blikkene, hviskingen, spottordene. Men mest av alt lidelsen det var å se Jesus lide.

Jeg er blitt så inderlig glad i en julesalme av Arnfinn Haram, hvor koret lyder slik:

'Maria, Maria, visste du vel
alt som deg ventar: Sverd i di sjel,
naglar og tornar, blod på en kross!
Ofrast lyt Sonen, ofrast for oss'.

Dette er jo det profetiske ordet den gamle profeten og bederen Simeon gir til Maria:

'... ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd'. (Luk 2,35)

Men du verden - det må ha vært mye glede med denne graviditeten også!

Og forundring! 

Det er underlig dette, at Maria adstedkommer så mange sterke reaksjoner. Nesten uten unntak får jeg sterke reaksjoner når jeg kaller Maria for Gudfødersken. Det har sikkert sammenheng med at man knytter dette ordet til noe 'katolsk' eller 'ortodoks'. Men stans nå litt - kan Maria egentlig være noe annet? Hvis Jesus ikke er Gud kommet i kjød, hvem er Han da?

Uten Maria, ingen Frelser. Derfor priser vi henne salig. Som Bibelen sier vi skal gjøre. Selvsagt var Maria spesiell, hun var tross alt Jesu mor. Og Jesus selv drar omsorg for henne helt til det siste. Han ber Johannes ta vare på henne. Jeg undrer meg på om ikke ømheten en kan merke i evangeliet som han skrev, bærer preg av at han var så tett opp til Frelserens mor.

I Marias bønneskole

 Ved bryllupet i Kana (Joh 2,11) opptrer Maria som Jesu oppmerksomme og diskre hjelper. Det er hun som først legger merke til at det er tomt for vin. I Johannes' skildring av det Maria gjør, finner vi en grunnleggende undervisning om bønn.

maria lærer oss hvordan vi skal be. Hun sier ikke til Jesus hva han skal gjøre. Hun gir ham ingen instruksjoner, slik vi ofte gjør når vi ber. Maria snur seg bare til Jesus og peker på de andres nød: 'De har ikke mer vin.' 

Slik kan du be for andre. Du legger dine venners nød og behov fram for Guds ansikt. Det er ikke din oppgave å si til Gud hvordan han skal løse problemene. Det vet han bedre enn du, og han kommer ofte med helt uventede løsninger.

I Marias bønneskole lærer du også å ikke gi opp. Jesus ser ut til å avvise henne: 'Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?' Maria diskuterer ikke med Jesus. Hun er så sikker på ham at hun straks snur seg til tjenerne og sier: 'Det han sier dere, skal dere gjøre.'

Å be til Gud i sin nød uten å gjøre det han vil, det er ikke noen bra måte å be på. Bønn og liv henger sammen. Hvis livet ditt ikke samsvarer med bønnen din, er den ikke helt oppriktig, og du kan ikke vente å få svar. 

'Det han sier dere, skal dere gjøre.' For et godt råd! Hvis du følger det rådet og venter tålmodig, kan du være sikker på at bønnen din blir oppfylt.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 305

To kvinner fylt av Den Hellige Ånd

I dag ser jeg ekstra frem til å be Vesper - eller den tidebønnen som bes ettermmidag eller kveld, for i dag feirer vi Marias besøk hos Elisabet, sin kusine. Det er under dette besøket at Maria bryter ut i den blendende vakre og profetiske lovsangen, som har fått navnet Magnifikat, som kirken over hele verden synger i sin vesper-bønn. 

To kvinner som var betydningsfulle når det gjelder vår Frelser, den lovede Messias, fødsel, møtes: Maria og Elisabet. Den yngre oppsøker den eldre. Liv berører hveranddre. Veiledning mottas. Et guddommelig møte, en gudfeldighet.

Maria, Jesu mor, er unik i historien. Likevel hadde hun en ydmyk begynnelse. Pastor Jack Hayford sier at vi kanskje undres overhenne, "Var Maria muligens bare en vanlig jente med enkel tro, oppvokst i et vanlig hjem, planlagt for et arrangert ekteskap og på vei mot en begivenhetsløs fremtid gift med byens snekker? Antydningen om at hun var vanlig kommer fra ordene Maria synger: «For han har sett på sin tjenerinnes ydmyke tilstand. Han har opphøyet de ydmyke» (Luk 1:48). Hayford legger til: «Gud kler seg i det vanlige slik at han kan komme til vanlige mennesker – deg og meg.» 

Maria og Elisabet. Begge fikk mirakelbarn som ville påvirke historien. Begge kvinnene kunne ha blitt stemplet som noen som hadde kommet i 'uløkka' av sine hebraiske jevnaldrende - Elisabet for å være ufruktbar, Maria for å være gravid før ekteskapet. Begge kjente Gud inngående, var tilbedere og var kjent med Skriften.

Historien om julen begynte ikke i Betlehem, men i Nasaret, hvor Maria mottok budskapet fra Gabriel. Han avslørte Guds plan for livet hennes. «Fryd deg, høyt begunstigede, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner!...Vær ikke redd, Maria, for du har funnet nåde hos Gud. Og se, du skal bli med barn i ditt liv og føde en Sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» (Lukas 1:28-32)

Da Maria spurte Gabriel hvordan dette kunne skje, siden hun var jomfru, forklarte han: «Den hellige ånd vil komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; av den grunn vil også det hellige barn bli kalt Guds Sønn ... og hans rike skal ingen ende ha." (Luk 1:30-35).

Maria svarte i dristig lydighet: «Se, Herrens tjenerinne! La det skje for meg etter ditt ord» (vers 38). Og engelen gikk bort fra henne.

"Vi kan nesten ikke fatte det forvirrende øyeblikket Maria opplevde," minner Freda Lindsay oss om. «At hun var et privilegert kar, utvalgt til å føde Guds Sønn, er rart nok, for hun er en deltaker i inkarnasjonens mirakel på et nivå ingen andre mennesker kan fatte. Det er tydelig at hun ikke klarte å forstå det selv, men hun var lydig»

Til å begynne med var Maria urolig og grunnet på situasjonen. Men engelen hadde fortalt henne en god nyhet: «Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sin sjette måned. For ingenting vil være umulig for Gud» (vers 36-37).

Maria kan ha lurt på hvorfor engelen fortalte henne at Elisabet var gravid. Men hun reiste seg og skyndte seg å se Elisabet i landsbyen En Karem i Judeas åsland, omtrent 104 kilometer unna. Hvordan kom hun dit? Ble hun med i en karavane med kameler eller esler? Hadde hun morgenkvalme? Var det greit med Josef, som hun var forlovet med? Vi vet ikke svarene. Imidlertid kommer hun raskt til huset til sin slektning Elisabet, som er gift med presten, Sakarja.

Tenk på dette: Elisabet var gravid i seks måneder, fem av dem som var skjult i tilbaketrukkethet. Mannen hennes, Sakarja - en prest, kunne ikke snakke med henne. Han hadde blitt slått stum da han hadde stilt spørsmål til engelen som kom til ham etter at han hadde brent røkelse i templet (Luk 1:20). Engelen fortalte ham at hans kone, som var ufruktbar og i høy alder, skulle føde en sønn. De skulle gi ham navnet Johannes, og han ville være stor i Herrens øyne. (Han ble senere kjent som døperen Johannes).

Mens hun ventet gutten sin, kunne Elisabets mann bare kommunisere med henne ved å skrive på en voksplate eller med håndbevegelser. Betydde hennes tilbaketrukkethet også at hun ikke hentet vann ved brønnen når andre kvinner var der eller til og med blandet seg med dem på markedsplassen?

En jødisk kone på den tiden tilberedte måltidene, passet barna, laget og vasket klærne, gikk på markedet, passet lampene. Hun ble forventet å være en god husholderske og en kjærlig mor som satte "kjærlighetsnivået" i hjemmet. Sønner gikk vanligvis for å studere Torah i en tidlig alder og lærte et håndverk av sin far.

Jenter fikk ikke den formelle opplæringen slik sønner gjorde, men bevis viser at både Maria og Elisabet kjente til Skriften. Siden Elisabet var kona til en prest og datter av en prestefamilie fra Arons hus, lærte hun sannsynligvis mye om gudsfrykt fra gjester i hjemmet hennes. Marias opphøyelsessang - Magnificat - inneholder referanser fra Hannas bønn nesten tusen år tidligere da hun priste Gud for babyen Samuel.

Maria var muligens fortsatt en tenåring. Rådene og visdommen til en eldre kvinne ville være verdifull når hun grunnet på mange ting i sitt hjerte. Men trengte ikke Elisabet også hennes selskap? Maria ble tre måneder hos henne (Luk 1:56). Observere, betro seg til henne, uten tvil motta veiledning og kjærlighet og åndelig innsikt.

Elisabet kan ha snakket med Maia om hvordan man kan være en god kone, og hun var helt sikkert en stor oppmuntrer og påvirker, og ga henne en velsignelse og ære. De brukte åpenbart tid sammen på å tilbe Herren.

Maria ga Elisabet vennskap, samtale og hjalp henne absolutt med husarbeid. Hver av dem hadde noe av verdi å dele i dette kortsiktige, men betydningsfulle forholdet. Bare tenk, Elisabet var det første mennesket som anerkjente Jesus som Herren – mens han ennå var ufødt.

La oss ikke unnlate å gjenkjenne Den Hellige Ånds rolle i dette første juledramaet om disse to kvinnene. Som vi allerede har nevnt, overskygget først Den Hellige Ånd Maria (Luk 1:35). Så fylte han også Elisabet og barnet i hennes liv med seg selv. Til slutt, til og med Sakarja. På den åttende dagen etter babyens fødsel, da de tok ham med for å bli omskåret og for å kunngjøre Johannes’ navn, ble Sakaria fylt med Den Hellige Ånd (Luk 1:67). Tungen hans var løs og han kunne snakke igjen. Så han, en prest, begynte å profetere både om den kommende Messias og om hans sønn, Johannes, som skulle være en forløper for ham.

Maria -du som har fått nåde!

Den største troskvinnen som noensinne har levd er Maria, Jesu mor. Hun som bar Gud under kjolelivet. Velsignet 4.søndag i advent, som er jomfru Marias dag i Den norske kirke.

"Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! ... Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud... Den Hellige Ånd skal komme over deg... Se, jeg er Herrens tjenerinne." (Fra Luk 1)

Bibelmeditasjoner i Maria-året, del 5: Fryden i Den Hellige Ånd

Hvem andre enn Den Hellige Ånd kunne få den uskolerte fattigjenta Maria til å bryte ut i en så blendende vakker doksologi som 'Marias lovsang' er blitt? Det finnes et visst åndelig slektskap mellom Hannas lovsang slik den er gjengitt av profeten Samuel i det andre kapittel av 1.Samuels bok, men Magnificat er også helt unik. Ikke så underlig kanskje at mange har tonsatt den opp gjennom historien, og at den finnes med i de fleste tidebønnsbøker uavhengig av hvilken kirkelig tradisjon disse tidebønnsbøkene representerer. Marias lovsang hører naturlig med i bønnen til enhver beder.

Jeg merker meg at begge disse gudfryktige kvinnene - Hanna og Maria - fryder seg i Gud. Det er slik de innleder denne mektige lovprisningen av Gud.

Hanna utbryter: "Mitt hjerte fryder seg i Herren. Herren gir meg stor kraft." (1.Sam 2,1)

Maria utbryter: "Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud min frelser." (Luk 2,46-47)

Hva vil det si å fryde seg? 

Det norske ordet 'fryd' kan i følge Norsk Etymologisk Ordbok best oversettes: "inderlig glede". Det kommer av et norrønt ord - frygd - som kan oversettes herlig. Ordet kan også oversettes "jublende glede". Bibelen beskriver en erfaring av Den Hellige Ånd som best kan beskrives som en fryd i Den Hellige Ånd. Om Jesus heter det: "I samme stund jublet (frydet) han i Den hellige ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små..." (Luk 10,21)

Mange er redd for følelser, men skal vi ha med Den Hellige Ånd å gjøre vil vi ble grepet, beveget pg berørt. Gud har jo skapt oss med følelser, og Den Hellige Ånd vil øse over oss med frisk olje og gjøre som glade så vi renner over av fryd og salighet. Slik er det nemlig rundt Guds trone i himmelen!

"Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet." (Salme 16,11)

Denne 'livsaligheten' er den fryden Hanna og Maria taler om. Bibelselskapets oversettelse av 2011 oversetter dette verset slik: "... hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd."

Maria gjorde seg en erfaring med Den Hellige Ånd som utløste denne fryden hun taler om i Magnificat. Vi ser dette skje to ganger i forbindelse unnfangelsen og ved hennes besøk hos Elisabet: 

"Engelen svarte: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg..." (Luk 1,35)

"Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellihe Ånd og ropte høyt: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse. Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser." (Luk 1,41-47)

Både Elisabet og Maria opplever Den Hellige Ånd. Lukas forteller at Elisabet blir fylt av Den Hellige Ånd og roper høyt! Selve ropet er en frukt av den fryden som berører henne. Til og med barnet i hennes morsliv, som er døperen Johannes fryder seg. Barnet i morslivet er altså istand til å bli berørt av Den Hellige Ånd. Det er noe å tenke på for de som går gravide! Jeg tror at både Elisabet og Maria blir berørt av Den Hellige Ånd i samme stund. Og denne berøringen fører til at Maria under inspirasjon av Den Hellige Ånd begynner å lovprise Gud. Vi legger også merke til noe forunderlig: Elisabet anerkjenner Maria som: "Min Herres mor..."! Hvordan kunne Elisabet omtale Maria som min Herres mor? Det måtte ha blitt åpenbart henne av Den Hellige Ånd.

fortsettes

Bibelmeditasjoner i Maria-året, del 4: Maria gikk 'all in for Jesus'

En av mine åndelige fedre, en gammel pinsevenn, var opptatt av Maria, Jesu mor. Han snakket ofte om henne. Nokså uvanlig med tanke på den paniske redselen enkelte pinsevenner får når hennes navn nevnes. Jeg har opplevd at flere forlot salen da jeg introduserte at jeg skulle tale om Maria i en pinsemenighet for noen år siden, og det før jeg hadde ytret et eneste ord utover det å introdusere temaet. Pinsevenner er ikke alene om denne aversjonen mot Maria. Flere innen den frikirkelige delen av kristenheten forbinder hennes navn kun med katolske dogmer. Det er ikke henne jeg snakker om, men om den Maria vi finner i evangeliene.

Da var det annerledes med Ole Petter! Han var særlig opptatt av den proklamasjonen Maria kommer med og som gjengis av evangelisten Lukas: 

"Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt." (Luk 1,38) 

'Dette er en djup hemmelighet', sa Ole Petter. Og la til: "Den som har oppdaget overgivelsens hemmelighet har oppdaget en perle.'

Det er sant. Vi forstår ikke alt som skjer med oss og i oss. Mye er gåtefullt av det som har med Gud å gjøre. I doksologien som avrunder det apostelen Paulus skriver om jødefolkets utvelgelse, heter det: "Å, dyp av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.  Ham være ære i all evighet. Amen." (Rom 11,33-36)

Slik var det også for Maria. Hun er kanskje det beste eksemplet på hva en overgivelse innebærer. Den var uten forbehold. Maria stiller ingen betingelser. Hun sier ikke: 'Jeg går med på å være Herrens utvalgte redskap, hvis ...' Nei, hun er en tjener. Og hennes inderlige bønn er at Guds vilje skal skje i hennes liv. En slik bønn innebærer omkostninger. Maria kunne for eksempel ikke bry seg om sitt gode navn og rykte! Det kan heller ikke vi om vi er ute etter å gjøre Guds vilje. Da må vi gjøre regning med reaksjoner fra de rundt oss. Omgivelsene reager alltid på radikal overgivelse. Maria var den første av alle som gikk 'all in for Jesus'. 

Maria gikk med sin overgivelse utenfor sin komfortsone. Det var ikke bare bare på den tiden å være gravid utenfor ekteskap. Etter Loven kunne hun steines. Maria var - sammen med Josef - villige til å tre ut av komfortsonen og overgi seg til Guds hensikter og vilje. Tenk bare på reaksjonene i Marias og Josef familier da de fortalte at Maria var gravid før de hadde fått giftet seg.

Maria kunne ikke ane hvilke strabasiøse utfordringer som lå foran henne etter at hun hadde sagt ja til Guds ledelse med sitt liv: Den lange og tunge vandringen fra Nasaret til Betlehem. Fødselen i en grotte, uten hjelp av noen jordmor. Flukten til Egypt og livet som asylsøker der. Hjemreisen. Jesus som blir borte for henne da han er 12 år gammel. Alle ukvemsordene og ryktene om ham mens han gjorde tegn og under, Jesu lidelsesvei til Golgata, hans død og tiden som fulgte. 

Den gamle Simeon gir Maria et profetisk ord med på veien, som sikkert kommer til å bli retningsgivende for hennes liv: 

"...ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen." (Luk 2,35)

Dette ordet blir oppfylt når Maria ser sin sønn dø på korset. 

fortsettes

Bibelmeditasjoner i Maria-året, del 3: Guds bostedsadresse på jorda

Himmel på jord! Bokstavelig talt. Betlehem ble plutselig et geografisk sted hvor himmelen fikk bostedsadessse på jorden. Med Jesu fødsel fikk Gud et ansikt og en kropp. Et nyfødt barn, svøpt og lagt i en krybbe. 

"Men du, Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg  en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager." (Mika 5,1)

Jesu fødsel ute under den stjernestrødde himmelhvelvingen ute på Betlehemsmarkene viser med all tydelighet at Gud velger ut det som ingenting er. I en av urkirkens vakreste hymner, 'Kristushymnen' i Filipperbrevet heter det: "han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik." (Fil 2,6) Det er vakkert skrevet, men hva betyr det? Dette er et av de bibelordene jeg har strevd med å forstå, inntil jeg kom over en engelsk oversettelse hvor det heter, her i min oversettelse: 

"Han som i sin natur ikke anså likhet med Gud som noe som skulle brukes til sin egen fordel, snarere skapte han seg selv til ingenting ved å ta selve naturen til en tjener."

Men hvordan stemmer detre overens med profetien fra Mika, hvor det blant annet heter at han skal være "hersker over Israel?"

De bibbelske profetiene har ofte dobbelt bunn: Vi snakker om både en nåtidig og fremtidig oppfyllelse. Sønnen vil en dag stå frem som hersker over, ikke bare Israel, men hele jorden. Det skjer ved hans gjenkomst, når vi trer inn i Tusenårsriket. Flere steder, blant annet i Åp 1,5, som "herskeren over kongene på jorden" taler om dette. Hvem er dette? Barnet som ble født i Betlehem. Han er både Gud og mann. Tjener og Herre.

Maria vokser opp i enkle kår. Det er ingening spesielt med henne. Utvelgelsen av Maria er først og fremst nådens utvelgelse, som det er for oss alle. Det er det som gjør denne historien så sterk og så troverdig. Når Guds time var kommet, og Ordet ble menneske, velger han i sin nåde ut ei ung jødisk jente fra et ubetydelig sted og lar seg føde på et like ubetydelig sted. Jeg holdt på å si: typisk Gud. Det er slik jeg kjenner Ham. Han avskyr alt stort og stolt som reiser seg mot Ham. 

fortsettes

Jeg slår lag med Maria under kirkeåret 2021-2022

Jeg undrer meg over om jeg ikke skal slå følge med to kvinner inn i det nye kirkeåret? De siste årene har jeg satt et tema som overskrift på det nye året, og med det signalisert hva som skal ha min oppmerksomhet og fokus det kommende året. Og for meg er det snakk om kirkeåret. Det hellige året. 

For kirkeåret 21/22 slår jeg følge med to kvinner: Maria, Jesu mor og Maria fra Betania. 

For noen år siden hadde jeg mitt første Maria-år. Da fulgte jeg i fotsporene til evangelienes fortellinger om Maria, hun som bar Gud under kjolebrystet. Hun som alltid peker på Jesus. Den vandringen jeg en av de fineste jeg har hatt. Nå vandrer jeg sammen med henne og vil se nærmere på bebudelsen, hennes besøk hos Elisabet, begivenhetene knyttet til Jesu fødsel, opplevelsen hun må ha hatt med vismennene fra Østen, flukten og tiden som asylsøker i Egypt, barndomstiden til Jesus i Nasaret, Maria og Jesu offentlige tjeneste, og sist, men ikke minst, Maria og Golgata.

Maria fra Betania er den andre kvinnen jeg vil følge dette året, og lære av hennes ekstravagante tilbedelse. Hun gikk 'all in for Jesus'. 

Meningen er å gi deg noen refleksjoner, noen undringer, noen bibelmeditasjoner underveis, når jeg stanser opp og puster i bakken. Håper du slår lag med meg underveis,

Åndelig veiledning i Judeas fjellbygder

Når vi nærmer oss jul, la oss se på historien til to kvinner som var betydningsfulle når det gjelder vår Frelser, den lovede Messias, fødsel: Maria og Elisabet. Den yngre oppsøker den eldre. Liv berører hveranddre. Veiledning mottas. Et guddommelig møte, en gudfeldighet.

Maria, Jesu mor, er unik i historien. Likevel hadde hun en ydmyk begynnelse. Pastor Jack Hayford sier at vi kanskje undres overhenne, "Var Maria muligens bare en vanlig jente med enkel tro, oppvokst i et vanlig hjem, planlagt for et arrangert ekteskap og på vei mot en begivenhetsløs fremtid gift med byens snekker? Antydningen om at hun var vanlig kommer fra ordene Maria synger: «For han har sett på sin tjenerinnes ydmyke tilstand. Han har opphøyet de ydmyke» (Luk 1:48). Hayford legger til: «Gud kler seg i det vanlige slik at han kan komme til vanlige mennesker – deg og meg.» 

Maria og Elisabet. Begge fikk mirakelbarn som ville påvirke historien. Begge kvinnene kunne ha blitt stemplet som noen som hadde kommet i 'uløkka' av sine hebraiske jevnaldrende - Elisabet for å være ufruktbar, Maria for å være gravid før ekteskapet. Begge kjente Gud inngående, var tilbedere og var kjent med Skriften.

Historien om julen begynte ikke i Betlehem, men i Nasaret, hvor Maria mottok budskapet fra Gabriel. Han avslørte Guds plan for livet hennes. «Fryd deg, høyt begunstigede, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner!...Vær ikke redd, Maria, for du har funnet nåde hos Gud. Og se, du skal bli med barn i ditt liv og føde en Sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» (Lukas 1:28-32)

Da Maria spurte Gabriel hvordan dette kunne skje, siden hun var jomfru, forklarte han: «Den hellige ånd vil komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; av den grunn vil også det hellige barn bli kalt Guds Sønn ... og hans rike skal ingen ende ha." (Luk 1:30-35).

Maria svarte i dristig lydighet: «Se, Herrens tjenerinne! La det skje for meg etter ditt ord» (vers 38). Og engelen gikk bort fra henne.

"Vi kan nesten ikke fatte det forvirrende øyeblikket Maria opplevde," minner Freda Lindsay oss om. «At hun var et privilegert kar, utvalgt til å føde Guds Sønn, er rart nok, for hun er en deltaker i inkarnasjonens mirakel på et nivå ingen andre mennesker kan fatte. Det er tydelig at hun ikke klarte å forstå det selv, men hun var lydig»

Til å begynne med var Maria urolig og grunnet på situasjonen. Men engelen hadde fortalt henne en god nyhet: «Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sin sjette måned. For ingenting vil være umulig for Gud» (vers 36-37).

Maria kan ha lurt på hvorfor engelen fortalte henne at Elisabet var gravid. Men hun reiste seg og skyndte seg å se Elisabet i landsbyen En Karem i Judeas åsland, omtrent 104 kilometer unna. Hvordan kom hun dit? Ble hun med i en karavane med kameler eller esler? Hadde hun morgenkvalme? Var det greit med Josef, som hun var forlovet med? Vi vet ikke svarene. Imidlertid kommer hun raskt til huset til sin slektning Elisabet, som er gift med presten, Sakarja.

Tenk på dette: Elisabet var gravid i seks måneder, fem av dem som var skjult i tilbaketrukkethet. Mannen hennes, Sakarja - en prest, kunne ikke snakke med henne. Han hadde blitt slått stum da han hadde stilt spørsmål til engelen som kom til ham etter at han hadde brent røkelse i templet (Luk 1:20). Engelen fortalte ham at hans kone, som var ufruktbar og i høy alder, skulle føde en sønn. De skulle gi ham navnet Johannes, og han ville være stor i Herrens øyne. (Han ble senere kjent som døperen Johannes).

Mens hun ventet gutten sin, kunne Elisabets mann bare kommunisere med henne ved å skrive på en voksplate eller med håndbevegelser. Betydde hennes tilbaketrukkethet også at hun ikke hentet vann ved brønnen når andre kvinner var der eller til og med blandet seg med dem på markedsplassen?

En jødisk kone på den tiden tilberedte måltidene, passet barna, laget og vasket klærne, gikk på markedet, passet lampene. Hun ble forventet å være en god husholderske og en kjærlig mor som satte "kjærlighetsnivået" i hjemmet. Sønner gikk vanligvis for å studere Torah i en tidlig alder og lærte et håndverk av sin far.

Jenter fikk ikke den formelle opplæringen slik sønner gjorde, men bevis viser at både Maria og Elisabet kjente til Skriften. Siden Elisabet var kona til en prest og datter av en prestefamilie fra Arons hus, lærte hun sannsynligvis mye om gudsfrykt fra gjester i hjemmet hennes. Marias opphøyelsessang - Magnificat - inneholder referanser fra Hannas bønn nesten tusen år tidligere da hun priste Gud for babyen Samuel.

Maria var muligens fortsatt en tenåring. Rådene og visdommen til en eldre kvinne ville være verdifull når hun grunnet på mange ting i sitt hjerte. Men trengte ikke Elisabet også hennes selskap? Maria ble tre måneder hos henne (Luk 1:56). Observere, betro seg til henne, uten tvil motta veiledning og kjærlighet og åndelig innsikt.

Elisabet kan ha snakket med Maia om hvordan man kan være en god kone, og hun var helt sikkert en stor oppmuntrer og påvirker, og ga henne en velsignelse og ære. De brukte åpenbart tid sammen på å tilbe Herren.

Maria ga Elisabet vennskap, samtale og hjalp henne absolutt med husarbeid. Hver av dem hadde noe av verdi å dele i dette kortsiktige, men betydningsfulle forholdet. Bare tenk, Elisabet var det første mennesket som anerkjente Jesus som Herren – mens han ennå var ufødt.

La oss ikke unnlate å gjenkjenne Den Hellige Ånds rolle i dette første juledramaet om disse to kvinnene. Som vi allerede har nevnt, overskygget først Den Hellige Ånd Maria (Luk 1:35). Så fylte han også Elisabet og barnet i hennes liv med seg selv. Til slutt, til og med Sakarja. På den åttende dagen etter babyens fødsel, da de tok ham med for å bli omskåret og for å kunngjøre Johannes’ navn, ble Sakaria fylt med Den Hellige Ånd (Luk 1:67). Tungen hans var løs og han kunne snakke igjen. Så han, en prest, begynte å profetere både om den kommende Messias og om hans sønn, Johannes, som skulle være en forløper for ham.

Denne juletiden når vi reflekterer over de forskjellige menneskene som er involvert i Jesu fødsel, la oss trekke lærdom fra eksemplene deres. Er det yngre mennesker i livene våre vi kan oppmuntre? Være mentor for? Er det de vi kan be for å ta imot Jesus som Frelser? Eller for å motta Den Hellige Ånds berøring?

 Gud leter etter vanlige mennesker – som deg og meg, for å bidra til å gjøre en forskjell for ham i livene til de vi samhandler med. Guddommelige forbindelser. Han har gitt oss en historie å fortelle.

Jesus er årsaken til denne årstiden! La oss dele denne flotte nyheten.

- Dutch Sheets/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

En falsk Maria - en del av endetidens forførelser

For noen dager siden fikk jeg en venneforespørsel på Facebook. Navnet var ukjent, så jeg gjorde en bakgrunnssjekk, som jeg alltid gjør før jeg eventuelt legger noen til vennelisten min. Vedkommende representerte en internasjonal religiøs organisasjon som mener at jomfru Maria er verdens redning. Det er hun som skaper nye verdener, i følge videoen. Det interessante er at i en av introduksjonsvideoene til denne organisasjonen, så trekker de som har laget den frem at jomfru Maria alltid har eksistert, i form av gudinner som den egyptiske avguden Isis (bildet), gudinnen Sofia, og andre. Så heter det i introduksjonsvideoen: "I dag er hun kjent under navnet Maria..." Så kobles alt dette sammen med Den Hellige Ånd.

Hva er dette? Onde ånders lære! En av endetidens forførelser. 

For dette er ikke Bibelens Maria, den jødiske tenåringsjenta som bar Gud under kjolelivet. Dette er derimot en åndsmakt. Det interessante ved videoen er at den trekker sammenligninger mellom kjente avgudsgudinner opp gjennom tiden, og jomfru Maria. Dermed så avslører åndsmakten seg. 

Denne falske Maria er den 'himmeldronningen' som hadde sitt feste i byen Efesos, kjent under navnet Diana eller Artemis, og som apostelen Paulus konfronterte og drev åndelig krigføring mot. 'Himmeldronningen', som profetene i Det gamle testamente advarte mot, er kanskje en av de mest mektige åndsmakter Satan har i sitt hierarki og som forfører tusenvis av mennesker den dag i dag. Denne åndsmakten går under forskjellige navn opp gjennom historien, og ytrer seg ofte som en territorial åndsmakt som utøver en sterk makt og innflytelse over visse geografiske områder den dag i dag.

Jeg oppgir ikke navnet på denne organisasjonen da jeg ikke ønsker å gi gratis reklame til en forførelse. Men vokt deg, dette er ikke uskyldige krefter å komme borti. 

"din sjel skal et sverd gjennombore"

 "... Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferig, han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere legt..." (1.Pet 2,22-24)

"Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt, men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpentbart." (Simeons profeti om Jesus og Hans mor. Luk 2,14-15)

"Fjerde stasjon er Maria som har sagt sitt ja. Hun som er skatten i all fattigdom står her på gatehjørnet og venter. Det finnes ingen tårer i hennes øyne, tungen tørker i hennes munn. Hun sier ikke et ord når hun ser Jesus komme. Hun ånder sitt ja nok en gang, ja. Skriket, holder ham strengt tilbake i sitt sterke, beherskede hjerte. Hun sier ikke et ord. Hun ser på Kristus.

Moderen betrakter sin Sønn og kirken sin Frelser.  Hennes sjel kaster seg imot Ham, som den døende soldatens skrik. Hun står oppreist innfor Gud. Hennes sjel vidåpen for Hans blikk. Det finnes ingenting i henne som sier nei eller trekker seg tilbake. Hver fiber i hennes gjennomborede hjerte sier ja og samstemmer. Og likesom Gud er der, er også hun. Hun samtykker og den Sønn hun unnfanget i sitt morsliv. Hun tier og skuer Gud Den aller helligste.

- Paul Claudel/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Jesu mor og korset

I dag har jeg i mine bønner dvelt mye med hvordan Maria, Jesu mor, måtte ha opplevd denne dramatiske dagen. Det må ha vært en forferdelig dag for henne. All lidelsen. I vår tid ville vi vel snakke om at hun pådro seg et traume. Korsfestelsen var en grusom henrettelsesmetode romerne benyttet seg av, og han som døde, var attpåtil han hun hadde båret under kjolelivet: Guds Sønn.

Forstod hun noe av det som skjedde, rekkevidden, eller så hun bare Sønnen som led så forferdelig, der Han i djup angst er spikret fast til et kors?  Jeg vet ikke.

Nå hadde hun få tt et profetisk ord fra gamle Simeon, bederen, i templet. Henvendt til Maria, sier den gamle: '...ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd...' (Luk 2,35) Den profetien gikk bokstavelig i oppfyllelse denne dagen. Smerten over å se barnet hun bar frem, lide og dø på denne måten, måtte ha vært som å få et sverd stukket i hjertet og vridd om. Men Maria døde ikke der og da. Hun led.

Lidelsen er et mysterium. Mange har prøvd å finne svaret på dens gåte. Forgjeves.

Etter at jeg selv ble alvorlig syk klarer jeg i mindre grad enn før å se filmer hvor mennesker eller dyr, for den saks skyld, lider. Inntrykkene blir for sterke. Jeg må ta skritt for å beskytte meg selv. Slik også med Jesu død på korset. Jeg klarer ikke lenger å dvele ved Hans lidelse. Det blir for sterkt.

I stedet takker jeg Ham for at Han var villig til å dø for meg. I mitt sted.

Gud står ikke ved siden av lidelsen og betrakter den, og sympatiserer med den som lider. Den korsfestede Kristus - Gud kommet i kjød - blir selv en som lider. Han blir med rette kalt  'smertenes mann '. Guds svar på lidelsen er å sørge. Lide med.

Velsignet er Maria blant kvinner

Mens vi venter på den strålende påskedagen, feirer vi Maria budskapsdag. Noe mer meningsfullt kunne vi ikke gjøre i denne fryktens tid. Maria budskapsdag er jo en påminnelse om Frelserens fødsel, ni måneder etter unnfangelsen. For oss som lever med kirkeårets gode rytme, og tekstene som hører til, er dette en av vårens store festdager.

Sammen med hele den verdensvide kirke bekjenner vi:

'Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget av Den Hellige Ånd...'

Dette er den overleverte apostoliske troen, og helt i overenstemmelse med de profetiske skriftene: 'Derfor skal Herren selv gi dere et tegn. Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel.' (Jes 7,14/Bibelforlaget)

Marias plass i frelseshistorien er udiskutabel. Det var hun som bar Gud under kjolelivet. Uten jomfrufødselen ingen Frelser og ingen frelse. Da hadde nemlig Jesus bare vært et menneske, og ikke Gud kommet i kjød, og som menneske kunne Han ikke frelse noen. Jesus er 100 prosent Gud og 100 prosent menneske. Å forstå dette er umulig. Det er og blir et mysterium, og kan bare forstås med hjertet og med troen.

'Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv,' lyder det fra kusinen Elisabet.

Det kan ikke være annerledes. Det er spesielt å være mor, men det må være enda mer spesielt å være 'vår Herres mor.' Da er du utvalgt - og velsignet.

Det er et forunderlig møte dette oppe i fjellbydene, to kvinner som berøres av Den Hellige Ånd. Vi leser om konger og profeter, som Den Hellige Ånd kom over, i den gamle pakt. Men det har gått 400 år uten noen profetisk røst i Israels land. Gud har vært taus. Nå brytes tausheten når disse to kvinnene fylles av Ånden.

Det gir løfte om en ny tid hvor Ånden skal øses ut over alle mennesker.

Så Maria budskapsdag er både et forvarsel om inkarnasjonens mysterium og om Åndens utøselse.

Maria - en politisk radikal karismatiker, del 7

Marias blendende vakre lovsang avsluttes med en forsikring om at Gud holder hva Han har gitt løfter om: 'Han tok seg av Israel, sin tjener og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt til evig tid.'

Om Gud skulle ha forkastet sitt utvalgte folk, og ikke lenger stå bak sine løfter til Israel, ville ikke Gud være til å stole på. Da kunne heller ikke vi hedninger stole på det Gud har gitt løfter om til sin menighet. Men nettopp fordi Gud holder fast ved sitt ord, kan vi stole på Ham.

Jeg merker meg ordet: evig.

Salmisten sier det slik: 'Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.' (Salme 100,5)

Evig er evig, ikke noe tidsbegrenset.

Gud Herren, Den Veldige, hadde gitt Abraham et løfte, og Gud svikter ikke ham, som Gud selv kaller sin venn. Når Abraham er 99 år gammel gjenar Gud sitt løfte for ham, og sier:

'Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg ogdeg og gjøre deg umåtelig stor.'

Da leser vi at 'Abraham kastet seg ned med ansiktet mot jorden,' og så taler Gud nok en gang og sier: 'Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommene dine fra slekt til slekt, en evig pakt: jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig tid og eiendom. Og jeg vil være deres Gud.' (1.Mos 17,1-8)

Dette har Gud holdt fast ved gjennom slekt etter slekt, helt frem til vår egen tid.

Her ender min betraktning over Magnificat - Marias lovsang, hun som ble mor til vår Frelser. Jeg har bare skrapet på overflaten, her finnes djup som det kan skrives bøker om - men jeg ville bare gi deg en smakebit i disse adventstider.

Når man i tidebønnen ber Marias lovsang hver dag, beriker den ens liv mer og mer. Man blir så glad i disse ordene. De trøster, de løfter, de gir håp og forvissning. Til ulike tider stanser jeg opp og dveler ved den.

Dette vakre Maria-ikonet - Ømhetens mor - kan du komme å se i Kristi himmelfartskapellet. Det er malt av ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth, og gitt i gave av ikonmaleren. Vi kjenner på stor glede av å ha det hengende i vårt bønnekapell.

Maria - politisk radikal karismatiker, del 6

Det er foreløpig ingen av mine lesere som har reagert på tittelen til denne artikkelserien: Maria - politisk radikal karismatiker. Men jo mer jeg ber Marias lovsang, jo mer går det opp for meg hvilket politisk sprengstoff den inneholder! Hør bare:

"Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg."

Dette er veldig radikale ord. Og de er modige. De ytres av en ung kvinne i et manndominert samfunn, som sliter tungt under vekten av et totalitært maktsentrum - Rom, med keiseren på tronen. Okkupasjonsmakten har sine soldater og spioner over alt.

Men Gud er på de fattiges side. De undertrykte og marginaliserte. Han tar parti med de fremmede i landet. Han kjemper for enker og foreldreløse. De fattige nevnes over 2000 ganger i Bibelen. Og Guds dømmer de som behandler de fattige dårlig.

Men før Maria synger om herskerne som støtes ned fra sine troner, forteller hun om hvordan Gud gjør storverk med sin arm. Iaraels historie eer full av enestående eksempler på dette. Det er nok å nevne utgangen fra Egypt.

"Han spredte dem som har hovmodstanker i hjertet."

Hovmod/stolthet og Gud hører ikke sammen. "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde," heter det i Jak 4,6.

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 5

Gud er alle generasjoners Gud. Han et Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. I god jødisk tradisjoner fremhever Maria nettopp dette: 'Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.'

Den hellige historien viser jo at Herren ER trofast. Han holder fast ved sine løfter, de pakter Han har inngått med sitt utvalgte folk. Han er med andre ord til å stole på.

"Herren er god", skriver salmisten som er forfatteren av Salme 100 og legger til: "evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt." Det samme sier David, når han i Salme 103,17-18 skriver: "Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem."

"Herre," skriver David, "til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene." (Salme 36,6)

Det er erfaringsbasert teologi Maria serverer. Ikke teorier. Dette har hun erfart selv. I sin slekt. I sin nære familie. Maria vitner. Hun er et vitne om Guds trofasthet.

Og selvsagt er det faktum at hun skal bli mor en del av dette vitnesbyrdet om Guds trofasthet. Ja, mer enn det: Maria blir en del av oppfyllelsen av Guds løfter til Israels folk: løftet om Messias, befrieren. Dermed er det også et vitnesbyrd om Guds miskunn, Guds trofasthet.

For det var jo dette de ventet på! Israels trøst!

Gamle Simeon er et vitnesbyrd om denne djupe lengselen. Lukas skriver: "I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst." (Luk 2,25)

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 4

Det er vel nesten umulig for oss å sette oss inn i de overveldende følelsene Maria må ha hatt når hun fikk vite, at hun skulle bli mor til Guds Sønn. Tenk dere - en ung jødisk jente, ugift, som får englebsøk. Ja, besøk av en erkeengel. Den høyeste rangerte blant himmelens hærskarer. Hvilken ære! Og samtidig så uforståelig. I samfunnets og samtidens øyne, var hun ingenting. Ikke var  hun rik, ikke kom hun fra noen viden kjent familie, og stedet hun bodde var slett ikke noe fornemt sted. Hun var bare en i folkevrimmelen. Og så får hun denne forunderlige beskjeden om at hun skal bli mor til Guds sønn.

Men slik er Guds utvelgelse! Han velger det som ingenting er i menneskers øyne, men som er dyrebart for Gud.

Derfor er det ikke så underlig at Maria bryter ut i en doxologi:

'... for store ting har Herren gjort mot meg, han, den mektige, hellig er hans navn..,' (Luk 1,49

'Lovsang sømmer seg for de oppriktige', sier salmisten i Salme 33,1. Men denne tilbedelsen fra Marias side kommer ikke ut fra en pliktsfølelse, men fra hennes hjerte. Hun vitner om det som har skjedd med henne. Og det er stort. Det Herren har gjort er ikke noe lite, det må være tidenes største under: hun skal ikke bare bli med barnet, men hun skal bli mor til Gud kommet i kjød.

Mektig er Han!
Hellig er Han!

Det må ha vært omtumlende dager. Vi vet jo det fra evangeliene som gir oss et lite glimt av det som skjer. På den ene siden gudsfrykten og ærefrykten, på den andre siden de rent menneskelige følelsene: redsel, uro, frykt for hva folk ville komme til å tro og si. Hva sier du til dine foreldre, når du blir gravid uten å være gidt - og hva sier du til din forlovede?

Det var ikke lett for Maria.

Men hun skulle bli mor!
Med rette er hun Gudfødersken. Theotokos. Hun som fødte Gud Ordet.
Ikke Christotokos. Men Theotokos.

Hun blir ikke mor til bare et menneske, men til Gud kommet i kjød, et hundre prosent Gud, et hundre prosent menneske.

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 3

'Salige er de ydmyke,' sier Jesus 'de skal arve jorden'. Det er et ord som passer veldig godt på vår Herres mor. Hun var ydmyk. Eller 'saktmodig', som den reviderte utgaven av Bibelen fra 1930 oversetter det med. Det greske ordet som her oversettes med 'ydmyk' eller saktmodig, kan også oversettes med 'nedbøyd' eller 'mild'. Med andre ord: en person som ikke stikker seg frem, eller som vil ha andres oppmerksomhet, men som gjennom ditt milde vesen er til behag for sine omgivelser.

Når vi leser de stedene i evangeliene hvor hun omtales, er det aldri med noe fokus på henne. Hun peker alltid på Jesus.

Når hun så skal beskrive seg selv i 'Magnificat', 'Marias lovang', så er det med ordet 'ringhet', slik Norsk Bibel 88/97 oversetter Luk 1,48. Bibelselskapet oversetter det slik: 'For han har sett til sin tjenestekvinne i hennews fattigdom'.

Maria tar med andre ord den den bakerste, den laveste plassen. Slik det sømmer seg for en tjener. Hva kan vi lære av det?

Fra denne posisjonen har hun en enorm påvirkningskraft. Hennes milde vesen gjør noe med de som møter henne. Dette er ikke et brautende vesen som krever sin plass, eller som stor plass i en samtale. Dette er en person som lytter. Som lever med i andres fortellinger.

Og Maria forteller den viktigste av alle fortellinger - den om Sønnen, Frelseren.

Med ord, men vel så mye gjennom sitt liv.

For dette har vi grunn til å 'prise henne salig.'

Hun er tross alt vår Herres mor. I ni måneder bar hun Gud under kjolelivet. Et helt ordinært menneske. Ei ung tenåringsjente.

Likevel ikke. Maria er tross alt kvinnen som fødte Gud Ordet. Hun følger Ham gjennom livet. Hun er ved korset. Hun er medc da kirken grunnlegges. Men det viktigste  av alt: hun var den første som forstod hvem hun ble mor til.

Likevel opphøyer hun ikke seg selv.

Det eneste hun sier er at alle slekter som kommer, som forstår hvem hun var mor til, ville prise henne salig. Si hun var velsignet. Hadde Guds favør. Det vil alle gjøre som forstår hvem hun var. Det var nok litt spesielt for de fleste når Maria kom på besøk eller var i nærheten.

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 2

Maria lovpriser med hele seg! 'Min sjel', sier hun 'opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.' I bibelsk forstand er sjelen personlighetens sentrum. Sammen med vår ånd utgjør sjelen vårt indre liv. I enkelte av salmene i Salmenes bok brukes ordene 'min ære', om sjelen, og det sier ikke så rent lite. Det hebraiske ordet for 'sjel' er 'næfæsh', og kan oversettes med blant annet 'pust', og betegner 'livspusten' eller 'luivsånden', det som holder et menneske oppegående. Så Maria lovpriser Herren med selve livet sitt, hele hennes personlighet, med alt hva hun er og representerer!

Slik ber jeg om at også mitt liv må være.

Jesus svarer fariseeren som spør om hva som er det største i Loven, med å sitere 5.Mos 6,5: 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.' (Matt 22,37)

Og det er det Maria gjør. Hun elsker Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel og av all sin makt, eller sin forstand, som enkelte oversetter det med. Med all tydelighet viser dette at Maria er tvers igjennom jødisk. Sjelen hennes opphøyer Herren, ånden hennes fryder seg. Bare en med jødisk bakgrunn kan ordlegge seg slik. Sjel og ånd og kropp er i hebraisk tenkning uløselig knyttet sammen.

Maria er opptatt av at Herren skal opphøyes. En engelsk oversettelse, Phillips, oversetter dette slik:

'Mitt hjerte strømmer over i lovprisning.'

Dette minner jeg sterkt om ordene fra Salme 45:

'Mitt hjerte strømmer over av liflig tale. Jeg sier: Min sang er om en konge... Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig. (v.2-3)

Opphøye - i betydningen 'gjøre stor', hellige Hans navn.

Men Maria gjør mer: hun fryder seg i Gud'.

Jesus har vist oss at det finnes en fryd i Den Hellige Ånd: 'I samme stund fryder han seg i Den Hellige Ånd...' (Luk 10,21) 2011-oversettelsen bruker ordet 'jubler i Den hellige ånd.'

I bibelsk forstand er fryd mer enn glede. Det er snakk om en jublende, salig opphøyelse, en henførelse og hellig henrykkelse. Det er en hoppende, salig glede. Slikt kan bare skapes av Den Hellige Ånd.

Og Maria er opptatt av Frelseren. Den hun fryder seg i er: 'Gud, men Frelser...'

Dette minner meg om salmistens ord i Salme 40,17: 'La alle dem som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høylovet være Herren.'

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 1

Om vi som kaller oss protestanter kunne legge av oss vårt angstbiterske forhold til Maria, 'vår Herres mor', ville flere oppdage hvor profetisk hun er. Det ser vi ikke minst i Magnificat - Marias lovsang, som vi som ber tidebønn ber ved hver Vesper. Ved dagens siste bønn, Completorium, bes gamle Simeons lovsang. Da ville vi oppdage et sterkt profetisk budskap og se hvor stor relevans Marias lovsang har for vår egen tid. Marias lovsang er full av politisk radikalitet!

Maria, fylt til randen av Den Hellige Ånd, synes å være den i sin samtid, som best hadde forstått meningen med Kristi komme. Så hadde hun da også besøk av Herrens budbringer, erkeengelen Gabriel, og bar etterhvert Gud under kjolelivet.

Marias lovsang har disse utfordrende sykdomsdagene jeg opplever nå, på en spesiell måte hvert med meg. I noen artikler fremover skal vi se på denne profetiske lovsangen med et så sterkt politisk budskap, av samfunnsomveltende karakter.

Først litt om selve rammeverket:

Det er tydelig at Maria, denne unge jødiske tenåringsjenta, kjente Guds ord. Ikke minst Salmene. Hun kjente dem sikkert fra den jødiske tidebønnstradisjonen. Helt siden eksilet i Babylon hadde jødene bedt Salmene, til ulike tider på dagen. Men Marias lovsang minner også om en annen jødisk kvinnes inderlige bønn - Hannas, fra 1.Sam 2.

Men Marias lovsang er unik. Den er født av født av Gud.

Gabriels løfte til henne var dette:

'Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg...' (Luk 1,35)

Snakk om å gjøre seg en djup erfaring av Den Hellige Ånd!

Dette skjer altså med en ung jødisk tenåringjente, som Gud hadde valgt ut. Hvorfor akkurat henne? Det har vi ikke noe godt svar på, men la meg foreslå et mulig svar! Jeg tror svaret ligger i dette utsagnet fra hennes egen munn:

'Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.' (Luk 1,38)

Dette ordet er veldig dyrebart for meg, for dette er det ordet min første åndelige far, en gammel pinsehøvding ved navn Ole Petter Bekkelund, stadig vendte tilbake til i våre samtaler. Maria ble utvalgt fordi hun var villig til å gå Guds vei, koste hva det koste ville. Hun var ikke stor i seg selv.  Hennes djupeste lengsel var å være en tjener. Pinsevennen, min åndelige far, hadde lært mye av Maria, og han lærte meg til å bli glad i henne. Hva Maria kan lære oss? Det hele handler om etterfølgelse og Den Hellige Ånds suverene handling.

Maria lærer oss at når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede.

fortsettes