Minnegudstjeneste for senator McCain i hans hjemmemenighet

I går, torsdag 30. august, ble det holdt en minnegudstjeneste for senator John McCain (bildet) i North Phoenix Baptist Church, hvor McCain og hans familie er medlemmer.

Ifølge nettutgaven til Christianty Today hadde senator McCain et nært forhold til menighetens tidligere pastor, Dan Yeary, i mer enn 25 år. Pastor Yeary beskriver senator McCain som en hengitt kristen, og han tok jevnlig del i menighetens søndagsgudstjenester.

Som i andre minneord over nå avdøde John McCain trekkes det frem hans integritet, hans trofasthet mot sin kone og familie, og at han var en svært vennlig person.

Ifølge menighetens nye pastor, Noe Garcia, "behandlet senator McCain alle våre medlemmer med ære og respekt uansett hvem de var. Vi er en veldig sammensatt menighet, og har medlemmer fra alle samfunnslag og McCain var vennlig mot dem alle."

Det er et godt vitnesbyrd å etterlate seg, både for en amerikansk senator og kristen.

North Phoenix Baptist Church ble stiftet på slutten av 1950-tallet og menigheten har hatt en sterk vekst, og hører med blant de menighetene som kalles 'mega-kirker'.

Travelt opptatt!

Det er mulig å bli så travelt opptatt med å leve i ens kall, at man ikke lenger lever med Gud!

Det er alvorlig.

Når dagene blir fulle av avtaler, når man tar på seg det ene engasjementet etter det andre, står man i fare for 'gå for egen maskin',  og ikke lenger ha tid til å lytte til Den Hellige Ånd.

Apostelen Paulus var ivrig. Lukas forteller i kirkens aller første kirkehistorie, Apostlenes gjerninger, at Paulus ved en anledning ville komme seg til Asia, men ble 'hindret av Den Hellige Ånd', og da han forsøkte å komme til Bitynia, "gav Jesu Ånd dem ikke lov'. Den Hellige Ånd hadde nemlig andre planer for Paulus og hans apostoliske team: Europa! Du kan lese om dette i Apg 16.

Men Paulus var altså i ferd med å gå glipp av Herrens plan i all sin iver etter å følge Herren. Han hadde ikke tid til å vente på å høre fra Gud. Dermed måtte Den Hellige Ånd gripe inn å hindre ham. Men det hender vi ikke hører selv om Den Hellige Ånd hindrer oss. Vi kjører på - med full guffe. Det går sjelden bra, og det bærer veldig lite frukt. Folk merker på oss at vi ikke har tilbrakt tid i lønnkammeret, men serverer gammel mat.

Vi er ikke kalt til å rekke over alt. Vi er kalt til å leve og vandre for Guds ansikt.
Det handler om å være til for Ham.
Det handler ikke så mye om gavene, som Giveren.

Den Hellige Ånds gjerninger, del 8

Syner og drømmer kan være vanskelige å forstå. Lukas forteller oss at Peter måtte grunne på det han hadde opplevd. Det var overveldende. Det stred helt imot hans overbevisning og den tradisjon han hadde vokst opp med.

Lukas skriver at Peter var i 'villrede om hva dette synet han hadde sett, skulle bety' (v.17), og at han 'grunnet på synet' (v.19)

Det er ikke nødvendigvis slik at med et syn eller en drøm kommer klarhet. Både synet og drømmen kan virke uforståelig. Derfor er det viktig å be Gud åpenbare for oss hva Han ønsker å si oss. I 1.Kor 2,10 kan vi lese: "Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud."

Det andre jeg merker meg er at selv om Den Hellige Ånd åpenbarer for Peter at han skal bliSt med utsendingene fra den romerske offiseren, så kaster ikke Peter alt han har i hendene og løper avgårde. Den Hellige Ånd sier:

"Stå opp og gå ned. Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem." (v.20)

Utsendingene fra den romerske offiseren Kornelius blir natten over i huset til garveren Simon. Det er først dagen etter de gir seg i kast med reisen fra Joppe tilbake til Cæsarea. Ser man på kartet er ikke avstanden mellom disse to stedene særlig lang. Det er mulig det var praktiske årsaker til at det ble slik, men poenget mitt er at Peter tok seg tid.

Det er en nyttig lærdom å ta med seg - også når Ånden taler. Å sove på det, som vi sier, som som bokstavelig talt skjedde her, behøver ikke å være vantro. Umoden åndelighet skynder seg alltid avgårde. Det er mye visdom i stillferdig ettertanke.

Når de kommer frem til den romerske offiseren skjer det noe vi skal merke oss. Kornelius ønsker å vise Peter ærbødighet, ja mer enn det, han 'faller ned for hans føtter og tilba ham." (v.25)

Da er det Peter sier: "Stå opp! Også jeg er et menneske." (v.26)

Intet menneske - uansett hvem han er - skal tilbes. Bare Gud. Vi bøyer kne kun for Kristus. Jeg snakker ikke her om høflighet, for høflige og vennlige skal vi være, men tilbedelse tilkommer bare Ham og Ham alene, som er Kongernes Konge og Herrenes Herre. De første kristne ville ikke bøye kne for keiseren. Dermed ble de forfulgt. Etterfølgelsen av Kristus kostet.

(fortsettes)

De forferdelige overgrepskandalene i Den romersk-katolske kirke

De massive og grufulle overgrepene begått av romersk-katolske prester som nå avsløres i land etter land i et omfang som nesten tar pusten av deg, er nettopp det - overveldende.  Vi har jo kjent til dette lenge, men nå, i kjølvannet av Me-too, er det som om det finner sted et enormt snøskred som feier med seg alle forsøkene på å sno seg unna og skjule dette.

For ved siden av overgrepene mot barn - men også voksne - er det forferdelig å se hvordan kirkens menn i høye og betrodde stillinger har forsøkt å skjule dette eller glatte over det. Når det ikke har vært mulig å skjule det lenger, har plutselig overgriperne blitt hastig tilbakekalt til Vatikanet, for der å bli omplassert i andre stillinger eller trukket seg tilbake til et liv i kloster.

I Vatikanet er det mange som vet. Og likevel tier. Og skjuler sannheten. Også pave Frans.

Erkebiskop Josef Wesolowski, som er såkalt pavelig nuntius, eller på godt norsk 'sendemann', til Den dominikanske republikk, har begått hyppige overgrep mot barn og da særlige fattige gatebarn, Rett før han skulle stevnes for sine grufulle forbrytelser i 2013 blir han hastig tilbakekalt til Roma og Vatikanet. Avsløringen var for pinefull.

Et annet eksempel er tragedien med  den polske tenåringsgutten Bartek Obloj. I 2007 begår han selvmord. Han etterlater seg et brev hvor han forteller om overgrep begått av en romersk-katolsk prest. Det utrolige skjer: presten forretter i den unge mannens begravelse. Hva skjer så videre? Han omplasseres i en annen menighet! Stilles ikke til ansvar for sine ugjerninger.

Wiens mektige erkebiskop, nå avdøde kardinal Hermann Gröer, ble bokstavelig talt tatt med buksa nede. I 1995 ble han anklaget for overgrep mot et stort antall korgutter og studenter. Også dette forsøkt skjult fra Vatikanets side.

Så har vi den siste tidens avsløringer:

Fra erkebispedømmet Philadelphia, USA: Overgrep mot minst 1000 barn. 300 romersk-katolske prester er navngitt som overgripere. Statsadvokaten i Pennsylvania har oppnevnt en storjury som har avlagt en rapport som beviser overgrepene.

I en annen rapport, som omhandler hele USA i perioden 1950 til 2011, dokumenters 12.000 'sannsynlige anklager'. Anklagene retter seg mot drøyt 4.500 prester. 80 prosent av ofrene var under 18 år, men de var hovedsakelig gutter mellom 11-14. Noen av ofrene var to-tre år gamle. Og det stopper ikke her: Noen av disse prestene hadde forbrutt seg mot mer enn 10 barn over lengre tid.

Det er noe djevelsk over alt sammen! Både overgrepene og fortielsene. Men det kommer for dagen. Alle mørkets gjerninger vil en dag komme for dagen. Alt som er skjult vil åpenbares. Og Herren selv kommer til å holde alle overgripere ansvarlige på dommens dag. Den Hellige Skrift er krystallklar på dette punktet.

Den romersk-katolske kirke har de siste årene sett seg nødt til å betale millioner på millioner i erstatning til ofrene. Det vil den måtte komme til å gjøre i årtier fremover, og paven må gjøre mer enn å beklage og oppmuntre til bønn og faste. Han må sørge for å stille overgriperne til ansvar, ikke for en kirkelig rett eller sende dem tilbake til Vatikanet eller omplassere dem, men sørge for å overlate dem til politiet og sørge for at de dømmes for sine forbrytelser i sivile rettsaker. Vatikanet kan ikke lenger dysse ned disse sakene eller skjule overgripere. Det kan heller ingen annen kirke. Overgripere skal tiltales og straffes. Punktum.

"Og ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men avslør dem heller. For selv bare å tale om det de gjør i det skjulte, er en skam. Men alt som blir avslørt av lyset, blir åpenbart ..." (Ef 5,11-12)

Be for evangeliseringshefte som skal nå indianergrupper i Mexico

World Missionary Press har endelig fått klarsignal fra Bibelselskapet i Mexico til å trykke heftet "Hjelp fra oven", til bruk i evangeliseringsøyemed. Heftet skal trykkes på et av de mange indianerspråkene som snakkes i Mexico, eller De forente mexicanske stater, som dette nord-amerikanske landet også kalles.

Behovene er store. Romersk-katolisisme er blandet opp med en stor grad av folkereligiøsitet i Mexico, særlig blant landets mange urbefolkningsgrupper, og disse trenger å høre evangeliet. Dette heftet er et forsøk på å forklare hva evangeliet egentlig handler om, og utgiverne, World Missionary Press, ber om forbønn for utdelingen av heftet. Håpet er at mange skal lese det og komme til tro på Jesus.

World Missionary Press ber også om forbønn slik at de skal være i stand til å øke kapasiteten på trykkingen fra i dag åtte millioner enheter til 10 millioner.

Den Hellige Ånds gjerninger, del 7

Det er ikke bare den romerske offiseren Kornelius som ser syner. Peter kommer i en henrykkelse og får også et syn. Hva er så en henrykkelse?

Henrykkelse kommer av det greske ordet 'existemi', hvorav vi får vårt ord ekstase. Ifølge studieutgaven til Bibelen Guds ord innebærer det 'å erstatte individets vanlige sinnstilstand med en høyere, gudgitt tilstand, i den hensikt å gi vedkommende instruksjoner. Dette er på linje med det profetiske løftet om drømmer og visjoner gitt av Den Hellige Ånd for å fremme Guds frelsesplan.' (Bibelen Guds Ord. Studieutgave, 2018, side 1399).

Ifølge Illustrert Bibelleksikon 'betegner det greske ordet 'ekstasis' en forflytning fra en tilstand til en annen'. (Illustrert Bibelleksikon, bind 3, side 329). På hebraisk stammer ordene 'henrykkelse' og 'profetisk henrykkelse' fra ulike former av verbet 'naba', 'profetere'. Ordene i 2.Kor 12,1-4 gir oss en forestilling om hva dette innebærer. Der skriver apostelen Paulus at han ble rykket opp i den tredje himmel. Han vet ikke om 'han var i kroppen' eller 'utenfor kroppen. Han vet det rett og slett ikke. Han befinner seg et annet sted - les den tredje himmel - men om han var der fysisk eller ikke - vet han ikke sikkert.

Peter er på et konkret sted. På taket til garveren Simon. Han er der i en bestemt hensikt. Han skal be. Det er interessant å merke seg at både den romerske offiseren, som var en gudfryktig mann, og apostelen Peter følger det jødiske tidebønnsmønsteret. Den romerske offiseren ba ved den niende time - altså klokken 15.00, mens Peter på det tidspunktet han befinner seg på dette hustaket befinner seg der ved den sjette time - altså klokken 12.00.

Lukas, som skriver dette, nevner spesielt at Peter befinner seg på hustaket - hvor det er stille - for å be: "Dagen etter, mens de var på reise dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apg 10,9)

Med andre ord: Apostelen Peter ba tidebønner!

Det andre vi merker oss er at når vi søker Gud må vi være forberedt på det uventede!

Det er Gud selv som bryter inn i Peters tidsplan for dagen. Peter opplever en profetisk henrykkelse, og det han ser er slett ikke noe han forventet å se. Når Gud gir oss drømmer, syner eller en profetisk henrykkelse så kan det snu opp ned på alt vi kjenner og det kan absolutt føre oss ut av vår komfortsone. Gud følger sine planer og for at de skal kunne skje hender det at vi må bevege oss utenfor det vi er vant med.

Og dette var Peter ikke vant med eller komfortabel med. Han får se et syn av urene dyr som kommer ned fra himmelen, og fordi dette er et brudd på hans jødiske tradisjon, nekter han å ta imot det. Tre ganger skjer det uventede. Og Peter er slett ikke klar over hvordan han skal tolke det som har skjedd med ham.

Her har vi noe å lære alle sammen:

1. Har vi med Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede.
2. Han kan ta oss ut av vår komfortsone.
3. Vi kan bli usikre og i villrede på hvordan vi skal tolke et syn. Det kan ta tid før vi forstår hva Gud er ute etter.
4. Han kan forpurre våre planer og vi kan komme til å måtte endre dem.

(fortsettes)

Kappes om å hedre hverandre, del 2: Solveig og Erling Thu

Hel ved, er et hedersbegrep. Det kan brukes om Solveig og Erling Thu (bildet). To som lever hva de preker. Som kroppsliggjør trua. Ta nå dette med deres ekteskap: De hedrer og ærer hverandre, og ser ikke bare ut som to nyforelskede, men oppleves også slik av oss som ser de. Hånd i hånd går de, og viser en troskap mot hverandre som er forbilledlig. Og latteren sitter løst. Den gode replikken, det varme smilet, omsorgen. Disse to har evnen til å se - se andre, og verdsette mennesker. Og vi som følger dem på Facebook, ser hvordan Solveig steller og tryller frem den ene middagen etter den andre, og kaker som er virkelig kreasjoner - bare for å glede sin mann! Og Erling koser seg, og kjenner seg elsket. Snakk om å være til for den andre!

Jeg samler på sitater. Det har jeg gjort i mange år. I en av notatbøkene mine har jeg notert noe Erling Thu har skrevet, og som egentlig beskriver Erling selv, mer enn noe annet:

"Ein treng ikkje vera kristen for å vera elska av Gud. Det er nok å vera menneske."

Er det ikke flott! Og det beste av alt: det er sant! Dette er et av de beste sitatene jeg har i sitatsamlingen min.

Solveig og Erling Thu er bærere av Guds kjærlighet. De deler den ut hvor de kommer, om det er i Norge, eller Sri Lanka, Nepal eller India. De er rause med den. For de har erfart den selv, og i de senere åra har vi sett Erling våge å komme folk i møte der han selv har trådt over og vært for firkanta og ivrig. Erling er stor nok til å være liten og be om tilgivelse. Slik står det respekt av!

Erling kommer aldri til å bli helt voksen! Med det mener jeg ferdig. Han er stadig underveis. Egentlig er han en blanding av gammel hippie og et barn. Og hvem er det barn flokker seg rundt? Erling og Solveig. Erling kan sette utfor sklia på Hedmarktoppen en varm sommerdag under  Salt og Lys, med en intensitet som tar pusten av ungdommene, og vinne hele konkurransen. Han har bevart radikaliteten fra Jesusvekkelsen, og pannebåndet rundt hodet, mens han feller store trær i skogen, kler ham! Det samme gjør indiske skjorter med rund krage og med korset hengende rundt halsen. Og med en slitt Bibel. Den er ikke mindre slitt den Solveig bruker.

May Sissel og jeg er gjenstand for Solveig og Erlings rause kjærlighet. Det har vi fått oppleve mange ganger. De husker til og med navnet på min favoritt-tea og kjøper med seg når de har vært en snartur i England. Det sier ikke så rent lite. Og de er tålmodige med meg, som holder på å skrive bok om dem, og som har tatt mye lenger tid enn planlagt. Men ikke noe mas derfra, heller forståelse og medfølelse fordi sykdom setter sine begrensninger i min hverdag.

Både Solveig og Erling er skrivende mennesker, og de deler raust fra sine liv både på Facebook, blogger, i aviser og fra talerstolen. De forteller gjerne historier som ærer Gud og taler om Hans velgjerninger. Erling har i mange år hatt en anerkjent profetisk tjeneste, og de to inviterer gjerne unge mennesker til "Huset i skogen", som er deres hjem, for å fostre en ny generasjon.

May Sissel og jeg er så heldige og beriket ved å ha disse to som våre venner.

Drømmen drømmes fortsatt

I går var det ganske nøyaktig 55 år siden baptistpastoren Martin Luther King jr holdt sin berømte tale: I have a dream.

Fortsatt er innholdet brennende aktuelt i et Amerika mer splittet enn på lenge. I går lyttet jeg til Trey Gowdy, republikaner og av yrke aktor, som talte i Second Baptist Church i Woodway, Texas. Trey Gowdy er også kongressmedlem og representerer South Carolina.

I sin tale forteller han om sin nærmeste venn - i farten husker jeg ikke navnet - som også er medlem av kongressen. Gowdy forteller at han er litt for glad i å kjøre for fort, men han blir aldri tatt av politiet. Hans venn derimot, som er svart, blir stadig stoppet av politiet, selv om han ikke har kjørt for fort. Gowdy blir heller ikke stanset av vaktene når han skal inn i offentlige bygg, eller for den saks skyld, kongressen. Men det gjør hans venn. Og selv om vennen går med identitetskort, og Gowdy ikke gjør det, så er det hans venn som blir stanset. Fordi han er svart.

Det gjør inntrykk å høre dette. Fortsatt finnes det raseskille i USA - 55 år etter at Martin Luther King holdt sin tale, og tok til gatene.

Men det er håp. I dag blåses det liv i Martin Luther Kings drøm. En bevegelse - ikke minst av unge kristne - reiser seg og plukker opp kampen for borgerrettigheter fra 1968 - i Poor People's Campaign. De har markert seg flere steder i USA i år, og kommer til å sette dagsorden i lang tid fremover. De gir stemme til de stemmeløse - de uten bolig, uten jobb, de fattige og de undertrykte. De løfter frem Shalom-begrepet i Bibelen, fred og rettferd.

Jeg er glad og stolt for å tilhøre en kirkelig tradisjon som helt siden starten har kjempet kampen for fred og likhet, likeverd og rettferd. I borgerrettighetsbevegelsen i USA har baptister stilt helt i frontlinjene. Og gjør det fremdeles.

For det trengs. Ikke bare i USA. Også i Norge blir de rikere rikere, og de fattige fattigere. Klasseforskjellene er store begge steder. Som kristen kan en ikke sitte stille å se på det.

Det å elske sin neste er ikke noe kirken gjør på fritiden. Det er navet i hele bevegelsen!

Her er talen til Gowdy:

https://www.youtube.com/watch?v=iPgmCANKbKk&feature=youtu.be

Vi feirer Herrens måltid hver dag

I vår felles bønnestund har May Sissel og jeg begynt å bryte brødet hver dag. Vi begynner bønnestunden vår med å lese Salme 91 vekselsvis og ender opp med å lese det siste verset i denne fantastiske salmen samstemmig:

"Med et langt liv vil Jeg mette ham og la ham se Min frelse." (v.16)

Dermed proklamerer vi Guds ords løfter over våre liv.

Så leser jeg innstiftelsesordene slik apostelen Paulus gjengir dem i 1.Kor 11,23-26: "For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt dere: At Herren Jesus i den natt han ble forrådt, tok et brød, og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: Ta, et! Dette er Min kropp som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg! På samme måte tok Han også begeret etter måltidet og sa: Dette beger er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om Meg. For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette beger, forkynner dere Herrens død. inntil Han kommer."

Så i vårt eget hjem forkynnes Herrens død og innholdet av den hver eneste dag. Det er en proklamasjon over Herrens død og Hans seierrike oppstandelse!

Når vi har tatt del i brødet og vinen, fremsier vi verset fra 1.Kor 10,16:

"Velsignelsens beger som vi velsigner er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi kropp? For vi er ett brød og en kropp, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet."

Vi har begynt å gjøre dette fordi Herrens måltid er en sterk proklamasjon av hva vi eier i Kristus: frelse og legedom!

John McArthur kaller sosial rettferd for vranglære

Av og til blir man bare trist og lei. Det blir jeg når jeg leser det siste utspillet fra den kjente amerikanske pastoren og bibellæreren, John MacArthur (bildet).

La meg skynde meg å si at jeg i mange år har hatt stor glede av å lese hans bibelkommentarer til mange av bøkene i Bibelen. MacArthur er kjent for sin solide bibelundervisning, men jeg har aldri klart å dele hans synspunkter med hensyn til Den Hellige Ånds gjerning i hvor tid. John MacArthur hører med til de som mener at flere av nådegavenes tid er forbi. Men jeg lar det ligge nå. For hans siste utspill handler om det vi kaller "det sosiale evangeliet", som handler om rettferdighet for de fattige og undertrykte. De siste årene har vi sett et større bevissthet om samfunnets marginaliserte, menneskene som få bryr seg om, særlig blant unge kristne. De ønsker å utgjøre en forskjell og gi stemme til de stemmeløse. Disse ungdommene snakker om sosial rettferdighet, og peker på at profetene i Det gamle testamente tok et oppgjør med makteliten når det gjaldt behandlingen av de fattige og undertrykte. Også den nytestamentlige menigheten var sterkt sosialt engasjert.

Men John MacArthur, som er en toneangivende mann i visse kretser, mener at et sosialt evangelium er vranglære, og en farlig sådan! Ja, han mener dette er "mest subtile og farlige av alle falske doktriner". Han er ikke snau!

På sin blogg skriver MacArthur: "Det er min overbevisning at mye av retorikken vedrørende disse tingene utgjør en mer nært forestående trussel til evangeliets klarhet og sentralitet enn noen annen av de nylige kontroversene som evangelikale er engasjert i."

Hvordan definerer så John MacArthur sosial rettferdighet?

Med det mener han "politiske ideer, kritisk blikk på rasespørsmål, fordeling av velstand og annen radikal og sosialistisk politikk..."

Men en så oppegående mann med en slik bibelkunnskap, mener han da at spørsmålene om sosial rettferdighet er noe sekundært til evangeliet? Handler evangeliet bare om frelse fra en evig fortapelse? Glemmer han at Jesus kom med gode nyheter til de fattige, og at evangeliet egentlig er de gode nyhetene om Guds rike? Har han glemt Jesu lignelse i Matt 25 om Jesus som var fattig, naken, i fengsel? Har han glemt Jesu ord om vår neste? Er det å elske sin neste noe kirken bare gjør på fritiden?

Heldigvis er det noen som tar til motmæle. Som teologer og kirkeledere som James Emery White, pastor for Mecklenburg Community Church, Tim Keller, pastor for Redeemer Presbyterian Church i New York og forkynneren Francis Chan. Sistnevnte stiller spørsmålstegn ved om man virkelig har hørt og forstått evangeliet om man svikter når det gjelder å hjelpe de fattige eller arbeide for sosial rettferd?

Jeg er enig med Francis Chan.

Når det å la seg døpe koster alt

Bengt Sjöberg, kjent som hele Sveriges 'flyktninge-pastor', forteller så gripende i dag på sin Facebook-side, her i min oversettelse:

"Den unge mannen står lengst fremme i den overfylte kirken denne mandagskvelden. Før han blir døpt vil han si noe:

'Ved alle viktige anledninger i livet mitt har jeg hatt mor og far ved min side. De har alltid vært der for meg. I dag er det den viktigste dagen i livet mitt; det er dagen da jeg får ta fatt på et helt nytt liv. Mor og far er ikke her. De har tatt avstand fra meg, men nå ..." og så strekker han fram begge hendene sine og svinger dem over alle de tilstedeværende, "Nå er dere min nye familie!"

Bengt Sjöberg går så frem til den unge mannen i hvite dåpsklær og omfavner ham, før de så går ned i dåpskummen og den unge mannen lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro på Jesus som sin Frelser og Herre. Dette skjedde i går, på et bønnemøte i Storfors frikyroförsamling.

Også en kvinne døpes denne kvelden. Mange har kommet for å se hvordan en baptistisk dåp finner sted. De fremmøtte er ikke blyge. De sitter lengst fremme for å være vitne til det som skjer.

For noen koster det, ikke bare mye, men absolutt alt å bli døpt.

Selv var jeg nylig med på en dåp av en kurdisk kvinne som er kommet til tro på Jesus. Jeg skal ikke si hvor eller når av sikkerhetshensyn. Det var en sterk opplevelse.

Fjernet tavle med De ti bud

Etter klager fra stiftelsen "Frihet fra religion" har myndighetene i byen Steubenville i Ohio gått til det skritt at de har fjernet en tavle med De ti bud. Tavlen har stått i en offentlig park. Stiftelsen mener tavlen er et brudd på amerikansk lovgivning, som skiller stat og kirke. Tavlen skal nå settes opp et annet sted, ifølge de lokale myndighetene.

Det er en trist utvikling i deler av USA i dag hvor den kristne-judeiske arven skal fjernes eller gjemmes.

Vi ser de samme utviklingstrekkene i mange land som er bærere av en kristen-judeisk arv. Det til motsetning til flere muslimske land, hvor de religiøse symbolene blir sterkere og tydeligere.

Underveis

Det finnes noen veldig slitsomme mennesker! Det er de som har alle svarene, som har landet, og som ikke har mer å lære. Som ikke lytter, men babler i vei med sine løsninger.

Så finnes det noen veldig interessante mennesker. De er de som er underveis, og som stadig har noe nytt å lære. De blir aldri utlært, men selv i høy alder er de spørrende, lekende og vitebegjærlige - og de er gjerne gode lyttere.

I prosessen med å bli et modent menneske er det lett å stoppe opp og låne øre, til de som vet alt. De har nemlig en egen evne til å holde deg nede, få deg til å føle deg liten. Men alt selskap er ikke godt selskap. Alle mennesker vil oss ikke vel. Noen er klar over det, og utnytter deg, andre forstår ikke at de har lånt bort sjelen sin til Anklageren.

Noen ganger må du verne deg mot enkelte mennesker. Ikke gi dem rom i livet ditt. Noen ganger må du lukke døra, om du skal følge Jesus på den veien Han har kalt deg.

Det hender du møter mennesker som mener seg å vite at det er de som representerer den hele og fulle sannheten, og at det du står for er helt feil. Men de kjenner ikke livet ditt og kallet ditt.

Noen ganger er det slik at når Herren kaller - må du gå - og ikke snu deg for å se om noen følger etter deg. Noen ganger er kallet ensomt.

Herre, kan du love meg en ting?
At jeg resten av dagene mine er lærevillig?
At jeg er formbar.
Om jeg skulle bli rektig gammal,
at jeg da fortsatt har mye ugjort og vil lære mer.
At jeg - om jeg blir 90 - begynner på kurs i kantonesisk?

35.000 pinsevenner møttes til konferanse i Frankrike

35.000 pinsevenner blant rom-folket har i to uker møtt hverandre til konferanse  i Chaumont (bildet), noen mil sørøst for Paris. Konferansedeltagerne bodde i 6000-7000 campingvogner på en nedlagt flyplass.

Bak den store konferansen sto "Liv og lys", et eget pinsesamfunn blant rom-folket.

Det har i mange år pågått en sterk pinsevekkelse blant rom-folket, og opp mot en million av Europas vel fem millioner pinsevenner tilhører denne folkegruppen.

Konferansen ble avsluttet denne helgen.

Foto: Wikipedia

Taler i Pinsekirken Kolbotn

Søndag 2. september kl.11.00 taler jeg i Pinsekirken Kolbotn (bildet). Det ser jeg veldig frem til. gleder meg veldig til å se igjen vennene der. Dette er en menighet jeg har et spesielt forhold til, siden jeg over flere år talte hver måned her.

Om du er i nærheten og har anledning til å komme, hadde det vært hyggelig å få hilse på deg.

Kappes om å hedre hverandre, del 1: Arnfinn Clementsen

"Vær fremst i dette å vise de andre ære," skriver apostelen Paulus til den kristne forsamlingen i Rom, jfr Rom 12,10.

I dag starter en helt ny serie her på bloggen som handler om mennesker jeg har møtt eller er blitt kjent med som jeg ønsker å hedre, og som jeg vil oppmuntre mine lesere til å omslutte i deres forbønn eller minnes som forbilder om de har gått hjem til Herren. Ikke for å sette dem på noen pidestall, men for å hedre dem for deres tjeneste i Kristi kropp.

Først ute er Arnfinn Clementsen. I mange år har jeg ønsket å møte denne uredde forkynneren, som så trofast har løftet frem Guds ord i denne nasjonen. I sommer ble det endelig mulig. Vi har hilst på hverandre gjennom årenes løp, men dette var første gang vi fikk dele talerstol sammen. Det skjedde på sommerstevnet i Sarons dal. Jeg kjente Arnfinn Clementsen først og fremst gjennom hans pionerarbeid gjennom "Norge tilbake til Gud", hvor han og hans medarbeidere oppmuntret kristenfolket til å bøye kne og rope til Herren for vårt kjære fedreland.

Etter sommerstevnet i Sarons dal har jeg så lest hans erindringsbok: Tøffe tider, og på den måten kommet mennesket Arnfinn Clementsen nærmere. Usminket, ærlig og humoristisk forteller han i denne boken om sitt liv. Det er sjelden kost å lese en selvbiografi om en forkynner som så raust deler med sine lesere om opp- og nedturer, og med et kritisk blikk på både seg selv og de sammenhenger han  har fått stå i. Det er det grunn til å takke ham  for.

Grundig, reflektert, kunnskapsrik. Det er ord jeg sitter igjen med etter å ha hørt Arnfinn Clementsens innlegg i Sarons dal i sommer, hvor vi begge skulle snakke om vår tros røtter. Clementsen er hva jeg vil kalle en bibeltroende. Det er en hederstittel. Alltid grunnfestet i Guds ord, og han løfter det frimodig fram. Men også ydmyk. Han lytter til andre erfaringer og synspunkter. Her var ingen ovenfra og nedad holdning. Men sann broderlighet og raushet mot de som ser ting annerledes enn ham.

Arnfinn Clementsen synes for meg å være en mann som heier andre fram! Han må egne seg som en god åndelig veileder. Han har gjort seg noen erfaringer på godt og vondt med norsk kristenhet, som han har tatt med seg, og som har formet hans liv. Det gjør han nok til en god lytter, vil jeg tro.

Mennesker i inn- og utland har fått gleden av å lytte til Arnfinn Clementsens grundige bibelundervisning. Det takker jeg Herren for, og så ber jeg om at årene som ligger foran må bli gode, ja, velsignede år i tjeneste for Jesus. Det er tydelig at Arnfinn elsker Jesus, og det er tydelig at Jesus elsker Arnfinn. Det sees! Fortsett med å løfte frem Guds ord, fortsett med å oppmuntre, veilede og trøste - det er ditt kall, til du er hjemme hos Far.

Så kan vi stå sammen med deg, og din kjære Liss-Bente, i bønn.

Boken "Tøffe tider" er utgitt på Hermon forlag i 2014 og er herved varmt anbefalt. Jeg kommer helt sikkert tilbake med smakebiter fra den på bloggen.

Kom avsides med Herren

"Han tok ham da med seg avsides, bort fra folket." (Mark 7,33)

Paulus bestod ikke bare prøven når han var opptatt i kristent arbeid, men også i fengslets ensomhet. Det er dem som klarer seg godt under intenst arbeidspress, ofte forenet med store anstrengelser og lidelser, men de bryter helt sammen når de er nødt til å forlate den åndelige virksomheten og tvinges til ensomhet i et eller annet fangenskap.

Den vakre fuglen som strekker seg mot høydene og holder ut i de lengste fluktruter, synker ned i mismot når den sperres inne i et bur, der den flakser fortvilet med vingene uten å komme ut. Store ørner har sittet med bøyd hode og senkede vinger i trange celler. Et bilde på sorgen under passivitet og frihetsberøvelse.

Betrakt Paulus i fengslet. Dette var en annen side av livet. Ser du hvordan han skuer over fengselsmurene og sine fiender? Ser du ham, der han sitter og skriver sine brev og undertegner dem, ikke som Festus' fange, eller keiserens, ikke som Det høye råds fange, men som Jesu Kristi fange. Han så bare Guds hånd i det alt sammen. For ham ble fengslet et palass. Triumferende lovprisning og gledesutbrudd hørtes i de dystre gangene.

Han var avskåret fra å drive det misjonsarbeid han elsket så høyt, men nå reiste han en ny prekestol. Fra fengselet kom noen av de herligste budskap om friheten i Kristus. Et lysets ord fangenskapets mørke!

Tenk på den lange rekken av fanger som har fulgt i fotsporene til Paulus. I tolv lange år satt John Bunian i Bedfords fengsel med lukket munn. Men det var her han utrettet det største og viktigste i livet. Her skrev han den boken som nest etter Bibelen har vært mest lest i denne verden. Han sier: "Jeg følte meg hjemme i fengselet, og jeg satte meg ned for og skrive og skrive. Det var gleden som tvang meg til det."

Himmelsk trøst har flytt i rikt mål fra steder der ensomme sjeler har oppholdt seg.

- S.C.Rees i boken til Mrs. Charles Cowman: Strømmer i ødemarken. Rex Forlag 1989, side 318.

Muslimer vinnes for Jesus i Kosovo

Om noen få uker skal Serbia's president møte sin motpart for å drøfte hvordan Serbia skal forholde seg med hensyn til Kosovo. Begge land ønsker å bli en del av EU, men det er en hake ved det hele: de to lederne må først bli enige om Kosovos selvstendighet og grenser.

Spenningene er til å ta og føle på. Men i kjølvannet av det som skjer på det politiske plan, skjer det også noe svært positivt i forhold til de evangeliske kristne i Kosovo.

"Det har nylig vært et klimaskrifte i regjeringen som innebærer at de aksepterer den evangeliske bevegelsen i landet," forklarer Pierre Houssney i bønnebevegelsen Horizons International til Mission Network News og legger til: "Et parlamentsmedlem, en muslim, talte ved innsettelseseremonien om den evangeliske kirke og sa at de evangeliske kristne er Kosovos fremtid."

Kosovos historie er full av kamp. Ulike nasjoner har forsøkt i århundrenes løp å kontrollere det lille landområdet på Balkan.

"Albania var et av de siste kongedømmene muslimene var i stand til å ta over når de ekspanderte og forsøkte å trenge inn i Europa," sier Houssney, og refererer Det tyrkisk-ottomanske imperiet.

Det var i februar 2008 at Kosovo erklærte sin uavhengighet. Mens konstitusjonen definerer Kosovo som en 'sekulær stat', er 95 prosent av befolkningen 95 prosent muslimsk. Pierre Goussney forteller at mange av dem kommer til tro på Jesus,

"Kosovarene, det albanske folket, er fremdeles ganske åpne for evangeliet," sier Goussney. Han legger til: "Det kristne samfunnet må våkne opp og forstå hvilket strategisk sted dette er; et brohode inn i den muslimske verden."

Horizons International er helt fremme i frontlinjene når det gjelder den kirkeveksten vi ser i Kosovo i dag. De har samarbeidet med de troende i landet siden 1994. I desember 2017, etter år med kamp og vekst kunne de avslutte arbeidet med å bygge den største evangeliske kirken i landet.

"Dette er spennende, fordi dette er en fullstendig innfødt-kirke hvor alle medlemmene har muslimsk bakgrunn," forteller Houssney, og legger til: "Disse planter nå menigheter og driver et arbeid rundt omkring i hele Kosovo blant albanske muslimer."

La oss be for dette virkelig strategiske arbeidet.

Om å søke Guds ansikt for Hans egen skyld

I går hadde May Sissel og jeg gleden av å være sammen med arrangementskomiteen for Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Neste års bønnekonferanse blir 1.-3. mars 2019, så sett av disse dagene nå! Fjorårets konferanse, hvor Roy Godwin, var sammen med oss, ser vi tilbake på med stor glede og takknemlighet.

I går brukte vi mye av tiden til bare å være sammen med Herren. Lytte til Ham. Nullstille oss. Søke Hans ansikt. Betydningen av dette kan ikke overdrives. Absolutt ikke.

En av de vi var sammen med, ei ung jente, delte noe hun hadde tenkt på når hun nå har lest Jobs bok. Om vi som Job, skulle miste alt, alle velsignelser, ville vi likevel fryde oss over Herren? Ville vi klare oss og være fornøyd med Herren alene?

Det hun sa, berørte meg sterkt. 

Vi omgis jo av så mye godt, så mange av Guds velsignelser - om alt dette skulle bli borte? Hva ville Jesus bety da?

Søker jeg Herren for Hans velsignelse, for Hans gaver?

En har sagt: Når du ber skal du huske at det er Giveren som er Gaven!

"Da Du sa: 'Søk Mitt ansikt', gjentok mitt hjerte for Deg: 'Ditt ansikt, Herre vil jeg søke. Skjul ikke Ditt ansikt for meg!' (Salme 24,8-9)

La oss søke Guds ansikt for Hans egen skyld, ikke for våre behov alene.

Den Hellige Ånds gjerninger, del 6

Som jeg skrev i forrige artikkel er syner, drømmer og henrykkelser, en del av Den Hellige Ånds språk. Livet med Den Hellige Ånd er helt naturlig overnaturlig!

Nesten fra begynnelse til slutt er Bibelen full av drømmer og visjoner, og historien om mennesker som hadde dem. Tar vi bort disse eksemplene mister vi mye av, ikke bare underne, men også den djupe visdommen de representerer. For Gud taler gjennom disse synene og drømmene, og avdekker for oss ofte fremtidige hendelser, som ikke bare berører enkeltpersoner, en nasjon, men også nasjoner. Elihu, en av Jobs venner, sier det slik:

"For Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesker får tak i det. I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie, da åpner Han menneskenes ører og besegler rettledningen de får ..." (Job 33,14-16)

I 4.Mos 12,6 leser vi at drømmer og syner er en naturlig del av en profets liv:

"Da sa Han: Hør nå Mine Ord: Hvis det er en profet iblant dere, gjør Jeg, Herren, Meg kjent for ham i et syn. I en drøm taler Jeg til ham..."

I Joel-profetien som apostelen Peter siterer på pinsefestens dag i Jerusalem, kommer dette klart frem:

"Deretter skal det skje at Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal drømme drømmer, og deres unge menn skal ha syner." (Joel 3,1)

Så i etterdønningene av pinsen - den tiden vi nå lever i - burde det være helt naturlig overnaturlig at menn og kvinner profeterer, drømmer drømmer og har syner.

Drømmer og syner er av samme slag, den ene i sovende, den andre i våken tilstand. La meg gi deg et eksempel fra Daniels bok:

"I babylonerkongen Belsasars første regjeringsår hadde Daniel en drøm og fikk se syner som for gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Siden skrev han ned drømmen ..." (Dan 7,1)

Profeten Daniel snakker om både drømmer og syner som det samme, men de inntreffer enten om natten eller om dagen.

I eksemplet fra Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11, hvor vi befinner oss for tiden i vårt bibelstudium, er det en gudfryktig italiensk offiser som har et syn. Bibelen viser oss at Gud taler gjennom drømmer og syner til alle slags mennesker. De behøver ikke en gang være troende. Profeten Daniels bok gir oss flere eksempler på dette, hvor Gud taler gjennom drømmer i livet til en hedensk konge, og profeten Daniel får tydningen.

I Apg 10 blir vi kjent med offiseren Kornelius, og vi blir kjent med at han på den niende timen av dagen, får et syn. Den niende timen refererer til en av de jødiske tidebønnstimene. Klokken er med andre ord 15.00. I synet får Kornelius se en engel, en av Herrens budbringere. Dette er også en helt naturlig overnaturlig del av nytestamentlig menighetsliv! I vår vestlige kultur handler den kristne troen ofte om læresetninger, og læren er avgjørende viktig, men troen har også en overnaturlig dimensjon, hvor altså drømmer, syner, henrykkelser og engler er en del av det hele.

I mitt personlige liv har drømmer spilt en viktig rolle. Derfor har jeg i mange år ført en drømmedagbok. Her noterer jeg ned drømmen, klokkeslettet og datoen og har alltid penn og papir ved siden av senga, i tilfelle Herren gir meg en drøm. Alle drømmer er selvsagt ikke fra Herren, men noen er det. Selv om jeg ikke alltid forstår hva drømmen handler om, noterer jeg den den og ber over den. Jeg spør Herren vise meg hva drømmen betyr. Dato og klokkeslett kan være viktig å notere, da dette kan ha betydning for å forstå drømmen.

(fortsettes)

Et "våkne opp-rop" for Norge

Signalene som nå kommer fra Arbeidernes Ungdomsfylking og Unge Venstre om å endre abortloven i Norge, slik at grensen for abort utvides til uke 18 eller uke 24 burde ryste alle som ber for Norge, og være et 'våkne opp kall' for mange.

De to siste dagene har jeg gjengitt oppslag fra avisen Vårt Land, som kan fortelle at sentralstyret i AUF, som skal ha sitt landsmøte 18.-21. oktober, enstemmig har foreslått å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uke. I tillegg vil AUF fjerne abortnemdene som i dag avgjør om kvinner kan avslutte svangerskapet etter 12.uke. Unge Venstre går enda lenger. De vil ha fri abort til uke 24. Begge ungdomspartiene regner det som sannsynlig at deres moderpartier vil støtte dem!

Dette er sjokkerende, men ikke uventet. Det farligste stedet for et barn å være i Norge i dag er i mors liv. Det har ingen rettigheter, ikke noe vern. Norge har gått så langt - med støtte fra dagens regjering - at vi har innført en lov hvor det er mulig å drepe en tvilling i mors liv, fordi det ikke passer foreldrene å få to barn.

Mostertinget i 1024 sørget for at det ble ulovlig å sette barn ut i skogen for å dø. 940 år senere, i 1964 ble det lov å drepe barnet i mors liv. 30. mai 1978 ble så loven om selvbestemt abort vedtatt. Nå arbeider Norges fremtidige politikere, de som snart får ansvar i kommunestyre og fylkesting og Storting, for å gjøre det mulig å drepe barnet nesten helt opp til det blir født.

Hvert år foretas det et sted mellom 14.000-15.000 fosterdrap i Norge. Det betyr at minst 560.000 barn er blitt drept de 40 årene vi har hatt loven.

Unge Venstres landsmøte avsluttes på Bots- og bededagen, søndag 28. oktober. Dagen før arrangeres det Bønnefrokoster en rekke steder i Norge. Dette er en gylden anledning til å rope ut til Herren om nåde for vårt land.

Men, vi bør starte NÅ!

Disse to uhyggelige forslagene om ytterligere drap på barnet i mors liv burde få det norske kristenfolk ned på kne, og be inderlig til Gud for barna og for Norges fremtid. Barna er jo vår fremtid. Det har aldri vært særlig populært å tale mot fosterdrapet, og de som gjør det får raskt sine pass påskrevet, men våger vi ikke det svikter vi både barnet og vår tro.

Det som nå skjer er et kall til å innvie seg for å stride i bønn for vårt land. Hvor mange har bøyd kne for Ba'al og hvor mange står på Herrens side?

Unge Venstre vil utvide abortgrensen til uke 24

Mens Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, vil utvide abortgrensen til 18 uker, vil Venstres ungdomsorganisasjon, gå enda lenger. De vil ha fri abort til uke 24!

Og Venstres ungdomsorganisasjon, som skal ha landsmøte 26.-28 oktober, har tro på at de skal få med seg moderpartiet på galskapen.

Det er nettutgaven til Vårt Land som melder dette i dag.

Det er tydelig at kampen om barnets rett til å leve hardner til. Vi beveger oss inn i et kaldere og kaldere samfunn.

3,5 millioner nye medlemmer på seks år

På seks år har den evangelisk-lutherske Mekane Yesus-kirken vokst med 3,5 millioner nye medlemmer. Ja, du leste helt riktig: 3,5 millioner nye medlemmer.

'Det handler om en målbevisst strategi', sier Jonas Norden, tidligere misjonær i Etiopia for Evangeliska Fosterlandsstiftelsen til avisen Världen idag.

I 2012 hadde Mekane Yesus-kirken 6 millioner medlemmer. Nå er tallet 9,5. Opplysningene fremkom på kirkesamfunnets nylig avholdte årsmøte.

La oss takke Gud for hva Han gjør i Etiopia.

Det forferdelige 'blodbryllupet i Paris' hvor 30.000 protestanter ble slaktet ned

Natten til 24. august 1572 innledes et av de aller mørkeste kapitlene i Europas historie. Den såkalte Bartolomeusnatten var en enorm massakre på franske protestanter. Det hele startet i Paris natt til 24. august og spredte seg så til den franske landsbygda. Man regner med at så mange som 30.000 protestanter ble drept i dette forferdelige blodbadet. Denne grusomme hendelsen er også kalt "Blodbryllupet i Paris".

I Blodbryllupet i Paris ble protestantiske hugenotter myrdet gjennom en målrettet katolsk voldbølge under de franske religionskrigene. Da de grusomme detaljene fra massakren nådde Vatikanet, ble det jubel. Kanonene avfyrte salutt, kirkeklokkene ringte over hele Roma og en spesiell minnemedalje ble preget. Paven bestilte et veggmaleri av massakren, et maleri som fremdeles henger i Vatikanet.

Blodbadet varte i flere dager og man regner med at opptil 30.000 protestantiske kristne måtte bøte med livet. Forfølgelsene som fulgte førte til at 200.000-250.000 hugenotter emigrerte til Tyskland, England, Nederland og Nord-Amerika.

Protestantiske menigheter, først de lutherske og senere de kalvinistiske, hadde opplevd stor vekst i Frankrike. Både i de lavere klassene, men også blant adelen, kom mennesker til en levende tro på Jesus. Protestantismen ble sett på som en stor trussel mot både Den romersk-katolske kirken og det franske kongedømmet. Hugenotter ble protestantene kalt i Frankrike. Ordet "hugenott" stammer fra 1500-tallet og skal visstnok være avledet av det tyske ordet "Eidgenosse" som betyr "forbundsfelle" på grunn av båndene til den sveitsiske reformasjonen. Først ble ordet brukt som et skjellsord, så ble det tatt i bruk av protestantene selv.

Faktisk startet den såkalte 30 års krigen med en massakre på en hugenottisk menighet i 1562, men den verste hendelsen var altså Bartolomeus-natten mellom 23.-24 august 1572. Navnet kommer av at dette var tiden for minnedagen til apostelen Bartolomeus.

Natten før Bartolomeusdagen begynte det forferdelige blodbadet. Byportene ble stengt for å hindre folk fra å flykte fra byen. Katolske borgere ble bevæpnet og styrker utplassert i bydelene av Paris. Drapsmennene gikk fra hus til hus og slaktet ned for fote. Også barna ble henrettet. Etter to dagers massakre i Paris, spredte drapsbølgen seg til provinsene.

Det var faktisk først ved den franske revolusjonen i 1789 at hugenottene fikk fulle borgerrettigheter. Før det var de rettsløse.

Originalen

Apostlenes gjerninger og brevene gir oss originalkristendommen! Uforfalsket!

Om dette skriver Lewi Pethrus (bildet):

"For at vi skal vite hvordan forsamlingen skal være må Gud vise oss forsamlingen slik den er. Gud er ikke så begrenset at Han ikke år 33 visste hvordan kristendommen skulle være. Hans forstand har ikke blitt utviklet over tid. Han er den fullkomne fra evighet, og derfor gav Han oss denne tro en gang for alle som den skulle være. Han overleverte den fullkommen til oss og dette er hva Guds forsamling skal kjempe for." (Oversatt fra Lewi Pethrus: Kampen för den överlämnde tron. Filadelfia Stockholm, 1929)

Judas skriver:

"Dere kjære! Samtidig med at jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride alvorlig for den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige." (v.3)

Uhyggelige signaler fra AUF

Det kommer urovekkende, ja, skremmende  og uhyggelige signaler fra AUF. I forkant av landsmøtet til Arbeidernes Ungdomsfylking 18.-21. oktober har et enstemmig sentralstyre foreslått radikale endringer av dagens abortlov. Forslaget, som med stor sannsynlighet vil bli vedtatt på landsmøtet innebærer å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18.uker. I tillegg vil AUF fjerne abortnemdene som i dag avgjør om kvinner kan avslutte svangerskapet etter 12 uker.

Det er Vårt Land som skriver om dette i dag.

Avisen har også intervjuet lederen for AUF, Mani Husseini, som uttaler at han tror Arbeiderpartiet blir med på AUF's forslag.

Det er grunn til å minne om at når man er gravid i uke 18 er barnet egentlig 16 uker gammelt. Det er omtrent 13 cm langt og veier knappe 200 gram. Barnet har nå begynt å sparke og stupe kråke. Allerede i uke 18 ser fingre og tær ferdige ut og de små merkene som skal bli barnets fingeravtrykk begynner å komme til syne. Barnet har til og med begynt å gjespe og i uke 18 har barnets nervesystem har utviklet seg og man kan se hvilket kjønn barnet har.

Disse barna åpner nå AUF for kan drepes i mors liv! Det er uhyggelig hvor langt vi er kommet.

"Som foster så Dine øyne meg..." (Salme 139,16)

Nå er det en gyllen anledning til å be for muslimer på pilegrimsreise

Når dette skrives (onsdag kveld) er det fjerde dag av Hajj, og nær to millioner muslimer befinner seg i Saudi Arabia på pilegrimsreise. Hajj er verdens største samling av mennesker i sitt slag. Dette er en tid av åndelig hunger hvor muslimer søker deres gud, og burde samtidig være en gylden anledning for kristne til å be om at de får møte Jesus!

En kristen leder - la oss kalle ham Peter, vi kan ikke bruke hans riktige navn av hensyn til hans sikkerhet - sier at hans bønneinitiativ - Cry Out - har dekket Den nære Østen med bønn i over 10 år. I forbindelse med Hajj samarbeider Peter og hans organisasjon med en annen organisasjon som kalles PTAP - Praying Through the Arabian Peninsula. De mobiliserer til målrettet forbønn for muslimer som legger ut på denne pilegrimsreisen, som enhver muslim er forpliktet til å gjøre minst en gang i livet.

Det området som Peter beskriver som Det nære Østen omfatter land som Irak, Jordan, Libanon og Syria. Områder av stor undertrykkelse, lidelse, krig.

"Idet vi lytter til Guds hjerte for denne regionen, så tror jeg Han vil veilede til hvordan vi skal be og hva vi skal be om. Det finnes mange løfter i Bibelen når det gjelder det å be for unådde folkeslag og for de som ennå ikke har hørt evangeliet," sier Peter.

Ifølge CIA World Factbook, lever mer enn 73 millioner mennesker i Det nære Østen, og nærmere 84 prosent av dem er muslimer. Peter oppmuntrer oss til å huske at dette ikke bare er tall, men mennesker.  Gud kjenner dem og bryr seg om dem. Derfor trenger vi å rope ut til Gud for dem.

"Vi må be om nød og desperasjon," sier Peter, "og la oss gripe av nøden og behovet for deres frelse."

Foto: By Al Jazeera English - Al-Haram mosque, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=17512722

Det hverdagslige

Jeg trives i grunnen veldig godt med det hverdagslige og trivielle. Disse små tingene som utgjør livet. Pausene. Denne årstiden er min. Passe varmt. Gleden av å ta på seg en genser. Snart kunne fyre i ovnen. Høre det sprake i veden. Se flammene. Finne fram dagsavisen. Brygge deg en god kopp te. Det er livet. Jeg er så gammeldags at jeg må ha en papiravis. Kunne bla i den. Brette den. Kjenne lukten av trykksverten.

Vi må ikke leve så hurtig at vi ikke opplever livet.

Men funne unne seg en god Croissant. Eller et Wienerbrød. Og ikke hele tiden tenke på vekten. Men nyte øyeblikkene.

Disse små tingene betyr mer for meg nå etter at jeg ble syk. De er ikke så selvfølgelige lenger. Jeg setter mye mer pris på at jeg får stå opp om morgenen, og kunne legge meg med Guds fred hvilende over meg.

Det er hverdagene som utgjør livene våre. Hvorfor ikke ta dem tilbake og nyte dem?

Den Hellige Ånds gjerninger, del 5

Vi fortsetter vårt studium av Helligåndens gjerninger, og skal nå stanse ved det som skjedde i huset til en romersk offiser ved navn Kornelius, Men før vi gjør det, skal jeg nevne to ting:

I forbindelse med bønnemøtet som beskrives i det fjerde kapittelet i Apostlenes gjerninger, leser vi at de som var tilstede ble 'alle fylt med Den Hellige Ånd og de talte Guds ord med frimodighet." (v.31)

Vi merker oss to ting: Alle ble fylt med Den Hellige Ånd. Dåpen i Den Hellige Ånd er en engangsforeteelse, men å bli fylt av Ånden er en stadig gjentagende erfaring. Husk at de som var tilstede på dette bønnemøtet mest sannsynlig hadde tatt del i pinseopplevelsen pinsedag i Jerusalem. Det kan vi si fordi Lukas forteller oss at når Peter og Johannes ble løslatt fra fengselet hvor de satt, "gikk de til sine egne". Det vi er vitne til på dette bønnemøtet er at Den Hellige Ånd øses ut mens de ber, og de fylles alle av Den Hellige Ånd. Det andre vi merker oss at dette fører til noe: De blir frimodige! Og sist, men ikke minst, dette skjer i en ganske spesiell ramme: Huset hvor de befinner seg, "skalv" (v.31). Når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre, må vi være forberedt på det uventede!

Det andre skriftstedet jeg vil nevne er Apg 6,3 og v.5, som handler om utvelgelsen av kirkens aller første diakoner. Hva var kriteriet for å velge dem? At de var godt skolerte og flinke? Nei, kriteriet var at de var fylt med Den Hellige Ånd og hadde et godt vitnesbyrd. Det som fremheves om diakonen Stefanus, han som skulle bli kirkens første martyr, er at han var "full av tro og Den Hellige Ånd."

Så til beretningen om Kornelius og hans hus.

Historien starter egentlig med en viktig detalj i kapittel 9 vers 43:

"Så ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon."

Dette kan synes å være bare en ubetydelig detalj som forteller om hvor Peter befant seg rent geografisk, men er ikke det. Lukas forteller oss noe svært viktig. Det vi leser er ganske oppsiktsvekkende, sett med jødiske øyne. Garver-yrket sto nederst på rangstigen, og jøder kunne ikke omgås garvere. De drev med dyrehuder, og var dermed å betrakte som urene. Når Peter, som var jøde, ikke bare gikk inn i huset til garveren Peter, men bodde der i flere dager, så sier det meg at Gud hadde forberedt Peter på det tidsskiftet som skjer i og med Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11. Da flyttes fokus fra jødemisjon til hedningemisjon. Evangeliet gis videre til hedningenasjonene. Så selv om det som skjer med Peter i kapittel 10 og 11 er nytt og annerledes og ganske så overraskende, så virker det som om Den Hellige Ånd har forberedt Peter, i og med at han bokstavelig talt trår over dørstokken til denne garveren.

I kapittel 10 introduseres vi for oppfyllelsen av profetien fra Joel, som apostelen Peter siterer fra på pinsedagen:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner ..." (Apg 2,17)

Det er den den romerske offiseren Kornelius som har et syn. Senere får Peter oppleve en henrykkelse.

Hva er dette? Dette er Den Hellige Ånds språk! Den Hellige Ånd taler blant annet gjennom syner, henrykkelser og drømmer.

Vi skal se nærmere på dette i neste del av denne artikkelserien.

(fortsettes)

Et mirakel

Jeg bruker sjeldent ordet 'mirakel', men dette er virkelig det!

Min gode venn, Rodney W. Burton, kjent fra blant annet Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, hvor vi brøt brødet sammen i en forsoningshandling foran alle deltagerne, forteller om en fantastisk helbredelse som skjedde med deres egen datter her om dagen. Jeg har hans tillatelse til å oversette og dele denne historien med dere:

"For fire uker siden ble vi fortalt at Joanna (bildet) hadde problemer med hoften sin. Hun manglet en stor del av hoften sin fordi den ikke var fullt utvokst. Rosa, legen og jeg så på røntgenbildene, og det var ikke vanskelig å se at den ene hoften ikke var lik den andre. Det var en stor krumning på hennes hofteben. De fortalte oss at dette var en barnesykdom og at det ville ta omlag to år før dette bedret seg.

Som familie stilte vi oss rundt henne og ba om at Herren måtte helbrede henne.

Dagen etter ga hun meg krykkene og sa: "Jeg trenger ikke disse lenger." Jeg sto der som et stort spørsmålstegn. Hun sa: "Jeg har blitt helbredet, så jeg trenger dem ikke lenger." Jeg var undrende. Vi dro tilbake til en avtalt time med sykehuset og to leger så på Joanna`s hofte bare for å finne at hoften var fullt utvokst og hadde ingen mangler."

Det er lov å si halleluja!

Leder menighet av tidligere kriminelle i Paraguay

"Medlemmene våre er voldtektsmenn, mordere, kidnappere, svindlere - alle vasket rene i Jesu blod."

Det forteller pastor Ignacio Chamorro Ramirez. Menigheten hans er ikke akkurat A4. Pastoren har selv sittet i fengsel.

Nå leder han La Libetad - Frihetskirken - og et rehabiliteringsprogram for fanger, som er en del av Mennonite Brethren Church i Paraguay.

Livet til Ignacio Chamorro Ramirez er et sterkt vitnesbyrd om hvordan Den Hellige Ånd kan forvandle et menneskeliv. Ungdomstiden hans ble tilbrakt på gata sammen med kriminelle. 19 år gammel ble han arrestert for å tyveri, og tilbrakte 20 dager i fengsel. Det var en traumatisk opplevelse for ham.

Noen få år senere havnet Ramirez nok en gang i fengsel. Denne gang for en forbrytelse han ikke hadde  begått. Han ble bitter, og han ville ikke høre tale om å bli med i kirken.

En dag ble han med en venn av seg for å studere matematikk. Vennen snakket mye om Gud, og siden Ramirez ikke hadde noe å gjøre, lot han vennen holde på. Men der og da, rørte Gud ved hans hjerte, Noe helt nytt hadde begynt å spire fram.

Så ble han introdusert for "La Libertad", en kirke på innsiden av fengselet. "Jeg lærte om fordelene ved å være en disippel, og det førte til at jeg ble en kristen og ble døpt," forteller Ramirez til Mennonite World Review News.

Når han ble løslatt, fullførte han høyskoleutdannelse og studerte teologi ved "Instituto Biblico Asuncion" og har arbeidet i La Libertad siden 2012.

Medlemmer av "Mennoniten Brüder Gemeinde Concordia" (Brødremenigheten i Concordia) begynte en fengselstjeneste i 1984. De samarbeider med Justisdepartementet i Paraguay og arbeider i et område av et fengsel som har 535 av de 3.290 fangene som tilhører dette fengselet. 130 av disse er nå medlemmer av kirken inne i fengselet. Ved siden av menighetsarbeidet, driver også menigheten språkundervisning for de fangene som ikke har lært å lese og skrive og de tilbyr også arbeidstrening. Dette for å hjelpe de innsatte til å takle hverdagene når de en gang blir satt fri. Ikke minst ønsker menigheten å gi fangene verdighet.

Bildet viser en gudstjeneste inne i fengselet og er tatt av pastor Ramirez/MWR.

Et forunderlig bønnesvar

"For jeg stoler på Gud at det skal gå slik som han har sagt meg." (Apg 27,25)

For noen år siden reiste jeg til Amerika med en damper. Kapteinen var en god kristen. Utenfor Newfoundland-kysten sa han til meg: 'Siste gang jeg reiste her, for fem uker siden, skjedde det noe som revolusjonerte hele mitt kristenliv. Vi hadde George Müller fra Bristol om bord. Jeg hadde vært på broen et helt døgn i strekk. Da kom George Müller opp til meg og sa: "Kaptein, jeg kommer for å fortelle deg at jeg er nødt til å være i Quebec lørdag ettermiddag." Jeg svarte at det var umulig. Da sa han:"Vel, vel, hvis ikke dette skipet kan føre meg dit, må Gud finne en annen utvei. Jeg har aldri brutt en avtale i de 57 år som ligger bak meg. La oss gå ned på kne og be."

Jeg så på denne Guds mann og lurte på hvilket sinnsykehus han hadde rømt fra. Jeg hadde aldri hørt noe lignende. Skjønte han hvor tykk denne tåken var? Da jeg spurte ham om det, svarte han benektende, men at han heller ikke var opptatt av tåken. Han så på den levende Gud, som hadde oppsyn med alt i hans liv.

Han knelte og ba en meget enkel bønn. Da han var ferdig, var det min tur til å be, men da la han plutselig hånden på skulderen min og sa at jeg ikke skulle gjøre det. "For det første tror du ikke at han svarer deg, for det andre tror jeg at han allerede har svart. Derfor er det ikke nødvendig for deg å be om det."

Jeg så på ham, og han sa: "Kaptein, jeg har kjent min Herre i 57 år, og det har ikke gått en eneste dag som jeg ikke har hatt audiens hos Kongen. Stå opp og åpne døren! Du skal få se at tåken er borte." Han hadde rett. Tåken var borte. Lørdag ettermiddag var George Müller i Quebec til avtalt tid."

- Mrs Charles Cowman: Strømmer i ødemarken. Rex forlag 1989, side 305-306

Sterke samlinger i Øymark kirke

Jeg fikk dessverre ingen mulighet til å delta på "Grenseløs bønn" i Øymark kirke søndag, men en av mine venner, Ørjan Aarmo var med på den første samlingen klokken 11.00 og beskriver den slik:

"Et fantastisk møte. Det var en sterk atmosfære av enhet. Kirken var fylt til randen av bedende mennesker fra begge sider av riksgrensen. Bønnen og lovsangen runget og sjelden har jeg opplevd kraften så tilstede.

Ingen predikanter eller kirkesamfunn stod i sentrum, bare Kristus. I ånden så ble bønnekraften fra 1905 satt fyr på igjen.

Personlig tror jeg dette initiativet er sendt fra Gud for å vekke sitt folk opp igjen."

La oss takke Gud for hva Han gjorde i Øymark kirke søndag, og la oss fortsette å be for Sverige og Norge. Sverige står jo nå foran et avgjørende politisk valg.

Billedtekst: En av initiativtagerne til "Grenseløs bønn", og en av bønnelederne i Norden, Gunnar Brudeli. Jeg har kjent Gunnar i mange år nå, og setter stor pris på ham. Han er en tydelig røst i en utydelig tid.

En hevnende Gud

I dag vil jeg skrive om noe som få eller ingen snakker om, eller skriver om lenger: Guds dom og Guds rettferdighet.

Min påstand: Det ville være uutholdelig om Gud ikke ville stille til ansvar og dømme Adolf Hitler, Josef Stalin, Pol Pot, eller andre massemordere. Eller de som misbruker eller skjuler misbruk av barn. Tenk om Gud ikke skulle øve rettferdighet overfor de som er blitt pint og plaget og vært utsatt for en brutal død, ene og alene fordi de trodde på Jesus. Skulle Gud bare overse dette?

Det skapes i dag et bilde av at Gud BARE er kjærlighet. Men Gud er også HELLIG og RETTFERDIG. En Gud, uten disse egenskapene, er en gud skapt i menneskets bilde.

Vi leser om martyrene i Åpenbaringsboken:

"Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrdet som de holdt fast på. Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, Du Hellige og Sannferdige, vil Du vente FØR DU DØMMER OG HEVNER blodet vårt på dem som bor på jorden?' ... Da kongene på jorden, de store menn, de rike menn, hærførerne, de mektige menn, hver slave og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene og i fjellene. Og de sier til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for LAMMETS VREDE! For HANS VREDES STORE DAG er kommet, og hvem kan bestå?" (Åp 6,9-10 og v.15-17)

Jeg ber leseren merke seg ordene: 'Lammets vrede' og 'Hans vredes store dag'.

Dette er ikke hentet fra Det gamle testamente, men fra Den nye pakts tid og handler om noe som ennå ikke har skjedd. Hvem snakker om Lammets VREDE i dag?

Men kongene på jorden, stormennene, herskerne, paver og kalifer kan være trygge på en ting: Det kommer et oppgjør, det vil ytes rettferdighet, det kommer en dom. Og hvem kan da bestå av disse som har begått urett.

Om Guds Lam heter det i den samme boken: "Hun fødte et Guttebarn som skulle HERSKE OVER FOLKESLAGENE MED JERNSTAV..." (Åp 12,5) Dette refererer til Messias-profetien i Salme 2,9: "Du skal knuse dem (les jordens konger og stormennene) med jernstav. Som pottemakerens leirkar skal du knuse dem."

I Åp 15,7 leser vi om "Den levende Guds vrede". Det står i en sammenheng hvor det nettopp tales om "Herrens RETTFERDIGE DOMMER som er blitt åpenbare".  Og i 14,10 tales det om "Guds VREDES VIN." Og i kapittel 17 og 18 leser vi om dommen over Babylon - Den store skjøgen eller horen - og i den sammenheng kan vi lese om dommen og stormennene som har drevet hor med henne.

Vi må snakke om et sant Gudsbilde. Ikke et bilde vi selv har skapt oss av Gud. Gud er kjærlighet, ja, og det finnes frelse i Jesus og redning fra dommen, men Gud er også Skaper og Dommer og Han er hellig og rettferdig.

Herre, se i nåde til meg!

Jeg har skrevet om dette bildet ved en anledning tidligere, men det vil ikke slippe tak i meg. Stadig dras jeg mot det. Jeg vet ikke hvem den gamle munken er. Jeg ser en mann, ikke bare preget av å ha levd en stund, men som bærer med seg det viktigste av alt: ydmykhet.

Sann ydmykhet kommer bare gjennom et sønderknust hjerte.

Da må man bli berørt av Gud. Peter fikk en slik berøring. Lukas forteller oss at Simon Peter, 'kastet seg ned for Jesu føtter og sa: Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.' (Luk 5,8)

Mennesker som ikke er blitt berørt av Gud, ser ikke sin synd. De kan se andres, men ikke sin egen. Berøres man av Gud, vil man alltid kaste seg ned i støvet. Man vil alltid bøye sitt hode.

"Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."

Slik lyder den eldgamle 'Jesusbønnen', og som jeg ber mange ganger om dagen.

Med årene kjenner man seg mer og mer igjen i Herrens ord gitt gjennom profeten Jeremia:

'Hjertet er svikefullt mer enn noe annet; det kan ikke leges. Hvem kjenner det? Jeg, Herren ransaker hjertet '. (Jer 17,9-10)

Det er en erkjennelse.

Og så lærer man seg å be med Jeremia:

'Leg meg, Herre, så blir jeg legt, frels meg du, så blir jeg frelst.' (v.14)

Det man sitter igjen med til slutt, er dette: Evig varer Guds nåde. Den får det siste ordet.

'Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.' (Jak 4,6)

Kristen mystikk og teologi

"Det finnes ingen kristen mystikk uten teologi, men fremfor alt finnes det ingen teologi uten mystikk."

Ordene tilhører Vladimir Lossky (bildet), født i 1903, død i 1958, ansett for å være det 20 århundres fremste teolog innen Østkirken.

Jeg synes det er veldig spennende å studere Østkirkens teologi. Det er på så mange måter en annen måte å tenke på enn vår. Kirkene her i Vesten har hatt Kristi lidelse og død som sitt utgangspunkt, mens kirkene i Øst har lagt vekt på Kristi oppstandelse fra de døde. Dette er selvsagt veldig forenklet, men det er en viss tyngdeforskyvning, og det gir andre perspektiver. I de østlige kirkene finnes det en 'oppstandelsesglede' som er merkbar.

Men tilbake til dette med mystikken. Om dette skriver Lossky, her i min oversettelse, blant annet:

"Begrepet 'mystisk teologi' har intet annet innhold enn en bestemt åndelighet som uttrykk for en teologisk holdning, et visst forhold til den kristne troen. På sett og vis kan all teologi kalles mystikk ettersom det handler om Guds mysterium, om åpenbarelsens innhold. På en annen side pleier man å sette mystikken opp som en motsetning til teologien og mener at det er et område som er utilgjengelig for kunnskap, et uutsigelig mysterium, noe djupt skjult som kan oppleves, men ikke forstås, en spesiell erfaring som overgår det vi fatter og begriper og som ikke er tilgjengelig for vårt sinn eller vår forstand.

Mange mener at mystikken bare er forbeholdt noen få, at den er et unntak fra den allmenne regelen og et privilegium for visse utvalgte, som er blitt forunt å erfare virkeligheten mens andre må nøye seg med mer eller mindre å underkaste seg dogmer som dikteres utfra en slags tvingende autoritet.

Ofte driver man denne motsetningen altfor langt og fornekter til og med historiske fakta, slik at mystikken ansees å befinne seg i konflikt med teologien...

Østkirkens tradisjon har aldri foretatt noe klart skille mellom mystikk og teologi, mellom personlig erfaring av de guddommelige mysteriene og kirkens dogmer. En ortodoks teolog, metropolitt Filaret av Moskva, har noen velformulerte ord om denne holdningen:

'Ingen av Guds visdoms skjulte mysterier bør vi tenke oss som fremmede eller totalt transcendente, men i stor ydmykhet bør vi i stedet gjøre oss beredt til å kunne betrakte de guddommelige tingene.'

Med andre ord: hvert dogme er uttrykk for en åpenbart sannhet som for oss er et uutgrunnelig mysterium, men vi bør fortsatt kunne leve av den, i en prosess som ikke består i at vi tar til oss mysteriet med vår egen måte å tenke på, men ved at vi lar vårt indre fornyes og dermed blir mottagelige for en mystisk erfaring.

Teologi og mystikk er således ingen motsetninger men støtter og kompletterer hverandre og kan ikke være hverandre foruten. Om den mystiske erfaringen består i at man personlig tilegner seg innholdet i kirkens felles tro, så er teologien, til alles nytte, et uttrykk for noe som hver og en kan gjøre seg erfaring med. En personlig erfaring utenfor den sannhet som kirken forvalter skulle derfor være uten sikkerhet og objektivitet. På den andre siden skulle kirkens undervisning aldri kunne berøre noen om den ikke på noen måte uttrykker en indre erfaring av sannheten, en erfaring som kan vise seg på ulike måter for hver troende. Det finnes altså ingen kristen mystikk uten teologi, men fremfor alt finnes det ingen teologi uten mystikk."

En oppdatering - august 2018

Her kommer en liten oppdatering til de som ber for oss: I snart fem uker nå har jeg vært veldig kvalm og kastet opp stort sett hver eneste dag. Det er krevende med insulinavhengig diabetes. Finner ikke ut av hvorfor. Det er i hvert fall en effektiv slankemetode. Har gått ned snart seks kilo. Merker mer kroppstivhet og skjelvinger etter at jeg har sluttet helt med medisiner mot Parkinsons. Vanskeligere å spise. Fastlege og nevrolog på ferie, så det tar ennå noen uker før jeg får rådført meg med dem. Men jeg avklarte med dem før jeg trappet ned og faset ut medisinene for Parkinsons. Heldigvis førte det til at jeg ble mindre svimmel, men fortsatt er jeg ikke helt fri.

Jeg fortsetter å gå tur med ballen min. Utrolig hvordan det fungerer, men det er klart at når jeg ikke får i meg særlig med mat, blir man lettere sliten. De andre helseutfordringene med hjertet og lungene, bidrar jo også til det.

Nå starter vi snart opp igjen med møtevirksomheten. 2. september skal jeg tale i Pinsekirken Kolbotn, 9. og 23. september i Brumunddal baptistkirke, 30. september skal vi være med på 40 års jubileet til Den internasjonale baptistkirken i Sandvika - samme dag som jeg fyller 60 år - helgen 6.-7. oktober skal vi ha bønneseminar i Notodden misjonskirke, og den 14. oktober taler jeg på "stor-søndag" i Oppdal, som er et samarbeide med alle menighetene der. 20.-21. oktober gleder vi oss veldig til det årlige seminaret i Sannhetenes Ord Bibelsenter, og 28. oktober taler jeg på et kveldsmøte i Brumunddal baptistkirke. 3.-4.november er det bønneseminar i Gardermoen kristne fellesskap, 11. november taler jeg i Brununddal baptistkirke, og 16.-18. november underviser jeg på en Alpha-weekend i Hånes frikirke, og 25.november i Toten frikirke, mens vi befinner oss i Stjørdal Misjonskirke 2. desember.

Takk til alle dere som ber. Jeg trenger MYE forbønn. Det er et daglig under at jeg står på beina. Det takker jeg Gud for. Be for May Sissel. Jeg blir mer og mer avhengig av hennes hjelp. Det blir mye på henne.

Takk til alle dere som står sammen med oss. Takk for omsorg, gode meldinger og praktisk hjelp! Dessverre klarer jeg ikke å svare like raskt som før. På riktig dårlige dager klarer jeg ikke å ta telefonen, og å svare på tekstmeldinger er veldig utfordrende. Da må jeg ta ibruk SIRI-funksjonen på IPhonen min, og det tar litt tid. Så jeg ber dere ha tålmodighet med meg.

Jeg skal forsøke å komme med månedlige oppdateringer - og ellers ved behov - om tjenesten vår. Det kommer snart en presentasjon av den i form av en artikkel på bloggen.