Mitt personlige møte med Reinhard Bonnke

Det må ha vært på 1980-tallet. I Frankfurt i Tyskland. Jeg hadde reist sammen med noen venner for å være med på en konferanse med John Wimber. Om tegn og under. Underlig nok hadde jeg funnet plass i den store konferansehallen på første benkerad. Det var to plasser ledige ved siden av meg. Noen år før hadde jeg også vært i Frankfurt for å delta på FIRE-konferansen med Reinhard Bonnke. Det var mildt sagt en sterk opplevelse!! Plutselig kommer to dresskledde menn inn fra en sidedør. De setter seg på de to ledige plassene ved siden av meg. En av dem var Reinhard Bonnke. Han hilste på meg med sitt karakteristiske varme smil. Den andre mannen var hans nærmeste medarbeider på den tiden, Peter Vandenberg. Slik kom jeg til å sitte ved siden av Reinhard Bonnke hele denne kvelden. Vi så av og til på hverandre og smilte.

Det var en veldig spesiell opplevelse. Drømmen min var som ung forkynner å få møte en av mine store troshelter. Nå satt han ved siden av meg en hel kveld. Og vi lyttet til John Wimber sammen! På samme forunderlige måte fikk jeg også møte en annen troshelt, Derek Prince, i Jerusalem, mange år senere. Begge deler som svar på bønn.

Når møtet var over tok jeg mot til meg: Om han ville be for meg og velsigne meg?

Bonnke var ikke vond å be. Han snudde seg mot meg, la hånden sin på hodet mitt og ba så stillferdig. Ikke slik jeg hadde sett på hans kampanjefilmer. Men stillferdig. En kraft for gjennom hele kroppen min, fra topp til tå. Som ild i mine bein. Den er der ennå.  Ilden jeg fikk overført den kvelden har jeg båret med meg. Det var en skjellsettende opplevelse. Så ba han meg være frimodig med den skatten Gud hadde gitt meg. Han sa dette mens han holdt meg i sine hender og smilte til meg.

Jeg har ikke delt dette før nå. Det har vært for personlig. Men nå når Reinhard Bonnke har gått hjem til Herren, 79 år gammel.