Advarsel!

 "For alt som er skrevet i tidligere tider, er skrevet til vår undervisning"

Da jøder flyktet fra Europa under Hitlers styre, møttes representanter fra 32 land i Evian, Frankrike, i 1938 for å diskutere den økende flyktningkrisen i Europa. Representanter fra Storbritannia sa at de ikke hadde plass til å ta imot jødiske flyktninger. Australierne sa: "Vi har ikke et raseproblem, og vi ønsker ikke å importere et." Canada sa om jødene at «ingen var for mange». Holland og Danmark tilbød midlertidig asyl, men bare for noen få flyktninger.

Bare Den dominikanske republikk tilbød å ta 100 000 jøder, men deres hjelpeorganisasjoner var så overveldet at bare noen få jøder kunne benytte seg av tilbudet. En tysk utenriksoffiser skrev et brev der han i hovedsak sa at i lys av slike svar, kunne ikke verden klandre dem [nazistene] for ikke å ha jødene.

Dette er bare en forvarsel om ting som skulle komme. Jer. 30:14 - "Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke." Vi er allerede godt på vei. Den eneste vennen Israel vil ha igjen i verden er Kirken.

Og for Kirken har Gud dette nøkterne ansvaret for oss i Ordsp. 24:11-12: «Befri dem som blir ført bort til døden, og de som vakler for å slakte, måtte du kunne holde dem tilbake! Hvis du sier: «Se, dette visste vi ikke», tar han ikke hensyn til det som veier hjertene? Og vet han ikke hvem som bevarer din sjel? Og vil han ikke gjengjelde mennesket etter hans gjerning?»

Ved slutten av andre verdenskrig da dødsleirene og konsentrasjonsleirene ble frigjort, og Holocausts fulle redsler ble offentlig kjent, verken det tyske folket, det meste av Europa og store deler av verden, sammen med de bekjennende kirken kunne ikke unnslippe en slik tiltale.

De nøkterne ordene i den passasjen høres uhyggelig ut som det som ble hørt fra utallige tyske statsborgere og noen polske statsborgere, som hevdet uvitenhet, og likevel levde innenfor et visuelt syn på røykbølgene som kom ut av skorsteinene, og avhengig av hvilken vei vinden blåste, kunne ikke unngå å legge merke til den syke duften i luften, og som var vitne til og hørte kvegbilene stappfulle av jøder rulle forbi da de kom til deres endelig destinasjon.

Da jeg for noen år siden kom over dette profetiske skriftstedet som finnes i Hosea 13:3 med hensyn til dommen, stoppet det meg i mine spor! Det sto i NASB: «Derfor skal de være som morgenskyen og som dugg som snart forsvinner, som agner som blåses bort fra treskeplassen, «og som røyk fra en skorstein».

Med kombinasjonen av historisk etterpåklokskap og profetisk framsyn, hvor mye mer vil Kirken være ansvarlig når både Gud og jøden vil trenge henne mest?

-- Fred London, The Biblical Watchman. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Hvordan Gud bevarte sitt folk jødene i tsarens Russland

Her er et fenomen som er verdt å undersøke: Hvordan bevarte Gud det jødiske folket som en distinkt gruppe mens de ble forvist fra hjemlandet og spredt over hele verden?

Svaret er smertefullt. Da Gud utskilte dem som en spesiell skatt for seg selv (5.Mos 7:6), ble biproduktet hat og fremmedgjøring. I årtusener har nasjonene utstøtt det jødiske folket og gjort livet deres til en elendighet.

Men det Satan mente for det onde, mente Gud det gode, selv om det ikke virket slik på den tiden. Gud bevarte Jakobs etterkommere gjennom deres trelldom i Egypt, og holdt dem adskilt fra egypterne, som ikke ville gifte seg med hebreerne. På samme måte bevarte han deres identitet blant hedningene fordi de fleste land atskilte jøder fra resten av befolkningen. Et fremtredende eksempel er den jødiske opplevelsen i Øst-Europa hvor jøder i nesten 150 år var begrenset til den beryktede Pale of Settlement.

The Pale besto av territorium Russland ervervet fra delingen av Polen i 1772. Før da hadde tsar-Russland få jøder. Likevel levde 80 prosent av verdens jøder i Polen, hvor jøder levde et ganske normalt liv.

Da Polen ble delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, mottok Russland størstedelen av områdets jødiske befolkning og visste ikke hva de skulle gjøre med den. Så dette skapte Pale of Settlement i 1791. Begrepet blek, fra det latinske ordet palus, refererer til en grensepåle og understreker den jødiske byrden ved å bli boikottet.

Mange tror formspråket "beyond the bleke", som betyr "uakseptabelt," stammer fra Pale of Settlement. Området omfattet deler av dagens Russland, Ukraina, Polen, Hviterussland, Litauen, Moldova og Latvia og dekket rundt 386 000 kvadratkilometer mellom Østersjøen og Svartehavet.

Vel kjent med de russiske kosakkenes brutalitet, må jødene i The Pale ha vært livredde da jurisdiksjonen over dem gikk over til tsaren. Tidligere, i den kosakk-polske krigen (1648), massakrerte kosakker en gruppe jøder som nektet å konvertere til den russisk-ortodokse troen: 

Drap ble ledsaget av barbariske torturer; ofrene ble flådd levende, delt i stykker, klubbet i hjel, stekt på kull eller skåldet med kokende vann. Selv spedbarn ved brystet ble ikke spart. . . .Skriftruller med Loven ble tatt ut av synagogene av kosakkene som danset på dem mens de drakk whisky. Etter dette ble jøder lagt på dem og slaktet uten nåde.

Den jødiske historikeren Solomon Grayzel sa at etter at Russland tok over Polen, i stedet for å prøve å forbedre de økonomiske forholdene til den fattige befolkningen, foretrakk det å konsentrere seg om «hvordan mest effektivt å ødelegge jødisk liv». Til slutt utviste tsarregjeringen jøder fra landdistriktene og tvang dem inn i det Grayzel sa "var egentlig en storstilt ghetto."

Tre regjeringsdekreter (1783, 1791 og 1794) begrenset offisielt Russlands jøder til det som The Pale under styret til Katarina den store, som i stor grad begrenset jødiske kommersielle rettigheter. Der bodde de i små landsbyer kalt shtetler, for det meste som handelsmenn og butikkeiere.

På et tidspunkt nådde den jødiske befolkningen i Pale rundt 5 millioner, som utgjorde 40 prosent av verdens jødedom og 95 prosent av russisk jødedom. I sin isolasjon snakket det jødiske folk jiddish og skapte en særegen livsstil for seg selv, og holdt seg adskilt fra hedningene og hedningenes praksis.

Under tyranniet til den antisemittiske tsaren Nikolai I ble jøder imidlertid tvunget til å endre navn; menn ble tvunget til å skifte klær, trimme håret, bruke kort skjegg og tjene i frontlinjene til det russiske militæret. Grayzel kalte Nicholas I "en av de grusommeste og mest fantasiløse tyrannene som noen gang har levd." Som en del av hans forsøk på å "russifisere" jødiske soldater (noen så unge som 12), tvang han dem også til å bryte kostholdslovene deres og spise svinekjøtt.

Da han så på jødene som farlige romvesener, grep tsaren jødiske barn og satte dem i kristne skoler. Han reduserte også The Pale i størrelse og utviste jøder fra byene Kyiv, Sevastopol og Nikolayev. I denne perioden ble jøder anklaget for rituelle drap, ble beskattet hardt og opplevde tvangskonverteringer og undertrykkelse. Enda verre, livene deres i Pale var plaget med pogromer.

Tre ganger, mellom årene 1881 og 1921, ble jøder slått, drept og brent ut av hjemmene sine. Hvert angrep var mer brutalt enn det foregående. Masseødeleggelse, tusenvis drepte, hundretusener såret, foreldreløse og hjemløse – dette var arven etter pogromer.

Den første bølgen av pogromer traff The Pale da tsar Alexander II, som var noe mer ettergivende med jødiske friheter, ble myrdet i 1881. Folk ga jødene skylden, noe som resulterte i de harde mailovene mot jødene under tsar Alexander IIIs regjeringstid (1881–1894). Disse lovene tillot til og med kristne i Pale å tvinge jøder fra hjemmene sine.

Den andre bølgen av pogromer skjedde fra 1903 til 1906, under den første russiske revolusjonen (1905). Denne perioden fungerer som det historiske bakteppet for den berømte musikalen 'Spelemann på taket'. 'Spelemann på taket' ble komponert fra historier om den jiddiske dramatikeren Sholem Aleichem (1859–1916) og er satt i 1905 under tsar Nicholas IIs regjeringstid (1894–1917). I løpet av denne perioden led jøder gjennom mer enn 650 pogromer. Den tredje bølgen kom under den bolsjevikiske revolusjonen (1917–1923) da landet falt inn i kommunismen.

I lys av jødisk historie under det tsaristiske monarkiet er det ikke rart at Tevje, Sholem Aleichems hovedperson i 'Spelemann på taket', på humoristisk vis tilpasser den aronske velsignelsen (4. Mos. 6:24) til å si: «Måtte Gud velsigne og holde tsaren langt borte fra oss !"

Pogromene var så forferdelige at de galvaniserte en massemigrasjon av jøder til USA, spesielt til New York, på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Mange av dagens amerikanske jøder hadde foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som vokste opp i The Pale.

The Pale of Settlement varte frem til første verdenskrig, da den russiske militære overkommandoen utviste jøder fra området, som var i krigssonen, fordi den ikke stolte på dem. Regjeringen avskaffet formelt The Pale i 1917.

Dessverre, da andre verdenskrig brøt ut, led området av det tidligere The Pale mest under Holocaust fordi det fortsatt var hjemsted for en stor prosentandel av europeiske jøder. Av alle landene i Europa der jøder led, rangerer Polen og Sovjet-Russland på toppen når det gjelder tapte liv (henholdsvis omtrent 3 millioner og 1,3 millioner).

Jeg har hørt mange av mine jødiske venner si: "Det jødiske folk er et traumatisert folk." Uttalelsen deres fanger hva det vil si å være jøde i lys av en lang og tragisk historie. Dessverre stemmer den katolske lærde Edward Flannerys ofte siterte observasjon fortsatt: «Det er liten overdrivelse å si at disse sidene med historie som jøder har forpliktet seg til å minne, er nettopp de som har blitt revet ut av  kristne (og sekulære) historiebøker.»

Kristne burde være rasende over antisemittismen som har plaget Guds utvalgte folk i århundrer. Vi burde sørge over smerten de har utholdt. Men vi burde også være rasende over at folk som kalte seg kristne spottet Jesu navn ved ikke å handle som Frelseren overfor det jødiske samfunnet han kom fra.

Siden vi som kristne betrakter selvoppofrelse som et uttrykk for vår tro, burde vi være villige til å elske og stå sammen med Guds utvalgte folk mot forfølgelse. Noe av det mest bibelske vi kan gjøre er å glede oss sammen med dem over opprettelsen av staten Israel i 1948. Israels gjenfødelse var faktisk frukten av bevegelser som begynte som en reaksjon på pogromene i The Pale.

Men det er også en oppfyllelse av Guds mange løfter om å bringe det jødiske folk tilbake til sitt eget land. Til tross for prøvelsene som skal komme, vil Gud levere den lyse fremtiden Han har lovet Israel: «Jeg vil gi Min Ånd i deg, og du skal leve, og jeg vil sette deg i ditt eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt det og fullført det» (Esek. 37:14). Vi ser frem til dagen da Den Hellige Ånd bor i hele Israel (v. 9–14).

Så grusomt som det var, hindret utstøtelse assimilering og bevarte jødene som et folk som en dag vil ære Gud i hans rike. Når den dagen kommer, vil de ikke lenger høre «nasjonenes hån og ikke lenger bære folkenes vanære» (36:15). Faktisk sa Gud: «Da skal du bo i landet som jeg ga dine fedre; du skal være mitt folk, og jeg vil være din Gud» (v. 28).

- Camaron Joyner/Magasinet Israel My Glory/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Jøder vender tilbake til Jerusalem og får tilbake tilbake eiendom stjålet av arabere

At jøder vender tilbake til Israel og i dette tilfelle Jerusalem er ikke oppsiktsvekkende. Det er i henhold til Bibelens profetier. Den historien jeg er i ferd med å fortelle deg er spesiell. Den handler om en jødisk familie som nettopp har vendt tilbake til en eiendom i Saraya Street, en eiendom som har vært okkupert av arabere i Gamlebyen i Jerusalem.

Saaya Street var tidligere et blomstrende jødisk nabolag i Gamlebyen i Jerusalem. Men utallige arabiske pogromer rettet mot den jødiske befolkningen i Jerusalem i årene mellom 1920 og 1940-tallet kulminerte i at jødene ble fordrevet fra Gamlebyen i 1948.

Til tross for dette har jødene stadig vendt tilbake til det jødiske kvartalet i Gamlebyen. Huset som denne jødiske familien nå vender tilbake til har en litt spesiell betydning på grunn av lokaliseringen. Huset som er en massiv gammel eiendom huset i sin tid en rekke jødiske familier. I dag, etter måneder med renovasjon, har en stor jødisk familie flyttet inn i husets andre etasje. En familie på ni og et ungt ektepar vil følge etter i løpet av et par ukers tid.

"For syv måneder siden, fikk jeg den store velsignelsen av å være den første til å tre inn i dette jødiskeide huset i Gamlebyen i Jerusalem for første gang siden slutten av 1930-tallet," sier rabbineren Ben Packer som tilhører The Jerusalem Heritage House. Denne organisasjonen har stått for selve renoveringen av det gamle huset.

Billedtekst: En Mezuza, er en liten sylindrisk beholder som i jødiske hjem og offentlige bygninger festes til dørkarmer i oppholdsrom. Sylinderen inneholder en pergamentrull med to hebraiske skriftsteder: 5.Mos.6,4-9 som er hentet fra den jødiske Shema-bønnen og 5.Mos.11,13-21.

Pogromer, antisemittisme, norske prester og kirkelige ansatte

Den kristne julen har ikke vært noen god tid for jødene. Antisemittiske krefter har gjennom historien brukt julen til å iverksette grusomme pogromer og morderiske anslag mot Guds utvalgte folk.

Dette burde være godt kjent.

Det er derfor særdeles kritikkverdig at 1000 prester i Den norske kirke og andre kirkelige ansatte har skrevet under på en politisk protest mot at Israel skal få ha Jerusalem som sin hovedstad og bruker julen til å offentliggjøre den. Snakk om manglende takt og tone og fintfølelse! Og da særlig i en tid med økende jødehat.

Det blir ikke noe bedre at underskriftene er samlet inn på en hemmelig Facebook-side.

Hvordan oppleves dette av jødene i Israel og jødene i Norge? Har det vært noen refleksjoner hos de som har skrevet under på dette?

Nylig feiret vi Reformasjonsjubileet. I den forbindelse ble det skrevet en del om Luthers jødehat. Hans skrifter har vært med på å legitimere jødehat og drap. At denne protesten kommer nå i kjølvannet av dette jubileet og fokuset på Luthers antisemitisme - og fra en luthersk kirke - har noen tenkt på det?

Selvsagt er det også veldig spesielt at prester og kirkelige ansatte hopper bukk over det faktum at Jerusalem har vært jødenes hovedstad i 3000 år. Den har aldri vært palestinsk. Og det er spesielt at man ikke tar inn over seg alle de Guds løfter som er gitt til jødene med hensyn til byen Jerusalem. Hvordan kan man med troverdighet snakke om Jesus som kom av Davids ætt, og som er født i Davids by, og om Jerusalem 'som den store kongens by' på den ene siden, og neglisere jødenes røtter med hensyn til byen?

Hvordan kan man etter dette - på julaften - snakke om den jødiske Jesus, den jødiske Maria, den jødiske Josef, og samtidig gi sin støtte til krefter som vil gjøre Jerusalem til en arabisk by - fri for jøder? Det er jo Abu Masens uttalte mål. Har noen av disse prestene og kirkelige ansatte protestert på det?

Alarmerende nyheter fra Russland for jøder og evangeliske kristne

I dag kommer det svært alarmerende nyheter fra Russland. Den russisk ortodokse kirke er i ferd med å danne det de kaller en "medborgergarde", på norsk ville vi vel kalle det borgervern. Dette er en ordning som skal finnes både i byene og landsbyene. Det er den russiske avisen Kommersant som skriver dette i dag.

Fader Vsevolod Chaplin, som er talsmann for Moskvapatriarket, begrunner dette med at det finnes mange kriminelle gjenger som styrer både bydeler og hele samfunn. Dette ønsker kirken nå å sette en stopper for. Til avisen Kommersant sier fader Vsevolod Chaplin at flere russisk-ortodokse forsamlinger har militærpatriotiske grupper som har god fysikk. I Moskva skal det være flere slike grupper i startsgropen. De skal begynne å patruljere gatene i begynnelsen av desember.

Det er jo forsåvidt fint at en kirke kan engasjere seg som "natteravner", men jeg er redd vi her ser konturene av noe helt annet. Dette er ikke bare dårlig nytt for kriminelle grupper. Dette er særdeles dårlig nytt for de gjenværende jødene og for de frie forsamlingene i dagens Russland. Det er svært uheldig at det finnes en så sterk link mellom Den russisk-ortodokse kirken og de sterkt nasjonalistiske gruppene som finnes i Russland. Dette har vært en vanhellig koalisjon i mange lange mørke år, og den fremstår nå på nytt. Russlands jøder kjenner nok tydelig frykt for dette, for slike grupper har tidligere vist å kunne sette i gang pogromer, altså utryddelsesaksjoner mot jøder. Gjennom http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/ har vi vist flere eksempler på at evangeliske kristne, og særlig uregistrerte baptister og pinsevenner, ses på som farlige samfunnsfiender. Det vil være lett å kunne bruke disse nasjonalistiske gruppene mot husmøtene til baptistene. Jeg har selv opplevd å bli anholdt av russisk politi i forbindelse med et møte jeg holdt i en russisk landsby. Vedkommende som sendte bud på politiet var den ortodokse presten på stedet. Han krevde at jeg ble arrestert for å ha forkynt evangeliet uten hans tillatelse.

La oss være oppmerksomme på det som skjer i Russland for tiden, og la oss huske på å be for våre russiske venner, enten de er jøder eller evangeliske kristne.