Jeg slår lag med Maria under kirkeåret 2021-2022

Jeg undrer meg over om jeg ikke skal slå følge med to kvinner inn i det nye kirkeåret? De siste årene har jeg satt et tema som overskrift på det nye året, og med det signalisert hva som skal ha min oppmerksomhet og fokus det kommende året. Og for meg er det snakk om kirkeåret. Det hellige året. 

For kirkeåret 21/22 slår jeg følge med to kvinner: Maria, Jesu mor og Maria fra Betania. 

For noen år siden hadde jeg mitt første Maria-år. Da fulgte jeg i fotsporene til evangelienes fortellinger om Maria, hun som bar Gud under kjolebrystet. Hun som alltid peker på Jesus. Den vandringen jeg en av de fineste jeg har hatt. Nå vandrer jeg sammen med henne og vil se nærmere på bebudelsen, hennes besøk hos Elisabet, begivenhetene knyttet til Jesu fødsel, opplevelsen hun må ha hatt med vismennene fra Østen, flukten og tiden som asylsøker i Egypt, barndomstiden til Jesus i Nasaret, Maria og Jesu offentlige tjeneste, og sist, men ikke minst, Maria og Golgata.

Maria fra Betania er den andre kvinnen jeg vil følge dette året, og lære av hennes ekstravagante tilbedelse. Hun gikk 'all in for Jesus'. 

Meningen er å gi deg noen refleksjoner, noen undringer, noen bibelmeditasjoner underveis, når jeg stanser opp og puster i bakken. Håper du slår lag med meg underveis,

Maria - en politisk radikal karismatiker, del 7

Marias blendende vakre lovsang avsluttes med en forsikring om at Gud holder hva Han har gitt løfter om: 'Han tok seg av Israel, sin tjener og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt til evig tid.'

Om Gud skulle ha forkastet sitt utvalgte folk, og ikke lenger stå bak sine løfter til Israel, ville ikke Gud være til å stole på. Da kunne heller ikke vi hedninger stole på det Gud har gitt løfter om til sin menighet. Men nettopp fordi Gud holder fast ved sitt ord, kan vi stole på Ham.

Jeg merker meg ordet: evig.

Salmisten sier det slik: 'Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.' (Salme 100,5)

Evig er evig, ikke noe tidsbegrenset.

Gud Herren, Den Veldige, hadde gitt Abraham et løfte, og Gud svikter ikke ham, som Gud selv kaller sin venn. Når Abraham er 99 år gammel gjenar Gud sitt løfte for ham, og sier:

'Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg ogdeg og gjøre deg umåtelig stor.'

Da leser vi at 'Abraham kastet seg ned med ansiktet mot jorden,' og så taler Gud nok en gang og sier: 'Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og etterkommene dine fra slekt til slekt, en evig pakt: jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig tid og eiendom. Og jeg vil være deres Gud.' (1.Mos 17,1-8)

Dette har Gud holdt fast ved gjennom slekt etter slekt, helt frem til vår egen tid.

Her ender min betraktning over Magnificat - Marias lovsang, hun som ble mor til vår Frelser. Jeg har bare skrapet på overflaten, her finnes djup som det kan skrives bøker om - men jeg ville bare gi deg en smakebit i disse adventstider.

Når man i tidebønnen ber Marias lovsang hver dag, beriker den ens liv mer og mer. Man blir så glad i disse ordene. De trøster, de løfter, de gir håp og forvissning. Til ulike tider stanser jeg opp og dveler ved den.

Dette vakre Maria-ikonet - Ømhetens mor - kan du komme å se i Kristi himmelfartskapellet. Det er malt av ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth, og gitt i gave av ikonmaleren. Vi kjenner på stor glede av å ha det hengende i vårt bønnekapell.

Maria - politisk radikal karismatiker, del 3

'Salige er de ydmyke,' sier Jesus 'de skal arve jorden'. Det er et ord som passer veldig godt på vår Herres mor. Hun var ydmyk. Eller 'saktmodig', som den reviderte utgaven av Bibelen fra 1930 oversetter det med. Det greske ordet som her oversettes med 'ydmyk' eller saktmodig, kan også oversettes med 'nedbøyd' eller 'mild'. Med andre ord: en person som ikke stikker seg frem, eller som vil ha andres oppmerksomhet, men som gjennom ditt milde vesen er til behag for sine omgivelser.

Når vi leser de stedene i evangeliene hvor hun omtales, er det aldri med noe fokus på henne. Hun peker alltid på Jesus.

Når hun så skal beskrive seg selv i 'Magnificat', 'Marias lovang', så er det med ordet 'ringhet', slik Norsk Bibel 88/97 oversetter Luk 1,48. Bibelselskapet oversetter det slik: 'For han har sett til sin tjenestekvinne i hennews fattigdom'.

Maria tar med andre ord den den bakerste, den laveste plassen. Slik det sømmer seg for en tjener. Hva kan vi lære av det?

Fra denne posisjonen har hun en enorm påvirkningskraft. Hennes milde vesen gjør noe med de som møter henne. Dette er ikke et brautende vesen som krever sin plass, eller som stor plass i en samtale. Dette er en person som lytter. Som lever med i andres fortellinger.

Og Maria forteller den viktigste av alle fortellinger - den om Sønnen, Frelseren.

Med ord, men vel så mye gjennom sitt liv.

For dette har vi grunn til å 'prise henne salig.'

Hun er tross alt vår Herres mor. I ni måneder bar hun Gud under kjolelivet. Et helt ordinært menneske. Ei ung tenåringsjente.

Likevel ikke. Maria er tross alt kvinnen som fødte Gud Ordet. Hun følger Ham gjennom livet. Hun er ved korset. Hun er medc da kirken grunnlegges. Men det viktigste  av alt: hun var den første som forstod hvem hun ble mor til.

Likevel opphøyer hun ikke seg selv.

Det eneste hun sier er at alle slekter som kommer, som forstår hvem hun var mor til, ville prise henne salig. Si hun var velsignet. Hadde Guds favør. Det vil alle gjøre som forstår hvem hun var. Det var nok litt spesielt for de fleste når Maria kom på besøk eller var i nærheten.

fortsettes

Maria - politisk radikal karismatiker, del 1

Om vi som kaller oss protestanter kunne legge av oss vårt angstbiterske forhold til Maria, 'vår Herres mor', ville flere oppdage hvor profetisk hun er. Det ser vi ikke minst i Magnificat - Marias lovsang, som vi som ber tidebønn ber ved hver Vesper. Ved dagens siste bønn, Completorium, bes gamle Simeons lovsang. Da ville vi oppdage et sterkt profetisk budskap og se hvor stor relevans Marias lovsang har for vår egen tid. Marias lovsang er full av politisk radikalitet!

Maria, fylt til randen av Den Hellige Ånd, synes å være den i sin samtid, som best hadde forstått meningen med Kristi komme. Så hadde hun da også besøk av Herrens budbringer, erkeengelen Gabriel, og bar etterhvert Gud under kjolelivet.

Marias lovsang har disse utfordrende sykdomsdagene jeg opplever nå, på en spesiell måte hvert med meg. I noen artikler fremover skal vi se på denne profetiske lovsangen med et så sterkt politisk budskap, av samfunnsomveltende karakter.

Først litt om selve rammeverket:

Det er tydelig at Maria, denne unge jødiske tenåringsjenta, kjente Guds ord. Ikke minst Salmene. Hun kjente dem sikkert fra den jødiske tidebønnstradisjonen. Helt siden eksilet i Babylon hadde jødene bedt Salmene, til ulike tider på dagen. Men Marias lovsang minner også om en annen jødisk kvinnes inderlige bønn - Hannas, fra 1.Sam 2.

Men Marias lovsang er unik. Den er født av født av Gud.

Gabriels løfte til henne var dette:

'Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg...' (Luk 1,35)

Snakk om å gjøre seg en djup erfaring av Den Hellige Ånd!

Dette skjer altså med en ung jødisk tenåringjente, som Gud hadde valgt ut. Hvorfor akkurat henne? Det har vi ikke noe godt svar på, men la meg foreslå et mulig svar! Jeg tror svaret ligger i dette utsagnet fra hennes egen munn:

'Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.' (Luk 1,38)

Dette ordet er veldig dyrebart for meg, for dette er det ordet min første åndelige far, en gammel pinsehøvding ved navn Ole Petter Bekkelund, stadig vendte tilbake til i våre samtaler. Maria ble utvalgt fordi hun var villig til å gå Guds vei, koste hva det koste ville. Hun var ikke stor i seg selv.  Hennes djupeste lengsel var å være en tjener. Pinsevennen, min åndelige far, hadde lært mye av Maria, og han lærte meg til å bli glad i henne. Hva Maria kan lære oss? Det hele handler om etterfølgelse og Den Hellige Ånds suverene handling.

Maria lærer oss at når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede.

fortsettes