Ledig for taleoppdrag

 Jeg er ledig for taleoppdrag i 2024. Jeg taler gjerne i gudstjenester, lag, foreninger, husgrupper og tilbyr også seminarer om det personlige bønnelivet, tidebønn og Jesusbønnen.

Send en sms til 90525875 så ringer jeg deg opp igjen.

Gud kom i morgengryet

Etter flere timer med intense kroppslige smerter natt til lørdag, hadde jeg en forunderlig opplevelse i daggryet. Guds hellige nærvær kom inn i rommet. Smertene var borte. Jeg lå helt stille i sengen, og begynte så å drømme, eller var det et syn? Jeg vet ikke: 

Jeg befant meg på en skole. Det var eksamen. Flere av elevene hadde skoleuniform, og den ene etter den andre kom gledesstrålende ut av klasserommet. De hadde bestått eksamen. Alle sa det samme: 'Så lett det var. Prøven var ikke vanskelig i det hele tatt. 

Så var det min tur. Jeg synes ikke prøven var lett. Den var faktisk veldig vanskelig, og jeg klarte ikke å besvare et eneste spørsmål. Men jeg var ikke lei meg. så skjer det merkelige Jeg var fylt av en ubeskrivelig glede. Guds nærvær var påtagelig, og et sterkt lysskjær kom over meg og satte seg på meg. Flere av elevene kom bort til meg, og noen av dem begynte å ta på meg, og de ble med ett så berørte at de gråt. Det var som om det løsnet deler av meg og som de som berørte meg fikk del i. 

Dette skjedde mens jeg opplevde meg selv svært skrøpelig, nesten som om jeg skulle gå i oppløsning. 

Nå, flere timer etter denne sterke opplevelsen, mens disse linjene skrives, er smertene tilbake, ikke så intense som denne natten - men sødmen etter dette nærværet av Gud fyller meg fortsatt. Da kommer meg til å tenke på ordene i 2.Kor 3,5-8:

"Ikke så at vi selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være?"

Vi må ikke sette vår lit til redskapnene >Gud bruker, men til den herlighet Gud så nådefullt har tillatt dem å bære.

Noen erfaringer med maktesløsthet

Den siste tiden har jeg gjort meg noen erfaringer med maktesløsheten. Maktesløshet følger i kjølvannet av Parkinson. Stadig eter sykdommen mer av kroppen din, og setter meg ut av spill. Jeg merket det godt nå under besøket i Trondheim. Som da jeg måtte på toalettet og ikke kom meg opp igjen fra dosetet, og mått ha hjelp. Med bare en arm som fungerer og med ingen krefter er det vanskelig å reise seg.  Panikken du kjenner på når du oppdager at du ikke kommer deg opp fra toalettsetet, og du må rope på hjelp.  Eller du forsøker å komme deg opp av en djup lenestol, og du kommer ingen vei.

Eller du må ha hjelp til å komme deg ut av rullestolen og må støes inn på en kafe, fordi det ikke finnes noen handikapinngang. Eller du kjører deg bom fast med rullestolen i et hull i asfalten på vei over et fotgjengerfelt, mens lyset skifter fra grønt til rødt.

Men heldigvis finnes det hjelpende engler, som trår til og som gir meg verdighet midt i maktesløsheten.

Jeg velger å være sårbar og åpen.

Takk til alle dere som fortsatt inviterer meg til å preke og undervise og som kommer for å høre på meg, og om ikke parkerer meg på sidelinjen fordi jeg er skrøpelig, svak og avhengig av andres hjelp. 

Maktesløsheten har en god side: den gjør mefg totalt avhengig av Jesus. Fra Herren kommer min hjelp.

Mot nord

 

Grågåstoget flyr mot nord.

Ploger over himmelranda

som et levende reip 

som bukter seg

og eter seg vei. 

De er en tone som flytter seg,

over hav og vidder og øde fjell.

Vingene ror og ror og ror

over himmelhavet

og pløyer seg vei nordover.

Stadig nordover

Fem tusen drøye kilometer.

Til et vatn i en dal,

der nord.

Mens snøen enda ligger i fjella,

slår et par seg ned.

I klamme og hete sommernetter,

har de to drømt

om et fjellvatn

nord i verda.

Over opprørt hav

ser de kjenning av land.

Gjøvik, før det dages av mai, 30.april 2021

Bjørn Olav Hansen ©

Taler i Porsgrunn baptistkirke kl.17.00

Når disse linjene skrives er det like før May Sissel og jeg setter oss i bilen med kurs mot Porsgrunn. Sammen med den kjente og kjære sangeren og evangelisten Lennart Larsson, skal jeg delta på gudstjenesten kl.17.00 i Porsgrunn baptistkirke, hvor en kjær venn gjennom mange år, Magne Hultgren er pastor. Jeg skal tale over emnet: 'Det enda som bär', om det å leve med kronisk sykdom i troens landdskap. Lennart Larsson synger kjente og kjær sanger.

Be gjerne for denne ettermiddagen i Porsgrunn baptistkirke, at den kan få betydning for noen som sliter med livet, og at reisen til og fra skal gå greit. Og er du i nærheten og det passer seg slik for deg, kom gjerne! Det hadde vært hyggelig å få hilse på deg.

Gud hadde en overraskelse på lur

I går møtte jeg til avtalt time hos øyespesialist på sykehuset. Til en ny runde med injeksjoner direkte i øyeeplet, for å stanse blødninger og væskeansamlinger jeg har i begge øynene mine. Jeg har gjort dette i flere runder før, men da bare på det ene øyet, men etter forrige konsultasjon på sykehuset ble det konstatert at bååde blødningene og væskeansamlingene hadde forverret seg - og nå i begge øynnene.

Det var en nedslående beskjed å få, så når jeg møtte på sykehuset i går, hadde jeg stålsatt meg for nye sprøytesttikk i øyeeplet. etter å ha gått gjennom synstesten ser øyespesialisten på meg, og med et stort og varmt smil om munnen, sa han: 'Jeg har gode nyheter til deg! Du trenger ingen nye injeksjoner. Blødningene og væskeansamlingene har ikke forverret seg siden sist, så du kan komme tilbake til en ny kontroll om tre måneder. Kanskje den da har gått ytterligere tilbake.'

Bedre nyheter kunne jeg ikke fått i går! Jeg merket at noen ba for meg. Jeg ble tatt imot av en fantastisk lege, så tilstedeværende for pasienten, morsom, avvæpnende, trygg at det var en opplevelse i seg selv å møte ham. Da jeg skulle bestille ny time i resepsjonen etterpå ba jeg om å få ham neste gang!

Det hører med til historien at jeg sa til Herren idet vi kjørte til sykehuset: 'Tenk om du kunne gjøre et under for meg?' Så gjorde Han det for meg.

Nå trenger jeg et nytt under: smertene på grunn av Parkinson er blitt mye mer intense. Særlig om nettene. Det er nytt og har pågått noen uker. I natt våknet jeg halv fem av så intense smerter at det var nesten ikke til å holde ut. Smertestillende hjelper ikke. Kanskje noen vil be for dette i tiden fremover? Kanskje Gud har en overraskelse til på lur!

Jeg er påskevenn!

Ikke noe galt med å være pinsevenn, men om jeg skulle ønske å bli kjent som noe må det være som påskevenn! Som bror Bjørn av oppstandelsen. Så sammenvevd med troen på Jesu oppstandelse fra de døde drømmer jeg om å være, at troen på oppstandelsen er min identitet. Dette er blitt så levende for meg etter den stadige nedbrytningen av kroppen min på grunn av Parkinsons. Hver dag trekkes det dager fra mitt liv, som det gjør det med oss alle, men det er på denne siden. En dag skal jeg oppstå til et evig liv. Hver dag vil jeg derfor leve i lyset av den forunderlige Påskedagen. Jeg skriver den med stor P for den er det store vannskillet. Uten oppstandelsen er vår tro ingenting verd. Da er den i det beste fall et sett med moralnormer. Om dette er den apostoliske tro krytallklar: 

"14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. 15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

    20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde..." (1.Kor 15,14-20)

For mange avsluttes påsken med andre påskedag, men for oss som lever i kirkeårets gode rytmer, har vi nå begynt på påsketiden. Det er den tiden av året da vi på en helt spesiell måte lever i det forunderlige lyset fraa Jesu tomme grav.

Bildet er tatt av Jakob Enerhaug, i  forbindelse med at jeg talte i Os Misjonsmenighet i 2017. Da kunne jeg ennå stå mens jeg talte. Nå må jeg sitte, da beina ikke bærer meg lenger. Men det går helt bra det også.

En ny ørne-opplevelse

Det begynner å bli en god stund siden jeg så ørner, men jeg drømmer av og til om dem. Sist jeg så en ørn var for omtrent to år siden, nærmere bestemt 9.april 2021. Så ble det stille. Inntil denne uken. På en kjøretur onsdag 22. april så både jeg og May Sissel den. Den hadde en stor grein i nebbet. 

De andre ørneopplevelsene jeg har hatt var den 20.april 2019, så den 19.august i 2020 og så den 8.septembr samme år. På samtlige datoer var jeg inne i en vanskelig tid og trengte å få innsikt og klarhet og Guds ledelse. 

Den største ørneopplevelsen skjedde i Bergensområdet lørdag 20. april 2019 sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen og på avstand.

Jeg har tenkt mye på ørnen jeg så onsdag, som bar med seg en grein i nebbet. Hva er det Herren forsøker å si meg?  Så kom jeg til å tenke på noe som den arabisk-israelskee forbederen Rania Sayegh har skrevet, og som jeg oversatte og publiserte på bloggen min 6.august 2016, og som er verd å ta frem igjen: 

"Hvem vil fly med vekter-ørnene og våke over Guds drømmer?

"For så sier Herren til meg: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde." (Jes 21,6/Norsk Bibel)

Hensikten med det vi skriver er å fortelle deg en historie som vil gi instruksjoner for dagens VAKE i det vi tar hverandres hender og løfter dem over Israels land og folk, både jøde og araber.

For to og et halvt år siden døde en profet og vekter som hadde tjent Kristi verdensvide kropp. Han var amerikaner og hans tidligere militære karriere førte til at han ble beæret med en æresgarde som draperte hans kiste med det amerikanske flagget. Etter at skuddsalven ble avfyrt i en salutt, brettet æresgarden flagget sammen, og overrakte det som en gave til hans ektefelle. I det vi dvelte ved denne mannens inntreden i Guds himmelske hjem, begynte vi å ane noe av dybden av denne mannens tjenende liv og den rikdommen som Guds rike representerte i hans liv som hadde berørt tusenvis av hjerter, og vi kjente på tristheten over den tomme plassen han hadde etterlatt seg her på jorden. Han var en trofast tjener og venn. Hans liv en verdifull gave til tusenvis av mennesker.

I det øyeblikket, i det flagget ble foldet sammen er den beste beskrivelsen av hva vi ble vitne til, dette: herlighet, som en boblende, 'levende' olje, som var vokst fram i denne mannens liv; og dette på grunn av denne mannens lydighet overfor Herren som sønn og vokter aktivert ved Guds kraft (som utbasunert sannhet), løftet seg nå opp sammen med det foldede flagget.

Hans vennskap med Herren, hans samarbeide med Gud, det han gav av sitt liv som en Guds tjener, Gud kjente hans identitet fullt ut, og nå vendte denne herligheten tilbake til Gud, hans venn og Far.

Hvem ville nå ta stafettpinnen? Hvem vil nå våke over landet med et slikt vennskap til Kristus? Hvem vil forstå på djupet sin identitet og sitt kall? Hvem vil elske Gud og sin nasjon som denne mannen, lutret i ild? Denne mannen var ikke en som våket over og dyrket sin selvoppholdelse, forfremmelse, heller ikke fremhevet han seg selv, men han våket over drømmene, Guds planer, og hvordan han kunne gi videre Guds sannhet til folkene.

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1/Norsk Bibel)

I går kveld, i det min venn kom, sto vi ute i stillheten for en lang tid med utsikt til fjellkjedene som sto der rett foran øynene våre. I et øyeblikk, mens du står der i stille tanker, var det som sløret mellom himmel og jord ble tatt bort. Atmosfæren ble ladet av Guds tilsiktede nærvær. Han talte.

Vi sto ikke lenger der bare ute i naturen, men vi så ut over nasjonene med VEKTERENS øyne, vi var i stand til å se ut over det vi kan se med våre fysiske øyne, inn i nærværet til DEN ENE som gir syn for nasjonene. Det var en invitasjon til å høre og se det Gud ønsket å vise oss, basert på den identitet vi har i Ham. Min ånd var oppmerksom. VEKTEREN var tilstede. Tiden sto stille. Det var tid for å arbeide.

I mellomtiden hadde min venn - som ikke visste hva som skjedde med meg - selv et himmelsk møte. Hun observerte en stor ørn som svevde rett over oss. Hun spurte Gud hvem denne ørnen var og hvorfor den var der. Hun ble fortalt at dette var VEKTER-ØRNEN og den ventet på at noen ville fly med den. Den var sendt til VEKTERE som var interessert i å vite hva Gud sier og gjør.

Venner! Dette er ikke bare for oss. Dette er for de som er blitt kalt, som var svart på anropet, og som ønsker å se nærmere på nasjonene med Hans perspektiv. Hvem vil fly med VEKTER-ØRNENE? Hvem vil be om en kjærlighet djupere enn forventet til Jesus? For nasjonenes folkegrupper? For landet? Hvem er villige til å endre sine egne planer for å tilpasse seg opprykket? Hvem vil fly med VEKTER-ØRNEN og stige opp til høydene over folkene?

"Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og den som bor der, er hans. For han har grunnlagt jorden på havet, grunnfestet den på strømmende land. Hvem kan gå opp på Herrens fjell. hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn, og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser. Dette er en slekt som vender seg til ham, som søker ditt ansikt, Jakobs Gud." (Salme 24,1-6/2011 oversettelsen)

Himmel og jord våker sammen

Det er en annen gruppe som VÅKER med nasjonens vektere. Disse menneskene har fullført sitt arbeid på jorden og er blitt oppgradert og står nå på himmelens balkonger og ser ut over nasjonene.  Vi er ikke alene. De har investert mye i vårt arbeid her på jorden. For de vil ikke bli gjort fullendte og heller ikke motta det som er blitt lovet dem før vi selv utfører den drømmen Gud har betrodd oss.

"For enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." (Hebr 11,39-12,2)

Det er et nivå innen VEKTER-TJENESTEN som er blitt renset av Guds hjerte, som er tilgjengelig for dem som ønsker å jobbe frivillig i Guds kraft i dag. Fremtiden til disse nasjonene og skjønnheten til disse nasjonene venter på å bli mottatt av de som verne om Guds drøm og som arbeider for å representere Ham og den arven som Jesus Kristus fra Nasaret, representerer.

"Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt? Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt. Vil dere spørre, så spør. Kom tilbake igjen!" (Jes 21,11-12/Norsk Bibel)

"Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. En glans som solens lys bryter fram, stråler omkring ham, og i dem er hans makt skjult. Pest går fram for hans åsyn, og sott følger i hans fottrinn. Han stiger fram og rister jorden. Han ser opp og får folkene til å skjelve." (Hab 3,3-6a)

Med glede venter Han på at vi kommer.
Vi ser frem til å se deg på vingene til VEKTER-ØRNEN."

Billedtekst: Pandion haliaetus, fiskeørn. Foto fra: Kværkeby Mose, Danmark/Biopix/Store Norske Leksikon.

Takk, inderlig takk

I dag vil jeg gjerne få takke dere som trykker 'liker' eller legger igjen kommentarer til min artikkelserie om Salomos høysang. Det betyr mye. Den er skrevet med store kroppslige smerter på grunn av Parkinson. Da betyr en tilbakemelding så mye. Flere spør om den kommer som bok, og om Herren gir meg styrke og kraft til det, så håper jeg at et forlag er interessert. I morgen publiserer jeg del 20. Det kommer flere. Meningen er å gjennomgå hele Høysangen som en meditativ tekst.

Nå ser jeg fram til våren. Det er mange måneder siden jeg har vært ute, med unntak av de møtene jeg har talt, eller de besøkene jeg har gjort til lege og sykehus. Det er umulig å komme ut med rullator eller rullestol, og da blir man sittende inne. Takket være zoom har jeg talt og undervist i flere sammenhenger, blant annet på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og på en medarbeidersamling for Åpne Dører. Men jeg har også talt på flere gudstjenester ved fysisk oppmøte. Flere prekenoppdrag gjenstår denne våren. Jeg er glad at noen våger å invitere en Parkinsonpasient med rullestol som prekestol. Det er jeg veldig takknemlig for.

Stor takk til alle dere som ber for May Sissel og meg.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 15

"Så lenge kongen satt ved sitt bord, ga min nardussalve sin duft..." (Høy 1,12)

Bruden sitter ved kongens bord! Hvilket privilegium. Vi er ikke bare innbudt til kongens innerste kammer, men vi er innbudt til kongens bord. "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." (Åp 3,20) Kongen sitter til bords med sin hjertens kjær, sin elskede. De to samtaler rundt et måltid mat. Bruden har Brudgommen for seg selv. 

Jeg tror at det er her ved kongens bord at Bruden begynner å motta åpenbaringer om Kongens enorme rikdom, som vil forsørge henne. Alle hennes behov vil bli sørget for. Hun sitter ikke til bords med hvemsomhelst. Hun sitter til bords med selveste kongen! Han er den herlige kongen, som ikke kan sammenlignes med noen andre. Oog hvilket bord Han har laget i stand for henne!

Salomos bord var beryktet. De ble det viden talt om! "Av matvarer gikk det hos Salomo for hver dag med 30 kor fint mel og 60 kor vanlig mel, 10 gjødde okser, 20 drifte okser og 100 stykker småfe, dessuten hjorter og gaseller og dådyr og gjødde fugler. For han hersket over hele landet vest for elven, fra Tifsah like til Gasa, og over alle kongene vest for elven, og hadde fred på alle kanter." (1.Kong 4,21-24) 

Dette minner oss om det rike bord, Herren til stadighet har dekket for sine venner. 

Det er når kongen sitter til bords sammen med Bruden, at Brudens nardussalve dufter. Den dufter ikke uavhengig av Brudgommen. Velduften kommer fra Ham. Men også vi sprer velduft, i form av våre bønner: "Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner." (Åp 5,8)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 14

"Fagre er dine kinn mellom kjedene, din hals i perleradene. Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på.." (Høy 1,10-11)

Brudgommen er helt inntatt av sin vakre brud. Han fryder seg over henne. Gleder seg over å være i hennes nærhet. Et ansikt forteller mye om et menneskes sjel. Det åpenbarer ditt indre liv. Kinnene, som representereer vårt 'åsyn', røper våre følelser.  Sinne, glede, tristhet og skam viser seg i ansiktet vårt, selv om mange er gode til å holde masken. Når Brudgommen taler om at Brudens kinn er fagre, anerkjenner Han hennes følelser mot Ham.  Har du tenkt på at dine følelser er attraktive for  Gud. Enkelte kristne er så redd for følelser, men Gud har skapt oss med dem. De er en del av oss, på godt og på vondt. Men ingen følelser er fremmede for Gud. La oss vokte oss for å bli følelsesmessig avstumpet.

Å fornekte våre følelser er å fornekte at Han har skapt oss i sitt bilde, for Gud viser masse følelser, gjennom sin djupe kjærlighet og hengivenhet, og gjennom sin gråt og sin vrede. Gud beskrives blant annet som 'nidkjær', som sjalu, når noen setter andre ting enn Ham på førsteplassen i våre liv.

Når vi slipper Den Hellige Ånd til i våre liv berøres vi ofte av følelser. Vi beveges. Det skjer blant annet gjennom en varhet, årvåkenhet, gjennom tårer og gråt og andre fysiske manifestasjoner. Det er ikke for ingenting at Den Hellige Ånd er Trøsteren. Man kan ikke trøste uten å vise følelser.

Maria viste at hun ikke sparte på noe da hun brøt forseglingen med ekte, kostbar nardussalve og øste den ut over  Jesus. Da var sterke følelser i sving! Maria var en ekstravagant tilbeder!    

Bruden ropte ut: "Ta meg med deg! La oss skynde oss!" (Høy 1,4), og han drar hennes hjerte mot seg selv.

"Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på..." Herren fryder seg over å gi oss det vakreste til å kle oss med: "...til de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisningsdrakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære." (Jes 61,3) Disse gullkjedene med sølvprikker på skal fremheve Brudens skjønnhet: "Overmåte herlig er kongedatteren der inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull. I fargerike klær blir hun ledet fram til kongen. Jomfruer, hennes venninner, følger henne, de føres fram for deg. De ledes fram med fryd og jubel, de går inn i kongens slott." Salme 45,14-16)

Brudens nakke er ikke stivnakket, men bøyd i ærbødighet og tilbedelse. Det er derfor han omtaler Brudens hals i perleradene. Juvelene rundt Brudens nakke om kongelighet og autoritet.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 11

"Hvorfor skal jeg være som en tilsløret kvinne som går omkring ved dine vennners flokker?" (Høy 1,7b)

Bruden roper etter at Brudgommen skal ta vekk hennes skam. Dette verset korresponderer godt med ordene fra Jes 4,1: "På den dagen skal sju kvinner ta fatt i en mann og si: Våre egne brød vil vi ete, og våre egne klær vil vi kle oss i. La osss bare kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære." Sløret må tas vekk, vanæren og skammen må Herrens Ånd ta seg av, slik at vi kan stå ansikt til ansikt med Ham: "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." (2.Kor 3,18)

Skammen er som et slør som hindrer oss i å se klart. Når vi skammer oss, rettes blikket vårt mot oss selv, våre egne feil og mangler og skrøpeligheter. 

Bruden har frem til nå vært travelr opptatt med å vokte vingårdene til sine brødre. Nå ønsker hun å finne sin Elskede. Selv om hennes egen vingård er blitt forsømt, vet hun at Han er den hennes sjel elsker. I sin svakhet kjenner hun en djup lengsel etter Han som kan sette henne fri. 

Men hvor er Han å finne? Svaret vil overraske henne.

Han som hun søker viser ømhet i møte med hennes skrøpeligheter: "Se. vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgang Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig." (Jak 5,11) Andre ville kanskje ha irettesatt henne for å være for travel og distrahert. 

Slik er ikke Herren. Det aller første Brudgommen sier til Bruden er dette: "Vet du det ikke, du vakreste blant kvinner ..." (Høy  1,8)

Her er ingen bebreidelse, ingen formaning, bare ømhet: "Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse." (Rom 2,4b)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 10

"Si meg, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen?" (Høy 1,7)

'Min sjels elsker' taler om det inderligste forhold mellom Brud og Brudgom. Forholdet er gjensidig. Brudgommen kjenner Brudens hjerterop etter Ham selv. Dagen er deres. Fra daggryet til dagen var blitt sval. Det ligner forholdet Adam og Eva hadde til Gud i Edens hage: "Og de hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval..." (1.Mos 3,8) Det er blendende vakkert, dette! 

Den rettferdiges sti opplyses i lyset av soloppgangen: "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." (Ord 4,18) Og soloppgangen er Kristus: "Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå  opp  med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut oh springe som kalver når de slipper ut fra fjøset." (Mal 4,2)

'Si meg', 'svar meg' - det er som om Bruden roper fra sjelens djup. Hennes hunger, hennes lidenskap er Herren. Hun vil ha svar, svar på hvor hun kan finne hvile. Hvor lar du hjorden din hvile om middagen? Å, hvor vi trenger å komme inn i hvilen! Fra alt selvstrev, mas, krav. "Lysere enn middagen blir da ditt liv, mørket blir for deg som morgenen." (Job 11,17) Hvor finnes sjelensmiddagshvile? I kongens innerste kamre. 

Han som vokter hjorden, sørger både for grønne gressganger og hvilesteder: "Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meeg til hvilens vann." (Salme 23,2)

Den hvile det her er snakk om er fullkommenhetens hvile. Det er en hvile ved middagstid. I bibelsk forstand er det å ha nådd middagshvilen fullkommenhetens tilstand. Ved middagstid er solen på sitt høyeste. Vår Herre Jesu lidelser på korset inntraff ved middagstid - fra klokken 12.00-15.00

Hvor finner vel hjertet sin saligste ro?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor finnes urokkelig grunn for min tro?
Hos Jesus, bare hos Jesus.

Kor: Hos Jesus, hos Jesus,
der trives min sjel så usigelig vel.
Det kan ei forklares,
det kan blott erfares
hvor salig det er hos Jesus.

Hvor finnes vel hvile når sjelen er trett?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor finnes den kraft som gjør vandringen lett?
Hos Jesus, bare hos Jesus.

Hvor samles de gjenløste skarer en gang?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor skal vi oss frydeen evighet lang?
Hos Jesus, hjemme hos Jesus.

(Nicholas Lambert Ridderhof/ Theodor Svensen Rimestad, Sb 334)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 8

Det er i de innerste av kongens kamre at Bruden gjør sine første djupere erfaringer om sin sjels korrupte tilstand: "Sort er jeg ..." (Høy 1,5a) Jo, djupere vi trenger inn i Jesu hjerte, jo mer konfronteres vi med våre egne synder, skrøpeligheter og vår skam. Det er ikke til å unngå, om man vil leve i lyset med sitt liv. Alt mørke i oss avdekkes når Guds lys rettes mot vårt liv. Dette er Guds måte å vise oss vårt kjøds skrøpeligheter. Hver eneste en av oss må komme til denne erfaring i våre liv: vi er en del av Adams falne slekt! Her trengs Åndens åpenbaring! Guds "blendende krystall" (Esek 1,22) avslører alt. Guds Ånd tar hånd om alle som "løper etter Ham", på en djup, ikke overfladisk måte. Ånden åpenbarer alt som ikke er Ham velbehagelig. Vår sanne åndelighet avdekkes ikke ute i våre hverdager, men i vårt lønnkammer. Der ser Herren vår egentlige trofasthet. Herren ser nemlig til det skjulte i våre liv. Bare Han kjenner til hvordan det egentlig står til med våre liv. Overfor Ham kan vi ikke spille skuespill, hvor dyktige vi enn er.

Jesus sier det slik: "Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da dette mørket!" (Matt 6,22-23) "Og din Far, SOM SER I DET SKJULTE, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6)

Men det stopper ikke med dette! Bruden kommer med en dobbel erkjennelse! Først at hun er "sort", men så sier hun: "... men yndig..." (Høy 1,5b)

Hvordan er dette mulig? Her er hemmeligheten! Vi er både syndere og rettferdige! Sort, men yndig. Gud kjenner våre synder, våre skrøpeligheter, vår skam, likevel elsker Han oss, tilgir oss, og kaller oss med rette 'yndige'. Og det er dette som skjer med oss i de innerste av Brudgommens kamre: ikke bare ser vi at vi er sorte, men vi oppdager også tilgivelsens nåde, vi gjør oss djupe erfaringer med nåden, og Kristi dyrebare blod, og vi oppdager vår skjønnhet når vi er vasket rene i blodet. Den ynde det her henvises til, er at bruden er blitt akseptert helt og fullt i Den Elskede.

Dette sammenligner Salomo med "Kedars telter" og "Salomos telttepper" (v.5b). Kedar betyr 'mørkerom'. Det sies, at Kedars telt ikke var særlig pene å se på utenfra, de var mørke. Salomos teltteppe, var derimot laget av fint lin, og det peker på Kristi rettferdighet: "Det er henne (Bruden) gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger." (Åp 19,8) Salomos telttepper refererer til Templet i Jerusalem, og det er den indre skjønnhet, skjønnheten foran Guds åsyn, det tales om her.

Salomo brukte bare det fineste lin når han skulle lage sine telttepper. Det er som om Brudgommen sier til Bruden: "Du ser deg selv som sort og dekket med skam, men jeg sier deg: Du ligner det fineste lin i Salomos Tempel, som dekket Det Helligste av Det Hellige, det som bare prestene kunne se skjønnheten av."

fortsettes

Billedtekst: Det fineste lin.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 7

"Kongen har ført meg inn i sine kamre..." (Høy 1,4) I Fars hus er det mange rom, sa Jesus. En invitasjon til kongens kamre, er høyst personlig. Den profetiske seeren, apostelen hvis identitet var 'den disippelen Jesus elsket', Johannes, får se "en dør var åpnet i himmelen...", og så får han høre en røst som sier: "Kom, opp her..." Da tror jeg Kongen inviterte ham til et av sine kamre, et av sine rom! Dette er en del av den himmelske arven til den som er blitt brud. invitasjoen til intimitetens rom, hvor Brudgommen gir sin Brud del i sin spesielle nåde og begustigelse. Det er jo blendende og inntagende vakkert når det beskrives slik: "Kongen har ført meg inn i sine kamre..." Det er ingen hvem som helst som inviterer meg inn i sine kamre; det er Kongen, vår himmelske Brudgom.

Det er ikke til sine forgårder, Kongen inviterer oss, men til bruderommet. 

Her, i dette rommet, vil vi erfare Herrens helt personlige nærvær. Her taler Han personlig med oss, her gjør vi oss egne, personlige og unike erfaringer med Herren. Her overfører Han Åndens salvelse til oss, og vi får drikke djupt av Ånden. Dette er ikke for de andre, dette er personlig, dette er for deg og meg. 

Det er bare Jesus selv, Brudgommen, som kan føre Bruden, inn i sine kamre, til bruderommet. Vi manøvrerer oss ikke inn, trenger oss ikke på, vi inviteres! Det er Ånden som sier: Kom! Kom opp hit. 

Jesus utdyper dette intimitetens fellesskap slik: "For ham lukker dørvokteren opp." (Joh 10,5) Og: "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde."  (Joh 10,9)

Her, i kongens kamre, går vi inn og går ut for å finne føde.

"Kongen har ført meg inn i sine kamre" - dette er egentlig et bønnesvar. Det er svaret på Brudens bønn: "Ta meg med deg!" Brudgommen svarer på Brudens inderlige bønn, med å invitere henne inn til intimiteten, til det nære, helt personlige fellesskapet. "Kamre" kan også oversettes "innerste kamre".

Om du ikke står i et personlig vennskapsforhold til noen, er det vel lite sannsynlig at du inviterer vedkommende inn i ditt soverom. Da får han eller hun et gjesterom. Slik er det ikke i det helt private og helt spesielle forholdet som Herren har utviklet i forholdet mellom Bruden og Brudgommeen. Da inviteres hun inn på bruderommet. 

Ordet 'kongen, viser oss at før vi lærer Herren å kjenne som venn, må vi lære Ham å kjenne som konge, Det vil alltid være slik, at et liv i overgivelse går forut for et liv i kjærlighet. Tilfredstillelsens erfaring kommer alltid etter, når det er tatt skritt på overgivelsens vei. 

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 5

"Nydelig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve. Derfor elsker jomfruene deg." (v.3) Visste du at Jesus dufter? Det er åpenbaringen av Kristi personlighet som er som en velduftende parfyme. Det er hans medfølelse og ømhet som utgjør velduften. Hva kan sammenlignes med dette? Kan du kjenne hans velduft, søtere enn en rose? Hans parfyme er hans nærvær som taler mest om hvem han er, ikke bare hva han har gjort. Det er hans personlighet, hans indre kjærlighets mildhet som har fanget brudens oppmerksomhet. Hun er som blåst av banen, som tapt av velduften. 

Apostelen Paulus hadde opplevd denne sødmen som finnes i Kristi person. I 2.Kor 2,15 beskriver han denne erfaringen so "Kristi vellukt", så det er noe helt konkret vi snakker om. Noe som kan erfares.

Kristi velduft er ikke noe som alene stiger opp til Gud, vi har også fått del i den, fordi vi har del i Kristus. Det er ikke bare noe vi har hørt om fra andre. Det er noe helt uforklarlig -  det er en følelse av salighet, en liflighet, som av en duftende salve, hvor man har med Kristus å gjøre. 

Kristi navn er en utgytt salve, som leger sår. Det er så mye helbredelse og indre legedom når navnet Jesus uttales. Som en mild salve løser den opp den hardeste skorpen, og lindrer. 

Ingenting kan frigjøre fangne hjerter som den grenseløse kjærligheten til Brudgommen. Den onde vil forsøke å gjøre oss redd for å komme nær til Frelseren, men hans velduft gjør at vi dras til ham, den velduftende salven. Bare det å si hans navn åpner opp all himmelens herlighet. 

Jomfruene det her snakkes om er de Herren har gjemt til side for seg, alle de skjulte i landet. I Salme 31, 20-21 kan vi lese: "Hvor stor din godhet er, som du har gjemt til dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg , for øynene på menneskenes barn. Du gjemmer dem i ditt åsyns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekjære tunger."

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 3

Det guddommelige kysset er den guddommelige berøringen og omfavnelsen! Det er den treenige Gud som synger sine kjærlighetssanger over oss. Ingenting kan sammenlignes med dette. Hos profeten Sefanja leser vi dette vidunderlige løftet: "Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlghet, han jubler over deg med fryderop." (Sef 3,17) Hva ville ikke skje med livene våe om vi åpnet oss opp for dette fantastiske budskapet?! 

Det er Gud som "lar lovsanger lyde i natten" (Job 35.10). Han synger sine lullabies over oss mens vi sover. Vår Gud er en syngende Gud. Skaperverket, og vi som selve kronen på dette vidunderlige skaperverket, bringer Ham så mye glede, at Han og englene har så mye å synge om! 

Høysangen er som en guddommelig opera, det mest kraftfulle musikalske stykket noensinne. Det er skrevet av kong Salomo for nærmere 3000 år siden, og er en sang som forteller en utrolig historie. Denne kjærlighetsagaen - for det er det dette er - er blitt inkludert i Bibelen for å lede deg og meg inn i Guds hjerte. Har du en gaang lyttet til denne musikken, kan du ikke gjøre annet enn å ta del i Treenighetens dans. Da blir du en del av rytmen.                                                                                     

Så la oss åpne oss opp for Helligåndens lyrikk.

La Ham synge over livet ditt. Bli stille! Ta imot Hans ømme berøring. Dette vil ta tid. Vi er så oppjaget, så opptatt av aktiviteter, så  rastløse, at vi ikke har tid til å bli brørt, ikke tid til kysset - vi raser videre i jaktn på tilfredstillelse. Det finnes bare i det goddommelige kysset. Herren må ånde på oss, først da blir vi levende!

Gud kysset Adam og Adam ble til en levende sjel.

Vi trenger også det guddommelige åndedraget så vi blir levende. Det krever mot, for Ånden blåser dit den vil, sier Jesus. Når Gud kysser oss, blåser Livs Ånd, i oss må vi ikke holde igjen, men la oss drive med. Mange av oss har et så sterkt kontrollbehov. Men Guds åndepust lar seg ikke kontrollere eller begrense. Livet blir så mye mer spennende om du slipper taket, og lar deg lede.

David hadde opplevd dette guddommelige kysset: "Jeg sier til Herren: Du er min Herre! Jeg har intet gode utenfor deg." (Salme 16,2) For kong David var det bare Gud selv som kunne fullt ut tilfredsstille, så dette hadde sønnen Salomon erfart gjennom å se på farens liv og eksempel. David hadde gjort seg djupe erfaringer av å være elsket - av Gud. 

Det guddommelige kysset vekker vårt hjerte, Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 2

Samværet med Den Elskede, mellom Bruden og Brudgommen, har sin egen intimitet, sin egen sødme og sin egen ømhet. Det  er ikke mulig å ha et teoretisk forhold til dette. Guddommens åndepust i form av et kyss må erfares! Vi må la oss elske! Vi må la oss overvinnes!

"Å, ville han bare kysse meg med kyss av sin munn!" (Høy 1,2)

Vi merker den sitrende - og djupe - lengselen i disse ordene. Dette er sjelens rop, sjelens tørst, etter Gud: "Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt." (Salme 42,2-3) Og: "Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall." (Salme 42,8)

Denne sjel er allerede kjøpt, lovet bort: hun har allerede ført hans invitaasjon, ordene hans: 'Du er min', og hun har svart: 'Jeg er hans!' 

Det har vært som en åpenbaring for henne! Ting er blitt avdekket, pakket ut. Hun har fått se et syn, en åpenbaring av foreningen med Kristus. Denne åpenbaringen rører djupt ved henne, begeistrer henne.

"La Ham kysse meg!", roper hun ut. Dette er mer enn den hjemkomstens kyss et menneske får del i, når det vender hjemover og blir tatt imot av Faderens favntak, og bliir født på ny. Dette er mer. Dette er det mest intime samfunn og fellesskap som finnes i releasjonen, ja den guddommelige trenighetsdansen, mellom Faderen og Sønnen i Ånden. Denne dansen inviteres vi til å være en del  av. 

Dette er det intime bønneropet vi leser om i Åp 22,17: "Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!"

Sjelen trenger dette himmelske synet - og djupe erfaringen! Om ikke, vil vi henfalde til et liv i teorienes vold, hvor man kappes om å overgå hverandre i å ha den rene læren, og anklage våre søsken i troen. Uten det guddommelige kysset består den kristne tro av lære, uten liv. Jesus kom som LIVET, ikke bare sannheten.

All fremgang kommer av dette indre begjær. Åndelig utvikling og modning kan ikke løsrives eller skilles fra den indre hungeren og tørsten.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 1

I denne artikkelserien vil jeg gi deg et lite innblikk i hvordan jeg en lengre tid har 'bønnelest' Salomos Høysang. Dette er ikke et vanlig bibelstudium, som er spennende og givende i seg selv, men mer 'personlige' notater i mitt møte med teksten, eller først og fremst mine persomlige møter med Brudgommen. Jeg kommer ikke til å kommentere alt, og heller ikke nødvendigvis skrive kronologisk. Dette blir mer til underveis.

Forfatteren av Høysangen kan med rette kalles 'en mystiker'. Fritt og overrakende bruker han mystikerens språk for å beskrive kjærligheten mellom Bruden og Den himmelske Brudgommen. Det er flere måter å  lese Høysangen på, jeg har valgt den allegoriske og typologiske, det vil si at jeg leser den som en fortelling om Jesus som elsker sin brud, frem til modenhet. Med sine svakheter, usikkerheter og sine fall er bruden likevel elsket! Det er en fortelling om at bare Brudgommens kjærlighet fullt ut kan tilfredsstille Brudens hjerte.

Mye har vært sagt og skrevet om Salomos Høysang. Jeg tar med dette fra den babylonske Talmud, her i min oversettelse: "Ingen dag i menneskehetens historie er så vidunderlig som dagen da Sangernes Sang ble gitt til Israel; for alle andre Skrifter er hellige, men Sangernes Sang er den helligste av dem alle."

Det er blitt sagt "at den dagen denne sangen ble åpenbart, senket Guds Shekinah - Guds herlighet - seg ned over jorden, som det står skrevet: 'Prestene kunne ikke bli stående og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus' (1.Kong 8,11) På den dagen denne hymnen ble åpenbart, sang Salomon denne sangen i Den  Hellige Ånds kraft ... Det er en sang i hvilken både de som er der oppe og de som er her nede deltar, hvilket er en overnaturlig sabbat, en sang i hvilket Det overnaturlige hellige navnet er kronet. Derfor er det helligste av det hellige. Hvorfor det er slik? Fordi alle dens ord er full av kjærlighet og glede." (Lyset)

Denne sang eller Sangernes Sang - den ypperste sang - er skrevet av kong Salomo. Som konge er han også et bilde på Herren. Og den stillingen Herren inntar i Høysangen er kongens. Jeg minnes ordene fra Salme 45,2-3: 

"Mitt hjerte strømmer over av vakre ord. Jeg sier: Min sang er om en konge. Min tunge er en hurtigskrivers griffel. Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig."

fortsetter

Oppfordring til forbønn Moldova kan falle på 24 timer

Jeg har våket med Herren i bønn deler av denne natten, og særlig ved 05-0630-tiden. Det skjer noe i den åndelige verden over Moldova som vi bør ha fokus på når vi ber!  Noe som vil få  betydning ikke bare for Moldova, men også krigen i Ukraina og Europa. Men vi kan seire over disse kreftene om vi er årvåkne i bønn.                                                                     

Natt til 18.februar i fjor vekket Herren meg flere ganger med ordene: 'Be for Mariupol.' Jeg visste ikke hvor Mariupol var, men allerede tidlig denne morgenen varslet jeg flere forbedere og gikk offentlig ut med oppfordringen til å be. Jeg følte at oppfordringen til å be for Mariupol hadde sammenheng med en kommende russisk invasjon av Ukraina. Responsen jeg fikk blant flere forbedere var nedslående. Det kom ikke til å bli noen russisk invasjon av Ukraina! Seks dager etter var invasjonen i full gang og den ukrainske byen Mariupol ble skueplassen for en forferdelig og blodig krig. 

14,febrauar i år fikk jeg det bestemte inntrykket at Herren ville at jeg skulle be for et steed med navn Transnistria. Noe av den samme bønnenøden jeg hadde kjent et år tidligere, gjenkjente jeg nå. Det samme alvoret kom over deg. Dette viste seg å være, ved grundigere sjekk, et område av Moldova med stor russisktalende befolkning. Senere samme dag kunne jeg lese i VG NETT at luftrommett ovver Moldova var strengt, og det forble stengt i 40 minuttter. Moldovas president mistenker Russland for å fremme et statskupp i landet, og legge Moldova under seg. Etter dette har Moldova hatt min fulle oppmerksomhet i bønn. I går hadde VG Nett et nytt oppsiktsvekkende oppslag om Moldova:: 

"URO I MOLDOVA . TROR HOVEDSTADEN KAN TAS PÅ 24 TIMER"

"Presidenten har advart mot et russisk kupp i Moldova, mens russerne hevder Ukraina ønsker å angripe den pro-russiske utbryterrepublikken Transnistria. En norsk ekspert mener landet har minimalt å stille opp med dersom Russland bestemmer seg for å angripe.

Mange øyne er rettet mot det lille landet som har nøytralitet nedfelt i grunnloven.

Moldovas president Maia Sandu anklaget tidligere denne uken Russland for å planlegge et kupp i landet ved hjelp av sabotører kledd som demonstranter.

Russland har avvist anklagene, og slo tilbake torsdag: Det russiske forsvarsdepartementet hevder, helt uten bevis, at Ukraina planlegger en "falsk flagg"-invasjon av Transnistria, den pro-russiske utbryterrepublikken Moldova.

– Transnistria deler en 405 kilometer lang grense med Ukraina, sier Madalina Dobrescu til VG. Hun er forsker ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU.

Transnistria er viktig for Russland fordi området potensielt kan brukes i krigene mot Ukraina.

– Transnistria har også lenge vært brukt av russiske oligarker og kriminelle nettverk til smugling og menneskehandel, men også bredere ved å prøve å hindre Moldova i å nærme seg EU, sier Dobrescu.

Utenlandske observatører har også lenge anklaget Russland for å prøve å destabilisere Moldova, et land som er i politisk krise. Statsminister Natalia Gavrilita trakk seg i forrige uke, og president Maia Sandu nominerte Dorin Recean som ny statsminister.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kom med mer eller mindre direkte trusler mot Moldova i tidligere år, og advarte om at landet kunne møte samme skjebne som Ukraina.

Han gjorde det på måter som har blitt vanlig for russiske ledere, ved å legge skylden på Vesten og omtale landet som Vestens nye «anti-russiske prosjekt».

Hvor lett eller vanskelig ville det være for Russland å ta hovedstaden Chisinau, med ressursene de allerede har på plass i landet Transnistria.

– Moldova har en veldig liten hær og knapt noen våpen og ammunisjon i det hele tatt. De kunne lett blitt overkjørt av Russland, men vi må heller ikke overvurdere kapasiteten til styrkene i Transnistria. Flertallet av dem er lokale, sier Dobrescu.

– Spørsmålet er om disse styrkene er villige til å delta i et angrep på Moldova og det moldoviske folk? Fra et moldovisk perspektiv er det lite sannsynlig. Men hvis Russland utplasserer sin egen hær, vil Moldova bli styrtet om 24 timer."

Så langt VG Nett.

Jeg kjenner på et djupt alvor og håper mange bønnevenner vil stå  med i bønn for at Moldova skal forbli fritt og nøyttralt.