Men dere lever - i minnene.
I det såre vemodet.
I lengselen.
Av og til er dere veldig nær.
Som til å ta og føle på.
Da smiler jeg til dere.
Takker for levd liv.
Det er som himmelens vare kjærtegn.
Som balsam fra Gilead.
Om natten kjenner jeg favntaket.
Hører mors vuggevise.
Klatrer opp på fars fang.
Takk for at dere ga hverandre deres ja,
og at jeg ble jeg
- og ingen annen.
Deres kjærlighet er som havet
bølgene skyller inn over meg
og trekker seg tilbake.
En dag skal jeg stå på evighetens strand,
har slitt fortøyningene til livet,
kommer dere da meg i møte?
Herre, når den morgenen gryr
vil du ta imot meg.
Det er min trygghet.
Gjøvik julaften 2019
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar