En liten forklaring først: John Noble har kjent John Menlove og hans kone Elaine i mange år. Sammen plantet de en menighet i Ilford på 1960-tallet, en menighet som senere fikk sitt sentrum i Collier Row i Romford. John Menlove har ledet lovsang sammen med mange andre musikere, blant annet lovsangsfestene i Royal Albert Hall.
Så til vitnesbyrdet, her fortalt av John Noble:
16. desember i fjor mottok vi en telefon hvor vi ble fortalt at vår kjære venn, John Menlove, i all hast var blitt brakt til sykehuset. Han hadde kjempet med å kvitte seg med en lei hoste og forkjølelse noen ukers tid, men uten resultat. Plutselig kollapser han i sitt hjem. Språket er sløret og han sendes i all hast til sykehuset. Legene fortalte hans kone at John var den første intensiv-pasienten de hadde denne dagen, så hans kone forstod at dette var ramme alvor.
Iløpet av tre dager hadde kroppen til John fullstendig klappet sammen. Nyrene virket ikke lenger og han ble koblet til en dialysemaskin. Han klarte heller ikke å puste for egen maskin, og måtte kobles til en pustemaskin. Ikke var han i stand til spise og fikk næring intravenøst. Han hadde blodforgiftning og alle organene hans var i ferd med å klappe sammen. 19 desember ga en lege beskjed til hans kone om at hennes mann hadde bare to timer igjen å leve og ga henne det råd å be familien komme slik at de kunne ta farvel.
Et kall gikk ut til å be, og venner fra Storbritannia og fra flere ulike menigheter fra området responderte. En svært nær venn reiste til sykehuset for å be ute på parkeringsplassen, da ingen fikk lov å treffe John på den tiden. en sykehusprest kom sent om natten og salvet John med olje. Johns tre barn og hans kone samlet seg rundt sengen for å ta farvel. Plutselig kom en lege løpende inn på rommet, og uten at han sa noe som helst satte han opp et drypp og med hendene klemte han på innholdet i posen inn i Johns arm. Det hele varte bare noen få minutter og så gikk han. Det gikk to timer, tre, fire, fem, og så fikk de beskjed om at situasjonen til John hadde stabilisert seg. Familien fikk beskjed om å reise hjem og få seg litt søvn for de neste to dagene ville være avgjørende.
Selv om Johns situasjon var stabil forble han koblet til maskinene og ble ikke noe bedre. Legen sa at om John ikke ble bedre så måtte de snakke om å ta noen valg og sa rett ut at de da måtte slå av maskinene som holdt ham i live. 23 desember bestemte legen seg for å vekke ham fra kunstig koma men måtte avslutte dette øyeblikkelig da Johns situasjon forverret seg. 24 desember forsøkte de å vekke ham igjen og John slo opp øynene. På 1.juledag fjernet legene den intravenøse føden og John klemte Elaine`s hånd og krøllet tærne. 27 desember åpnet John igjen øynene mens tårene rant, men på grunn av en blødning var han for svak til å gi mer respons. Dagen etterpå var den intravenøse væsken satt på igjen og samme dag fikk Elaine vite at de ville utføre en tracheotomi for å hjelpe han til å puste bedre. Elaine la merke til at John ikke var blitt noe bedre. Nok en gang ble det sendt ut et bønnebegjær.
Elaine ønsket å vite hva som skjedde og snakket med legen som hadde satt opp dryppet og som synes å hjelpe ham gjennom den forrige krisen. Hun trodde han het Assan ( eller noe som lignet på det ) men forsto at hun hadde tatt feil da han svarte: "Nei! Mitt navn er Aslan, lik Løvens." Elaine svarte: "Vel du må bli som en løve for mannen min og bekjempe fienden" og han lo. Elaine dro hjem med et tungt hjerte.
Dagen etter, den 29. desember, dro Elaine tilbake til sykehuset og forventet å finne ham svak, uten respons og med en utført tracheotomi i hans hals. Forsøk å forestill deg hvor forundret hun ble da han satt oppreist uten noen slanger og uten noen tegn til tracheotomi. Hvordan kunne dette ha skjedd natten over? Sykepleierne snakket om at han snakket om at han ville ha seg noe skikkelig mat å spise og Elaine var istand til å gi ham litt Lollipop is. Hvilken forunderlig forvandling som hadde funnet sted! Det måtte ha vært Aslan som hadde gjort underverker igjen.
Siden da har John blitt helt og fullt restituert og er tilbake på jobb og med full gass. Ekteparet har vært tilbake på sykehuset for å finne Dr. Aslan og for å få takke ham for den helt avgjørende handlingen han utførte i denne kritiske tiden, men ingen kjenner til ham eller hvor han kom fra!
"Takk skal du ha Jesus,"og "Takk skal du ha, Dr. Aslan!"
John og Sharon Noble."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar