Jesus kunne ha gjort alle undrene sine alene, uten andres medvirkning. Men det vil han ikke, han lar oss være "Guds medarbeidere" (1.Kor 3,9). Ved bryllupet i Kana har Maria og tjenerne viktige roller. Når Jesus metter de fem tusen, lar han disiplene og en liten gutt få være med.
Jesus spør Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan få noe å spise?" (Joh 6,5). Han kjenner ansvar for den sultne folkemengden, men han deler dette ansvaret med disiplene og drøfter saken med dem. Disiplene kommer med sine innlegg. Filip mener det er umulig å skaffe mat til en så stor folkemengde. Andreas har oppdaget en gutt med fem brød og to fisker, men går ut fra at så lite ikke kan bli til noe.
Jesus vil bruke menneskenes lille bidrag for å nå sitt mål. Han tar takknemlig imot brødet og fiskene. Jesus kunne ha ordnet alt selv, han kunne ha latt det falle brød ned fra himmelen i hånden til hver enkelt. Men han vil ikke gi oss det vi trenger uten ved vår egen medvirkning. Han lar disiplene dele ut det gutten har gitt, og det blir nok til alle i overflod.
Gud tar menneskene på alvor. Selv om det er han alene som frelser oss, lar han mange andre spille en aktiv, avgjørende rolle. Uten Maria hadde ikke Gud blitt menneske.
Vi mennesker er Guds medarbeidere. Det er vår verdighet, men samtidig er det et forferdelig ansvar.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 56
