Slike personlige samtaler har hatt avgjørende betydning for meg, mange ganger. Og jo lenger jeg lever med Herren, jo mer innser jeg at jeg ikke klarer meg alene. Jeg trenger noen å være transparent med. Noen jeg kan dele smerten med, undringen, spørsmålene jeg har - noen som lytter. Noen som kan bekrefte den livsveien jeg har valgt, og som kan oppmuntre meg, men som også kan korrigere meg. Noen jeg kan bekjenne synd for.
"Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet", skriver Jakob i sitt brev.
Når noen har 'innsynsrett' i våre liv og spør om hvordan vi har det med Gud, og som vil oss vel og som vi har tillit til, er det lettere å leve i lyset med sine liv.
Vår tids sterke individualisme, hvor man tror 'på egen hånd', og skal 'klare seg sjøl' finner vi ikke spor av i Det nye testamente. Disiplene gikk i lære. Det skader ikke om vi gjør det heller.
Hvem er din åndelige veileder? Hvem går du i samtale hos?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar