Om å søke Guds ansikt for Hans egen skyld

I går hadde May Sissel og jeg gleden av å være sammen med arrangementskomiteen for Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Neste års bønnekonferanse blir 1.-3. mars 2019, så sett av disse dagene nå! Fjorårets konferanse, hvor Roy Godwin, var sammen med oss, ser vi tilbake på med stor glede og takknemlighet.

I går brukte vi mye av tiden til bare å være sammen med Herren. Lytte til Ham. Nullstille oss. Søke Hans ansikt. Betydningen av dette kan ikke overdrives. Absolutt ikke.

En av de vi var sammen med, ei ung jente, delte noe hun hadde tenkt på når hun nå har lest Jobs bok. Om vi som Job, skulle miste alt, alle velsignelser, ville vi likevel fryde oss over Herren? Ville vi klare oss og være fornøyd med Herren alene?

Det hun sa, berørte meg sterkt. 

Vi omgis jo av så mye godt, så mange av Guds velsignelser - om alt dette skulle bli borte? Hva ville Jesus bety da?

Søker jeg Herren for Hans velsignelse, for Hans gaver?

En har sagt: Når du ber skal du huske at det er Giveren som er Gaven!

"Da Du sa: 'Søk Mitt ansikt', gjentok mitt hjerte for Deg: 'Ditt ansikt, Herre vil jeg søke. Skjul ikke Ditt ansikt for meg!' (Salme 24,8-9)

La oss søke Guds ansikt for Hans egen skyld, ikke for våre behov alene.