Stor er din trofasthet, del 4

 Salme 121,3-4 introduserer Gud som Israels vokter: "Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd." Til tross for de mange bestrebelsene fra Israels fiender tilhører det jødiske folk det eneste folket som har overlevd siden bibelsk tid. Fra en generasjon til den neste ble Israel voktet av Herren, og bevart som folk.

Tro mot sitt Ord har Israels Vokter, med ed fortsatt lovet å være Skjoldet for det jødiske folk idet det vender tilbake til deres hjemland: "På den dagen skal Herren verne Jerusalems innbyggere." (Sak 12,8a)

Den nye staten var bare en time gammel da en forenet hær, bestående av hærstyrker fra fem arabiske land angrep Israel i 1948. Israel hadde ingen fly, stridsvogner, maskingeværer, artilleri eller armerte kjøretøyer og landet var rammet av en internasjonal våpenembargo. Den lille israelske hæren hadde en forsvinnende liten mulighet til å forsvare seg mot veltrente og velutrustede arabiske hærstyrker - men Israels vokter viste seg å være trofast! Han hadde brakt det jødiske folket tilbake til det land Han hadde lovet å gi dem, for godt: "Herren skal brøle fra Sion, han lar sin røst høre fra Jerusalem. Himmel og jord skal skjelve. Men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn." (Joel 3,20) Det er sterkt å lese de profetiske ordene fra Amos 9,14-15: 

"Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, de skal dyrke opp hager og ete deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem sier Herren din Gud."

Dette profetiske ordet har gått i oppfyllelse rett foran våre øyne.

Med Guds inngripen og hjelp slo de angrepet tilbake, og beviste at Israel er kommet for å bli.

'Mot alle odds' synes å være Guds 'modus operandi' for Israels forsvar. På kvelden før Israels seksdagers krig tok til var utgangspunktet det verst tenkelige. Israels parkområder var gjort klare for massegraver, men til hele verden forbløffelse beseiret Israel overmakten. Militære eksperter kunne ikke i etterkant forklare hvordan dette var mulig. Men Moshe Dayan, Israels forsvarsminister, visste hvorfor. Morgenen etter at krigen var vunnet stakk Dayan en lapp inn i sprekkene i klagemuren. På lappen sto det skrevet: "Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne." Et sitat fra Salme 118,20.

Det samme skjedde nå nylig under det som er blitt kalt 12-dagers krigen, i krigen mellom Iran og Israel. Gud Herren er Israels vokter, som verken slumrer eller sover.

Israel utgjør 0,2% av hele Midt-Østen. Landet er omringet av 22 fiendtlige innstilte arabiske nasjoner 640 ganger Israels størrelse og 60 ganger landets befolkning. Hva er hemmeligheten til Israels overlevelse? Tro om vi ikke finner svaret her i Mal 3,6: "Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort." Gud er Israels vokter, derfor, er Israel bevart.

fortsettes

Stor er din trofasthet, del 3

 Tragisk nok - Israels historie er en historie, en syklus av åndelig utroskap, tukt, omvendelse og gjenopprettelse som spenner fra Israels inntog i Det lovede land til Israels nasjonale gjenfødelse.

Amos - se 5,27; 6,14 og 7,17 - profeterte at Israels nordlige kongedømme ville bli ført i eksil, en profeti som ble oppfylt da Assyria beseiret Israel og spredte folket. Så ble folket i det sørlige kongedømmet, Juda, ført i eksil - se Jeremia 16,13 og 21,10. Disse profetiene ble oppfylt da Babylon ødela Jerusalem og det første tempelet. Salomo hadde profetert om dette i 2.Krøn 7,19-21. 

Men Gud var trofast, og brukte den persiske kongen, Kyros, som et instrument for å få en rest av Israel til å vende tilbake til det lovede land - Jesaja 6,11-13 og Jesaja 48,20.

Syklusen fortsetter idet Jerusalem og tempelet ble ødelagt for andre gang - se Daniel 9,26; matt 24,2 og Luk 19,43-44. Det jødiske folk ble spredt til jordens fire hjørner - 3.Mos 26,33-34 og Esek 12,15 - hvor de skulle utsettes for mye lidelse, forfølgelse og undertrykkelse av hedningefolkene. 

I over 2000 år, holdt det jødiske folk fast ved overbevisningen om at Ham som spredte dem også ville samle dem slik at de kunne vende tilbake til deres eldgamle hjemland. Og deres tro var baser på mer enn et vagt håp. Det finnes over 60 stedet i Det gamle testamente hvor Gud gir et løfte om å føre Abrahams etterkommere tilbake til Løfteslandet. Her er noen eksempler: "På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat  og havets øyer. Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner." (Jes 11,11-12) 

Så har vi ordene fra Sakarja 10,9-10: "Jeg vil så dem ut blant folkene. Men i de fjerne land skal de komme meg i hu. De skal leve med sine barn og komme tilbake. Jeg vil føre dem tilbake fra landet Egypt og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rom nok for dem." 

Denne hjemkomsten - Aliyah - begynte på slutten av det nittende århundre og fra jordens fir hjørner. Profetordet går i oppfyllelse: "Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi dem min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu. For så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager." (Jer 31,31-36) Med andre ord Guds løfter har ikke gått ut på dato, men er evige.

Gud har ikke bare gitt et løfte, å samle de adspredte, men også å gjenføde Israel som nasjon på en forunderlig måte: "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på en gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner. (Jes 66,8)

Guds utvalgte tid for denne profetiske begivenheten fant sted 14.mai 1948. Og tro mot sitt ord skjedde det på en dag! I en fotnote til Jes 66,8 i The Amplified Bible, heter det, her i min oversettelse: "Aldri før i verdenshistorien har noe slik skjedd før - men Gud holder sitt ord."

fortsettes

Stor er din trofasthet, del 2

 Vår reise starter med at Gud introduserer seg selv for et menneske som en dag skal bli kalt Troens far og Guds venn, og som jødenes stamfar. Fra Abraham ville Gud la føde fram et folk for seg selv: "Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse." (1.Mos 12,2) Se også 5.Mos 7,6.

Gjennom Abrahams etterkommere, skulle deres relasjon med Gud, deres historie, deres profeter og deres skrifter, introdusere Gud for nasjonene. Gud ga også Kana'ans land, fra Nilen til Eufrat til Abrahams ætt som en arv: "Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra gjennom landet så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det." "Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat." (1.Mos 15,18)

Denne arven ble sikret som en betingelsesløs pakt som opprettholdes av Gud, ikke mennesker: "Herren åpenbarte seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt, men bli boende i det land jeg sier deg. Opphold deg som fremmed her i landet. Jeg vil være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse land, og jeg skal holde den ed jeg har lovt Abraham, din far. Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land. Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes." (1.Mos 26,2-4)

Gud åpenbarer videre for Abraham at hans etterkommere skulle være slaver i Egypt i 400 år ( se 1.Mos 15,13). Deretter skulle det komme en dom over Egypt, og Israels befrielse fire generasjoner senere.

Begge disse profetiene ble oppfylt ned til minste detalj.

40 år etter at de hadde forlatt Egypt, sto en nasjon av tidligere slaver på utsiden av Det lovede land, klar til å gjøre sin entre. Rett før han ga over lederskapet til Josva profeterte Moses og forutså et opprør og at israelittene ville falle for avgudsdyrkelse:  - se 5.Mos 52,15-21. Dette opprøret ville få en konsekvens som er beskrevet i 5.Mos 28,64-67: "Herren skal sprede deg blant alle folkene fra jordens ene ende til den andre. Der skal du dyrke andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, stokk og stein. Blant disse folk skal du aldri ha ro. Det skal ingen hvile være for din fot. Herren skal der gi deg et bevende hjerte og uttærte øyne og en vansmektende sjel. Ditt liv skal henge i et hår. Du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv. Om morgenen skal du si: Var det bare kveld! Om kvelden skal du si: Var det bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øyne."

fortsettes

Stor er din trofasthet, del 1

 Sangen  'Stor er din trofasthet', skrevet av Thomas Chrisholm (1866-1960), hører med blant de sangene jeg oftest valgte når jeg ledet gudstjenestene i den kirkelige sammenhengen jeg tilhører. Det hender jeg nynner på den om dagen også.

En annen sang om Guds trofasthet lyder slik: 'Gud er trofast! Slik lød sangen blant Guds folk i fordums tid. Samme sang fra tider gangen toner klar som dagen lid. Han som før sitt folk velsignet er for oss den samme enn. Gud er trofast, Gud er trofast, syng det om, og om igjen!'

Det fortelles en historie som går 150 år tilbake i tid. Den tyske keiseren, Wilhelm II, spurte en gang sin rådgiver, Otto von Bismarck, om han kunne bevise Guds eksistens. Bismarck skal da ha svart uten å nøle: 'Jødene, Deres Majestet, jødene!'

I dag, mer enn noensinne, står det jødiske folk - og spesielt staten Israels mirakuløse gjenfødelse - som et sterkt vitnesbyrd om Guds eksistens! Den er en proklamasjon om at Gud holder ord. At han er trofast mot sine løfter. De er evige og uforanderlige. 14.mai 1948 gikk ordene i Jesaja 66,8 i sin bokstavelige oppfyllelse: "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på en gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner."

Det jødiske folkets historie, gjenopprettelsen av staten Israel, jødenes overlevelse fram til vår tid og løftene om deres framtid og håp står som et bevis på det profetiske ordets oppfyllelse. Som en gylden tråd gjennom hele Det gamle testamente, presenterer de hebraiske profetene en liste med helt spesifikke begivenheter for det jødiske folk, som skulle gå i oppfyllelse tusenvis av år frem i tid. I det Gud trekker forhenget til side og tillater Moses, Jesaja, Esekiel, Sakarja og flere andre å avsløre detaljene, ser vi en linje som går fra Abraham, Isak og Jakob og som bekrefter Guds evige løfter til Israels land og folk. Her passer det godt å sitere det profetiske ordet fra Jesaja 46,10: "...jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg."

Vi skal i kommende artikler se nærmere på hvordan Gud viser sin trofasthet i praksis mot det jødiske folk, som et eksempel for oss.

fortsettes

Trærnes profetiske betydning, del 5

 Den siste artikkelen i serien om 'trærnes profetiske betydning', handler om en forunderlig historie fra 1.Mos 18, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her, bare stanse ved det første verset: "Så åpenbarte Herren seg for ham i Mamres terebintelund, en gang han satt i teltdøren midt på heteste dagen."

Terebinten er et vanlig tre i Israel og Midt-Østen. Den ligner på et furutre, har tykk stamme og grener som brer seg vidt utover. Her beskrives en lund, og Abraham hadde funnet et skyggefull ly her og slått opp teltet sitt.

Mamre ble for Abraham det kelterne kalte 'a thin places' - 'et tynt sted', et sted der hinnen mellom himmel og jord er flortynn. Mamre var et slik sted. Et sted der Gud åpenbarer seg. Det finnes mange slike steder rundt om i verden. Man merker det med det samme man kommer dit. Et guddommelig nærvær. Jeg har ei bønnekoie, den fikk navnet Mamre etter hendelsen i 1.Mos 18, ei lita arbeidsbrakke inne i skogen, var et slikt tynt sted. Her kunne jeg tilbringe tid i stillhet og bønn langt unna folk. Nå er jeg ikke i stand til å komme dit lenger på grunn av parkinson. Andre må overta. Men så lenge det varte var dette et godt sted å være. Vi trenger alle et slik sted å trekke oss tilbake til. Et lønnkammer, kalte Jesus det. Et sted hvor du kan lukke døren og være alene med Gud. 

Salme 1 beskriver et slikt menneske. Et menneske som er alene med Gud: "Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til." (Salme 1,1-3) 

I Salme 92,13-16 heter det: "Den rettferdige spirer som palmen. Som en seder på Libanon vokser han. De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. Ennå i høy alder skyter de friske skudd, de er frodige og grønne, for at de skal forkynne at Herren er rettvis, han, min klippe. Det er ingen urett i ham."

Trærnes profetiske betydning, del 4

 I Jesu eskatologiske tale i Luk 21 gjengis det et ord som handler om trær: "Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig, sier jeg dere: Denne slekt skal ikke forgå før det er skjedd alt sammen." (Luk 21,28-32) 

For en tid tilbake hørte jeg en tale av Emanuel Minos over dette bibelordet som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Disse notatene er i all hovedsak bygget på denne talen. Emanuel Minos tolket 'fikentreet' som en nasjonal blomstring som skal finne sted i det jødiske folk og blant andre folk før Jesu gjenkomst. Jødefolket er menneskehetens størst mirakel. De ble spredt over hele verden. Hvis du tar et folk og sprer det på denne måten, så forsvinner det. Etter 2000 år med adspredelse, lidelse, sorg, pogromer, Holocaust så finner vi jøder som taler flytende hebraisk med dialekt! Det er forsket op dette, og man har funnet ut at når jødene kommer tilbake til sitt land, så oppstår de samme dialektene på de samme stedene som for 2000 år siden. 

Her bruker Jesus fikentreet som et bilde på jødefolket.

"Så snart de springer ut..." Jødene vender tilbake til Løfteslandet. Et tre som har vært, men som nå springer ut på nytt! Når dere ser dette, da skal dere vite at sommeren er nær. Da taler Jesus om sin gjenkomst. Men han sier mer: "...og alle trær..." 

Israel ble til i 1948. I 1947 ble India fritt, og så går det slag i slag. Så kommer Indonesia, så nasjon etter nasjon. Alle trær begynner å spire! Fra 1948 har 14 nasjoner blitt frie i Midt-Østen. Vi har 40 nasjoner i Asia. 40 nasjoner i Afrika og Sør-Amerika. Det går 30 år. "Denne slekt skal ikke forgå før det er skjedd alt sammen."

Se først på fikentreet! Så på de andre trærne! I løpet av en slekt skal fikentreet blomstre og alle nasjoner! Jesu ord går i oppfyllelse.

fortsettes

Løftene kan ikke svikte - nei, de står evig fast

 Det er utrolig spennende å leve nå - i en tid hvor så mange av Guds løfter går bokstavelig i oppfyllelse rett foran våre øyne. Jeg tenker på et profetisk ord i Apg 15,15-16: "Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. De nedbrutte av dem vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren..." 

I rundt 3500 år har Israel vært jødenes land. Men de har også vært i eksil i Egypt og Babylon. Romerne spredte dem utover hele verden. Men på 1800-tallet startet den tredje tilbakevendingen som resulterte i opprettelsen av staten Israel den 14.mai 1948. Det er oppfyllelsen av Guds profetiske ord: "Hvem har hørt slike ting? Hvem har sett slike ting? Kommer et land på en dag..." (Jes 66,8) Ja, Bibelen har sannelig rett. Jesus sier: "Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer." (Joh 14,29)

Siden 1948 har jødene kommet tilbake til sitt eget land i stort antall: "...Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra deres urenheter og fra deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere.." (Esek 36,22-26)

Nå er Israel i krig, og det med alle terroristers mor, Iran. Dette er en tid hvor vi må intensivere bønnekampen for Israel. Aldri har det vært viktigere å be for Israel enn nå, og jeg vil oppmuntre mine lesere til å be for Israel daglig. Israel kjemper nå en kamp, ikke bare for sin egen eksistens, men for den frie verden. Iran må aldri få seg atomvåpen, heter det i slutterklæringen fra G7-toppmøtet. Lederne for dette møtet sier også at Israel har rett til å forsvare seg. det er derfor med undring og sterk uro jeg merker meg ordene til statssekretær Andreas Kravik (Ap) til NRK: "Vi kan ikke akseptere at stater tar seg til rette på denne måten." Statssekretæren mener at Israels angrep på Iran strider mot folkeretten: "Det angrepet som Israel har initiert mot Iran, er i strid mot folkeretten. Det er farlig med tanke på regional stabilitet og global sikkerhet." Iran av alle er vel ikke akkurat den som skaper verken regional stabilitet eller global sikkerhet. Landet har sørget for å finansiere Hamas, Hesballah og andre terrorgrupper og utgjør en betudelig fare for verdensfreden. Vi burde heller takke Israel for at de gjør jobben for å sikre oss alle en framtid.

Trærnes profetiske betydning, del 2

 1.Mos 1,11 gir oss den første beskrivelsen av trær i Bibelen: "Og Gud sa: Jorden skal la gress spire fram, og planter som sår seg, og frukttrær som bærer frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slag. Og det ble slik." Noen vers senere, etter at menneskene var skapt, leser vi: "Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. det skal være til føde for dere." Og 1.Mos 2,8-9 summerer det hele: "Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet. Og Gud Herren lot alle slags trær vokse opp av jorden, prektige å se på og gode og ete av, også livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt."

I disse versene lærer vi hvordan Gud la forholdene til rette for trær for å bli en velsignelse, skaffe til veie mat og sørge for svalende skygge på varme dager.

Gud skapte denne jorden til å være selvforsynt, og trærne er nøkkelelementer for å oppnå dette. Trærne sørger for mat, absorberer karbon monoksid fra atmosfæren, som igjen gir oksygen.

Faktum er at det er trær og planter som produserer omtrent 50% av alt oksygen vi trenger for å leve. Om trærne skulle forsvinne, ville livet bli vanskelig å leve på denne planeten. Luftkvaliteten ville bli sterkt berørt, mengden regn ville minske og jord-erosjon ville gjøre det vanskelig å få noe til å vokse. Gud skapte trærne med en stor livgivende hensikt.

Det finnes et historisk eksempel på hva som skjer når et land mister trærne sine. I forbindelse med Det ottomanske riket, ble det innført mange forskjellige skatter. Noen av de tingene som bøle skattlagt var trærne. I løpet av de 400 årene tyrkerne regjerte over Det hellige land, måtte de som ikke var i stand til å betale skatten hugge ned trærne. Mange som besøkte Israel kan fortelle at det var mindre enn 1000 trær igjen i Løfteslandet. Jødene som returnerte til Israel på slutten av 1800-og begynnelsen på 19900-tallet kom bokstavelig talt til et nakent, neglisjert og nærmest trefritt landskap. Landet led fra jorderosjon, med et ørkenlandskap i sør og malaria-befengte sumpområder i nord. landet kunne ikke brødfø en stor befolkning.

Gud talte til Adam og Eva og ga dem en oppgave. De skulle ta vare på hagen som Gud hadde plantet: "Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den. Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen skal du fritt ete. (1.Mos 2,15)

Gud skapte en vidunderlig selvforsørgende jord, men Han forventer samtidig at menneskeheten skal ta vare på den i samarbeid med Ham.

Guds plan ble ignorert i 400 år. Så begynte Hans folk å vende tilbake til Det lovede land. Jødene begynte umiddelbart å plante trær, drenere sumpene og kultivere jorden I dag har Israel to millioner trær. Fra dem høster de rikelig med frukt til sin egen befolkning og de eksporterer frukt til mange land verden over. Hvem husker vel ikke de saftige Jaffa-appelsinene. De er blitt et begrep.

fortsettes

Trærnes profetiske betydning

 Jeg har, så lenge jeg har levd, vært fascinert av trær og skogen, like i nærheten av mitt barndomshjem, var stedet jeg stadig søkte for lek og spenning. Jeg elsker susingen i svære trekroner, og har gått utallige skogsturer for rekreasjon og stillhet.

Profeten Esekiel taler om en tid når Gud vil bringe det jødiske folk tilbake fra nasjonene til deres hjemland - og trær er en del av den profetien! "Men dere, Israels fjell, dere skal strekke ur deres grener og bære frukt for mitt folk Israel. For det skal snart komme. For se, jeg kommer til dere. Jeg vil vende meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd." (Esek 36,8-9)

Jeg ble derfor djupt grepet første gangen jeg var i Israel, og deltok i skogplanting i regi av Internasjonale kristne ambassade Jerusalem. Da var familien og jeg med på en profetisk handling.

Tu BiShvat - trærnes nyttår, er en etter-bibelsk helligdag hvor man feirer trærne. Navnet betyr den 15'de dagen i den hebraiske måneden Sh'vat, som tilsvarer januar-februar for oss. Det er den tiden av året hvor trærne i Israel begynner å skyte skudd og hvor mandeltrærne (bildet) begynner å blomstre. Vi husker vel alle de profetiske ordene fra Jer 1,11-12: "Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre (mandeltreet). Da sa Herren til meg: Du så rett. For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det."

Israel feirer Tu BiShvat ved å plante trær, spise av frukten på trærne og lese Skriften. Enkelte steder holder man Tu BiShvat seder, en form for gudstjeneste som kombineres med et måltid med fokus på trærne og deres bibelske betydning. Oppmerksomheten rettes også mot de bibelske rådene for når men skal spise frukten av trærne. I 3.Mos 19,23-25 leser vi følgende: "Når dere kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, da skal dere holde deres første frukt for uren. I tre år skal de være urene for dere, og dere skal ikke ete av dem. I det fjerde året skal all deres frukt vies til Herren i en gledesfest. Først i det femte året skal dere ete deres frukt - for at de siden skal bære dess mer for dere. Jeg er Herren deres Gud."

Tu BiShvat handler om å takke Gud for den gave trærne er. Noen feirer dagen med å ha 15 forskjellige frukter og nøtter når de spiser et måltid. Jøder som befinner seg i diasporaen, feirer med å ha litt frukt på bordet fra Israel.

fortsettes 

Betraktninger i påsketiden - de siste valfartssalmene, del 3

 Gud lodder djupt i den ukjente salmistens liv når han skriver Salme 130: "Dersom du, Herre, ville gjemme på synder, Herre, hvem kan da bli stående?" (v.3) Det er verd å reflektere over for noen og enhver av oss. Slik taler bare et menneske som virkelig har sett sin egen synd, og som Ånden har drevet til syndserkjennelse.

Selve botssalmen i Salmenes bok, Salme 51, er skrevet av kong David. Der bekjenner kongen ikke andres synder, men sine egne. Det er en naturlig konsekvens av at Den Hellige Ånd setter søkelyset på våre egne liv: "Vask MEG ren for skyld, og rens MEG fra MIN synd. For MINE lovbrudd kjenner jeg. MIN synd alltid for MEG. Mot deg alene har JEG syndet, det som er ondt i dine øyne har JEG gjort..." (v.4-5) 

Dette er en bønn som berører hjertet, og som kommer fra hjertet: "Fra dypet roper jeg til deg, Herre. Herre, hør min røst! Vend øret til mitt rop om nåde." (Salme 130,1) 

Ropet om nåde får svar: "Men hos deg er tilgivelse..." (v.4)

Dette minner meg om ordene fra Salme 103,8-11: "Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm. Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld. Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss." 

I det siste verset i Salme 130 flyttes tyngdepunktet fra fokus på salmistens egne synder og syndenes forlatelse til å gjelde ham, til også å gjelde folkets synder: "Han skal løse Israel fra alle dets synder." (v.8)

Det er tydelig at Herren har vekket lengselen etter seg selv i denne salmistens liv: "Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter..." (v.5) Lengtet gjorde også salmisten som skrev Salme 42: "Som hjorten lengter etter bekker av vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme fram for Guds ansikt." (v.2-3) Det er bare Gud selv som skape denne lengselen i et menneskets liv.

Salmisten understreker betydningen av å vente på Herren og sette sitt håp til ham, og han venter på at Gud skal tale inn i hans situasjon: "Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter, jeg venter på hans ord. Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunn og kraft til å løse ut." (v.5-7)

fortsettes

Betraktninger i påsketiden - de siste valfartssalmene, del 2

 Versene 5-8, som utgjør andre halvdelen av Salme 129, handler om Israels fiender, da som nå. Fienden representerer det motsatte av velsignelsen som blir de til del som velger å tale vel om og trøste Israel, nemlig forbannelsen. I 1.Mos 12,1-3 sies dette klart og tydelig: "Herren sa til Abram: Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg ril et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes." 

Jødehatet kan ikke forstås på menneskelig vis. Det er åndelig, og demonisk. Det har sin opprinnelse i mørkets rike hos Den onde, som forstår at Israel er helt sentralt i Guds profetiske planer med menneskeheten. Jødene er utvalgt til å være Guds demonstrasjonsfolk. Det er fra dem lyset og frelsen kommer, Loven og paktene, Guds ord, Frelseren - bare for å nevne noen av velsignelsene - og det er til Israel og Jerusalem Jesus skal vende tilbake en dag, og dermed forsegle Den ondes evige skjebne. Derfor raser Den onde mot Israel, derfor er jødehatet så sterkt.

Den gamle Simeon som oppholdt seg daglig i tempelet i Jerusalem, som "ventet på Israels trøst", uttrykker dette så sterkt gjennom sin lovsang, slik den er gjengitt i Luk 2,30-32: "For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære."

Det blir ingen velsignelse av å forbanne Israel: "Måtte alle som hater Sion, trekke seg tilbake med skam! Måtte de bli lik gress på taket, som visner før de får slått det. Den som høster det, får ikke hånden full, de som sanker får ikke fanget fullt, de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over dere! Vi velsigner dere i Herrens navn!" (Salme 129,5-8)

fortsettes

Den siste generasjonen som skal se alt dette, del 2 av 2

 Etter den profetiske oppfyllelsen om at Israel blir en nasjon igjen i 1948, er den neste hovedbegivenheten som mo oppfylles i Guds profetiske endetidskalender at Israel gjeninntar og kontrollerer Jerusalem - Den hellige byen: "Hvem har hørt noe som dette? Hvem har sett noe slikt? Kan et land bli født på en dag, kan et folkeslag komme til verden på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme hun fikk rier. Skulle jeg åpne morslivet uten å sette fødselen i gang? sier Herren. Eller sette fødselen i gang og så stanse den? sier din Gud." (Jes 66,8-9)

Jesus forutsier følgende om Jerusalem i Luk 21,24: "De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende." Den første delen av dette verset ble oppfylt i år 70 e.Kr, den andre delen når israelske soldater inntar Jerusalem i 1967. (bildet)

Jerusalem måtte gjeninntas for at de profetiske ordene i Jesaja skulle gå i oppfyllelse. Jesus profeterte også at Israels barn skulle regjere over Jerusalem før hans gjenkomst: "Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn!" (Matt 23,37-38)

Vi finner det samme hos profeten Sakarja 14,3-4: "Herren skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem." 

Profetien erklærer at når Herren bygger opp igjen Sion (Jerusalem), vil han fremstå i herlighet. For omtrent 1900 år (år 70-1966) kontrollerte fremmede makter Den hellige byen. Derfor måtte Herren bygge den opp igjen. Men så, i juni 1967, i forbindelse med seksdagerskrigen, gjeninntok Israels barn Sion. Siden den gang har Herren både i bokstavelig og i overført betydning bygget Jerusalem opp igjen.

Bibelen sier at dette er "skrevet for generasjoner som skal komme ". Det hebraiske ordet som er oversatt med kommende generasjoner er 'acharon', som betyr 'terminal' eller 'siste'. For å paraferisere Salme 102, 16 og v.18: "Når Herren bygger opp igjen Sion, vil han stå fram i herlighet. Dette er skrevet for den terminale eller siste generasjonen." Med andre ord, profetien erklærer at idet Herren bygger Sion (Jerusalem) vil han stå fram i sitt andre komme.

Ganske nøyaktig 50 år etter Balfour-erklæringen - og nok et Jubelår - gikk israelske soldater inn Løveporten - Den østre porten - og gjenerobret Jerusalem som landets hovedstad for første gang på 1900 år! Israel måtte bekjempe fem land for å vinne Seksdagerskrigen: Egypt, Jordan, Syria, Irak og Libanon. Disse fem landene hadde støtte fra Algerie, Saudi-Arabia, Libya, Kuwait, Pakistan, Marokko, Sudan, Tunis og terrororganisasjonen PLO.

Nitten korte år etter at landet hadde gjenoppstått som nasjon, var Jerusalem tilbake på jødiske hender.

Den siste generasjonen som skal se alt dette

 Jeg kan fremdeles huske når og hvor det skjedde! Jeg husker hvordan Guds ord brant i meg og skapte stor begeistring. Den første gangen jeg hørte ordene fra profeten Jesaja lest og utlagt. Det skjedde hjemme i stua til Rolf Danielsen på Gjøvik på midten av 1970-tallet. Danielsen var klokker i Hunn kirke, og en ivrig gransker av det profetiske ord. Jeg var en del av en guttegjeng som nettopp hadde blitt kristen, som takket være Rolf Danielsen ble fascinert av hva Guds ord hadde å si om Israels land og folk.

Det finnes to udiskutable bibelske profetier som må oppfylles før Jesus kan komme tilbake: Israel må igjen bli en nasjon, og Israels barn må gjeninnta Jerusalem som sin hovedstad. Oppfyllelsen av disse to bibelske profetiene vil eskalere og intensivere Guds profetiske endetidskalender inntil Herrens dag kommer.

Profeten Jesaja gir oss innsikt i begge disse profetiene: "Hvem har hørt noe som dette? Hvem har sett noe slikt? Kan et land bli født på en dag, kan et folkeslag komme til verden på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme hun fikk rier." (Jesaja 66, 8)

Etter omtrent 1900 år, fra ødeleggelsen av tempelet i år 70 etter Kristus, ble nasjonen Israel gjenfødt. Det skjedde i 1948, og var en bokstavelig oppfyllelse av profetien fra Jesaja-boken.

5.september 1914, under 1.verdenskrig, erklærte Det britiske imperiet krig mot Det ottomanske imperiet som kontrollerte Jerusalem og okkuperte Det lovede land. 2.november 1917 sendte Storbritannias utenriksminister Arthur James Balfour et brev til en av lederne for Det jødiske samfunnet i landet, Walter Rothschild, som svarte med å vise til en erklæring fra Den sionistiske føderasjonen i Storbritannia og Irland. Dette ble kjent som Balfour-erklæringen. 

I 1917 - som var et Jubelår (3.Mos 25) - ble Balfour-erklæringen det første offisielle steget til oppfyllelsen av profetien i Jesaja 66.

Ved utbruddet av 1.verdenskrig i 1917, erobret general Allenby fra Storbritannia en region av Det lovede land fra Det ottomanske imperiet, og satte dermed sluttstrek for 400 år med muslimsk kontroll. Når krigen sluttet og Det ottomanske imperiet smuldret opp, delte Folkeforbundet, forløperen til FN, det lovede mellom Palestina og araberne. Men, når Balfour-erklæringen ble iverksatt, fikk jødene tilgang til omtrent 20% av det landområdet Gud hadde gitt dem løfte om i Abrahams-pakten (1.Mos 15), med unntak av Jerusalem. Det gjenværende området ble gitt til araberne. Selv om jødene ikke vil arve hele det landet Gud har gitt dem før Messias kommer igjen - det skjer først ved 1000-årsriket - så var 20% en veldig liten del sammenlignet det landområdet på 80% som ble gitt til araberne. Likevel, Balfour-erklæringen fra 1917, var det første steg for Israels barn til å gjenvinne kontrollen over Det lovede land i 1948.

Jesaja-profetien danner fundamentet for alle andre endetidsprofetier og er selve nøkkelen som åpner døren for at alle andre av Bibelens profetier skal gå i oppfyllelse. Jesaja gir oss også innsikt i den neste stor profetien, den som handler om Jerusalem i året 1967. Mer om det i neste artikkel.

Dagens Purim i profetisk lys

 Årets Purim-feiring kan vise seg å være mer profetisk enn vi aner! Den begynte ved solnedgang i går, 13.mars og fortsetter ut over sabbatens begynnelse 14.mars, altså i dag. Da startet også den såkalte Ester-fasten, en av seks offentlige faster i Jødedommen. 

Israel vil under Purim minnes en tid hvor de var i fangenskap i Persia, våre dagers Iran, hvor det fant sted en sammensvergelse hvis mål var å utrydde jødene. 

I år sammenfaller Purim med et himmeltegn, nemlig en blodmåne. Faktisk er denne eclipsen en av tre himmelfenomener, som alle finner sted under Purim, tre år på rad: 2024 - en lunar eclipse eller en måneformørkelse, 2025 - en blodmåne, og 2026: nok en blodmåne. Blodmåner er nevnt i Bibelen, hos profeten Joel i 3,3-4: "Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler. Solen forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende."

Er dette et profetisk tegn fra Herren om at noe vil finne sted nå og neste års Purim? Et israelsk angrep på Iran? Jeg vet ikke. Men The Times of Israel kunne 6.mars i år fortelle at det israelske flyvåpenet øvde sammen med piloter fra det amerikanske flyvåpenet med deres B-52 bombefly, med tanke på et angrep på Irans kjernefysiske anlegg i nær framtid.

Purim finner sted i måneden Adar, som er et persisk ord for ild! Adar var måneden da jødene ble reddet fra utryddelsen, og er derfor en måned fylt av glede og jubel.

Visste du at det andre jødiske tempel ble finansiert av Persia, og fullført i måneden Adar: "Judeernes eldste bygde og hadde god framgang ved profetiene til profeten Haggai og Sakarja, Iddos sønn. De fullførte byggingen etter befaling fra Israels Gud og etter perserkongene Kyros, Dareios og Attaxerxes. Huset ble ferdig den tredje dagen i måneden Adar i det sjette året Dareios var konge." (Esra 6,14-15) 

I følge Esters bok var det under perserkongen Xerxes regjeringstid at prins Haman som i rang var nest etter kongen, at det ble iverksatt onde planer mot jødene i den hensikt å utrydde dem. Haman var en direkte etterkommer av Agag og Amalek, Israels svorne fiender. De onde åndsmakter disse representerer er i full virksomhet i dagens Persia, Iran. De roper død over Israel, og utgjør den største trusselen til selve Israels eksistens som nasjon. 

Utryddelsen av jødene skulle finne sted i måneden Adar. Derfor er denne måneden spesiell i jødefolkets historie da som nå. 

En høyreist galge var Hamans masseødeleggelsesvåpen. Rakettoppskytningsrampene til Iran, og deres samarbeidspartnere er våre dagers.

Haman er et bilde på Antikrist. Han hadde ti sønner. Antikrist skal regjere med ti konger, jfr. Åp 13. Dyret eller Antikrist vil erklære krig mot de hellige, på samme måte som Haman erklærte krig mot Guds utvalgte folk, jødene. 

Profeten Daniel forteller oss om en territoriell åndsmakt som kalles "fyrsten over Persia". Den lever i beste velgående. 

Årets Torah lesning for Purim er hentet fra 2.Mos 17, 8-16. Tilfeldig? Kanskje ikke. Slå opp selv så vil du se.

Det største profetiske tegnet i moderne tid

 Vi lever i spennende tider, hvor Guds profetiske ord går bokstavelig talt i oppfyllelse. Det største profetiske tegnet i moderne tid, er gjenopprettelsen av staten Israel. De siste dagene har jeg brukt mye tid på å granske det profetiske ordet i Bibelen og jeg har kjent Guds nærvær og hans velbehag på en forunderlig måte.

I den sammenheng har jeg også lest Israels moderne historie, og funnet fram igjen uavhengighetserklæringen fra 1948. Det er mange gode grunner for å minne om den i en tid som vår. I asken av Holocaust reiste Gud opp et jødisk hjemland, og oppfylte profetien om de tørre ben i dalen, som står gjengitt hos profeten Esekiel 37. Ta gjerne fram Bibelen din og les den.

Her er uavhengighetserklæringen, oversatt til norsk av pinsevennen Oddvar Nilsen: 

"I Israels land ble det jødiske folket til. I dette landet ble deres åndelige, religiøse og nasjonale karakter dannet. Her bodde de i suveren uavhengighet. Her skapte de en nasjonal kultur som fikk universal betydning og som ga verden den evige bøkenes bok.

Selv om jødefolket har vært drevet ut av landet Israel, er de forblitt trofaste mot det i alle lan der de har vært atspredt. De har aldri sluttet å be og håpe på en tilbakevending og en gjenopprettelse av deres nasjonale frihet. Drevet av denne historiske tilknytningen har jødene gjennom alle århundrer kjempet for å vende tilbake til deres fedres land og gjenopprette deres stat. 

I de siste årtiene har de vendt tilbake. De har gjenerobret ørkenen, gjenoppvekket språket, bygd byer og landsbyer. Idet vi påberoper oss jødefolkets naturlige og historiske rett og resolusjonen som er vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling, proklamerer vi herved opprettelsen av den jødiske stat i Palestina, og den skal kalles Israel. 

Vi tilbyr fred og vennskap med alle nabostater og folk. Vi appellerer til jøder over hele verden til å stå med oss i den største kampen for oppfyllelsen av generasjoners drøm: Israels forløsning! I tillit til Den Allmektige undertegner vi hermed denne erklæringen i byen Tel Aviv på den femte dage i Iyar 5708, den 14.mai 1948."

Tyrkia, Israel, kurderne og krigen: et profetisk syn

 Et nett kastet over Tyrkia

I synet jeg mottok 10. desember i fjor så jeg at president Erdogan i Tyrkia brukte et dekke av mørke. Dette dekket var veldig mørkt uten stjerner, bare veldig mørkt.

Erdogan brukte dette mørket til å få troppene hans og deres allierte til å kaste et nett over kurderne i Nordøst-Syria og Irak for å ta de til fange.

Plutselig kom et stort søkelys opp. Det var som de søkelysene på en fengselsgård når man prøvde å rømme fra fengselet. Søkelyset skinner på dette stedet, og sirener begynner å høres.

Så så jeg at det tyrkiske militæret og deres allierte som nettopp hadde kastet nettet for å prøve å fengsle kurderne ble overrasket, og Herrens vind kom opp og blåste nettet tilbake over det tyrkiske militæret på alle deres allierte. De ble kastet ut i forvirring og begynte å klore vilt og forsøkte å rømme.

Så så jeg enorme engler stå vakt over grensene til et fremtidig Kurdistan og en lyskuppel dannet seg over det fremtidige Kurdistan for å beskytte det mot forsøk på å stoppe bevegelsen mot dette stadiet.

I Bibelen setter Gud grensene for folkenes nasjoner. Kurderne er et eldgammelt folk. Mange tror de er de gamle mederne.

Gud setter grensene for folk, og det moderne Syria var en vilkårlig grense som ble trukket etter slutten av første verdenskrig og slutten av det tyrkiske kalifatet. Jeg så en tidligere visjon der jeg så engler involvert i å etablere grenser.

La oss tro at Herren får enhver som vil komme mot hans grenser og hans hensikter til å mislykkes.

Israel har vært i stand til å ødelegge minst 87 % av alle Syrias militære eiendeler. Gud bruker noen av hovedgruppene som har tatt over Syria på en måte for å muligens angripe Irans atomprogram.

Så Gud bruker dette for noe godt. Men samtidig må vi innse at selv om mainstream-mediene prøver å presentere disse opprørerne som plutselig har en forandring i hjertet og bare er slike herlige, søte mennesker, er det allerede videoer som kommer ut av byene de tar, og de vaier med Isis-flagg når de tar disse byene.

Vi trenger å be om at Gud vil avsløre alt som kan komme fra Tyrkia – mange av disse opprørerne har blitt funnet med tyrkiske pass eller tyrkisk identitet. Og det har vært bombing av kurderne av tyrkerne, selv om dette ikke er rapportert mye i mainstream media.

Men Herren Gud den allmektige vet det, og han kan sette søkelyset sitt på det, og han kan få dem til å falle i nettet de selv har gjemt. Så må der de sier: "åh vi er, vi er veldig moderate nå, vi er ikke lenger en radikal IS" – må dette bli avslørt og slik at sannheten kommer ut raskt av hensyn til folket i Syria, så vel som for det kurdiske folket, og spesielt for alle de kristne i regionen.

Så vi ber om at alle som vil vende seg til Herren, må vende seg til Herren. Men for de som er opptatt av ondskap og vold, kan katastrofe jage dem ned i stedet for de menneskene som jakter på de som er kalt for Guds hensikter i Midtøsten.

Jeg tror kurderne har et sterkt kall. Deres hjerte er til Israel. Mange kurdere vender seg til Herren. Jeg tror det kommer til å bli en stor bevegelse av Den Hellige Ånd blant kurderne. Så la oss be om beskyttelse over dem og over de kristne i det området.

Så en ting til jeg vil dele. Mange av dere som ser på dette er klar over at i 2019 ga Herren meg et syn om lyn som kom ut av Guds nærhet. Som det står i Salme 29:7, gikk Herrens ord ut som lyn.

I det synet så jeg lynet slå ned demoniske troner over Teheran, Iran; Moskva, Russland; og Ankara, Tyrkia. Så, senere, så jeg også det beseirede Beirut.

I 2019, da vi forkynte dette, hadde vi bokstavelig talt et lynstorm utenfor vinduet vårt her på Succat Hallel.

Nylig følte vi oss ledet til å forkynne versene fra Salme 29 om Herrens ord som går ut som et lyn, og vi forkynte igjen at det igjen ville komme tilbakeslag over demoniske troner over disse stedene.

Og i hendelsene de siste ukene, virker det ganske klart at det har vært et sterkt tilbakeslag av demoniske planer som kommer frem fra demoniske troner over Iran og Russland.

De to støttet Assad-regimet i Syria. De kom ikke dem til unnsetning på en eller annen måte. De ble svekket nok til at de ikke kunne komme Syria til unnsetning, og Assads regime falt.

Også i Libanon har det vært så mye seier, som vi hadde forkynt fra Salme 29 om Libanons sedertre som ble splittet, kastet i splittelse og satt tilbake av hans røst. Det ser ut til å skje.

Vi må fortsette å be om at arbeidet fortsetter i Libanon, at Herrens ord skal gå ut som et lyn. og vi forkynner det fra Jerusalem akkurat nå.

- Rick Ridings, Bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Vi er øyenvitner til profetiske rystelser

 Vi lever i spennende tider og ikke minst spennende profetiske tider, og vi er øyenvitner til at Gud ryster nasjonene. Hebreerbrevets forfatter gjengir profeten Haggais ord, og disse ordene er høyaktuelle: "Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rystes, bli stående." (Hebr 12,26-27) Se bare på hva som har skjedd i Syria. Ingen politiske eksperter klarte å forutse at det beryktede Assad-regimet kunne falle som et korthus i løpet av noen timer. Dette er utvilsomt et svar på bønn. Forbederne former historien!

I går deltok jeg på et nesten to timer langt bønnemøte i bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, ledet av Patricia og Rick Ridings. Det skjedde digitalt. Jeg var så heldig å treffe Rick Ridings i forbindelse med en bønnekonferanse jeg deltok i i Praha for ca.30 år siden. I forbindelse med bønnesamlingen i går ble det igjen bedt for situasjonen i Syria, men også for det som skjer i Irak, Iran, Gaza, Israel, Libanon. Det finnes bønnehus strategisk plassert i flere av disse landene, hvor det har blitt bedt og kjempet i bønn i årevis. Ting endres. Hamas er betydelig svekket. Hizballah likedan. Det samme med Iran, og nå også Syria. I løpet av kort tid har det israelske flyvåpenet tatt ut flere av de dødbringende kjemiske fabrikkene i Syria, blant annet en fabrikk som produserte kjemiske og narkotiske stoffer som gjør det mulig for terrorister å begå voldtekter og bestialske drap på en følelsesløs måte. Assad-regimet har vært finansiert ved hjelp av narkotika.

Nå er regimet i Iran enda mer utsatt etter diktatorens fall i Syria. Vi kan komme til å se et helt nytt Midtøsten. Det iranske regimet har i flere tiår ført krig gjennom andre, uten selv å sende egne soldater til slagmarken. Nå er Irans akse av terror forminsket og ondskap kraftig svekket. Syria har vært den eneste stabile allierte staten for Iran i Midtøsten, mens Hizballah-militsen har vært Irans viktigste våpen mot Israel.

En ting som er sikkert midt oppe i det usikre, er dette: "Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter." (Salme 121,4)

Billedtekst: Forbederen Rick Ridings

Bønn fra Golanhøyden

Den siste uken har jeg befunnet meg oppe på Golanhøyden. Hver kveld, når jeg har lagt meg til å sove, har det samme skjedd: jeg har kjent meg drevet til å be for de nordlige områdene av Israel, og det merkelige er at jeg har følt at jeg har vært oppe på Golanhøyden når jeg har bedt. Sammen med familien har jeg besøkt Golan to ganger, i 2002 og 2004. Det har lenge vært knyttet stor spenning til dette området, tusenvis av israelere er fordrevet og nå er et massivt angrep fra Hizballah på gang fra både Libanon, Syria og Irak. Det siste jeg har fått med meg er at det er skutt opp krysserraketter og droner fra Irak over det sørlige Golan.

Nå forstår jeg hvorfor jeg ble drevet til å be for dette området. Foreløpig har ingen menneskeliv gått tapt, bortsett fra i Libanon. Vi må fortsette å be og stride med de åndelige våpen vi har.

Jesus er håpet i Midt-Østens mørke

 I går kveld, midt i krig og rykter om kriger, i skyggen av trusler fra nord, samlet arabiske kristne og messianske jøder seg for tilbedelse og bønn sammen på Karmelfjellet.

- Peter Tsukahira/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Gud forherder hjertene til verdens statsledere

 Jeg hører Herrens Ånd si: "Jeg forherder faraoenes hjerter i nasjonene."

I morges klokken 03.00 hørte jeg Guds Ånd si: "Jeg forherder faraoenes hjerter i nasjonene, for at jeg kan dømme dem og bringe utfrielse til mitt folk Israel."

Jeg visste at han refererte til verdens ledere som er opptatt av Israels ødeleggelse. Herren ga dem tid til å omvende seg, men gang på gang valgte de å forherde sine hjerter slik Farao gjorde. Herren tillater deres hjerter å bli fullstendig forherdet så de ikke skal omvende seg, slik at han kan handle med dem, og at det vil bli en stor utvandring for nasjonen Israel og nasjonene på jorden, og en mektig utfrielse for Israels folk og hele Guds folk. Det slo meg at grunnen til at ting må bli verre før de blir bedre er at faraoenes hjerter må være fullstendig forherdet før Guds handling kan komme, før utfrielse kan komme.

Så brakte Herren mitt sinn til Egypts 10. plage, den siste plagen som førte til Israels utfrielse. Så slo det meg at jeg nettopp hadde gått inn på den 10. dagen av et 10-dagers globalt bønneinitiativ jeg har deltatt i, kalt "10 dager med global bønn for Israel." Jeg hørte Herren si: "10 dager for 10 plager." Jeg innså at de siste 10 dagene har handlet om å frigi dommen over faraoene i nasjonene slik at det skulle komme en utfrielse for Israel.

Jeg tror det verste er i vente for nasjonen Israel. Vi vil se verdensledere mer fiendtlige enn de er nå. Men vi må huske at Gud forherder faraoenes hjerter, og utfrielsen er på den andre siden. Jeg tror dette også gjelder individer som har et kall fra Gud, men omstendighetene har hindret dem i å være i stand til å adlyde Herren fullt ut i sitt kall. Når du ser dine egne forhold bli verre, husk at Gud forherder din farao, slik at din utfrielse kan komme.

Frank Sui/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)