Ingen gudstjeneste 1.nyttårsdag

Pga svært glatte veier innover i skogen til Kristi himmelfartskapellet må vi dessverre avlyse gudstjenesten i morgen. Første gudstjeneste i 2020 blir onsdag 8.januar kl.18.00.

Foto: Kurt Urholt.

Vår største personlige kamp

"Den aller største kampen hver av oss kjemper er å være fokusert på Gud lenge nok til å lære å bli i Hans nærvær. Før vi kan forløse verden, må vi forløse tiden vår.

Og vi ville tro at all den tiden vi sparer på alle bekvemmelighetene vi har, så ville dette være enkelt, men det er det ikke."

- Francis Frangipane.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen ((c)

Jesusåret

For meg er dagen i dag bare en ganske alminelig dag, hvor vi bytter det ene kalenderbladet med et annet. Joda, jeg vet at vi i morgen skriver 2020, men jeg lever med en annen syklus. Det nye året starter for meg 1. søndagen i advent og varer frem til siste søndagen i kirkeåret. Dermed blir hvert år et Jesusår. Et år med Jesus i sentrum. Det gir meg en annen rytme for livet. For meg begynner også hver uke med det våre jødiske venner kaller 'den første dag i uken', søndagen. Med oppstandelsen. Jeg ber ofte om at hver dag jeg leve, må leves i påskelyset. Denne måten å leve på gir større ro, større konsentrasjon om Jesus.

Men for all del, dere må gjerne feire overgangen til et nytt kalenderår. Dette er min vei. Men for meg blir overgangen for bråkete. Jeg leste nylig om et nabolag et eller annet sted i Norge, som har slått seg sammen, og som svir av 50.000 kroner på fyrverkeri. 50.000. Borte på noen minutter.

Bildet i dag ligner veldig på et bilde jeg arvet etter en tante. På det bildet står det: Jesus never fails. Jesus svikter aldri.

De ordene tar jeg med meg inn i 2020: Jesus svikter aldri.

Det har jeg opplevd er sant i året som nå snart er historie. Det har vært og er tunge sykdomsdager, men Jesus har aldri sviktet. Aldri - og kommer ikke til å gjøre. Hver eneste dag vi lever er en sjelden gave. Den takker jeg for.

Hanukkah-mennorahens mysterium, del 4

På den siste dagen av Hanukkah, den jødiske lysfesten, gjengir jeg fjerde og siste del, av artikkelen til Asher Intrater og Ron Cantor, begge messianske jøder bosatt i Israel:

Bare tjeneren kan tenne lysene

Det er interessant at i jødisk tradisjon, er det et spesielt lys: shamash, som har en spesiell posisjon blant de andre lysene, på en slik måte at det kommer ned og gir lys til de øvrige. 'Shamash' betyr 'tjener'. Med det samme denne 'shamash' har tent de andre lysene, kan dette lyset igjen finne sin plass over de andre.

Ukjent for de fleste jøder er det jo dette som beskrives i Fil 2,6-10:

"Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden, og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!'

La ditt lys skinne
En ting til: I følge jødisk tradisjon, så skal vi tenne Hanukkah Menorahen og sette den i vinduet, det for å proklamere Hanukkah underet til alle som vil se det. Var det dette Yeshua tenkte på, selv om tradisjonen først kom senere, når Han sa: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen'. (Matt 5,14-16)

Eller: 'Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys'. (Joh 8,12)

Dere vil kanskje også finne det interessant at Jesus selv feiret Hanukkah. I Joh 10,22 blir vi fortalt at Jesus er i Jerusalem i forbindelse med 'tempelinnvielsesfesten' (Hanukkah)

Hva kan vi så lære?

1) Streb etter enhet (Fil 1,7)
2) Forvent Den Hellige Ånd (Apg 2,1-4)
3) La lyset ditt skinne (Matt 5,14-16)

Kinesisk pastor dømt til ni års fengsel

I går ble pastor Wang Yi dømt til ni års fengsel av en kinesisk domsstol. Det skjedde i Kinas vestlige provins Chengdu. Pastor Wang Yi er dømt fordi han som pastor ansees å være farlig for den kinesiske nasjonen. Han skal også være dømt for å ha drevet med illegal forretningsvirksomhet. Problemet er bare det at pastor Yi ikke driver noen form for forretningsvirksomhet. Men han er pastor for en uregistrert menighet.

Det er organisasjonenen Back to Jerusalem, som ledes av broder Yun, bedre kjent som 'Den himmelske mannen' som skriver dette i dag.

Pastor Wang Yi (bildet), ble arrestert sammen med flere titalls menighetmedlemmer og ledere for 'Tidligregnets Paktskirke' i desember 2018. Dommen falt først nå.

'Tidligregnets paktskirke' er en av de mer åpne uregistrerte husmenighetene i Kina. Kinesisk lov krever at menigheter skal være registrerte og at myndighetene skal ha oppsyn med menigheten. Noen menigheter nekter dette, og blir da stemplet som ulovlige av myndighetene. La oss huske pastor Wang Yi i våre forbønner.

Hva livet har lært meg

"Jeg har lært at jeg kan ikke alltid regne med at andre skal repektere mine følelser - selv om jeg respekterer deres. Det å være snill og god som menneske garanterer ikke at andre vil være snill og god mot deg - vær god og snill likevel.

Noen mennesker vil misforstå ditt hjerte uansett hva du sier - overgi det til Den rettferdige dommer. Du har bare kontroll på dine egne handlinger og oppførsel - du kan ikke kontrollere andres - overgi det til Jesus.

Vokt deg for hva du sier - du kan ikke ta tilbake uforsiktige ord. Å bli lik Jesus er viktigere enn noe annet du noensinne vil gjøre for Ham. Vil de kjenne deg på grunn av din kjærlighet? Hold blikket festet på Jesus. Han alene vil ikke svikte deg eller forlate deg. Han holder deg tett inntil seg, ja i sine hender.

Velg å tilgi andre. Alle kjemper kamper vi ikke vet noe om. Kristus tilga deg når du var på der verste, så velg å tilgi. I morgen er det en ny dag, en ny start, uten noen feil du har begått, len deg mot Kristus, Hans nåde er nok for  deg. En arv vi etterlater oss bygges opp dag for dag - et valg ad gangen. Livet ditt kan bli til inspirasjon for fremtidige generasjoner. Lev vel, min venn!"

- Stephen (Steve) Porter (bildet)
Norsk oversettelse (c)

Minst fem skadet i machete-angrep mot jødisk hjem i New York

Myndighetene i New York lover nå null tolleranse mot antsemittisme, etter at minst fem mennesker ble skadet da en mann stormet inn i en rabbiners hjem med en matchete i forbindelse med Hanukkah-feiringen sent lørdag kveld. En er kritisk skadet.

Det er The Times of Israel som melder dette nå i kveld.

Angrepet fant sted en av forstedene til New York, Monsey. Dette er en bydel som huser mange jødiske familier. Dette er et av mange antisemittiske angrep i New York den siste tiden. Stedet for angrepet er nå identifisert som hjemmet til rabbineren Chaim Rottenberg. Hans hjem ligger vis a vis synagogen Netzah Yisrael.

Til New York Times sier Chaim Rottenberg: "Jeg ba for mitt liv," om det fryktinngytende angrepet.

Gjerningsmannen ble tatt av politiet like etter angrepet. Han er av afrikansk-amerikansk opprinnelse, og var delvis maskert.

I hjemmet til rabbineren befant det seg flere titalls mennesker, i forbindelse med den jødiske lysfellsten. En av de som var kommet til skade er rabbinerens sønn.

Hanukkah-mennorahens mysterium, del 3

Enhet bringer Guds ild

Vi vet at menorahen i Tempelet ble laget i tråd med den mal som Gud gav Moses: "Se til at du lager dem etter det mønster som ble vist deg på fjellet." (2.Mos 25,40) Så hvis det er slik at det synet Johannes så av en syvarmet menorah representrerte enheten hos de troende, må ilden også symbolisere noe.

Uten menorahen, kan du ikke ha ild, i hvert fall ikke en samlet, håndterlig og fokusert ild. Med det samme menorahen var laget, kunne ilden tennes. På samme måte: Når de troende kom sammen til Shavout (pinse) i enhet  'på samme sted med samstemt sinn', i det de ventet på Den Hellge Ånd - ble de en åndelig Menorah som kulle tennes, og Ånden falt som ildtunger. Faktum er at bildet av de 120 med ildtunger på hodet er et bilde på en menorah med mange armer. Hver arm brenner, og gjør Guds vilje.

Med Menorahen på plass - nøyaktig slik Yeshua instruerte - 'Men vent i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye'. (Luk 24,49) - falt Den Hellige Ånds ild ikke bare over men fungerte også gjennom den enkelte troende. Frukten av dette var at 3000 menn, pluss kvinner og barn, ble født på ny den dagen.

Menorahen lærer oss at Messias' kropp må bli bygget i følge det himmelske mønstert. Yeshua forteller oss i Joh 17 at Han har en djup lengsel etter enhet. Kun når Kroppen er i enhet kan Ånden flyte slik Han vil. (Apg 2) Sladder, baktalelse, uenighet, sjalusi og dess like arbeider alle for å motarbeide Guds autentiske ild.

(fortsettes)

Flyktningen Jesus

Denne søndagen er den aller siste du vil oppleve i 2019. Det kommer andre søndager, om vi får leve, men akkurat denne dagen i dag kommer ikke i reprise. Den er unik, som alle dager. Det gir litt perspektiv til livet om vi stanser opp litt og tenker slik.

Denne søndagen handler om noe som er hverdagen for svært mange mennesker. Flyktningene. Det er mange årsaker til at de har lagt ut på sin reise, tatt farvel med hjem og kanskje måtte etterlate en gammel mor eller far, fordi de var for skrøpelige til å dra. Kanskje de har flyktet hals over hode, og har bare det de står og går i. Reisen bort fra det kjente til det ukjente, har kanskje vært full av farer. Frykten for å bli utnyttet, voldtatt, drept.

For alle disse menneskene er det også den siste dagen i deres liv. Ingen kjenner morgendagen. Men utgangspunktet er så annerledes enn for mange av oss. Vi bor trygt og godt. Vi har det vi trenger - og litt til.

Det gir perspektiver på livet.

Josef, Maria og Jesus var flyktninger.

Det er noe å tenke på for alle de som bærer med seg aversjoner mot flyktninger, og aller helst skulle se at de ikke kom til Norge. Joda, jeg kjenner alle argumentene, om at det best å hjelpe dem der de bor og alt det andre. Men vi kommer likevel ikke bort fra at Frelseren måtte flykte hals over hode på grunn av en ond hersker, og måtte finne tryggheten i et annet land. Det samme landet som deres forfedre hadde forlatt på Guds befaling. Jeg undrer meg på om vi i dag ville ha sluppet denne familien på mor, far og en liten baby, inn i Norge. De kom jo tross alt fra Midt-Østen, fra Israel. Oog da tenker jeg ikke bare på UDI og UNE eller regjeringen, men på kristne som bruker sosiale medier til å spre frykt. Flere av disse siterer gjerne 'Valdresprofetien', om de siste tider, men jeg merker meg at de samme ikke siterer det den gamle damen fra Valdres profeterte om flyktningene som banker på vår dør. Vi lytter visst bare til det vi selv vil høre.

Noen av de første dagene til Jesus ble Han revet opp av tryggheten i hjemlandet, og måtte begi seg ut på en lang og strabasiøs reise.

Det gir noen perspektiver.

Dagens prekentekst er fra Matt 2,13-15.

Men det er et annet ord som utfordrer meg denne dagen, og det ordet er hentet fra det samme evangeliet, men fra kapitell 25,43-45:

"Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke, jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg. Da skal de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp? Da skal han svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg."

Gigantisk menorah tent i München: lyset overvinner mørket.

Like i nærheten av restene etter bygningen som huset nazistenes hovedkvarter i München, kunne det jødiske samfunnet i byen markere Hanukkah, den jødiske lysfesten, foran en gigantisk menorah som er 9,5 meter høy og veier 1,1 tonn. Det skjedde forrige søndag, på den første dagen i Hanukkah.

I nazistenes hovedkvarter ble også den såkalte 'blodfanen' oppbevart, et naziflagg som var blitt stenket i blod i forbindelse et naziopptog, og som ble et av nazistenes viktigste symboler. Nå lyser hanukah-lysene som et sterkt symbol om at mørket må vike for lyset.

"Når du tenner menorahen i selve setrum av den byen som var et av sentrumene for nazistene for 80 år siden, føler du som om lyset har overvunnet mørket."

Det sier rabbineren Israel Diskin til det israelske nyhetsbyrået Arutz Sheva. Han har tent menorahen i München i 22 år nå. Han legger til:

"Det er viktig å tenne menorahen i hjertet av München fordi judaismen er ikke noe du gjemmer bak gardina hjemme. Judaismen i hele verden i dag, inkludett Tyskland, er noe du deler utendørs."

Mens vi venter på oppstandelsens morgen

En vakker utsikt til gyldne hveteåkre i Rhön i Hesse i Tyskland. Vi ser østover fra det som var Rhön Bruderhof. Like i nærheten ligger to store moravianske samfunn i Marienborn an Herrnhaag.

Bildet er tatt av Peter Hoover en fredfull søndag morgen. Her hviler Eberhard Arnold, grunnleggeren av Bruderhof i 1920-årene i påvente av oppstandelsens morgen.

Etter at nazistene drev Bruderhof-kommuniteten på flukt i 1930-årene, flyktet disse anabaptistene til England, og derfra til Paraguay. Siden har denne kommuniteten slått rot i USA, Storbritannia og Tyskland. Jeg har holdt kontakt med dem siden 1970-tallet, og har abonnert på deres tidskrift, The Plough, i alle disse årene. Eberhard Arnold, teologen og filosofen, har vært og er fremdeles en stor inspirasjonskilde og påvirkningskraft i mitt liv. Jeg leser stadig hans kommentarer til Bergprekenen, og skulle ønske han ble oppdaget av flere. Han har så mye å tilføre alle de som vil leve et liv i radikal etterfølgelse av Jesus. Dessverre er ingen av hans bøker oversatt til norsk.

Johannes-året

Apostelen Johannes kommer til å bli min følgesvenn i 2020. For en del år siden valgte jeg å følge bibeltekstene om Maria, 'vår Herres mor'. 'Maria-året' ble et så rikt år. Da lot jeg alle tekstene i Bibelen om Maria tale til meg. Ikke for å finne tekster som egnet seg som prekentekster, men for min personlige oppbyggelse. Nå skal jeg på samme måte følge apostelen Johannes. Han som fikk det ærefulle oppdraget med å ta seg av Jesu mor. Hvordan kom det til å prege ham?

Jeg har helt siden jeg begynte å lese Det nye testamente i 1972 vært fascinert av Johannes. Fiskeren. Evangelisten. Apostelen. Seeren. Særlig de siste årene har jeg vært opptatt av Johannes - den profetiske seeren. Forvist som fange til klippeøya Patmos i Egeerhavet åpner himmelen seg for ham, og han får se syner fra Gud, syner som også gjelder for vår egen tid.

Så fascineres jeg også veldig av måten Johannes presenterer seg selv på, som 'den disippelen Jesus elsket'. Det er litt av en identitet som menneske. Det betyr jo ikke at Johannes var den eneste Jesus elsker, men det var slik Johannes så seg selv. Hva er min djupeste identitet?

Så kjenner vi Johannes som 'kjærlighetens apostel'. Det er han som gir oss 'den lille Bibel' - Joh 3,16 - 'for så høyt har Gud elsket verden...', og som i sitt første brev sl¨r fast at 'Gud er kjærlighet'.

Dette blir en spennende reise - bli kjent med Johannes selv - og med det budsskapet han ville formidle. I går feiret vi hans minnedag. Det er det mange gode grunner til. Jeg har nevnt noen få.

Vi må våge å snakke om det!

Merkelig nok: vi skriver snart 2020 og fortsatt er det ting som er tabu. Som å snakke om at livet kan bli så vanskelig, at man ikke orker mer, og velger å avslutte det. Et annet tabu er døden. Den snakker vi ikke om før den rammer oss eller noen i vår bekjentskapskrets. La oss heller snakke om noe annet! I mens går noen rundt og har det vondt. Skrekkelig vondt. Og vi har ikke tid eller mot til å ta den viktige praten.

Selv kristne kan slite med livet. Det kjennes merkelig å skrive det, fordi de skal jo være så lykkelige med Jesus! Men de har det kanskje ekstra tungt når livet butter imot, og angsten banker på døra med sin klamme hånd. De får skyldfølelse fordi de ikke lever opp til det idealet som er skapt.

Jeg har kjent på dette selv. Angsten. Også for døden. Også en pastor er et menneske. Parkinsons handler ikke bare om stivhet i kroppen, ustøhet og skjelvinger, men også om uro, kroppslig og sjelelig, om redsel, om frykt for morgendagen og hvordan sykdommen utvikler seg og endrer deg. Men jeg har funnet hvile i dette, at når døden kommer, skal "Gud forløse min sjel fra dødsrikets grep, for Han, Gud, skal ta imot meg." (Salme 49,16)

Så har jeg møtt mange som sliter. Mange. Og de pårørende når noen har avsluttet det hele, fordi de ikke orket mer. Jeg har forrettet i flere slike begravelser.

Jeg skulle ønske at vi hadde mot nok til å ta den vanskelige praten.

Snakke om livet. Hvor skjønt det er - og hvor vanskelig det er. Hvor skjørt det er. Ta den vanskelige praten om døden. Hva vi tenker om den? Hvordan vi vil ha det i begravelsen. Ta praten om følelsene våre, angsten vår, troen vår.

Det er vågalt.

Men hva taper vi?

Kanskje det ikke er så farlig lenger å få gråte ut? sette ord på fortvilelsen?

Kanskje vi vinner mer! Kanskje vi blir et mer helere menneske! Sunnere! Mer glad i livet!

Ofte er det et spørsmål om tid. Den har vi jo som kjent ikke så mye av, men det er kanskje fordi vi flykter fra det virkelige livet.

Til slutt: Det er ingen skam å være redd! Det er ingen skam å slite psykisk. Vi er mer enn kropp og ånd, vi er sjel også. Med alt hva det innebærer. Om vi er troende, eller troende til litt av hvert. Vi er først og fremst mennesker.

Profeter liv!

"På samme måte som Esekiel fikk i oppdrag å profetere til den fragmenterte hæren av krigere, har vi fått oppdraget med å profetere liv til Kristi sønderbrutte kropp."

- James Goll om Esekiel 37,1-14.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Guds kjærlighet og våre omstendigheter

Våre omstendigheter er ikke en refleksjon av Guds kjærlighet til oss. Guds kjærlighet for oss er alltid tilstedeværende, alltid sikker, uslåelig, uforlignelig, enestående, uendelig, uforanderlig.

Hvis alt er bare smil og lykke, kan vi være sikre på at Gud elsker oss. Hvis alt er bare kaos og tårer, kan vi være like sikre på at Gud elsker oss. Gud elsker oss hele tiden - gjennom det gode OG det vanskelige, det lykkelige OG det triste. 

Det tåler å gjentas: Våre omstendigheter er ikke en refleksjon av Guds kjærlighet til oss. Guds kjærlighet til oss er alltid tilstedeværende, alltid sikker, uslåelig, uforlignelig, enestående, uendelig og uforanderlig.

- Rhoda Stoltzfus.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Åpenhet og sårbarhet når tragedien rammer

Med ett ble alt så dempet og et vemodets slør la seg over landet 1.juledag. Mange kjente det nok rent kroppslig når det ble kjent at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv. Vi synes vel alle at vi hadde en del i denne kunstnersjelen, som giftet seg med prinsessa vår. 

Familien og kongehuset valgte åpenheten når tragedien rammet dem. Det er forbilledlig. Dermed rekker de også en hånd ut til de mange familiene i Norge, som rammes så hardt når noen velger å avslutte livet fordi livet blir for vanskelig. Hvert år tar mer enn 600 mennesker livet sitt i Norge. De fleste av dem menn. Fortsatt er dette et ikke-tema og skambelagt. Vi må våge å snakke om dette. Vi må våge å lytte og skape rom for tillit, slik at mennesker som strever med livet, kan åpne seg og snakke sant om livet. Vi har det så altfor travelt vi mennesker. Den største rikdom er å ha tid for hverandre.

Kongehuset fremstår i en slik tragedie sårbare. Det er en absolutt styrke. Kongen har ved flere anledninger latt tårene strømme i det offentlige rom. Tårene skaper den nærheten vi trenger for å være nærværende, være der for hverandre, når tragedien rammer.

Familien til Behn sitter igjen med den bunnløse sorgen, sammen med kongehuset og alle vennene til Ari. I disse dagene tar mange i Norge del i den sorgen. La oss be for Ari Behns familie og for vårt kjære kongehus, som nå er i nød og sorg.

Samtidig registrerer jeg at nok en gang brukes sosiale medier som en søppelplass, hvor folk legger igjen spekulative kommentarer og direkte sjikane, når de skal sette ord på det som har skjedd. Det er mye visdom å la være å sette ord på all den gørra som finnes på vår innside. Alle tanker egner seg ikke i det offentlige rom. Noen burde tas fra tastaturet og tilgangen til internett. For alltid. De opptrer ikke bare uverdig når tragedien rammer, men som simple, nedrige mennesker.

Måtte både Behns familie og kongehuset omsluttes av mye kjærlighet, varme og forbønn disse dagene - ja, ikke bare dem men alle som strever med livet og alle familier som har mistet sine kjære. Mitt største ønske for 2020 er at vi blir medvandrere.

Bilder: Wikipedia.

De syv 'JEG ER'

I dag tidlig stanset jeg opp for syv utsagn som alle bekrefter at Jesus er Gud kommet i kjød. Når Moses spør Gud om hva han skal si når folk spør om hvem som har sendt ham, hva er hans navn, svarer Gud:

"JEG ER den jeg er. Slik skal du svare israelittene: JEG ER har sendt meg til dere." (2.Mos 3,14)

Her er de syv utsagnene til Jesus:

"JEG ER det sanne vintre." (Joh 15,1)
"JEG ER livets brød." (Joh 6,35)
"JEG ER verdens lys." (Joh 8,12)
"JEG ER porten." (Joh 10,7)
"JEG ER den gode gjeteren." (Joh 10,11)
"JEG ER oppstandelsen og livet." (Joh 11,25)
"JEG ER veien, sannheten og livet." (Jooh 14,6)

Disse syv utsagnene er virkelig noe å grunne på disse juledagene.

Hanukkah-mennorahens mysterium, del 2

Etter den overraskende seieren, ble Tempelet, inkludert Mennorahen, gjeninnviet av Makabeerne i forbindelse med den nye høytiden, Hanukkah. Ordet betyr nettopp det: innviet. Lysestaken som brukes under Hanukkah kalles på hebraisk: Hanukkah. Den har ni lys som representerer de åtte dagene Mennorahen i Tempelet forble tent, til tross for at de bare hadde olje til en dag, og et ekstra lys. Dette lyset kalles 'shamash', og er brukt for å tenne de andre lysene.

Det andre stedet som Menorahen nevnes er hos profeten Sakarja, som ser et syn: en mystisk Mennorah med to oliventrær - et på hver side. Dette symboliserer Herren som gjenreiser Sion og Tempelet gjennom sin nåde og sin Ånd (Sak 4,1-10). Dette synet ble selve grunnlaget for symbolet og seglet til den moderne staten Israel.


Det tredje stedet hvor Mennorahen er nevnt er i Åpenbaringen, der hvor Johannes har et overnaturlig syn av Yeshua i sin herliggjorte stilling, hvor Han står midt mellom syv lysestaker. Hver gren av mennorahen representerer syv menigheter eller forsamlinger i Asia. (Åp 1,12 og v.20), hvor alle er symboler på alle de strømmer og grupper som utgjør en internasjonal ekklesia, eller kropp av troende. Og la oss ikke glemme - alt i Tempelet var en jordisk skygge av en himmelsk virkelighet (Hebr 8,5) Mennorahen representerer den verdensvide kroppen av troende.

Som den mosaiske lysestaken fant sitt uttrykk i den jødisk religiøse tradisjonen, fant den profetiske visjonen hos Sakarja sitt uttrykk i den moderne sionismen, og i synet til Johannes om mennesker fra hver stamme, tunge og nasjon som blir herliggjort ved Guds kraft.

fortsettes

Martyrdagen midt i julefesten

Det kan kanskje oppleves malplassert at vi midt oppi julens festligheter, markerer martyrdagen til Stefanus. Men det er en sammenheng mellom den første martyren i kirken og Kristi fødsel. En bønn knytter disse to dagene sammen slik: "I går ble Kristus født til jorden for at Stefanus skulle fødes til himmelen i dag."

Denne dagen endres også den liturgiske fargen fra den hvite som har preget julefeiringen, til rødt. Dagens tema er nemlig martyriet. Historisk sett henger det dette sammen med at 26. desember ble knyttet til Stefanus lenge før man begynte å feire jul 25.desember.

Dagen er aktuell som aldri før! Dessverre er det få som søker til kirke denne dagen, og få kirker som feirer gudstjeneste. Men akkurat denne dagen burde vi som ennå lever i frie nasjoner, søke til kirken. Vi må tilbake til den første kristne tiden, for å finne en forfølgelse av kristne verden over som ligner på vår.

Dagens kirke er en martyrkirke. Det burde oppta alles oppmerksomhet. I alle våre gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet ber vi for den lidende kirke. Det har vi hengitt oss til. Det anser vi som vårt kall.

La oss i dag ta en pause fra festen og ta oss tid til å be for de som sitter i fengsel, de som blir forhørt, de som er drevet bort fra sine hjem og sitt land, de som pines og plages.For barna som har mistet sine foreldre. For alle som sliter med traumer.

En bønn juledags morgen

Svøpt i kjærlighetens linklede ligger du der - i Marias armer. Du dufter myrra, aloe og kassia.

Før alt, var du. Fra evigheters evighet.

Du var der - da Treenighetens svimlende dans grunnfestet himlene og risset opp himmelranda.

Du var der - da kildene i djupet sprang. Du satte grensene for havet.

Du var byggmesteren - som lekte for Guds ansikt.
Du lekte med planetene
og du var der da Frelsesplanen ble klar
- før verdens grunnvoll ble lagt.
Som et lam midt foran Guds trone.

Nå er du her.
Som barnet.

Hjelpeløst - overgitt til Maria og Josef.
Overgitt til alle mennesker
som du elsker -
Gud kommet i kjød.
Du dufter evighet.

Brått trakk din Far
himmelteppet til side
lot herligheten skinne
over gjetere på Betlehemsmarkene.

Himmel og jord
møtes i et barn.

Det er ikke så stummende
avskrekkende mørkt lenger
på jorda.

Himmellyset er steget ned.
Kongen slo opp
sitt telt på jorda.

Og med ett var
Guds bolig blant menneskene.
Barnet ble menneskenes broder.
Ære være Gud i det høyeste.

Gjøvik 1.juledags morgen 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

Den hellige julenattens mysterium

Med hele den kristne kirke bekjenner vi denne 1.juledag: "Fot oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og jomfru Maria og ble menneske ..."

Inkarnasjon er og blir et mysterium så stort at vi ikke kan fatte det fullt ut. Ikke før evigheten vil vi kunne begynne å trenge inn i det. Gud blir et hjelpeløst menneske. Helt overgitr og helt avhengig av andre. Gud! Tenk det! Han, universets Skaper, den drivende kraften bak alt, kler seg i kjøtt og blod. Sårbar. Utllevert. Helt avhengig av sin mor. Tenk på Maria, denne unge jødiske tenåringens jenta som bar Gud under kjolelivet i ni måneder! Gud! Ikke til å fatte.

Alt dette for 'vår frelses skyld'.

Denne helllige nattens budskap er dette:

"I dag er det født dere en frelser i Davids by, han er Messias, Herren. Og dere skal ha et tegn: Dere sksl finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.". (Luk 2,11-12)

I tidebønnen for denne hellige juledagen, ber vi blant annet med ordene fra Salme 45:

"Din trone, Gud, står til evig tid, din konestav er rettferdighetens septe. Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine venner. Du er svøpt i duften fra myrra, aloe og kassia..." (v.7-9)

Om du vil be en av juledagens tidebønner med meg, kan du be Salme 72.

Velsignet Kristi fødselsfest

Den hellige natten

Når disse lijene skrives er det like før vi går inn i den hellige julenatten. Fra gammelt av var julaften siste dagen i julefasten. I Russland overholdes julefasten helt til den første stjernen viser seg på himmelen. Det er et sterkt symbol på to ting: stjernen som viste veien for de vise menn, og om Kristus som den skinnende og klare Morgentjernen.

På kvelden julaften var barnet ennå ikke født i Betlehem. Derfor går vi nå inn i den hellige natten.

Tradisjnelt har juledagen hatt tre store gudtjenester. Den største og den viktigste av dem var 'julenattsmessen' - eller englemessen som den også kalles. Den har alltid vært en messe med nattverdsfeiring. Så kommer morgenmessen og deretter høymessen 1.juledag.

Det er så mye som er blitt borte for oss!

Men la oss alle som kan gå inn i den hellige natten i stillhet.

"Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken, og holdt nattevakt over flokken sin." (Luk 2,8)

Minner - en bønn

Det er stille etter dere. Stemmene er borte for lengst. Huset også - det med alle minnene. Av latter. Av gode dufter. Av godhet og kjærlighet.

Men dere lever - i minnene.
I det såre vemodet.
I lengselen.

Av og til er dere veldig nær.
Som til å ta og føle på.
Da smiler jeg til dere.
Takker for levd liv.

Det er som himmelens vare kjærtegn.
Som balsam fra Gilead.

Om natten kjenner jeg favntaket.
Hører mors vuggevise.
Klatrer opp på fars fang.

Takk for at dere ga hverandre deres ja,
og at jeg ble jeg
- og ingen annen.

Deres kjærlighet er som havet
bølgene skyller inn over meg
og trekker seg tilbake.

En dag skal jeg stå på evighetens strand,
har slitt fortøyningene til livet,
kommer dere da meg i møte?

Herre, når den morgenen gryr
vil du ta imot meg.
Det er min trygghet.

Gjøvik julaften 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

Og Han skal være fred

"Men du, Betlehem, Efrata - selv om er liten til å være blant Judas tusener - fra deg skal det utgå for Meg, Han som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager. Derfor skal Herren overgi dem inntil den tiden da hun som skal føde, har født. Så skal resten av Hans brødre vende tilbake til Israels barn. Han skal stå og være hyrde i Herrens styrke, i den høye majestet ved Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal Han være stor helt til jordens ender. Og Han skal være fred."

- Profeten Mika 5,1-4.

Antisemittismen vokser globalt

Ifølge Anti-Defamation League huser en av fire europeere antisemittiske holdninger. De er mest fremtredende i land som Polen, Ukraina og Ungarn, men disse synspuunktene fremstår ikke som isolerte tilfeller. Hatkriminalitet målrettet mot jøder økte med 18 prosent i Tyskland i fjor. I Frankrike er det enda verre. Der økte antisemtittiske hendelser med hele 74 prosent. Disse opplysningene fremkommer i en artikkel publisert av den amerikanske utgaven av The New Statsman.

En amerikansk-jødisk komite møtte nylig med representanter for FBI for å diskutere den økende antisemittismen i USA. Samtalene fant sted i kjølvannet av det antisemittiske angrepet på det jødiske samfunnet i New Jersey 10.desember. Det var det tredje dødelige angrepet på jøder på amerikansk jord på litt over ert år. The Wall Street Journal beskriver dette som "del av en stor trend, antisemittisk hatkriminalitet økte med 29 prosent mellom 2015 og 2018."

27.oktober i fjor åpnet bevæpnede menn ild inne i synagogen 'Livets tre' i  Pittsburg, Pennsylvannia og drepte elleve mennesker.

Til The Wall Street Journal sier rabbiner Stewart Vogel: "Dette skaper en sårbarhet som vårt (jødiske) samfunn ikke har følt på flere generasjoner."

Grunnleggeren av Uncharted Ministries, en misjonsorganisasjon som arbeider for å nå jøder og muslimer med evangeliet, Tom Doyle, sier at "det er mye antisemittisme i Europa; vi ser det på høyskolene og universitetene i USA... det vokser frem alle steder."

I slutten av november i år debuterte noen filmprodusenter med en dokumentarfilm: "Hatet iblant oss", i New York og California. Dokumentaren gir eksempler fra både Europa og USA på den økende antisemittismen. En av filmprodusentene, David McKenzie sier det slik:

"Etter alle disse årene etter Holocaust med alt sitt hat og fiendsskap mot det jødiske samfunnet, er dette hatet fremdeles synlig i på et alarmerende høyt nivå. Vi må opplyse folk om det som skjer, og vi må, både som enkelt personer og som samfunn, ta stilling."

Billedtekst: Antisemittisk grafitti  på en vegg i Klaipeda i Litauen i 2005. Foto: Wikipedia.

Profetisk: En grønn sko og åndelig modenhet

Klokken 0530 i dag morges våknet jeg av en forferdelig øresus. Det er ikke uvanlig. Problemene med tinnitus har forsterket seg etter at jeg fikk Parkinsons. Heldigvis sovnet jeg igjen etter en tid. Da hadde jeg en underlig drøm. og innholdet er av en slik karakter at jeg tror den inneholder et budskap til Kristi kropp i Norge i en tid som denne:

Jeg drømte at jeg var på en konferanse. Møter pågikk til stadighet. Det ene avløste det andre. Det var så mange ord. Men det ble stadig færre som deltok. I en pause ble jeg vandrende rundt i et kjøpesenter. Konferansesalen var en del av kjøpesenteret. Ved en av de mindre utgangene, i en krok for seg selv, så jeg det: et par grønne sko. De så nøyaktig ut som de på dette bildet. De så helt nye ut.

Da hører jeg en stemme si: Ta dem på deg!

Motvillig tar jeg skoene på. De kjennes trange ut, men jeg får dem på. Det er først når jeg har gått med dem en liten stund at jeg kjenner at de kjipper. De er for store.

Jeg snur og går tilbake for å sette dem fra meg der jeg fant dem. Da oppdager jeg noe jeg ikke hadde sett første gangen: Det ligger mye brukerutstyr på stedet. Ulike ting til å koke forskjellige narkotiske stoffer med. Noe av brukerutstyret er nylig brukt. Det er blodig. Jeg kjenner på en sterk uvelsfølelse.

Da jeg våknet ved 0800-tiden spurte jeg Herren hva denne drømmen betyr? Hvem er den til?
Da sier Herren:

Det er mange ord, men liten modenhet. Mange snakker om ting de selv ikke har erfart. De tar på seg sko, som er symbolet på forkynnelsen av Guds ord, men skoene passer ikke. Disse skoene er avrundet, fordi budskapet de bringer er tilpasset. Dermed blir det de bringer gift. Det gir en rus. Det må en større ærlighet til. En erkjennelse av utilstrekkelighet. Modenhet kommer gjennom forsakelse, tro og lidelse. Jeg forbereder min brud gjennom lidelse. Det er en pris å betale. Det er en moden brud jeg henter hjem.

Hanukkah mennorahens mysterium, del 1

Jeg har skrevet over 14.000 artikler på bloggen min siden jeg startet opp i 2006. Kun noen ytterst få ganger har jeg kjørt repriser på noe av det jeg har skrevet. Denne gangen gjør jeg nok et unntak. Det er min stille protest mot den økende antisemittismen.

Våre trosrøtter er nemlig verken greske eller romerske, men jødiske.

Når solen gikk ned i går kveld kunne våre jødiske venner ta fatt på feiringen av Hanukkah, eller Tempelinnvielsens fest. Den varer frem til 30.januar.  I 2013 oversatte jeg en artikkel som var skrevet av to ledende og anerkjente skikkelser innen den messianske bevegelsen i Israel, Asher Intrater og Ron Cantor. De skrev da en artikkel om Mennorahen, som jeg synes var svært interessant den gangen og som jeg synes er like interessant i dag. Jeg har delt den i fire deler på grunn av lengden:

Bibelen omtaler Mennorahen eller Lysestaken i tre sammenhenger: I Totahen, hos profetene og i Den nye pakt. Moses ble befalt å lage en syvarmet lysestake av gull og plassere den på det hellige sted i Tabernaklet (2.Mos 25,31-40)

Det ble krevd at prestene skulle ta vare på Menorahen, men det var ingen klar undervisning om den åndelige meningen med Menorahen. Når det ikke er noen klar undervisning om noe i Torahen - for eksempel om Basunhøytiden - så er det ofte fordi dette bare kan forståes i lys av Den nye pakt.

I Hanukkah' historien, blir jødene ledert av Juda Makkabeeren, og hans lille hær, nedkjemper den syriske kongen, Antiochus Epiphanies. Det ble betraktet som et mirakel at denne lille jødiske hæren kunne bekjempe den veldige syriske hæren.

Antiochus Epiphanies ødela Jerusalem i år 168 før Kristus, ofret en gris på alteret, reiste et alter for Jupiter, forbød gudstjenester og ofringer i Tempelet, forbød omskjæringer, solgte tusenvis av jødiske familier til et liv i slaveri, ødela alle kopier av Skriften som de klarte å finne, og slaktet ned for fote alle de som ble oppdaget med en kopi av Skriften i sitt eie, og torturerte og tvang alle jøder til å frasi seg sin religion.

fortsettes

Antisemitter mener jødene står bak riksrettsaken mot Trump

Antisemittiske krefter mener riksrettssaken mot president Donald Trump, skyldes et 'jødisk kupp'.

Det skriver The Times of Israel i dag, søndag 22. desember.

"Dette er måten jødene arbeider, de bedrar, lyver og gjør hva som helst de kan for å oppnå sin politiske agenda," sier pastor Rick Wiles. Han er grunnlegger av TruNews, en kristenfudamentalistisk plattform som i følge The Times of Israel, regelmessig publiserer antisemittiske og rasistiske videoer.

De siste ukene har sosiale medier blitt overstrømmet av konspirasjonsteorier angående det som skal være et jødisk kupp for å få avsatt president Trump. The Unz Review, en antisemittisk plattform, har delt historien med tittelen: "Trump sjarmerer jødene, jødene reiser riksrettstiltale¤"og argumenterer for at 'riksrettsfarsen er i hovedsak en jødisk affære'.

Artikkelen er skrevet av den svenske antisemitten Israel Shamir, og han kritiserer Trump for å fri til jødene gjennom sin Israels-politikk, bare for å oppleve at jødene forråder ham. "Trump trodde at hans generøsitet ville smelte jødiske hjerter, og at de ville la ham regjere i fred," skriver Shamir, og legger til: "Men nei, jødene aksepterer enhver gave som deres forfall."

The Times of Israel skriver at "ifølge eksperter som følger med på antisemttiske hendelser i USA har denne type retorikk de siste månedene økt og blitt mer vanlig blant høyreekstreme på Internett."

Assisterende direktør for Anti-Defamation League's Center for Extremism, Aryeh Tuckman, sier til The Times of Israel, at de ser mange konpiratoriske utfall mot riksrettssaken mot Trump, og at det er jødene som skal stå bak den.

Min befatning med engler

Julens evangelium er fylt av himmelske hærskarer. Det er stor engleaktivitet i forbindelse med Jesu første komme. Josef og Maria får englebesøk. Det samme får gjeterne på Betlehemsmarkene. Det må ha vært overveldende å høre englesangen. Skulle så gjerne ha vært der!

Jeg har aldri sett engler, men jeg har møtt mennesker som har sett engler. En av de mest forunderlige opplevelsene jeg har hatt i så måte, skjedde på Shetland i 2005 på bønnekonferansen 'Fire from the North'. Jeg var invitert til å ha et seminar om Israel, om den betydningen jødenes tilbakekomst til landet har for vekkelse rundt om på jorda. Mens jeg taler i Clickimin Center i hovedstaden Lerwick, med utgangspunkt i ordene fra Rom 11,12: 'Hvis nå deres fall er blitt til rikdom for verden og deres fåtall tilen rikdom for hedningene, hvor mye da mer deres fylde!', skjer det noe jeg ikke kan forklare.

Jeg opplevde det ganske så tungt å dele det ordet Gud hadde lagt på mitt hjerte, men jeg tilskrev det at jeg talte på engelsk og var sliten etter den lange reisen. Men det var noe mer! Det var kamp om det jeg skulle dele. Plutselig løsnet det og det var som å tale med en åpen himmel over seg. Sjeldent har jeg opplevd en slik frihet til å tale. Det var helt stille i den store salen. Helt stille. Og Gud var så nær.

Etter seminaret kom flere frem og fortalte samme historie: De hadde sett to engler stå ved siden a meg, med dragne sverd, mens jeg talte! Hadde ikke jeg sett dem?

En av dem som så dette var en messiansk jøde.

Jeg så dem ikke!

Dette har skjedd et par ganger til ved andre anledninger.

Den kristne tro er ikke en intelektuell øvelse i ord. Den er full av det overnaturlige! Oog det usynlige er mer virkelig enn det usynlige. Når vi har med den treenige Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede!

Englene er knyttet til Guds herlighet. "Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet strålte rundt dem." (Luk 2,9)

Om englene heter det: "Og om englenesier Han: Han som gjør sine engler til ånder og sine tjenere tilk en ildslue ...Er de ikke alle tjenende ånder, utsendt for å tjene dem som skal arve frelse." (Hebr 1,7 og v.14)

Guds profeter eller en del av kongens hoff?

Guds profeter kan ikke kjøpes. Verken for penger eller prestisjefylte stillinger. De våger å konfrontere synd, som profeten Natan da han konfronterte kong David med hans utroskap. Han sa det rett ut: 'Du er mannen!'

Når vi leser Bibelen ser vi at kongene og makteliten ofte omga seg med et stort hoff, og blant dem var det også profeter. Disse sa det kongen og makteliten forventet av dem. De påtalte ikke synd eller konfronterte makthaverne på noen måte. De overså maktelitens dårlige behandling av de fremmede, enkene og de foreldreløse - nettopp de personene og samfunnsgruppene Gud har et helt spesielt hjerte for. Så falt Guds dom.

Nårå vi ukritisk forsvarer en president, en konge, en maktelite, kan vi stå i fare for å bli en del av kongens hoff. Vi er så takknemlige og fylt av ære fordi noen kristne har kommet innenfor og har adgang til kongens kammer, at vi mister evnen til å se og høre fra Gud. Hvem våger da å tale makten imot? Hvem er Guds profeter i dag, som taler kongens synd midt imot, og som taler enkers og de fremmedes sak?

Hveten som overlevde århundrene

Hver gang mennonitter av europeisk avstamning flyttet på seg  - og det ble de tvunget til på grunn av forfølgelse - så de etter dyrkbar jord, spesielt etter steder hvor de kunne dyrke hvete - slik at de kunne overleve. 'Reisen etter hveten' symboliserer Døperbevegelsens historie.

En gartner med mennonittisk bakgrunn sa ved en anledning at han trodde folk behandlet såkornet med slik varsomhet, fordi det representerte livet i seg selv. Og det er sant - mennonittene ville ikke ha overlevd hadde det ikke vært for deres såkorn.

I 1812 flyttet etterkommerne etter Dale Friesen fra området rundt Vistula-elven i nærheten av Danzig til Krim-regionen i Ukraina. Når deres religiøse frihet også der ble truet, emigrerte de til Nebraska i 1875 - og tok med seg såkornene til sin dyrebare tyrkiske rød-hvete. Denne vinterhveten vokser mye saktere enn mange andre hveteslag. Derfor kunne den høstes inn sent på året. Den er blant annet svært motstandsdyktig mot vind, regn og snø. Slås den ned av vinden og regnet, reiser den seg igjen.

Denne evnen til å utholde prøvelser, til å overleve og gjenoppstå symboliserer mennonittenes og dermed døperbevegelsens historie.

De siste årene har det vært arrangert en hagemesse i Witmarsum i Nederland: 'Menno Simons Groen'. En bonde med mennonittisk bakgrunn,  Menno de Vries, har vært på leting etter tyrkisk rød-hvete. Etter å ha søkt på Internett kom han over et supermarked i Ohio. Der kom han i kontakt med Edward Hill og Dale Friesen. Dette supermarkedet hadde lett etter korn som man kunne bake brød av og som kunne såes og vokse lokalt.  Men alle sa at det ikke fantes noe kornslag som kunne overleve vinteren i Ohio.

Edward Hill, som vokste opp i et bondesamfunn, husket at i hans barndom var det et kornslag som tålte vinteren. Han fant frem en brosjyre som omhandlet historien til mennonittene i Russland og Ukraina, og der fant han hva han lette etter: Tyrkisk rød-hvete. På den måten kom Hill i kontakt med Dale Friesen, hvis slekt opprinnelig kom fra den nordlige delen av Nederland. Friesen hadde såkorn av tyrkisk rød-hvete, og i 2016 ble såkornet sådd på et prøvefelt. Akkurat så mye at det lokale supermarkedet kunne bake de første brødene. I dag gror Friesen den samme tyrkiske rød-hveten som hans oldemor Maria Freiesen lot vokse i Ukraina.

Men for Dale Friesen var dette mer enn et eksperiment. Kornet representerte hans slektshistorie og historien til alle mennonitter som reiste fra Friesland til Gdansk til Ukraina og det store slettelandet i Nord-Amerika. Etter at Freisen hadde delt sin slektshistorie med de Vries på telefon, sendte han en liten pose med såkorn til Witmarsum. De Vries sådde kornet og 22.oktober i år kunne han vise åkeren fram i det som var hjemlandet til Menno Simons, han som har gitt navnet til mennonittene. En lokal møller sørget for å lage mel av det. Etter flere århundrer kunne så innbyggerne i Witmarsum smake brød bakt av et eldgammelt kornslag.

Billedtekst: Generalsekretæren i Algemene Doopsgezind, Henk Stenvers, smaker på 'Menno-brødet'. Foto: Truda Sluiman.

Hedre din åndelige far og mor

Begge mine foreldre er døde. Far, Aksel Olav, allerede i 1971. Mor, Ruth, i 1995. Jeg savner dem fremdeles. De siste dagene har jeg tenkt mye på ordene vi leser fra 2.Mosebok: "Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12) Det er det eneste av De ti budene med løfte. Men jeg har tenkt på de ordene også som ord som gjelder våre åndelige fedre og mødre. De trenger vi også å hedre! Guds ord sier oss:

"Husk på deres veiledere, dem som har talt Guds ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd." (Hebr 13,7)

Vi lever i en tid og i et samfunn med manglende respekt. Manglende respekt for Gud, det hellige, for tradisjoner, for mennesker - og da særlig de som er gamle. Vi lytter sjeldent til deres råd og deres visdom. Men de har alltid noe å lære oss i kraft av at de har levd lenger enn oss! Og mange har lært mye underveis. Om dette har faktisk Bibelen noe viktig å si oss!

"Du skal reise deg for de grå hår og vise en gammel mann ære. Frykt din Gud! Jeg er Herren." (3.Mos 19,32)

"Et gråhåret hode er ærens krone; den er å finne på rettferdighetens vei." (Ord 16,31)

Hvem har du å takke Gud for i dag? Hvem har vært dine åndelige fedre og mødre? Hvem er din åndelige mor og far i dag? Hvor og fra hvem henter du din åndelige næring fra?

Billedtekst: En gammel mennonit med sin Bibel.

Christianity Today: President Trump bør avsettes

Sjefredaktør Mark Galli i det velrennomerte tidsskriftet Christianity Today, gir klar beskjed: Donald Trump bør avsettes som president. Den nylig publiserte lederartikkelen vekker oppsikt, og president Trump reagerer med sinne. Han kaller det amerikanske kristenmagasinet, som i sin tid ble startet av Billy Graham, for 'et venstrevridd mangasin, som har gjort det veldig dårlig... (som heller vil ha) en radikal venstrevridd ikke-troende, som vil ta religionen og våpnene deres, enn Donald Trump som deres president.'

Trump fortsettter å tvitre med følgende: 'Ingen president har gjort mer for det evangeliske samfunnet, ikke i nærheten. Dere kommer ikke til å få noe fra Demokratene.'

Sjefredaktøreen i det evangelikale tidsskriftet mener på sin side at 'riksrettshøringene har gjort det klart at president Trump har misbrukt sin autoritet for personlig vinning og sviktet sin konstitusjonelle ed.'

Sjefredaktør Mark Galli mener at fakta i saken mot Trump er klare: 'Presidenten i USA forsøkte å bruke sin politiske makt til å presse en utenlandsk leder til å trakassere og diskreditere en av sine politiske motstandere. Det er ikke bare et brudd på grunnloven - det er enda viktigere - grunnleggende umoralsk.'

Lederartikkelen i Christianity Today viser hvor splittet den evangelikale bevegelsen i USA er i spørsmålet om Donald Trump som landets president.

Bønnebevegelsen på fremmarsj i Libanon

Noe veldig spennende er i ferd med å skje i Libanon. Massemedia har vært opptatt av å dekke de voldsomme protestene som førte til at statsminister Hassan Diab gikk av. Det de ikke har fått med seg er den voksende bønnebevegelsen i landet.

I mange år nå har libanesiske kristne bedt for landet sitt, spesielt for ledere med integritet. De har bedt om forandring. Utgangspunktet for bønnesatsningen har vært ordene fra Haggai 2,7:

"Jeg skal ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg fylle dette hus med herlighet, sier Herren hærskarenes Gud."

Dette ordet har forløst en slik bønnenød blant bederne i Libanon, og det har ført til at korrupte ledere har blitt avslørt og er blitt brakt til retten. Inspirert av det folkelige opprøret har en kristen koalisasjon satt opp et stort bønnetelt i sentrum av Beirut. Ikke bare bes det, men kristne tar til gatene for å proklamere Guds løfter til folket.

La oss stå sammen med bønnefolket i Libanon og be for landet. I følge det anerkjente bønneatlaset, Operation World, er hele den libanesiske nasjonen, og spesielt de kristne i landet traumatisert. Svært mange kristne har forlatt landet. Både de ortodokse og de katolske kirkene kjemper for å overleve, mens protestantiske kristne kjemper en kamp for å bli akseptert. Den romersk-katolske kirken er størst, med drøyt en million medlemmer, noe som utgjør nesten 24 prosent av befolkningen. Den ortodokse kirke har 312.000 medlemmer, mens protestantene teller omlag 26.000.

En bønn om nåde

Nådige Gud, Du kjenner våre svakheter. Jeg ber til Deg: Gi meg en ydmyk ånd, for ved nåde gir Du vår ydmyke sjel styrke til å leve ved Din vilje. Du åpenbarer for henne alle Dine hemmeligheter; Du lar henne kjenne Deg selv og hvor uendelig Du elsker oss. 

- Hl.Silouan av Athos (bildet), 1866-1938. 
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

* henne = kirken.

Jesus solidariserer seg med de marginaliserte

Dette bildet illustrerer veldig godt det som i dag finner sted i Oslo tingrett. En aldrende biskop står tiltalt for å ha tatt troen sin på ramme alvor, og vist medmenneskelighet og gitt verdighet til et menneske. Når alt koker ned til alt er det dette saken mot biskop Gunnar Stålsett handler om. Han har vært mer lydig mot Gud enn mot mennesker.

Jesus delte selskap med datidens marginaliserte, og hadde selv kjent på kroppen hva det vil si å være flyktning. Som kjent måtte Han og hans foreldre flykte til Egypt for å komme seg unna en despot. Dette er også en del av juleevangeliet, som kanskje ikke snakkes så mye om i adventstiden.

Jesus er fremdeles på lag med de fattige, undertrykte, enkene. de foreldreløse - og Hans etterfølgere er kalt til det samme.

To menn har vist dette i praksis dette året - og måtte betale omkostningene for det: Arnr Viste og biskop emeritus Gunnar Stålsett. Med sine ord og ikke minst med sine liv og handlinger har de vist alle oss andre hva det vil si å være en Jesu disippel i 2019.

Men det koster. Det har det alltid gjort.

Hvem står du sammen med?

Tilbederen

"Jeg er ganske sikker på at mine indre og ytre uttrykk for tilbedelse ville endre seg om Jesus fysisk kom inn i rommet og sto der rett foran meg... da trenger mine indre og ytre uttrykk å justere seg til sannheten; til den realitet som Nærværet jeg stilles overfor representerer.

Jeg ønsker alltid å tilbe med himmelen og Tronrommet for mitt indre blikk, i det jeg fullt ut erkjenner at det er Kongernes Konge og Herrenes Herre jeg står overfor. Og kanskje enda mer utrolig er det at jeg er invitert til å tjenestegjøre ansikt til ansikt og øye til øye. På denne måten blir tilbedelse så enkelt og samtidig så uanstrengt som det å puste. Dermed blir også all opptreden jeg har drevet med fra plattformen fordi jeg har hatt et engasjement så billig, og som en helt unødvendig erstatning for hva som virkelig manglet: en leder som bare er og ser. 

Jeg har lært en enkel sannhet: en leder eller tilbeder som er i stand til å oppholde seg i himmelens Tronrom, vil også være i stand til å lede andre dit. Jeg oppmuntrer ledere til å lede med å være oppmerksomme på mennesker og med et pastors hjerte, men med en holdning hvor man er bevisst på at man har trådt frem for Himmelens tronrom og foran selveste Majesteten.

- Jeremy Riddle
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Veveren - en bønn

Det er du som er veveren, Herre. Tråder med ulike farger danner mønsteret i mesterstykket ditt - som er livet mitt - og skyttelen din er ikke stille før teppet er ferdig, og kan skjæres av. Den går frem og tilbake mellom varptrådene i renningen.                             
Trådene velger du fra ulike faser av livet du har gitt meg. Både mørke og lyse.

Underlig nok, Herre, er trådene du velger deg da livet sto stille og var mest slitsomt -                    de mest fargerike.

Da slo du hardt og bestemt med skyttelen -
- ikke forstår jeg at det var disse trådene
som var de som gav farge til livet mitt.

Jeg tenker på deg, Veveren og vevstykket ditt
der jeg sitter inntullet med ullteppet rundt meg
og kjenner varmen.

Da tenker jeg ar du ikke bare er Veveren
men også teppet
som dekker meg.

Herre, hos Deg finner jeg nattely
for sjela mi.

Gjøvik en kald desemberdag før jul i 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

En inderlig takk

May Sissel og jeg skulle ønske vi kunne se deres ansikt og ta hver av dere i hånden og gi dere en klem slik at vi kunne takke dere for hvert smil, varme, gode ord, raushet, kjærlighet, nåde dere har vist oss i året som snart er historie. Fra djupet av våre hjerter en inderlig takk for alt dette og for deres forbønn og praktisk hjelp og økonomisk støtte til arbeidet vårt og oss personlig. Vi hadde ikke klart oss uten noen av dere. Den største rikdom er venner.

Takk til alle menigheter som har invitert oss, og til alle dere som tok dere bryet med å komme til seminarer, møter og gudstjenester hvor Bjørn Olav underviste. Takk til alle dere som tok dere tid til en liten prat, som kom for å hilse på og som vi fikk be for og velsigne, og for alle som ville be for oss og velsigne oss. Takk for all deres omsorg.

Nå står en spennende vår foran oss. Vi skal delta med seminarer og taler på Bønn for Oslo, Bønneuka for Trondheim, Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og på lederkonferansen for Baptistsamfunner skal vi delta som sjelesørgere og forbedere.

Julehøytiden blir en stille feiring sammen med aller nærmeste familie.

Vi ønsker alle våre venner en velsignet Kristi fødselsfest når den tiden kommer.

Takk til alle dere som fortsatt ber for oss.

Profetisk: Jeg hører ham hviske: Jeg er din identitet, del 2

Her er del to av det profetiske budskapet Brian Simmons bar fram:

"Vi beveger oss som en. Når du overgir deg til Meg, så er det ikke lenger du som leder ditt liv, det er Jeg som er Hyrden som leder oss. Vi arbeider sammen på jorden som hellige medarbeidere, venner hengitt til å tjene hverandre. Jeg har betjent deg med Min nåde idet du har gitt deg til Mitt hjerte. Når du ber til Meg er vi forenet, som to ånder som puster som en. Din stemme er vakker og ditt ansikt skjønt i Mine øyne når du trer frem for Meg. Nøl ikke med med å gi Meg del i ditt hjertes lengsler og jeg vil sørge for at de blir oppfylt.

Jeg har lagt nådens Ånd på deg. Styrken til å holde ut under press og prøvelser flyter fra Mitt liv inne i deg. Si ikke: 'Jeg holder ikke ut denne prøvelsen', men si heller: 'Jeg kan gjøre alt gjennom styrken til Den Ene som lever i meg.' Når du taler ut fra din identitet som du har i Meg, vil den brusende kraften til Min Ånd løfte deg høyt og du vil sveve over øyeblikkets smerte og prøvelsens test. 

Jeg er din sanne identitet. Finn gleden din i Meg og Jeg vil øse Min kraft inn i deg. Jo mer du lar ditt hjerte fryde seg i Meg jo mer fri blir Jeg til å forløse Min herlighet inn i din situasjon. Andre vil legge merke til salvelsen, jeg har merket Meg din gudsfrykt, for du har satt din lit til Meg da du hadde ingen ting og ingen støttet deg. Jeg kjenner ditt hjerte, for Jeg har formet det med Mine hender så det skulle romme Min herlighet. Tvil ikke på den kjærligheten Jeg har lagt ned i sjelen din og fått den til å brenne. I den flammen vil du finne Meg og du vil høre Min stemme hviske til deg, for Jeg er din sanne identitet i tid og evighet."

Vær på vakt!

"Mange i vår tid tror at det er slutt på motstanden. De ser tilbake og tror at krigen er over. Men de er forført. Hvis de virkelig ville leve livet ville de nok en gang bli forfulgt...

Så lenge løven har sine unger med seg, kan det vel hende den oppfører seg lekent og vennlig. Men når den mister sine små eller sitt bytte, holder den intet tilbake. Da raser den og brøler. Da kommer den med sine tirader og den raver avgårde, slik bare løver kan, inntil ild skyter ut fra dens øyne. 

Men, måtte Gud være lovet, Løven av Juda stamme er større og sterkere enn filisternes løver.

Derfor:Vær på vakt, Israels helter! Vær modige, Sions sterke menn! Fryd deg, du Jerusalems by. Seierens tid er nær!

- Hieronymus Käls. Anabaptistisk skolelærer og misjonær. Led martyrdøden for sin tros skyld  i Wien i 1536. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: Jeg hører ham hviske: Jeg er din identitet, del 1

Dette er et profetisk budskap båret frem av Brian Simmons, som velsignet meg så mye at jeg valgte å oversette det til norsk. Det har talt rett inn i livet mitt. På grunn av lengden er det delt i to deler. Andre del publiseres onsdag:

"Jeg er den som har formet deg og definert deg. Andre vil legge merke til dine svakheter og dine feil, Jeg ser din skjønnhet der du sitter med Meg i den himmelske sfæren. Jeg har formet deg med Mine hender - to ganger har jeg gjort deg perfekt. Den ene gangen i din mors mage og den andre gangen da du ble kjent med Meg. Du er renset to ganger i Mine øyne for du er Min.

Vanskelighetene du har satt sine spor, men de vil ikke definere hvem du er. Jeg er den som har skapt deg, og Jeg alene er den som skal definere deg. Derfor lyder Min røst over deg: Du er Min. Gjennom skapelsen og gjennom forløsningen, du er Min. Jeg har satt mitt segl over ditt hjerte og Jeg viser deg for verden som Min egen, Min kjærlighets mesterstykke. Kan du ikke se hva Min kjærlighet har gjort gjennom livet ditt? Se ikke på dine feilsteg eller på din smerte, for i Mitt nærvær eksisterer ikke de. Jeg har satt min herlighet over livet ditt og kalt deg, Min strålende.

fortsettes

Parlamentarikere fra Østerrike erklærer BDS-bevegelsen for antisemittisk

Et bredt politisk samarbeide fra både venstre- og høyresiden i Østerrike, vil mest sannsynlig sørge for at også Østerrike vil erklære at BDS-bevegelsen for antisenmittisk. Faktisk støtter alle politiske partiene i landet: Det østerriske folkepartiet, det høyreradikale Frihetspartiet, Det sosialdemokratiske partiet, Nye Østerrike, Lberalt Forum og De Grønne, opp om forslaget.

Det er The Jerusalem Post som melder dette.

Det skal stemmes over forslaget i januar.

Reinhold Lopatka, som er medlem av det østerriske parlamentet, for Frihetspartiet, sier til The Jerusalem Post, at "antisemittismen i landet må tydelig og bestemt bli avvist, og at BDS-bevegelsen i seg selv er antisemittisk."

Du må bli tvilende før du kan bli troende

En utfordrende sykdomsdag førte til at jeg måtte holde meg hjemme fra å gå i kirken i går. Da fikk jeg god tid til å reflektere over prekenteksten for 3. søndag i advent. Den handlet om døperen Johannes som er kastet i fengsel. Nå skal jeg ikke begi meg ut på noen tekstgjennomgåelse, bare bidra med en refleksjon:

Døperen Johannes er jo den som gir oss det trosfriske vitnesbyrdet gitt ham gjennom guddommelig åpenbaring: "Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: Se, Guds lam som bærer bort verdens synder." Joh1,29.  .1,29." Og litt senere, etter at han har sett Guds Ånd komme over Jesus, utbryter han: "Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn," (v.34).

Klarere kan det vel ikke bli.

Likevel - døperen Johannes var kommet i tvil. Fra gårsdagens evangelietekst:

"I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen." (Matt 11,2)

Sterke opplevelser og guddommelige åpenbaringer er ingen garnantist mot tvilen. Tvilen kan ramme den mest trossterke. Prøvelser vi møter, sykdom, plutselig død i nær familie eller vennekrets, forfølgelse, ubesvarte bønner kan være medvirkende årsak til at tvilen banker på døra.

Det forstår jeg veldig godt. Egentlig kan tvil være noe positivt. Å stille spørsmål er sunt. Troen må prøves, sier apostelen Peter. Han visste hva han talte om.

Man må først bli en tvilende før man kan bli en troende.

Akkurat det gir meg håp.  Når døperen Johannes av alle kunne tvile, er det håp for meg også.

Storbritannia vil forby BDS-bevegelsen

The Jerusalem Post melder søndag kveld at statsminister Boris Johnson nå vil fremme en lov som vil gjøre det ulovlig for offentlige myndigheter i Storbritannia å støtte BDS-bevegelsen, som går inn for boikott av israelske varer.

Det er Eric Pickles (bildet), spesialutsending for Post-Holocaust Issues i Storbritannia, som sier dette. Han kom med uttalelsen på konferanse for International Institute for Strategic Dialogue, som ble holdt i Jerusalem søndag.

"BDS-bevegelsen er antisemittisk og bør behandles deretter," sa Eric Pickles som la til: "Antisemittismen er et angrep på britisk levemåte og britisk identitet. Uten våre jødiske borgere ville vi bli en mindre nasjon."

Eric Pickles er også formann for Konservative venner av Israel.

Billedtekst: Eric Pickles. Foto: Wikipedia

Mitt personlige møte med Reinhard Bonnke

Det må ha vært på 1980-tallet. I Frankfurt i Tyskland. Jeg hadde reist sammen med noen venner for å være med på en konferanse med John Wimber. Om tegn og under. Underlig nok hadde jeg funnet plass i den store konferansehallen på første benkerad. Det var to plasser ledige ved siden av meg. Noen år før hadde jeg også vært i Frankfurt for å delta på FIRE-konferansen med Reinhard Bonnke. Det var mildt sagt en sterk opplevelse!! Plutselig kommer to dresskledde menn inn fra en sidedør. De setter seg på de to ledige plassene ved siden av meg. En av dem var Reinhard Bonnke. Han hilste på meg med sitt karakteristiske varme smil. Den andre mannen var hans nærmeste medarbeider på den tiden, Peter Vandenberg. Slik kom jeg til å sitte ved siden av Reinhard Bonnke hele denne kvelden. Vi så av og til på hverandre og smilte.

Det var en veldig spesiell opplevelse. Drømmen min var som ung forkynner å få møte en av mine store troshelter. Nå satt han ved siden av meg en hel kveld. Og vi lyttet til John Wimber sammen! På samme forunderlige måte fikk jeg også møte en annen troshelt, Derek Prince, i Jerusalem, mange år senere. Begge deler som svar på bønn.

Når møtet var over tok jeg mot til meg: Om han ville be for meg og velsigne meg?

Bonnke var ikke vond å be. Han snudde seg mot meg, la hånden sin på hodet mitt og ba så stillferdig. Ikke slik jeg hadde sett på hans kampanjefilmer. Men stillferdig. En kraft for gjennom hele kroppen min, fra topp til tå. Som ild i mine bein. Den er der ennå.  Ilden jeg fikk overført den kvelden har jeg båret med meg. Det var en skjellsettende opplevelse. Så ba han meg være frimodig med den skatten Gud hadde gitt meg. Han sa dette mens han holdt meg i sine hender og smilte til meg.

Jeg har ikke delt dette før nå. Det har vært for personlig. Men nå når Reinhard Bonnke har gått hjem til Herren, 79 år gammel.