Den som elsker vil erfare Den Elskede, del 1

62 år gammel, i 1577, fem år før sin død, skriver Teresa av Avila Den indre borg. Boken handler om syv boliger, og om reisen fra den første boligen der egoismen rår grunnen, til den syvende, hvor en bor i Guds nærvær. I den indre boligen finnes en grunn så fast at jeg kan senke skuldrene og la all min streben etter anerkjennelse og lovord fare. Hvilken bolig er det Teresa av Avila snakker om? Sjelen.

Boken handler om et sentralt begrep i den kristne tro: metanoia. Det oversettes med omvendelse. Men gjennom Teresa av Avila får vi se at metanoia er mye mer enn å angre sine synder, og be om tilgivelse.

Befriende skriver Teresa av Avila om helliggjørelsens vei, en prosess i en langsom, trinnvis utvikling hvor vi ikke får alt på en gang og at det ikke kreves fullkommenhet fra begynnelsen av. Jeg tror mange med meg opplever hennes undervisning om at evangeliets krav (oj finnes de da?) ikke umiddelbart trenger å bli oppfylt i hele sitt omfang, men at man gjennom Åndens hjelp går troens vei skritt for skritt, er befriende. Og for å bli i billedbruken til Teresa av Avila: fra bolig til bolig.

Det disse boligene lærer oss er at vi må vandre videre.

Men det er et vesentlig men i denne sammenhengen. Vi må bli i de boligene hvor Ånden ber oss å bli boende, inntil det er tid til å flytte!

Dette er for meg en stadig tilbakevendende lekse.

Overfladiskheten preger nemlig vår tid.

Alt skal gå så fort, også de åndelige prosessene vi er inne i. Dermed blir slitasjen så enormt stor. Maset etter nye opplevelser, den aldri hvilende troen.

Jeg møter stadig disse med høye skuldre. Med overfladisk pust. Med kvelningsfornemmelsene.

"Den som elsker vil erfare Den Elskede," sier Teresa av Avila.

Hun peker likevel på at kjærlighet er mer enn erfaring, og at den som bare søker opplevelser kjører seg fast i seg selv og mister Den Elskede av syne. For Teresa av Avila er erfaringens funksjon å befri meg fra meg selv, slik at jeg blir mindre "jeg" og mer "Du".

(fortsettelse)

En tid til å sy fragmentene sammen, slik at jeg kan bli treet ved de rinnende bekker

Det er stadig noe nytt å lære når man er sammen med Herren Jesus. For egen del vender jeg stadig tilbake til ordene fra Forkynneren 3, om at "alt har sin tid." Det er kanskje det bibelavsnittet jeg har lest flest ganger de siste årene. I går, ble jeg sittende med Bibelen på fanget, og meditere over vers syv:

"det er en tid til å rive i stykker og det er en tid til å sy sammen ..."

Og det var særlig den siste delen av dette verset, som fanget min oppmerksomhet. "En tid til å sy sammen..." I det siste har jeg oppdaget noen tråder i livsveven min, som jeg ser er der for å tjene en bestemt hensikt. De har vært løse tråder, men nå ser jeg mer hvordan Veveren bruker disse trådene til å sette farge til bildet. Og nå ser det ut til at det er en tid for å sy ting sammen. Fragmenter blir til et hele.

Så oppdaget jeg dette bildet, av det store treet og det lille.

Det ble så talende for meg. Det lille treet står i skyggen av det store.

Der vil jeg være. "Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge." (Salme 91,1)

Jeg kjenner at det er områder av mitt liv, hvor jeg må slippe Ånden enda mer til. For tiden er jeg inne i en fase hvor Gud konfronterer meg med sider av mitt liv, hvor jeg trenger en djupere legedom. Og jeg kjenner jeg trenger å gi Ham tid til å utføre det Han skal.

Jeg har sett at det er noe som må sys sammen. Det er ulike erfaringer, som hver på sin kant har betydd mye, men som adskilt ført til at jeg ikke har opplevd fylden av det Gud vil gjøre. Nå trenger jeg hjelp til å se hvordan disse ulike fragmenterte erfaringene kan sys sammen med de andre, og gjøre at bildet trer tydeligere frem. Bildet blir ikke ferdig før jeg er hjemme hos Herren, for Den store veveren vever sine tråder helt til skyttelen er stille, og bildet kan skjæres løs fra rammen.

Jeg trenger hjelp av Veveren til å sy dette sammen, og jeg tror også jeg trenger å snakke med min åndelige veileder for å få hjelp til å se hvordan en del av dette henger sammen, for mitt eget livs vedkommende. Det er ikke alltid at vi ser dette like klart alene.

"Velsignet være den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt." (Jer 17,7-8)

Sjikane og ondskapsfulle kommentarer

De siste dagene har denne bloggen vært utsatt for et råkjør av en annen verden av sjikane og ondsinnede angrep rettet mot min familie og meg. Samtidig som disse anonyme kommentarene har kommet denne bloggen til del, er også vår datter utsatt for samme sjikanøse angrep på sin blogg. I dag skriver Benedicte åpent om hvordan hun har opplevd dette, og er samtidig åpen med sin egen sykdom. Jeg beundrer henne for hennes åpenhet, ærlighet og sårbarhet. Jenta vår har kjempet hardt for å mestre livet i mange, vanskelige år. Hun har stor glede av å blogge, og skriver om det som opptar henne i hennes hverdag som av og til er mer stabasiøs enn andres. Jeg synes derfor det både er sårt og opprørende at det finnes noen som angriper henne for at hun er åpen med livet. Kommentarene er ganske lik de jeg selv har fått. Vi har tatt kopi av dem.

Alle disse kommentarene er selvsagt skrevet anonymt. De kjennetegnes av harde utfall mot vår familie, de er fulle av sjikane, banneord, ondskapsfulle beskrivelser av familiens kamp mot alvorlig sykdom og direkte hatefulle uttalelser, noen av dem inneholder også trussler.

Enkelte har ment at jeg burde la disse kommentarene stå, slik at folk kunne få se innholdet. De mener at jeg feilbedømmer når jeg kaller dette sjikane, og er altfor hårsår. Dem om det. De har jo heller ikke lest dem. Innholdet av de siste kommentarene har vært av en slik karakter, at de ikke egner seg på trykk noe sted. De har et slikt innhold at de er svært krenkende, og jeg tror neppe noen ville la slike ting stå på trykk noe sted.

Det er interessant å merke seg at hatkommentarene har kommet når jeg har skrevet om forholdet mellom Israel og palestina-araberne, abort, jøder og den nye kjønnsnøytrale, såkalte "ekteskaps"-loven.

Jeg har valgt å skrive om dette for å gi til kjenne at vi ikke kommer til å akseptere angrep mot vår datter på grunn av hennes sykdom. Det er simpelt, det er feigt og direkte ondskapsfullt. Det er krenkende for henne, og det sårer oss som foreldre djupt.

Selvsagt må vi tåle saklige kommentarer som uttrykker uenighet med vårt ståsted og vårt syn. Jeg setter pris på alle som kommenterer, men skulle ønske at flere våget å stå for sine meninger med fullt navn. Det er altfor lett å sitte gjemt bak en datamaskin og angripe andre. Å bli angrepet for at man sliter med alvorlig sykdom, er åpen med det, synes jeg ingen burde bli utsatt for. Hverdagene til både meg selv, og vår datter er ofte svært utfordrende, med mange tilbakeslag. Vi er glad for alle oppmuntringer, all forbønn og alle som følger bloggene våre og kommenterer saklig.

Bildet er av Benedicte, tatt denne uka. Vi er kjempeglad i henne, og kjempestolt av at hun våger å være åpen med sin sykdom. Jeg har vært nedslått denne uka av at det finnes mennsker der ute som skriver så ondskapsfulle kommentarer til henne. Selvsagt anonymt. Det har også vært tungt å få slike ondskapsfulle kommentarer og beskyldninger om egen sykdom. Med hjerterytmeforstyrrelser, stoffskifteproblemer og en diabetes type en, med kraftige følinger er dagene vanskelige nok som de er.

Benedictes blogg finnes her: http://benedictechillout.blogspot.com/

Hvor lang tid trenger biskop Williamson?

Flere aviser gjengir nå innholdet av et brev biskop Richard Williamson har skrevet til pave Benedikt XVI hvor han "ber om «tilgivelse framfor Gud» av alle dem som har følt seg støtt av uttalelsene om holocaust. " Vel og merke: Han ber IKKE om tilgivelse for sine antisemittiske uttalelser, bare om tilgivelse overfor de som måtte føle seg støtt av uttalelsene! For den antisemittiske biskopen har uttalt at han "trenger mer tid til å vurdere saken." Slik er det når jødehatet sitter i marg og bein. Hvor mye mer tid trenger så denne antisemitten før det går opp for ham at seks millioner mennesker ble drept på den mest bestialske måte, og hvor lenge tar det før han oppdager at disse menneskene faktisk var jøder? Har han noensinne oppsøkt konsentrasjonsleirene og dødsleirene til nazistene? Romerkirken bør vel ha såpass penger på bok at de kunne sponse ham med en reise dit? Kanskje det lot seg gjøre å få arrangert personlige møter med noen av de som overlevde dette helvete på jord? Om ikke den romersk-katolske kirke ser seg i stand til å få til dette økonomisk, tror jeg vi alltids skal klare å få til en kronerulling for å få til dette her i Norge. Vi er jo så flinke til slikt, og dette er det faktisk verd å bruke litt penger på. Men da må vi også sørge for at alle de andre romersk-katolske prestene som er med i dette brorskapet, også får bli med på samme tur. Som jeg har påvist på denne bloggen tidligere, så er det et utbredt jødehat i rekkene til SSPX.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 9

En av de mest tragiske følgende av keiser Konstantins sammenblanding av stat og kirke - et samrøre som i seg selv er en abnormitet - er den makten som kirken plutselig fikk, i form av hær med blanke våpen. Så oppviser da også historien forferdelige grusomheter, gjort i Guds navn. Så totalt annerledes enn det budskapet Jesus kom med om å elske sine fiender, og hvis disipler kjennetegnes av at de skaper fred. Kirken, som institusjon, slik den fremstår som f.eks Romerkirken, har svært mye å svare for på dommens dag. Det står om Den store skjøgen at hun var "drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig da jeg så henne." (Åp 17,6) Videre, i Åp 18,24 tales det om Babylon, som må være Rom, og i den sammenheng leser vi: "I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige og alle dem som er blitt myrdet på jorden." Det er nok å nevne de titusener av anabaptister som er blitt myrdet med Romerkirkens velsignelse.

Korahs barn så for seg noe i fremtiden. Vers 10 i Salme 46 er profetisk:

"Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild."

I en av messiasprofetiene hos Jesaja kalles Jesus for "Fredsfyrste", jfr Jes 9,6. Hos profeten Sakarja forutsies det at når Messias kommer er han "saktmodig og rir på et esel, på den unge eselfolen". (Sak 9,9) Når Jesus rir inn i Jerusalem er det en oppfyllelse av denne profetien. Han rir ikke inn på en stor hest, som ville være symbolet for en hærfører.

Fredsfyrsten kommer! Det er nemlig når Jesus kommer igjen og setter sine føtter på Oljeberget en dag at Salme 46,10 går i oppfyllelse. Da innledes det Bibelen kaller for 1000 årsriket. Da oppfylles også profetien i blant annet Jes 2,4:

"Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig."

Hvilken dag det skal bli!

I mellomtiden skal vi som kalles Guds barn være med på å skape fred. Det er nemlig det som kjennetegner de som er Guds barn. Jesus sa det så tydelig:

"Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9)

Plutselig sto det to gauper i veien

Sent i går kveld hadde min kone og jeg en forunderlig opplevelse. Vi var på vei til Gardermoen via Skreifjella, da vi måtte sakne farten på grunn av to gauper som sto midt i veibanen!

Nå har jeg trasket mye i villmark de 50 åra jeg har levd, men jeg har aldri sett Gaupe. Gaupa er meget sky, men her sto plutselig to stykker midt i veien. De ble kanskje blendet av lyset fra billyktene, vi så dem helt tydelig. Plutselig bykset de av gårde og løp det beina kunne bære dem. Vi fulgte dem et stykke, i det vi kjørte forsiktig bak dem, men så forsvant de oppover steinura i de bratte Skreiberga. Det var virkelig en sus fra villmarka, skal jeg si. Dessverre var det ingen mulighet til å fotografere dem, men jeg tror verken kona mi eller jeg glemmer dette synet så lett. Hvilken storslått naturopplevelse!

Jeg så etter dem da jeg kjørte hjemover, men dessverre, nå var de borte. Sporene etter dem oppover steinura var likevel tydelige.

Så er min kjære elskede kone på vei til Israel. Hun vant en reise dit i forbindelse med en vervekampanje som pinsevennenes Israelsarbeide hadde, for deres medlemsblad Sjibolet. Hun skal være der i 14 dager, noen av dagene også i Eilat. Dette har hun virkelig sett fram til, og jeg unner henne feriedagene.

Men jeg savner henne allerede! Nå har vi vært gift siden 1982, men dette er første gang vi er borte fra hverandre så lenge som 14 dager! Vi stortrives i lag, og bruker mye tid sammen. Så det kommer til å bli veldig stille i huset, og litt utfordrende med tanke på min sykdomstilstand. Men Herren er med, Poirot passer på meg hele tiden, og jeg skal bruke tid sammen med både datteren og sønnen vår, så det skal gå greit. Likevel - det kjennes merkelig ut at hun blir så lenge borte!

Baptister i Paraguay satser på opplæring for å plante nye menigheter

Det er ikke så ofte vi hører fra Paraguay. Landet som har 5,5 millioner innbyggere og med grenser til Bolivia i nord, Brasil i øst og Argentina i vest og sør, har ca 11.000 baptister. Det skal nå satses på å utdanne arbeidere som kan starte opp evangelisk arbeid i distriktene. 2. august i år starter Baptistkirken i Villa Morra som ligger i landets hovedstad, Asuncion, opp med et seminar for å trene evangelister og misjonærer. Denne menigheten, som selv er en utsendermenighet for flere misjonærer, startet opp et slikt undervisningstilbud allerede i 1994. Dette arbeidet blir nå intensivert.

Seminaret vil gå over flere dager og deltagerne vil få undervisning i bibelsk lære, ekklesiologi, pastoral omsorg, lederskap, ulike kulter og religioner og undervisningen vil bli tilrettelagt på mange praktiske måter. Det legges også opp til et eget seminar som omhandler ungdomsarbeid.

Seminardeltagerne vil overnatte i kirken, og seminaret avsluttes med et utadrettet evangelisk møte.

Baptistmenigheten i Villa Morra ber om forbønn for dette strategiske og viktige seminaret. De håper at mange arbeidere vil kunne reise ut i felten og plante nye menigheter, der hvor det ikke finnes noen evangelisk menighet fra før.

Bildene viser en gruppe deltagere fra fjorårets seminar, og en gruppe fra 1995 som blir transportert til Asuncion fra landdistriktene.

Bror til Nicky Cruz myrdet av mann han forsøkte å hjelpe

Bror til den kjente evangelisten og tidligere gjenglederen, Nicky Cruz (bildet), pastor Francisco Cruz, ble myrdet i forrige uke. Pastor Francisco Cruz (74) arbeidet narkomane i Las Piedras. I forrige uke ble han drept og forlatt i baggasjerommet i en bil, av en mann han prøvde å hjelpe.

Francisco Cruz hjalp mer enn 150 narkomane i de fem årene han ledet Christian Center i La Roca.

Nicky Cruz sier i en kommentar at han og familien tilgir drapsmannen. "Vi vil tilgi mannen. Gud er rettferdighetens Gud og det er hva vi tror på", sier han.

Nicky Cruz fortsetter sitt evangeliseringsarbeide med å gå gjengmedlemmer, narkomane og storbyungdom for Jesus. Det er bare Guds kjærlighet i Kristus som kan overvinne hatet.

Viktig oppdatering av Martyrkirkens venner.

www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 9

Jeg synes det er interessant at den av Korahs barn som har skrevet denne salmen, omtaler Gud som Jakobs Gud. Det er mer vanlig at Gud omtales i sammenheng med alle de tre patriarkene: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Nå er det slik at Gud kalles Jakobs Gud 28 ganger, mens Han omtales som Abrahams Gud 17 ganger, og Isaks Gud 13 ganger. Hvorfor omtales Gud sammen med Jakob flere ganger enn de andre?

Jeg har ikke noe fullgodt svar på dette, kanskje noen av leserne har det?

Men jeg vil tro det har sammenheng med den dramatiske historien som Bibelen forteller om Jakobs kamp med Gud. Jakob er mannen som "har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet." (1.Mos 32,28) I forbindelse med denne kampen får også Jakob et annet navn, Israel.

Men det kan også ha sammenheng med en annen hendelse i Jakobs liv, som vi finner beskrevet i 1.Mos 28. Der leser vi om Jakob som har en underlig drøm: "Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den." (v.12)

Som du sikkert husker, reiser Jakob et minnested her:

"Da Jakob våknet av sin drøm, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port. Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. Han helte ut olje over toppen av steinen. Han gav stedet navnet Betel..." (v.16-19a)

Dette er en svært viktig hendelse, ikke bare i den jødiske historien, men i historien om alt Guds folk som har Jakobs Gud til sin far. Dette er nemlig aller første gang vi får en åpenbaring av at Gud vil ha sin bolig hos menneskene. Betel betyr Guds hus.

Tidligere i 1.Mosebok har vi lest om at de har reist altere, nå reises en stein og ordene Betel blir brukt i den forbindelsen.

"Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus..." (1.Mos 28,22)

Denne steinen ble senere til Tabernaklet, så til Templet, og i den nye pakts tid til menigheten.

"Jakobs Gud er vår faste borg", skriver Korahs barn. (Salme 46,8)

Kanskje viser det til denne steinen Jakob reiste?

Ordene fra Matt 16,18 kommer meg i hu når jeg leser dette: "På denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

Hvilken klippe: Jakobs Gud.

Brødrekirken - en blanding av anabaptister og pietister, del 1

Jeg fikk lyst til å presentere en side ved anabaptismen som kanskje ikke er så kjent. Det dreier seg om en anabaptistisk gruppering som kaller seg The Church of the Brethren, og som er kjent som en av de historiske fredskirkene. Jeg skal komme tilbake til hva som ligger i dette begrepet i en egen artikkel. I denne artikkelen vil jeg stanse ved et annet kjennetegn på denne gruppen, og det er dens kontakt med den pietistiske bevegelsen. Selv om The Church of the Brethren har et baptistisk dåpssyn, så har denne gruppen kanskje mer til felles med lutheranerne enn noen av de andre anabaptistiske gruppene.

The Church of the Brethren skriver sin historie tilbake til 1708. Bevegelsen oppstod rundt den dynamiske forkynneren og mølleren Aleksander Mack, som var influert av både pietismen og anabaptismen. En gruppe dissidenter fant et tilfluktsted i byen Schwarzenau i Tyskland.

I august 1708 lot fem menn og tre kvinner seg døpe i elven Eder. Det var en illegal handling dengang, siden disse hadde blitt døpt som barn. De forstod dåpen som et konkret synlig symbol på deres indre tro og overbevisning, og som et ytre tegn på at de ville leve i fellesskap med hverandre. Et for oss anonymt medlem av denne gruppen døpte først Aleksander Mack, som så døpte de syv andre. Denne nye gruppen kalte seg kort og godt: Brødre.

Selv om de tidlige Brødrene delte tro med mange andre protestanter, så hadde de også sine særtrekk. De stolte på Det nye testamente som sin eneste veileder, disse menn og kvinner mente at et liv i Jesu etterfølgelse innebar et annerledes liv, et liv bassert på fredelige handlinger, et liv i medfølelse og en felles søken etter sannheten. De delte også sin tro entusiastisk med andre, og sendte ut evangelister til andre deler av Tyskland, Sveits og Nederland.

Økende forfølgelse og vanskelige kår førte til at mange av deres medlemmer emmigrerte til Amerika. Den første gruppen kom til Nord-Amerika i 1719, under ledelse av Peter Becker. I år er det 290 år siden. De fleste av Brødrene hadde forlatt Europa før 1740, inkludert Aleksander Mack. Han hadde med seg en gruppe over til Amerika i 1729. Den første menigheten ble grunnlagt i Germantown i Pennsylvania i 1723. Kort tid etterpå sendte denne menigheten ut sine første misjonærer, til Philadelphia. Disse misjonærene forkynte, døpte og grunnla nye menigheter.

Deres iver, ærlighet og harde arbeid førte til at det ble grunnlagt menigheter i New Jersey, Maryland, Virginia,Kentucky, Ohio, Indiana, Illinois, og Missouri. I løpet av 1800-tallet var det grunnlagt menigheter i Kansas, Iowa før de så dro over til Vestkysten av Amerika.

(fortsettes)

Hva betyr det å følge Jesus i dag?

Hvorfor ikke bruke årets fastetid til å finne ut hva det vil si å følge Jesus i vår tid? Korsveibevegelsen har laget et eget hefte med denne tematikken.

Fire prester på Jæren har utarbeidet et samtaleopplegg for grupper, en sms-tjeneste og en bibelleseplan. Opplegget følger Bibelselskapets leseplan og Korsveis fire veivisere: Søke Jesus Kristus, leve enklere, fremme rettferdighet og bygge fellesskap. Heftet passer både for de som har gode rutiner for åndelig liv i hverdagen og de som savner det.

Opplegget er praktisk og lett å bruke. Samtaleopplegget går over fire ganger, og bibelleseplanen strekker seg over hver dag i fasten.

Forfatterne er Morgan Fjelde, Sigve Ims, Gøran Byberg og Oddbjørn Stangeland.

Du finner en link her for hvordan du kan laste ned heftet alldeles gratis:

http://www.korsvei.no/korsvei/vedlegg/Faste-2009-1.pdf

Tore Haugerud er død

En god og kjær venn har gått hjem til Herren. Hoteldirektør, gründer og misjonær Tore Haugerud ble bare 58 år gammel. En kreftsykdom satte punktum for et usedvanlig fruktbærende liv, i beste Hans Nielsen Hauge stil.

Jeg ble kjent med Birgit og Tore Haugerud for noen år siden, da jeg sammen med Arne Borgersen og Bønnetjenesten for Norge, holdt bønneretreater på Haugen Hotel på Geilo. Tore hadde et slikt vinnende vesen - så varm, inkluderende, sympatisk, åpen. Han var hungrig etter Gud, etter Guds nærvær og en åndelig fighter, alltid på hugget for Guds rike. Det er sjeldent jeg har møtt en så hungrig og tørst menneske etter det som hører Guds rike til. Om Tore kan det virkelig sies: Han var en mann etter Guds hjerte.

Haugen Hotel ble et begrep for mange. Her møttes man til konferanser, ferier, små sammenkomster, hvile, bønn. Det er vakkert på Geilo, Birgit og Tore gjorde det enda vakrere, fordi de skapte en atmosfære på stedet, som var badet i bønn.

Men Tore var ikke bare på Haugen, han var ute i frontlinjene i misjon, brennende engasjert av at mennesker måtte få høre om Jesus. Han preket, ba for syke, inspirerte andre - enten det var djupt inne i jungelen, eller det var på talerstolen på Haugen.

Vi hadde mange, lange samtaler inn i de små timer, da jeg var på Geilo. De kommer jeg til å ta vare på som vakre minner om en stor Guds mann.

Utenfor Haugen Hotel vaiet det israelske flagget, og det norske. Du var ikke redd for å flagge det du trodde på, du, Tore!

Hva skal det bli av Birgit nå, tenker jeg. Så glade de to var i hverandre. Men Herren er enkers forsvarer og farløses trøster. Vi skal be for dem alle, om at Herren kommer dem inderlig nær.

Jeg skjønner meg ikke på Gud. At Han skulle ta Tore hjem når vi trengte ham så veldig. Både familien, vennene og Norge. Men det er mye vi ikke forstår før vi er hjemme hos Herren. Tore er hjemme nå. Der er det enda bedre enn på Geilo!

Men det er lov å si: Vi savner deg fælt allerede, Tore!

Velsignet være ditt gode minne.

(Foto: Norge idag)

I dag begynner årets fastetid

I dag, på Askeonsdag, begynner fastetiden. Det er en gammel skikk å gå til kirke denne dagen, og la presten tegne et askekors i din panne. Asken ble laget av palmegrenene som ble brukt under fjorårets palmesøndag, og som så er blitt brent.

Denne skikken praktiseres ikke bare i Romerkirken, men også i mange protestantiske sammenhenger. Både i ulike hellighetsbevegelser som Metodistene og blant The Church of the Nazarene markeres Askeonsdag, det samme i flere lutherske kirker.

Dagen markerer altså begynnelsen på fastetiden. Dessverre er dette i mange sammenhenger en glemt høytid, i hvert fall i mange protestantiske sammenhenger. Jeg synes det er på tide å ta fastetiden tilbake. Det er mye å hente på det. For det første er det en god forberedelse til påsketiden, kirkens største høytid. For det andre er det fint å gjøre året litt annerledes. Spise enklere, leve mer enkle liv, slik at det blir forskjell på fest og hverdag. Da setter vi også mye mer pris på høytidsdagene, som kan bli skikkelige festdager. Gjennom det du sparer på en enklere livsstil, kan du kanskje hjelpe noen som ikke har det så bra - i nabolaget, eller gi det til misjon?

Fastetiden kan også bli en innvielsestid, hvor du bruker mer av din tid i bønn, stillhet og bibelmeditasjon. Kanskje du også har lyst til å prøve en faste fra mat noen dager? Prøv, så kan du også gjøre dine egne erfaringer på dette området. Jeg skal komme tilbake med noen gode fastetips, både når det gjelder hvordan du kan faste fra mat og gjennom enklere matoppskrifter! Følg med.

La denne dagen bli en innvielsesdag - for fastetiden, for Herren.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 8

To ganger i Salme 46 slås det fast:

"Herren, hærskarenes Gud er med oss..." (v.8 og v.12)

Bibelen bruker ulike navn på Gud, for å beskrive Hans personlighet og karakter. Skal vi virkelig trenge inn bak ordene og forstå hva denne salmen egentlig handler om, så må vi forstå hva som ligger i dette Guds-navnet: YHWH Tzevaot, Herren Sebaot.

En god forklaring finner vi i 1.Sam 17,45. Dette er fra historien om David og Goliat, hvor det heter:

"David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet."

Gud er jo overveldende i seg selv, i sin majestetiske værelse. Men det stanser jo ikke der. Det finnes utallige engleskarer, og himmelske vesener - mektige serafer og erkeengler. Når Jesaja møter Herren i hans herlighet leser vi:

"I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte tempelet. Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet..." (Jes 6,1-3)

Det er lett å bli overveldet av omstendighetene, særlig når livet butter imot. Når sykdom rammer, og du er ute av stand til håndtere eget liv eller den situasjonen du er midt inne i. Eller når mennesker hater deg, og vil deg vondt og arbeider målbevisst for å ødelegge din familie og dine kjære. Da kan man føle seg veldig liten. Midt oppe i dette, bør vi minne oss selv på ordene fra 2.Kong 6,15-17:

"Da tjeneren til Guds mann stod opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisa bad og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa."

Å, om vi kunne se denne himmelske hæren, når våre fiender leirer seg rundt oss. Det ber jeg om i dag.

Min egen Bibel

Det finnes ingenting som din egen personlige Bibel. Nå har jeg slitt ut noen gjennom årenes løp, og jeg har litt forskjellige utgaver til forskjellig bruk. Men det er en Bibel som alltid følger med meg. Der har jeg gjort mine personlige notater, der finnes spesielle vers understreket, og innimellom bladene finnes det noen dikt, sanger og spesielle hilsener.

I går fikk jeg en slik hilsen i posten. Den var skrevet på et lysegrønt ark. På fremsiden var det skrevet et personlig dikt, og på baksiden en personlig hilsen. For meg var det ord i rette tid, så jeg la det lysegrønne arket inn i Bibelen min, slik at jeg kan ta vare på det. Takk til deg som sendte diktet du skrev!

Av og til skriver jeg noen datoer inn i margen på Bibelen min. Det handler om spesielle dager, hvor et vers eller et avsnitt er blitt spesielt levende. Enkelte dager blir det til at jeg sitter og blar meg igjennom Bibelen min, og da dukker disse spesielle datoene opp med sine løfter eller formaninger. Ord blir levende for meg igjen.

Nå begynner den Bibelen jeg har å bli vel slitt. Jeg har tapet enkelte av bladene, og forsøkt å forsterke selve innbindingen. Det lysebrune skinnet har fått sine flekker og merker. Men det er veldig vanskelig å bytte den ut. Den er blitt en del av meg, så den blir nok med noen år til. Tenk hvor priviligerte vi er, som har en egen personlig Bibel.

Radiobølgene når frem med evangeliet

Svigerfar, som nå er hjemme hos Herren, var en ivrig lytter av Norea radio. Han og hans familie bodde slik til at det var ikke like enkelt å komme seg til gudstjeneste eller møte. Dermed ble radioen en måte å ha fellesskap med andre kristne på, samtidig som det var mulig å lytte til god bibelundervisning. I det siste har jeg lest en del om hvordan ulike kristne radiostasjoner gir millioner av mennesker anledning til å lytte til evangeliet. Radiobølgene når alle steder, også inn i sammenhenger hvor det innebærer stor risiko å sende misjonærer. Nå er vi jo etterhvert blitt så sofistikerte at radioapparatet kanskje er satt til side, for en stor flatskjerms-TV. Men fremdeles er det slik at mange mennesker ikke har noe annet enn radioen å ty til, når de skal høre forkynnelse eller lytte til kristne programmer. Dessuten er det jo langt billigere å produsere radioprogrammer, enn det er å sende TV. Nå har web-TV gitt oss enda flere muligheter. Men nok om det.

I dag ville jeg gjerne fortelle litt om en av de eldste radiostasjonene, Trans World Radio. Arbeidet startet opp i Tangier i Marocco i 1954. Stifteren var dr Paul Freed, og sendingene begynte fra en 2500 watts sender. I 1960 begynte de å sende på kortbølgen og nådde dermed millioner av lyttere i Europa, Midt-Østen og Russland. Radioprogrammene ble sendt fra Monte Carlo, fra en bygning som var bygget av Hitler i den hensikt å sende nazipropaganda! I 1964 nådde de en ny milepæl da de kunne begynne å sende fra De nederlandske Antillene fra en 500.000 watt sender. Nå kunne de også nå lyttere i Sør-Amerika, Karibien og Sentral-Amerika.

I 1974 begynte Trans World Radio å sende kristne radioprogrammer rettet mot muslimverdenen. Radioprogrammene ble sendt fra en sender i Swasiland, og man nådde områder i Nordøst-Afrika og Midt-Østen. I 1977 kunne fire 100.000 watt sendere gjøre det mulig å sende evangeliet inn i Kina, Sør-Øst Asia og det daværende Sovjetunionen. Nå hadde man potensiale til å nå halvparten av verdens befolkning!

Fra 1981 begynte sendingene rettet mot Buenos Aires og Montevideo med sine 11 millioner mennesker. I 1993 nådde man en ny milepæl da man kunne begynne å sende fra Sibir! Fra denne senderen lager fra radioprogrammer på 13 forskjellige språk, og sender til det nordlige India, Bhutan, Nepal og Tibet.

I 1996 rettet man oppmerksomheten mot Sentral-Asia hvor man finner mer enn 60 av verdens minst evangeliserte folkegrupper. Fra 2005 satses det enda mer på unådde folkegrupper ulike steder i verden.

Jeg kjente et stort behov for å takke Gud for dette svært så strategiske arbeidet. Tenk på alle de tusener på tusener som er blitt nådd med evangeliet gjennom dette arbeidet. La oss be for alle de som produserer programmer, og ikke minst for den økonomiske delen, slik at de kan lykkes og bære rik frukt for Herren.

Otto Jespersen og TV2 felt for jødehets

Endelig er foten satt ned for hva som kan tillates av jødehat i TV2. I dag ble det kjent at Otto Jespersen of TV2 er felt i Pressens Faglige utvalg på grunn av jødehets.

Pressens Faglige Utvalg mener Otto Jespersen gikk over streken i forbindelse med en monolog i Torsdagsklubben, hvor han omtalte jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Monologen var jødhets på det verste, og jeg skal ikke gjenta den her.

Det Mosaiske Trossamfund, Senter mot antisemittisme og Dr. Imre Hercz klaget TV 2 og Otto Jespersen inn for PFU.

Nå får vi håpe at Jespersen og TV2 har lært av dette. Jeg er redd for at vi kommer til å se lignende uttalelser også i fremtiden - dessverre. I dag er det en sterkt økende antisemittisme også i Norge.

Dette må vi alle ta klart avstand fra, og det er derfor bra at Pressens Faglige utvalg med dette har statuert et eksempel på at slike uttalelser som Jespersen kom med er uakseptable. TV2 bør holde seg unna å hetse en folkegruppe, og ha moro på bekostning av alle de som mistet et familiemedlem under så grusomme forhold som Holocaust representerte.

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=547317

Luthersk nettverksbygging for fornyede menigheter

Det skjer mye spennende blant våre lutherske venner for tiden. Jeg gleder meg over at mange av de lutherske sammenhengene opplever vekst, fornyelse og er åpne for Guds hellige Ånd på en måte en ikke ser det i så mange andre sammenhenger. Den lutherske presten Paul Anderson (bildet), som har norske aner, leder et spennende nettverk av menigheter som ble dannet på et møte i St. Paul i Minnesota i 2002. Nettverket kalles Alliance for Renewal Churches. I presentasjonen av nettverket heter det:

"Vi er et nettverk av selvstendige menigheter under Jesu Kristi herrevelde. Vi knytter oss sammen for å fremme Guds rike inkludert menighetsforvandling og menighetsplanting gjennom Den Hellige Ånds utrustende nærvær."

Denne alliansen av fornyelsesmenigheter er en forpliktende relasjon bygget på felles verdier og visjon, ikke bare teologi. Det heter videre i presentasjonen: at alliansen av fornyelsesmenigheter er:

"en strategisk gruppering av forsamlinger som vil sørge for oppmuntring, fellesskap, konsultasjon, gjensidig ansvarlighet, beskyttelse og bønn. Det er for menigheter som: * Søker Den Hellige Ånds utrustende nærvær. * Tror at Åndens gaver er essensielle, ikke valgfrie tillegg. * Forener seg for å hjelpe menigheter med en luthersk arv til forandring inn i det Gud gjør i dag. * Er enige om å nette seg sammen og bygge relasjoner grunnet på tillit. *Tror det er å foretrekke å være innbyrdes avhengige fremfor uavhengige."

Alliansen av fornyede menigheter har knyttet seg til Doulos nettverket i Norge. Dette nettverket har sin bakgrunn i det såkalte Kristkirkenettet som ble startet i 1994. Det er et nettverk av menigheter med tilnærmet samme teologiske og strukturelle grunnlag som Kristkirken i Bergen. Etter som tiden har gått, har vi innsett at vi trenger en annen og utvidet form for nettverk – det som i dag ofte kalles et apostolisk nettverk.

Følgende verdier er med på å binde de ulike menighetene og enkeltpersonene i Doulos nettverket sammen:

Bibelen – de hellige skrifter i Det gamle og Det nye testamente som Guds ord til oss. Den Hellige Ånds tjeneste i den troendes og menighetens liv og tjeneste. Relasjoner – samfunnet med Gud og de helliges samfunn i og på tvers av menighetsgrensene. Relasjoner mellom ledere bygget på nærhet og tillit. Menighetsplanting. Enhet – primært praktisert på lokalplanet. Menn og kvinners likeverd og den klassiske tjenestedeling hvor menn ivaretar den åndelige ledelse av menigheten. Dåp som forener oss med Kristi død og oppstandelse og nattverd som gir oss samfunn med den levende Kristus gjennom hans legeme og blod.

Dette er Doulos nettverket:

* Et fellesskap av menigheter og ledere som holdes sammen av et felles ønske om å se Kristi legeme vokse til alt Gud ønsker det skal være.

* Er dannet for å gi enkeltmenigheter en opplevelse og erfaring av å høre til et større fellesskap.

* Er dannet for å tilrettelegge for og styrke meningsfylte relasjoner mellom ledere for å styrke dem i deres kall og gjennom det bygge og plante sunne og voksende lokalmenigheter.

* Bygger på en overbevisning om at alle tjenestegavene i Efeserne 4,11-12 – ”det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp” - skal finnes i menigheten ”inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde” (Ef 4,13) – og at vi ennå ikke har nådd dette målet.

* Tror at hver av gavene følges av en spesiell utrustning og at menigheten er avhengige av dem alle, likeså vel som de andre nådegaver Herren gir ved sin Ånd, for å vokse en sunn og sann vekst.

* Tror likevel at det finnes en prioritering, ikke i verdi, men etter funksjon for menighetens vel slik det uttrykkes i 1 Korinterbrev 12,28: ”Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter ….”

* Tror at noen av disse gavene skal fungere translokalt – primært apostler og profeter – men at også andre kan kalles til å tjene andre menigheter enn deres egen med de gaver de har fått.

* Tror at lokalmenigheten er kalt til å være selvstyrt og at ingen utenfra kan diktere den – men at den selv kan velge å gi translokale tjenestegaver saks- og tidsbegrenset autoritet.

* Ser apostelen Peters beskrivelse av seg selv som ”medeldste”, som et mønster for den funksjon medlemmer av et apostolisk team gis av og i menigheter. De er slike som setter seg ned sammen med den lokale forstander eller det lokale lederskap for å styrke dem, oppmuntre dem, utruste dem og hjelpe dem til å se helheten i menighetens tjeneste og kall.

* Tror at ledere er kalt til å være tjenere, men at deres viktigste tjeneste er å lede, ikke ved å herske over menigheten, men ved å være forbilder og ved å bruke den utrustning Gud har gitt dem til å være hyrder til å utruste de hellige til deres tjeneste til Kristi legemes oppbyggelse og lede menigheten slik at den bygges i sannhet og kjærlighet.

* Vi vil bygge opp et apostolisk team som kan tjene og betjene menigheter og ledere som ønsker det – gjennom forbønn, kontakt og besøk. Vi vil slik vi har gjort det med eldsterådene i Kristkirkenettet, samle ledere til fellesskap for gjensidig undervisning, oppbyggelse og omsorg. Vi vil også samle menighetene og andre som er interessert, til større arrangement. Vi vil også ha åpne øyne for å se hvordan tjenestegavene og andre gaver på ett sted kan bidra til menighetenes liv på andre steder og slik fremme utveksling mellom menighetene. Vi vil oppmuntre til dannelse av lokale og regionale nettverk av kristne ledere der det er mulig.

Vi vil ha ordninger for å verne ledere mot fall og utroskap og for oppreisning av dem som måtte ha falt.

Arabisk baptistmenighet i Galilea opplever vekst

Når jeg ser dette bildet fryder jeg meg! Det er nemlig et bilde av den arabiske baptistmenigheten i Kufur Yasseef i Israel, og viser det genuine nådens verk som Gud også gjør blant den arabiske befolkningen i landet.

Menigheten ble grunnlagt i 1940 av en liten gruppe troende med bakgrunn både fra Amman i Jordan og fra det daværende Palestina. I 1933 begynte en mann fra Jordan med navnet Kawar å forkynne evangeliet i hjemmene i Galilea-området. De fikk leie et rom i den episkopale kirken for å holde spesielle samlinger for unge mennesker i området. Disse møtene fortsatte i flere år, og med økende oppslutning. Når de hadde doblet antallet møtebesøkende, begynte de også med samlinger to dager i uken, og på søndagene kom de sammen for å bryte brødet.

I dag er dette en aktiv baptistmenighet, som samler mennesker i alle aldre. De er frimodige vitner i sitt nærområde, og stadig kommer mennesker til tro, blir døpt og tillagt menigheten.

Tenk når vi en dag skal samles i himmelen! Da kommer vi til å møte denne gruppen av frelste arabere, som lovsynger Lammet for Hans frelse.

Ny baptistkirke i Ukraina bygges i tro og bønn

I den ukrainske byen Surny bygges det ny baptistkirke for tiden. Den aktive 110 år gamle forsamlingen har skaffet seg en unik tomt, og byggearbeidet er godt i gang. Mange av menighetens medlemmer er med i dugnadsarbeidet. Det har vært samlet inn penger til byggeprosjektet i mange år, og menigheten får også økonomisk støtte fra en søstermenighet i USA. Kirkebygget blir svært praktisk, og menighetens visjon er at den skal være et bønnens hus for alle nasjoner. Denne baptistmenigheten er kjent for å være et bønnens sentrum, og er til stor inspirasjon for menigheter mange steder i Ukraina, ikke minst de små menighetene ute i distriktene. Menigheten er opptatt av at hele byggeprosjektet skal være til Guds ære, og som de sier: Vi bygger det i tro og i bønn.

Jesu blod er helt unikt

Det som skjedde søndag kveld i Filadelfia Gjøvik sitter fortsatt i kroppen! Mens vi æret Jesu blod gjennom vår sang, steg virkelig trosnivået og jeg så ennå en gang blodets enorme betydning. Mer enn noensinne er jeg overbevist om at vi trenger å løfte frem Jesu blods betydning i vår forkynnelse. Ikke bare i forbindelse med påsken, men gjennom hele kirkeåret. Dette er jo selve grunnlaget, og er det noe djevelen hater, så er det Jesu Kristi blod. De gamle så dette. Derfor finnes det også så mange sanger om Jesu Kristi blods betydning rundt slutten av 1800-tallet, og på begynnelsen av 1900-tallet. Da var det vekkelsestider, og en sterk understrekning av forkynnelsen av Jesu Kristi kors. Er det noe vi trenger, så er det å vende tilbake til dette!

En som forkynner Jesu Kristi blods betydning i dag er den tyske evangelisten Reinhard Bonnke. Han peker på at Jesu Kristi blod er noe helt spesielt. Bonnke minner oss om at vi mennesker ved unnfangelsen arver alle faktorer som bestemmer vår blodtype. Så sier han:

"Jesus gjorde ikke det. Jesus hadde nemlig ingen jordisk far. Hans blod kunne ikke typebestemmes, fordi det var enestående. Det var uavhengig av enhver genetisk arv. Det er Faderen i himmelen som er Jesu far. Her står vi innfor et av Bibelens største mysterier og mirakler. Maria var nemlig jomfru, og hun ble unnfanget ved et Guds mirakel. Av den grunn hadde ikke Jesus arvet noe fra Josef eller Josefs foreldre som bestemte hans blodtype. Johannes 1,14 sier at Jesus Kristus var 'en enbåren Sønn.' Vi vet det er fullt mulig at en kvinne bærer et barn med en helt annen blodtype enn hennes egen. Barnet utvikler sitt eget blod i mors liv. Det kan godt være en annen blodtype enn morens."

Med andre ord: Jesu blod var hans eget guddommelige blod. Det er hemmeligheten til kraften i dette blodet!

Bonnke minner oss om at "det var bare ett menneske som noen gang har hatt et blod som ikke var bygd på en genetisk arv, og det er Adam. Han er altså det første menneske ... Jesus kalles i Bibelen for 'den siste Adam i 1.Kor 15,45. I likhet med den første Adam var Jesu kropp dannet på en spesiell måte. Det er likevel stor forskjell mellom Adams legeme og Jesu legeme: 'Det første menneske var av jorden, jordisk. Det andre menneske er av himmelen.' (1.Kor 15,47)"

Bonnke understreker også at "Adams synde-forurensning flyter i årene på alle mennesker, men pga de biologiske årsaker som han nevner, fløt ikke denne syndeforurensningen i Jesu årer, Jesu blod var og er et hellig blod."

Jeg gleder meg i dag over denne sannhet: På grunn av Jesu blod er vi sikret en daglig renselse. For det heter i 1.Joh 1,7:

"Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd."

Jødehatet i SSPX er utbredt og frontes på brorskapets nettsider

Jødehatet blant medlemmene av Society of St Pius X er langt mer utbredt enn det som hittil kommet frem i media. En undersøkelse som er gjort av den katolske utbrytergruppen nettsider viser at brorskapet beskriver jøder som Gudsmordere som konspirerer mot den katolske ordningen. Selv om enkelte av disse nettstedene nå er stengt, så viser de sterke antisemittiske holdninger av skremmende natur.

Et eksempel på dette er følgende: "Jødene er menneskehetens fiende og dagens jøder bør holdes ansvarlige for Jesu død."

Det er den belgiske avisen Joods Actueel som har sett nærmere på nettsidene til SSPX, og de har funnet ut at antisemittiske utsagn har stor spredning på brorskapets internasjonelle nettsider og nasjonale nettsider i USA, Irland, Østerrike, Sør-Afrika og Polen. Brorskapet har nærmere en million medlemmer.

På den amerikanske hjemmesiden heter det at "jødene er menneskehetens fiende." På denne nettsiden formuleres også tesen om en jødisk verdenskonspirasjon og jødene beskyldes også for å forstyrre den katolske ordningen ved å legge verden under jødisk kontroll.

På den irske nettsiden skriver man at dagens jøder er skyldige i Gudsmord. Her heter det:

"Så lenge de ikke tar avstand fra denne forbrytelse, fra sine forfedres handlinger, så er de skyldige i det. De må ta avstand fra det og erkjenne vår Herre, de må la seg døpe og bli Hans etterfølgere." Også på den tyske nettsiden beskyldes jødene for å ha tatt livet av Jesus: "Dagens jøder er skyldige i Gudsmordet.... så lenge de ikke gjennom å bekjenne at Kristus er Gud, og døper seg og gjør bot for sine forfedres gjerning."

Den belgiske avisen har funnet lignende uttalelser på flertallet av brorskapets nettsider.

Dette er fullstendig forkastelig, og noe som vi må ta skarp avstand fra. Dette er utilslørt jødehat.

Det er altså ikke bare de famøse uttalelsene fra biskop Richard Williamson (bildet) som gjør denne bevegelsen suspekt. Her finnes det mye mer grums blant medlemmene.

Det er interessant også å merke seg at etter at jeg begynte å skrive om SSPX på denne bloggen har jeg motatt flere kommentarer med sterkt antisemittisk innhold, fulle av jødehat. Selvsagt anonyme. Jeg påstår ikke at de kommer fra SSPX medlemmer, men de har kommet i forbindelse med at jeg har skrevet om SSPX. Kommentarene er selvsagt slettet.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/paven/artikkel.php?artid=547466

Må frasi seg vigselsretten

Den kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven stiller bibeltroende mennesker overfor en rekke viktige spørsmål og vanskelige avgjørelser. Lørdag var det samling i Doulos-nettverket, som springer ut av Kristkirken i Bergen og som er et nettverk av frie menigheter på luthersk grunn i Norge. I forbindelse med samlingen lørdag ble det rettet fokus mot vigselsretten i lys av den nye "ekteskaps"-loven.

Reidar Paulsen (bildet), tidligere pastor for Kristkirken i Bergen, og leder av Doulos nettverket, er krystallklar i sitt syn på denne famøse loven. Han kaller den antikristelig, og er av den oppfatning at menighetene må frasi seg vigselsretten. Han håper at så mange som mulig vil gjøre dette, og gjerne samlet, slik at det blir et vitnesbyrd i kampen mot den kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven.

Reidar Paulsen ser for seg at det må utarbeides et skikkelig kirkelig vigselsrituale, og på samlingen lørdag ble det blant lederne som deltok der drøftet ulike typer vigselsritualer. Paulsen mener at tiden ikke er inne for å konkludere med hvilket man bør lande på ennå. Han er likevel tydelig på at det er uholdbart for ektepar som tilhører Doulos nettverket skulle havne inn under den nye loven.

En av de som var invitert til å drøfte disse spørsmålene var biskop elect i Den Nordisk-Katolske Kirke, fader Roald Nikolai Flemestad. Han tar til orde for å drøfte en offentlig registrert samboerkontrakt med derpå følgende kirkelig vigsel som et alternativ til den nye loven. Han deler også synet på at kristne ikke kan akseptere den nye loven. Ekteskapet vil da kunne bygges på en juridisk kontrakt samtidig som offentlighetskravet sikres gjennom en kirkelig vigsel. Dette vil dermed bli noe annet enn et vanlig inngått samboerskap.

Selv har jeg ikke konkludert i denne saken, men jeg er takknemlig for at Doulos nettverket setter dette på sakskartet. Jeg er også glad for at mange med meg sier det rett ut at den nye kjønnsnøytrale såkalte "ekteskaps"-loven er antikristelig. Jeg vil aldri kunne godkjenne vigsler foretatt etter den, som ekteskap i bibelsk forstand. Ganske enkelt fordi det ikke finnes noe grunnlag i Den Hellige Skrift for samkjønnede ekteskap. Derfor omtaler jeg da også konsekvent dette som den såkalte "ekteskaps"-loven.

Forskjellen mellom Babylon og Guds rike

Det er spennende å lese Daniels bok. Den er nemlig også et eksempel på hvordan en liten Gudsrikecelle kan formes i selveste Babylon av alle steder. Det skjer gjennom Daniel og hans tre venner. Det var et sammensveiset fellesskap, som hadde en annerledes livsstil. De levde i et bønnefellesskap, og de ble et team hvor ulike gaver vokste fram: visdommens gave, tydningenes gave. Seeren Daniel tydet drømmer, og som profet ble han støttet av sine venner i forbønn. De fire hadde felles opplevelser av Guds beskyttelse, og gjennom felles innsats forandret de samfunnet i Babylon og kongens innstilling.

Kjell Sjöberg fant noen nøkkelord for hvert kapitel i Daniels bok, et ord som beskriver denne verdens rike. Så søkte han å finne det bibelske motstykket til disse nøkkelordene. Dette er hva han kom fram til:

Kapitel 1:

I stedet for indoktrinering i denne tidsalders vesen tror vi på et åndelig fellesskap, som fostrer oss til åndelig modenhet.

Kapitel 2:

I stedet for oppløsning skal vi leve i gjenopprettelse.

Kapitel 3:

I stedet for avgudsdyrkelse skal vi tilbe den eneste sanne Gud.

Kapitel 4:

I stedet for hovmod skal vår personlighet preges av ydmykhet.

Kapitel 5:

I stedet for forhånelse holder vi Gud for å være hellig.

Kapitel 6:

I stedet for sjalusi og intriger er Guds rike kjærlighet og oppmuntring.

Kapitel 7:

I stedet for villdyrets natur preges Guds rike av Lammets natur.

Kapitel 8:

I stedet for opprør er Guds rike et rike av lydighet og underordning.

Kapitel 9:

I stedet for forbannelse har Guds rike forbønnstjeneste.

Kapitel 10:

I stedet for åndsfyrster i mørkets rike får vi arbeide sammen med engler i lysets rike.

Kapitel 11:

I stedet for kaosmaktene får vi leve i fredsriket.

Kapitel 12:

I stedet for undergang tror vi oppstandelse.

Vi følte oss ledet til å ære blodet

I går hadde jeg en forunderlig opplevelse. Jeg hadde akkurat talt over emnet "Endetidens profetiske forsamling" i kveldsmøtet i Filadelfia Gjøvik, da jeg kjente meg ledet til at vi skulle synge en sang hvor vi æret Jesu blod. Mot slutten av min tale hadde jeg nevnt at endetidens menighet er en korsmerket menighet, og at det er i kraft av Lammets blod at den vil være en overvinnende menighet som dødsrikets porter ikke vil kunne stå seg i mot. Men jeg hadde ikke tenkt en slik avslutning av møtet.

Etterhvert som vi æret blodet gjennom vår sang, kom Guds nærvær så stille, så djupt, og jo mer vi sang om blodet, jo mer grep det forsamlingen. Folk ville rett og slett ikke gå igjen fra møtet. Flere var tydelig grepet, i det Ånden levendegjorde for dem blodets mektige kraft og betydning.

Nå etter å ha kommet hjem fra møtet sitter dette fremdeles i meg. Jeg kom til å huske på at man i Smith Wigglesworths møter gjerne sang om blodet. I dag er dette nesten fraværende i våre møter. Flere av sangene som er skrevet om Jesu Kristi blod er fjernet fra våre sangbøker. Sangene er for gammelmodige for dagens moderne menigheter, ja i mange av disse sammenhengene forkynnes ikke korset i det hele tatt lenger. Man er for opptatt av selvrealiseringen, ja hvordan Gud skal velsigne meg, mitt og mine.

Men blant pinsevennene på Gjøvik er man inneforstått med blodets betydning. Ære være Gud for det!

Nå, mens jeg skriver disse linjene før jeg kryper til køys, kommer jeg til å tenke på Andrae Chrough's mektige sang om Jesu blod, hvis refereng lyder slik:

"Det sträcker sig upp på det högsta berg, Det räcker ned i den djupa dal. Det blod som ger mi styrka från dag til dag, det skall aldrig mista sin kraft. /: Nej, det skall aldrig mista sin kraft." (Särlaregn, nr 558)

En som hadde forstått betydningen av blodet, var Thomas Ball Barratt:

Snehvit, men blodstenkt, Immanuels fane vaier på Golgatas høyde i dag, verner og freder om talløse slekter. Syng, frelste skare, til Guds behag. Seier er vunnet, og natten er veket, Jesus har brutt dødens lenker og makt. Korset er tomt - den korsfestede lever! Veien til livet i ham er lagt.

Blodstenkte fane i solen blinker, tusener frigjorte sjeler vinker. Slutt deg til Frelserens kjempende flokk. Du i Hans sier og død har nok.

Martyrkirkens venner intensiverer bønnearbeidet

Vi kjenner nå at vi skal ta nye skritt i arbeidet med Martyrkirkens venner. Behovet for å skaffe den lidende kirke flere forbedere er stort, etter hvert som forfølgelsen av kristne øker på. Vi vil derfor med det første lansere spesielle nasjonale bønnekampanjer for enkelte land og i enkelte tilfeller også for personer. Her vil vi utfordre menigheter i Norge til å påta seg spesielt bønneansvar, for spesielle land og geografiske områder i disse landene. Mye av fokuset vil rettes mot de muslimske landene, men vi ser også en økende forfølgelse av kristne i de tidligere sovjetiske republikkene.

Vi er i ferd med å lansere et eget adopsjonsprogram spesielt rettet mot forfulgte pastorer, deres familier og deres menigheter. Vi håper også at vi skal kunne bli i stand til å hjelpe disse økonomisk.

Vi kommer tilbake med mer informasjon senere. I mellomtiden kan du hygge deg med ny lay out på nettsiden til www.martyrkirkensvenner.blogspot.com Takket være min datter og sønn har nettsiden blitt betraktelig forbedret.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 7

I likhet med den profetiske Salme 2, taler også Salme 46 om det opprør, den uro og strid som skal finnes i nasjonene før Herrens gjenkomst. I vers 7 leser vi:

"Folkeslag bruste, riker ble rokket."

I en annen oversettelse brukes ordet "hedninger" i stedet for "folkeslag". Det går på det samme. Alle som ikke er jøder, ansees som hedningenasjonene, med andre ord de øvrige nasjonene i forhold til Israel. Den gangen Salme 46 er skrevet reagerte de på at kong David besteg tronen i Jerusalem. I dag er dette opprøret blant hedningenasjonene rettet mot Ham som snart skal sette seg på Davids trone i Jerusalem, Han som Apgj 3,21 "himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av." Når alt er gjenopprettet skal Gud "sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus.." (Apgj 3,20)

Det er dette folkeslagene bruser mot, og som gjør at "riker blir rokket". Salme 2 beskriver dette slik:

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres rep av oss." (v.1-3)

Den bakenforliggende årsaken til at hedningenasjonene reiser seg mot dagens Israel, er at djevelen vet at Jesus en dag skal forlate sin plass ved Faderens høyre hånd. Han skal stige ned til jorden, sammen med alle de hellige, med skarer av engler som ingen kan telle, og sette sine føtter på Oljeberget. Da skal Han innta Davids trone, og djevelen skal få sin dom.

Derfor nøres hatet i folkeslagene mot Israel. Han bruker hedningenasjonenes mennesker, hvis ledere snart skal bli forført av den kommende Antikrist.

Men Herren selv, vil også snart tale til hedningenasjonene "i sin vrede, i sin store harme forferder han dem." (Salme 2,5) I Salme 46 leste vi at "riker ble rokket". Det vil skje kolossale ting i disse nasjonene. Guds vrede vil være rettet mot dem. Det vil bli dommens tid.

Årsaken? I Salme 2,6 leser vi:

"Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg."

Opprøret er mot Gud, og Hans plan om at Jesus skal innta sin rettmessige plass som Israels, og alle nasjonenes konge. Han er nemlig Kongenes Konge og Herrenes Herre. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.

Men før dette skjer, selve kroningsfesten i Jerusalem, vil vi oppleve det Salme 46 taler om:

"folkeslag bruste, riker ble rokket."

Jesus sa det slik:

"Dere skal høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene." (Matt 24,6-8)

Å forstå historien og samtiden i lys av det profetiske ord, del 1

Jeg kjenner en dyp takknemlighet til Herren, for den profetiske røsten, Han gav oss i den svenske bønneapostelen Kjell Sjöberg (bildet). Det er to ting jeg er blitt så minnet om den siste tiden, når det gjelder Kjell Sjöberg. 2. april i år vil det være 12 år siden han døde.

Det første jeg tenker på er hans måte å lese de de politiske hendelsene i samtiden i lys av Guds ord. Kjell Sjöbergs utgangspunkt var at bibelordet inneholder en tidløs profetisk dimensjon. Dette betyr at at Bibelens historiske hendelser, fortellinger om menneskelige erfaringer eller en viss tekstsammenheng kan, under Den Hellige Ånds opplysning, tjene som et tolkningsmønster for det som skjer i vår egen tid.

Kjell Sjöbergs grunninnstilling var den, at de åndelige forutsetningene for det som skjer på jorden er de samme til alle tider. Satan og ødeleggelsesmaktene gir seg samme uttrykk som på Bibelens tid. Grunnmønsteret er det samme. For Sjöberg dreide det seg om hvem som har herrevelde på jorden. Den grunnleggende konflikten mellom Guds rike og mørkets rike manifesteres i politikk, økonomi og en ideologisk kamp om menneskets sinn. Grunnleggende er det slik at historien formes av menneskets opprør mot Gud. Dette mente Kjell Sjöberg man kunne se ved å gå til det som skjedde i Nimrod. Imperiebyggingen og den politiske maktkampen følger samme mønster som når Nimrod på sin tid bygget sitt rike. Det vil si, at menneskets anstrengelser for å slutte seg sammen er etter syndefallet forgiftet av en politisk ambisjon om å gjøre seg et navn og skaffe seg en kollektiv trygghet slik at mennesket kan hevde sin uavhengighet av Gud.

Nimrods rike var begynnelsen til Babel. Det kan du lese om i 1.Mos 10,9-10.

Gud på sin side ødela denne imperiebyggingen i forbindelse med språkforvirringen i Babel. Men nye makthavere forsøker å overvinne vanskelighetene og bygge videre på imperieprosjektet. Det går som en rød tråd gjennom hele historien. Derfor får Babel til slutt gi navn til det verdensomspennende riket som Antikrist skaper for å ta kontroll over jorden og menneskheten.

Den profetiske forståelsen av den verdenspolitiske utviklingen hentet Kjell Sjöberg fra Daniels bok. Slik brukte han Bibelen til å forstå de historiske og samtidshistoriske hendelsene. Det er en spennende måte å lese Bibelen på!

(fortsettes)

Ukrainske baptister satser på solid bibelundervisning

Ukrainske baptister satser på grundig bibelundervisning. 29. januar i år ble det holdt en konferanse for å se nærmere på det konkrete behovene i årene fremover. Det er økende behov for å utdanne ungdomsarbeidere, ungdomspastorer og adminsterende ledere på ulike plan.

Pr. idag finnes det 13 institusjoner på høyskolenivå, 20 bibelskoler, og 24 regionale bibelinstitutter. I tillegg til dette kommer bibelskoler som drives av lokale menigheter. Samtlige regioner i Ukraina er berørt av dette.

Men behovene er også store og økende. Våre ukrainske baptistvenner er konservative i sin teologi, og bibeltroende. Det legges stor vekt på grundig bibelundervisning i lokalmenighetene. Ved skolene har man hentet mye hjelp hos Sørstatsbaptistene.

Vi gleder oss over at de ukrainske baptistene legger så stor vekt på Bibelen, og er opptatt av å ivareta en solid teologisk utdannelse for de pastorene som skal tjene i de lokale menighetene.

På bildet sees ansatte og lærere i forbindelse med konferansen i januar i år.

Egen baptistmenighet i fengslet i Korosten, Ukraina

I 10 år har baptistkirken i Korosten i Ukraina holdt ukentlige gudstjenester i et lokalt fengsel. En menighet er blitt dannet i fengslet, og har eksistert i syv år. I løpet av de årene er 36 fanger blitt frelst og samtlige er døpt. Til å begynne med fikk fangene kun tildelt to timer i uken til disse møtene, men fengselsdirektøren synes disse møtene er så positive for fengslets innsatte at de har fått laget et eget bønnrom som fangene kan bruke på kveldstid. Her finnes også et eget bibliotek. Tidligere fanger har også donert musikkinstrumenter, og fengselsmenigheten har fått et eget rom hvor man kan spille disse!

2. påskedag i fjor holdt baptistkirken i Korosten en egen påskegudstjeneste for fengslets innsatte. Et kor bestående av 17 menighetsmedlemmer deltok, foruten pastoren. De fremførte syv påskesalmer, og pastoren forkynte om Kristi oppstandelse. Over 500 fanger deltok, mer enn dobbelt så mange som året før. Etter planen skal menigheten holde en lignende påskegudstjeneste i år.

Fangene fikk overrakt en liten påskegave, og etter gudtjenesten i fengslet dro koret og pastoren til fengslets sykehus hvor de besøkte alle de syke, overrakte dem gaver og oppmuntret dem med et ord om Kristus. Dette ble svært godt mottatt, og mange av de syke fangene var svært beveget over dette.

Hamas anklages for å drepe og torturere sine egne

Stadig flere rapporter hevder nå at Hamas utførte overgrep i Gaza under den siste konflikten. Bak rapportene står blant annet Amnesty International og flere palestinske organisasjoner for menneskelige rettigheter.

En av disse er Palestinian Centre for Human Rights (PCHR), som nå slår alarm. De navngir blant annet to personer, 39 og 47 år gamle, og krever at politimyndighetene redegjør for hva som har hendt med dem. Den ene ble tatt av politiet i forbindelse med en politiaksjon, den andre ble mishandlet av en gruppe menn som utgav seg for å være politi.

I følge PCHR er minst 32 mennesker døde som følge av kontakt med politiet, og av ikke-identifiserte bevæpnede personer. Ut over dette er mange skadet.

De fleste som omtales i rapportene gjelder mennesker som er blitt henrettet mistenkt for å ha samarbeidet med fienden, og mennesker som er blitt mishandlet som fanger. Amnesty skriver blant annet:

"Det finnes udiskutable bevis for at sikkerhetsstyrkene til Hamas og væpnet milits er ansvarlige for grove brudd på menneskerettighetene og at ofrene og mange andre er skremt fra å vitne om egne opplevelser."

Amnesty anklager også Hamas for å gi straffefrihet for de som har begått overgrepene.

Hva sier Mads Gilbert om dette mon tro? Hører ikke han nevner dette med ett eneste ord. Ikke Kåre Willoch heller.

Og i går ble Israel angrepet av raketter igjen. Denne gangen skjedde det i Nord Israel:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=548158

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 6

Det er få ting som kan måle seg med morgengryet. Duggen i gresset. Tåken som letter. De første strålene av sollyset. Fuglesangen.

I Salme 46 heter det:

"Gud hjelper den når morgenen bryter fram." (v.6)

"Den" i denne sammenhengen er "Guds stad", Jerusalem, v.5. Et av de vakreste bibelstedene jeg kjenner til er Salme 110,3. Slik har det vært for meg siden første gang jeg leste det en gang på begynnelsen av 1970-tallet:

"Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød."

Betydningen av det å møte Herren tidlig om morgenen var noe jeg lærte gjennom skolelagsbevegelsen. Der ble vi undervist om betydningen av en daglig stille stund, og vi ble anbefalt å "stå opp med Herren", finne frem vår Bibel og våre notatsaker, og gjøre vårt bibelstudium som det første vi gjorde da vi våknet. Vi leser om dette i Salme 5,4:

"Om morgenen hører du min røst, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter."

Det gir en god start på dagen dette, at før man lytter til nyhetene, før man leser avisen, så lytter man til Gud gjennom bibellesning og bønn.

Mange av Guds tjenere i Bibelen hadde for vane å stå opp tidlig. Israelittene var tvunget til å samle inn den såkalte mannaen før soloppgang. Det er som om Gud under de tidlige morgentimene, før eller under morgengryet, styrker sine barn med åndelig mat og hellig fellesskap. La meg gi deg noen eksempler på noen av Guds menn og kvinner som sto tidlig opp:

Abraham:

"Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn." (1.Mos 19,27)

Jakob:

"Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og han reiste den opp som en minnestein." (1.Mos 28,18)

Moses:

"Hold deg nå ferdig til i morgen tidlig! Da skal du stige opp på Sinai berg og vente på meg der på toppen av fjellet ....Han stod tidlig opp om morgenen og steg opp på Sinai berg." (2.Mos 34,2 og v.4)

Josva:

"Morgenen etter stod Josva tidlig opp, og prestene bar Herrens ark..." (Jos 6,12)

Gideon:

"Da han tidlig om morgenen stod opp og krystet ullen ..." (Dom 6,38)

Hanna:

"Morgenen etter stod de tidlig opp og tilbad for Herrens åsyn..." (1.Sam 1,19)

Jesus:

"Tidlig om morgenen mens det ennå var ganske mørkt, stod han opp og gikk ut. Han drog bort til et øde sted og bad der." (Mark 1,35)

Apostlene:

"Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry til templet og lærte..." (Apgj 5,21)

Kvinnene i Jesu følge:

"Tidlig i dag morges var de ute ved graven..." (Luk 24,22)

Den som bestemmer seg for å stå tidlig opp for å være sammen med Herren, kommer til å bli rikt velsignet og belønnet for det! Han vil oppleve at Gud kommer når "morgenen bryter fram".

Salig er tørsten - seminar i Oslo om klassisk spiritualitet

Storsalen menighet i Oslo i samarbeide med tidsskriftet Strek inviterer til en dag for å bli kjent med hva klassisk spiritualitet går ut på.

Dato: 7. mars 11.00-19.00

Arrangementet er blitt kalt "en praksisdag for det indre livet".

I kirkens 2000 årige tradisjon og kilder er det mye hjelp å hente for den som vil søke inn til margen i livet med Gud.

Det vil bli ulike seminarer:

ARNFINN HARAM (Dominikanerordenen) Bønnerytme

HILDE SANDEN (Metodistkirken) Kontemplativ bønn

VIRVE TYNNEMARK (Diakonissehuset) Tilbakeblikk - hvor er Gud i livet mitt?

SVEIN AASMUNDTVEIT (Frikirkens Studiesenter) Keltisk spiritualitet og bibelmeditasjon

ASLE FINNSETH (Magasinet Strek) Urkilder, åpent mot vår tid.

BJØRN OLAV HANSEN: Jesusbønnen

(Fader Johannes i Den ortodokse kirke skulle opprinnelig ha seminaret om Jesusbønnen, men er forhindret fra å gjøre det, og har bedt meg om å holde det i hans sted).

Sett av denne dagen!

Viktig oppdatering av Martyrkirkens venner.
Se egen link her:

www.martyrkirkensvenner.blogspot.com

Hinduer i Nairobi nås med evangeliet

I Nairobi i Kenya bor det 200.000 asiatere, som representerer mer enn 40 ulike folkegrupper. Omkring 80 prosent av dem er hinduer, men det finnes også muslimer og sikher blant dem. Nå har misjonærer fra Sørstatsbaptistene begynt å be målbevisst om at 20 prosent av de asiatiske hjemmene skal åpne seg for bibelstudiegrupper og at disse gruppene skal utvikle seg til nye menigheter. Nå begynner bønnesvarene å skje!

Dr. Ramesh har en desillusjonert lege på leting etter mening i livet. Han hadde ingen lykke eller fred i livet. Religion hadde han avvist. En dag kom han i kontakt med en kristen lege som tilhører Sørstatsbaptistene. De begynte å snakke sammen om Bibelen. Dr Ramesh møtte også Phillip Penn, som arbeider som misjonær i Kenya og gjennom Penn fikk han høre om Guds kjærlighet gjennom Jesus.

En dag fant dr Ramesh en bibel i en skuffe han åpnet. Han ante ikke hvilken bok dette var. Når han leste den talte Gud til ham på en kraftig måte. Han fryktet familiens reaksjon, særlig farens, om det skulle bli kjent at han leste Bibelen. Det ble derfor til at han smugleste i den på kontoret sitt. Selv trodde han at han var den eneste som drev på med dette.

Etter hvert som vennskapet med Phillip Penn utviklet seg, møtte dr Ramesh andre fra Asia som hadde bestemt seg for å følge Jesus. Nå var han selv en av dem.

Men det har ikke vært enkelt. Du betaler en høy pris i det hinduistiske samfunnet når du blir en kristen. Hans far ble rasende. Han mistet pasienter som var hinduer. Det tok dr Ramesh to år før han fant et nytt kontor, etter at han mistet det forrige på grunn av sin tro. Men han er så glad for å ha blitt født på ny. Nå deler han evangeliet med sine pasienter, og ser hele tiden etter muligheter som Gud åpner for ham til å gjøre det.

Også kona til dr Ramesh er blitt frelst. Nå opprettes det stadig nye bibelstudiegrupper i hjemmene. Veteranmisjonærer fra Sørstatsbaptistene er ivrig med i dette arbeidet. De har arbeidet en mannsalder i Afrika, og ser nå hvordan Herren åpner nye dører for dem i deres pensjonisttilværelse. Det er som kjent ingen pensjonsalder i Guds rike. Vær med å be for dette viktige evangeliseringarbeidet, slik at mange hinduer, muslimer og sikher finner frelsen i Jesus!

Navnene er for sikkerhets skyld endret for personenes egen sikkerhet.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 5

Vers 5 i Salme 46 står i skarp kontrast til den voldsomme ødeleggelse og katastrofe som beskrives i det foregående verset. Mens vers 4 handler om jorden som vakler, fjell som skakes, bølger som bryter så leser vi i vers 5:

"En strøm - dens bekker gleder Guds stad, Den Høyestes hellige bolig."

Vi beveger oss fra katastrofen til en stille bekk, en strøm. Vi går fra den ene ytterlighet til den andre.

Byen det her er snakk om er selvsagt Jerusalem. Det ser vi i versets andre del: Den Høyestes hellige bolig." I Salme 132,13-14 heter det:

"For Herren har utkåret Sion, han vil ha det til sin bolig. Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det."

Strømmen eller bekken det her siktes til, må være Siloa. Profeten Jesaja forteller oss at Siloas vann rant så stille:

"Fordi dette folket forakter Siloas vann, de som renner så stille ..." (Jes 8,6)

Forsøk å se for deg disse strømmer av vann som flyter stille når Jerusalem er under angrep, eller når naturens krefter skaper kaos rundt omkring.

I Åp 21-22 beskrives Det nye Jerusalems herlighet, og i den forbindelse heter det:

"Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmer ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt 12 ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene..." (Åp 22,1-2)

En referanse til vann er også en referanse til Ånden. En frykt David hadde var at hans hær skulle bli stengt ute for tilførsel av vann. En hver som har vært i Israels ødemarker kan godt forstå den frykten. Som kristne blir vi fortalt av vår apostel Paulus: "Utslokk ikke Ånden." (1.Tess 5,19) Jesus sier til oss: "Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." (Joh 7,38) Vi må tro på Ham, og ikke på fienden som vil ødelegge oss.

Midt i livets svære prøvelser blir vi fortalt: "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7)

Den Hellige Ånd i oss lever i fred selv om våre omstendigheter kan være utfordrende.

Hvordan er det mulig for oss å ha fred mitt i livets kaoskrefter? Svaret finner vi i neste vers i Salme 46:

"Gud er midt i den..." (v.6)

Fred er mulig for Han er der. Han er vår fred.

(fortsettes)

Film om iransk pinsepastor som ble martyr for sin tro på Jesus

19. januar 1994 forsvinner pastor Haik Hovsepian fra gatene i Teheran. Han er blitt kidnappet. 30. januar tar myndighetene kontakt med Haik's familie for å underrette dem om at Haik er funnet, drept med 26 dype knivhugg i brystet. Nå har hans sønner laget film om faren, og om situasjonen til de kristne i Iran. Denne skal jeg skaffe meg!

15 år etter at Haik Hovsepian ble martyr for sin tro på Jesus, er han ikke bare dypt savnet i sin egen familie, men fortsatt svært verdsatt blant kristne som bor i Iran, eller blant iranske kristne som har klart å komme seg ut av landet. De snakker om ham med kjærlighet i sine stemmer. Familien til Haik kom til USA i år 2000 og driver nå en egen tjeneste for å nå iranere med evangeliet om Jesus. Er det ikke flott! De arbeider også med å trene og disippelgjøre iranere til tjeneste for Jesus verden over.

I 1982 ble Haik Hovsepian hovedtilsynsmann for Assemblies of God i Iran, og ble senere representant for alle landets protestantiske kirker. Det sier noe om hvor godt likt han var blant alle kristne.

Haik var en trofast ektemann, gift med Takoosh, og far til fire barn. Han var en tydelig og frittalende apologet, evangelist og en gudbenådet musiker. Det finnes en cd-plate med innspillinger av hans usedvanlig vakre musikk. Familien Hovsepian måtte gå gjennom mange prøvelser i Iran for sin tro. Men de var trofaste alle sammen, og holdt ut i lidelsene. Haik arbeidet hardt for fengslede kristne, og klarte å få satt fri pastor Mehdi Dibaj, bare dager før han skulle henrettes. Da hadde Mehdi Dibaj sittet fengslet i 10 år.

Jeg har gjennom årenes løp hadde god kontakt med mange iranske kristne som er kommet ut av Iran. La oss huske å be for de som fremdeles befinner seg i Iran, og deres svært vanskelige livssituasjon.

De som ønsker mer informasjon om Haik Hovsepian og familiens tjeneste kan sjekke ut følgende webside:

http://www.hovsepian.com/about_us.htm

Her finnes informasjon om filmen, og her kan du også lytte til Haik's musikk:

http://www.acryfromiran.com/index-main.htm