Advarsel!

 "For alt som er skrevet i tidligere tider, er skrevet til vår undervisning"

Da jøder flyktet fra Europa under Hitlers styre, møttes representanter fra 32 land i Evian, Frankrike, i 1938 for å diskutere den økende flyktningkrisen i Europa. Representanter fra Storbritannia sa at de ikke hadde plass til å ta imot jødiske flyktninger. Australierne sa: "Vi har ikke et raseproblem, og vi ønsker ikke å importere et." Canada sa om jødene at «ingen var for mange». Holland og Danmark tilbød midlertidig asyl, men bare for noen få flyktninger.

Bare Den dominikanske republikk tilbød å ta 100 000 jøder, men deres hjelpeorganisasjoner var så overveldet at bare noen få jøder kunne benytte seg av tilbudet. En tysk utenriksoffiser skrev et brev der han i hovedsak sa at i lys av slike svar, kunne ikke verden klandre dem [nazistene] for ikke å ha jødene.

Dette er bare en forvarsel om ting som skulle komme. Jer. 30:14 - "Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke." Vi er allerede godt på vei. Den eneste vennen Israel vil ha igjen i verden er Kirken.

Og for Kirken har Gud dette nøkterne ansvaret for oss i Ordsp. 24:11-12: «Befri dem som blir ført bort til døden, og de som vakler for å slakte, måtte du kunne holde dem tilbake! Hvis du sier: «Se, dette visste vi ikke», tar han ikke hensyn til det som veier hjertene? Og vet han ikke hvem som bevarer din sjel? Og vil han ikke gjengjelde mennesket etter hans gjerning?»

Ved slutten av andre verdenskrig da dødsleirene og konsentrasjonsleirene ble frigjort, og Holocausts fulle redsler ble offentlig kjent, verken det tyske folket, det meste av Europa og store deler av verden, sammen med de bekjennende kirken kunne ikke unnslippe en slik tiltale.

De nøkterne ordene i den passasjen høres uhyggelig ut som det som ble hørt fra utallige tyske statsborgere og noen polske statsborgere, som hevdet uvitenhet, og likevel levde innenfor et visuelt syn på røykbølgene som kom ut av skorsteinene, og avhengig av hvilken vei vinden blåste, kunne ikke unngå å legge merke til den syke duften i luften, og som var vitne til og hørte kvegbilene stappfulle av jøder rulle forbi da de kom til deres endelig destinasjon.

Da jeg for noen år siden kom over dette profetiske skriftstedet som finnes i Hosea 13:3 med hensyn til dommen, stoppet det meg i mine spor! Det sto i NASB: «Derfor skal de være som morgenskyen og som dugg som snart forsvinner, som agner som blåses bort fra treskeplassen, «og som røyk fra en skorstein».

Med kombinasjonen av historisk etterpåklokskap og profetisk framsyn, hvor mye mer vil Kirken være ansvarlig når både Gud og jøden vil trenge henne mest?

-- Fred London, The Biblical Watchman. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

530 år siden jødene ble fordrevet fra Spania - etterkommer av kong David ledet det spanske Exodus

I går, på den siste dagen i mars 2022, var det ganske nøyaktig 530 år siden de spanske monarkene Ferdinand og Isabella signerte et påbud som ga jødene tre måneder på seg til å forlate landet. Anslagsvis 150 000 jøder flyktet, den siste skal ha forlatt 2. august, på den tradisjonelle årsdagen for ødeleggelsen av det første og andre templet. Dette skjedde etter at den katolske inkvisisjonen ikke klarte å omvende Spanias jøder,

I den sammenhengen skal jeg nevne Don Isaac Abarbanel, lederen for de spanskje jødene på denne tiden. Han var også økonomisk rådgiver for konger, og en lærd Totah-kjenner. Artikkelen som følger har jeg oversatt fra 'The Destiny Foundation': 

"Abarbanel ble født i Lisboa, Portugal i 1437, og var en direkte etterkommer av kong David. Faren hans, Juda, en from jøde, var kasserer for en av de kongelige prinsene i Portugal. Oppvokst som en sønn av jødisk adel ble han utdannet i både Torah og verdslige studier og ble dyktig ikke bare i finansverdenen, men også i Talmud og Tanach - spesielt profetenes skrifter.

Han ble fremtredende og ble rådgiver for kongen av Portugal, Don Alfonso V – og hans fetter, hertugen av Braganza. På den tiden nøt jødene enestående frihet og velstand i Portugal – men da kong Alfonso døde – og Don Joao II ble kronet til monark, endret ting seg, spesielt for jødene.

Don Joao fikk hertugen av Braganza arrestert og henrettet. Samtidig utstedte han en arrestordre for Abarbanels arrestasjon. På forhånd varslet at dette ville skje, flyktet Abarbanel til Spania.

Ved å tro at ulykken hans skyldtes "himmelens misnøye" slo han seg ned i Toledo og viet tiden sin til å studere Torah og skrive kommentarer til de tidligere profetene. Imidlertid ble hans ferdigheter som finansstatsmann snart kjent for det kongelige hoffet i Spania, og han ble utnevnt til finansiell rådgiver for kong Ferdinand og dronning Isabella. I åtte år, fra 1484 til 1492, blomstret deres økonomi og han forble deres pålitelige og hengivne tjener.

Men nok en gang, slik det hadde skjedd i Portugal, falt den mørke skyggen av fordommer og undertrykkelse over jødene. Den fanatiske, anti-jødiske, katolske presten Torquemada overbeviste kongen og dronningen om at Spania burde kvitte seg med jødene.

Til tross for hans personlige økonomiske hjelp til å hjelpe kongens hær med å beseire muslimene i Granada, som ga hele Spania tilbake til kristent styre, klarte ikke Abarbanel å overbevise kongen om å stoppe forfølgelsen av sine medjøder. Mange ble tvunget eller følte seg tvunget til å konvertere til katolisismen. Av disse, mange som praktiserte sin jødedom i det skjulte, og ble avslørt, møtte inkvisisjonen, tortur og død.

I mars 1492 utstedte kong Ferdinand, under press fra Torquemada, et dekret om utvisning av jødene. Abarbanel appellerte igjen til kongen og dronningen og tilbød til og med det kongelige hoff 300 000 dukater sølv – men til ingen nytte.

Kongen, redd for å miste sin personlige tjener, tilbød Abarbanel og familien hans trygg beskyttelse for å bli i Spania – uten å måtte konvertere. Abarbanel erklærte stolt sin lojalitet til Gud og det jødiske folk, og takket nei til tilbudet.

Den 2. august 1492, på Tish B'Av, to dager før Christopher Columbus satte seil for sin oppdagelsesreise, førte Abarbanel med en Torah-rull i hendene 300 000 av sine medjøder med løftet hoder – ut av Spania.

Han slo seg først ned i Napoli, Italia, og reiste seg igjen i posisjon for å gi råd til den napolitanske kongen. Syv år senere flyttet han til Venezia, hvor han, bortsett fra å forhandle om en krydderhandelsavtale mellom Italia og Portugal, viet resten av livet til å studere Torah og skrive kommentarer om Tanach – inkludert profetene, Daniels bok, Haggadaen, etikk. av fedrene og Rambams guide til de forvirrede.

I sitt siste verk, Answer to Saul, uttrykte han beklagelse over at han hadde brukt for mye tid på å tjene dødelige konger – og ikke nok tid på å tjene «Den sanne Kongen».

Han ble anerkjent som en åndelig gigant og en leder for sitt folk, og døde i Venezia i 1508."

Arrogante NRK

Ledelsen i NRK viser seg nå fra sin mest arrogante side. Kringkastingsrådet har i følge Dagbladet så langt mottatt nærmere 300 klager på jødehetsen i NRK Satiriks. 285 i skrivende øyeblikk, for å være helt korrekt.

Men Underholdningsdirektør Charlo Halvorsen ser ingen grunn til å beklage nore som helst. Han opplever beskyldningene om jødehat og antisemittisme som ''mildt surrealistisk', skal vi tro Dagbladet og mener Satiriks-videoen er 'innafor' og absolutt ikke får noen som helst konsekvenser. Han kaller de mange reaksjonene 'sosiale medier bonanza'.

Så arrogant kan statskanalen opptre. Og så ufølsomt overfor de 2000 jødene i Norge. Dette blir vi nå tvunget til å fiansiere over skatteseddelen!

I dag gjengir Aftenposten et innlegg fra Monica Csango, selv norsk jøde. Med tyngde viser hun  til hvordan begrepet 'jødesvin' er brukt gjennom historien, og hva som er opprinnelsen, og viser med konkrete eksempler hvordan jødehatet viser sitt stygge ansikt i Norge i nyere tid.

Monica Csango slår fast at NRK innslaget er 'pur antisemittisme'.

Som jøde burde hun vite bedre enn noen annen hva hun snakker om.

Men slik er det ikke i hodet til Underholdningsdirektøren. Han sitter visst med definisjonsmakten på hva som er krenkende. Det er noe underlig dette: Den som krenker skal bestemme hva den krenkende skal føle, og hva som er rett og hva som er galt.

Det er som å si til en som blir voldtatt: 'Dette er kjærlighet!' eller 'Det var ment som satire!'

I dag droppet det ned en kommentar i innboksen min på bloggen. Han er hun som skrev - de er jo selvsagt annonyme - reagerte på at jeg skrev om jøder. Vedkommende mente de var hårsåre og burde tåle litt. Vedkommende skrev også at 'de opplevde VISSE TING under 2.verdenskrig'.

De 'visse tingene' han eller hun glemte å nevne var at seks miilioner av dem ble myrdet på bestialsk vis ene og alene fordi de var jøder.

Nå får denne stygge saken også oppmerksommhet i pressen verden over. Folk merker seg at vi lever i et land med statsfinansiert jødehat. Når skal kulturministeren komme på banen?

Krystallnatten og det norske jødehatet

I kveld tenner vi et lys for å minnes alle jøder som ble drept i nazistenes utryddelsesleire. Natten mellom 9.-10. november er en beksvart natt i verdenshistorien. I år er det 80 år siden opptakten til grufullhetene. De ble innledet med den såkalte 'Krystallnatten'. Natten mellom 9.-10. november i blir i år enda mørkere, siden det nå er blitt kjent at det påhviler en enda større skyld for jødeutryddelsene over Norge. Nye opplysninger som fremkommer i den nye boken til Marte Michelet, viser at flere i Hjemmefrontens ledelse visste om at norske jøder skulle deporteres tre måneder før det skjedde og at biskopen i Oslo, Eivind Berggrav, må ha blitt advart om at norske jøder skulle deporteres. Den norske kirke kunne ha reddet jøder fra den visse død i konsentrasjonsleirene, men gjorde ingen verdens ting.

Norge har som nasjon absolutt ingen ting å skryte av når det gjelder å verne om sin jødiske befolkning. Og antisemittismen finnes der latent og åpenbar i deler av den norske befolkningen den dag i dag.

Krystallnatten var en nøye planlagt aksjon fra nazistenes side. Jødehatet nådde nå en ny høyde. Krystallnatten markerer nemlig overgangen fra diskriminering av den jødiske befolkningen i Tyskland til utryddelse av alle jøder i Det tredje riket. Denne natten  for 80 år siden gikk nazistske stormtropper løs på jøder og alt jødisk i Tyskland, og antente jødehatet i nasjon etter nasjon.

Jødehatet fantes også i Norge, også blant ledelsen for 'gutta på skauen'. Hjemmefrontens leder, Jens Christian  Hauge, omtalte en jødisk fange på Grini i nedlatende ordelag, og skrev at det er en himmelvid forskjell på å holde på jødenes rett og å like dem.

Det er også et faktum at ledelsen for Hjemmefronten nedprioriterte å hjelpe norske jøder med å flykte til Sverige, og at jødene var tvunget til å måtte betale for å få hjelp til å flykte. Det er også et faktum at når de nordmenn som overlevde nazistenes utryddelsesleire, skulle hentes hjem, fikk norske jøder ikke være med de hvite bussene tilbake til Norge. Hjemmefrontens transportsjef begrunnet det faktum at jøder måtte betale for å bli hjulpet med å flykte til Sverige, slik: 'Våre egne skulle ikke betale for transporten'. Med andre ord: de norske jødene var ikke våre egne.

Biskop Berggrav, som nå i følge forfatteren Marte Michelet, sannsynlig visste mer om de norske jødenes skjebne lenge før grufullhetene inntraff, gjør ikke situasjonen bedre med hensyn til den skyld som hviler over det norske folk.  Når den godeste biskopen skulle forklare at selve kampskriftet fra Den norske kirke mot nazismen - Kirkens grunn  - ikke nevnte overgrepene mot jødene med et eneste ord, svarte kirkens mann at ved å bringe jødenes sak inn 'ville vi bare oppnå at våre egne linjer ble mindre enkle og mindre klare.'

Slik sviktet Den norske kirke når det virkelig gjaldt.

Svikter den jødene i dag med sine mange utspill mot Israel?

Jødehatet i Norges finnes. Og ikke bare blant islamister som Arfan Bhatti. Det finnes i det norske folk, blant muslimer og kristne. Det finnes i form av konspirasjonsteorier som spres på nettet - også av kristne, om at jøder står bak det ene og det andre. Jeg merker meg at selv blant enkelte 'Israels-venner' spres disse konspirasjonsteoriene, mest sannsynlig fordi de ikke tar seg bryet med å sjekke killdene før de publiserer de på sosiale medier.

Norge trenger modige menn og kvinner som står opp mot jødehatet i alle dets avskyggninger. Enten det er i form av karikaturtegninger som sprer myter om jøder, eller det skjer i form av antisemittisme eller antisionisme.

Tenner du et lys og setter det i vinduet i kveld så alle kan se det?