Herren reiser opp et kongelig presteskap - forbedere som tar ansvar for nasjonene, del 2

 Det er noe ekstra symboltungt når Norge i dag skal behandle forslag til ny abortlov. Det skjer samme dag som FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Dagen skal bidra til bevisstgjøring om situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og stimulere til tiltak som kan gi like muligheter til alle mennesker - uansett funksjonsevne. Sanne profeter, som Gud reiser opp, stiller en nasjon til ansvar for sine ugjerninger og synder - som Elia. De profetiske røstene som Gud reiser opp i dag, både har og tar ansvar for nasjonen. 

Når profeten Elia bygget opp alteret som var revet ned på Karmelfjellet, gjenopprettet han respekten for en hellig Gud og hindret Guds vrede over Israel for sin avgudsdyrkelse. I gammeltestamentlig tid ofret nemlig israelittene til avguden Molok. En del av avgudsdyrkelsen gikk ut på å ofre spedbarn til denne avskyelige avguden. Da profeten Elia sto fram, lå alteret i ruiner. Det betydde, at ikke noe syndoffer ble båret fram for Israels skyld. Elia bygde opp igjen alteret og gjenopprettet syndoffertjenesten, slik at Guds vrede kunne vendes bort fra folket. Når han ba om at ilden skulle falle, så visste han at Guds hellighet er som en fortærende ild. Hadde han ikke bragt forsoning for folket gjennom offeret, så hadde det ikke vært noe folk igjen på Karmel. Ilden, som falt på Karmel, var ikke bare en åpenbaring om Guds herlighet, denne ilden skapte også glede blant folket fordi den demonstrerte Guds herlighet, men den kunne også drepe den som var under Guds dom. Det hadde også tidligere skjedd i Israels historie. Se gjerne 3.Mos 9, 22-24 og 10,1-3.

Elias oppgave var å stille seg i veien for Guds vrede og snu Guds vrede bort fra folket. Elia var dermed en mellommann mellom Gud og mennesket. Når Gud nå reiser opp igjen en profetisk bønnetjeneste som den Elia hadde må vi forstå betydningen av Guds vrede. At Guds vrede er reell ser vi ikke minst gjennom Åpenbaringsboken, der det til og med snakkes om Lammets vrede. Dette snakkes det lite om i våre forsamlinger i dag. Årsaken til det er at vi ikke lenger taler om at Gud er en hellig Gud. Vi trenger derfor å gjenreise Guds hellighet. Det skjer gjennom bønn.

Hvordan skal man be om at Gud skal vende sin vrede bort fra en hel nasjon? Daniel kunne be slik gjennom å identifisere seg med hele folket, kunne gå inn under byrden av deres synd og identifisere seg med den og bekjenne den som sin egen. Han sto fram som folkets bønnerepresentant innfor Gud. Han ba bort Guds vrede og forbannelse, han ba inntil Guds ansikt på nytt og lyste over den ødelagte helligdommen, til at han var forvisset om at Gud hadde tilgitt. Gjennom hans forbønn snudde han historiens gang fra straffedom til gjenopprettelse.

fortsettes

Herren reiser opp et kongelig presteskap - forbedere som tar ansvar for nasjonene, del 1

 I flere måneder nå har Den Hellige Ånd minnet meg på ordene fra Åpenbaringen 1,6: "...og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen." I denne finaleetappen før Jesus kommer igjen understrekes betydningen av et kongelig presteskap, menn og kvinner som hører hva Ånden sier til menighetene og som påtar seg et forbønnsansvar for nasjonene. Dette er mennesker som er kalt av Gud og som har en prioritet foran noe annet: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling..." (1.Tim 2,1-2)

Legg merke til ordene: "FREMFOR ALLE TING."

Det gamle testamente avsluttes med ordene: "Se, jeg sender dere Elia, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann." (Mal 4,5-6) 

I sin tale til det israelittiske folket sier apostelen Peter om dem: "Dere er barn av profetene..." (Apg 3,25) I endens tid reiser Gud opp en generasjon av bedere i Elias' ånd. Dette er profetiske røster for nasjonene. Profeten Elia akslet et profetansvar for sitt folk og sin nasjon. Det gjorde han til en forbeder for nasjonen: "Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inntrengende om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder regnet det ikke på jorden. Og han ba igjen, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde." (Jakob 5,17-18) Elias kjempet mot nasjonens åndelige fiender. I sin ånd registrerte han folkets åndelige tilstand. Han var en vekter, som slo alarm når farene truet: "Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." (Esek 33,7) På Karmel var han en veiviser for folket, han kalte dem til omvendelse. Han var som en hel forsvarsarme.

Elia var Guds talsmann og fikk si til folket og deres ledere et: "Så sier Herren." Hans ansvar for nasjonen førte ham til nasjonens lederskap. Han bar fram veiledning, advarsel og dom til kongene. Han avsatte dem og innsatte konger. På fjellet Horeb fikk han oppdraget å salve to personer til konger. (1.Kong 19,15-17) Han fikk også oppdraget med å utføre dommen over Jesabel og Ahabs hus. Jeg har merket meg at de forbederne Herren reiser opp i endens tid har et spesielt bønneansvar for å be "for konger og for alle som er i høy stilling..." I kallsbrevet apostelen Paulus fikk etter sin omvendelse, leser vi i Apg 9,15: "Men Herren sa til ham: Gå avsted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn."

fortsettes

Bønnen som fødte Norge, del 2

 I gårsdagens artikkel om det som står først i Gulatingsloven, ordene til biskop Grimkjell, som lyder slik: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst. Og be til den Hellige Krist. Om godt år og at vi må holde landet vårt bygd og kongen vår ved helse. Han være vår venn og vi hans og Gud være venn til oss alle."

Forfatteren Håvard Sand utdyper dette slik: 

1: "Det første vi skal gjøre som nasjon er å bøye oss...Velsignelse over landet er knyttet til ydmykhet, og derfor må alt starte på kne i bønn."

2: "I de første kristnes tradisjon vendte de seg mot øst når de ba i forventning om Jesu andre komme, ut fra Jesu egne ord: "For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer." (Matt 24,27) Dette kom også til uttrykk i gravskikkene i middelalderen, der de døde ble gravlagt med ansiktet mot øst i påvente av Jesu gjenkomst, en tradisjon vi har beholdt til våre dager."

3: "Be til den Hellige Krist: Som nasjon skulle vi vende oss mot Kristus i lovsang og tilbedelse og be om hans velsignelse, slik at jorden skulle være velsignet og gi god grøde.

4: "Landet vårt bygd: Gud gav oss jorden for at vi skulle dyrke, kultivere og utvikle den for at et godt og bærekraftig samfunn kunne vokse fram. Slik kan vi bygge landet som gode forvaltere."

5: "Vi ber for kongen, at han får være frisk og styre vår nasjon godt."

6: "Han får være vår venn og vi hans: I denne bønnen og visjonen er vi en nasjon av venner, fra den høyeste til den laveste. Dette er bare mulig hvis landet er gjennomsyret av den kristne tanken om alle menneskers verdi."

7: "Gud være venn til oss alle: Her ber vi om at nasjonen skal være Guds venn."

Kilde: Håvard Sand: Drømmen om Norge, Prokla Media 2022, side 135-138

Bønn forandrer en nasjon

 Guds kall om å "IKKE SLØS BORT GUDS KRAFT I ÅNDELIG NYTELSE - BØNN FOR K E N Y A S  F R A M T I D ! Høy bønn! EN VISJON - etter en profetisk adresse:

"Bare den overnaturlige kraften i bønnene til mitt folk kan avverge vanskelighetene som rammer Kenya!"

Konklusjonen: At Gud gjennom denne visjonen ga oss en forsikring om at han hadde hørt våre bønner – og ville gripe inn på vegne av landet. Senere hendelser .. har bevist at det er slik." I januar 1964 kom .. en nøyaktig oppfyllelse.

Når Derek Prince i juni 1972 skriver

  «Historien til Kenya og dets nabostater viser en nøyaktig oppfyllelse av visjonen Gud ga ..1960!

Guds inngripen til fordel for Kenya kom gjennom en gruppe kristne som, ifølge Skriften, forente seg i bønn for regjeringen og for skjebnen til landet deres.

Mens du grunner på denne historien om Guds trofasthet, husk ordene som Wilsons visjon endte med:

"BARE DEN OVERNATURLIGE KRAFTEN I BØNNENE TIL MITT FOLK KAN AVVERGGE DE VANSKELIGHETENE SOM ER I GANG TIL Å SKJE!"

Vi må svare på disse ordene til nå for å redde vårt elskede Sverige! (Og Norge)

- Hentet fra Harry Anderssons Facebook-side/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Gjødselskrise i landbruket - nå trenger vi å be

En verdensomspennende gjødselskrise rammer nå norsk landbruk hardt, og det er et åpent spørsmål om hvor mange bønder som må kaste inn håndkleet. Situasjonen akkurat nå er at 40 prosent av norske bønder ikke har kjøpt gjødsla de trenger for å kunne sette i gang dyrking av gras og korn. De har rett og slett ikke råd. For i tillegg kommer skyhøye strømregninger. Situasjonen er så prekær at bøndene ikke kan vente til vårens landbruksoppgjør.  Nå trenger norske forbedere å komme på banen for å be om en løsning, som kan redde gårdsbruk fra nedleggelse. Vi har ingen å miste. 

Gjødselskrisa har bakgrunn i en alvorlig tørke i de nordvestlige delene av Nord-Amerika, kombinert med uvanlig lave avlinger i Brasil, Ukraina og Russland.

I følge avisen Klassekampen i dag går nå SV i samtaler med regjeringen om å finne en løsning på hvordan bøndene skal overleve den internasjonaale gjødselskrisen. 

"Det er en tommelfingerregel i jordbruket at hvis du ikke har gjødsel, så får du 50 prosent mindre utkomme av jorda. Og du får en kjedereaksjon hvis 40 prosent ikke har råd til å gjødsle: Du får mye mindre produksjon og dermed får du færre dyr. Og dermed får du redusert matproduksjonen i Norge ganske kraftig," sier nestlederen i SV, Torgeir Krag Fylkesnes til Klassekampen.

Og som kjent har ikke Norge kornlagre.

Marie Monsen og vekkelsen i Pyongyang, Nord Korea, 1907, del 1

I dag er det ganske nøyaktig 110 år siden det brøt ut en stor vekkelse i Pyongyang i det nåværende Nord-Korea. En vekkelse som skulle få store ringvirkninger. Det er underlig å tenke på når Nord-Korea nok en gang topper Åpne Dørers liste over de land hvor forfølgelsen mot kristne er kraftigst og mest omseggripende.

En av de som var sterkt berørt av denne vekkelsen er vår egen Marie Monsen. I 1959 utkommer for første gang hennes bok: "Vekkelsen som ble en Åndens aksjon". Der skriver hun om at hun som ny misjonær i Kina drømte om å reise til Korea for å få del i det Den Hellige Ånd gjorde der.                                    

Marie Monsen skriver: "Den var mektig, og hadde begynt med en bønnevekkelse blant misjonærene. Den som kunne reist dit og fått med noen glør nedover til vårt felt! Veien dit var lang og kostbar. Penger til en slik reise hadde jeg ikke. Bønn om og venting på penger endte omsider med den lydelige erklæring gitt: 'Hva du vil oppnå med den reisen, kan du få her du er, som svar på din bønn.' Ordene ble en veldig utfordring. 'Så vil jeg be til vi får den,' ble mitt høytidelige løfte. Dermed ville jeg skrå over gulvet til min bønnekrok for å be den bønnen for første gang etter at løftet var gitt. Men jeg hadde ikke tatt mer enn 2-3 skritt før jeg ble stanset. Det som da hendte, kan jeg kun beskrive med følgende ord:: Det føltes som en kvelerslange snodde seg rundt kroppen for å presse livet av meg. Forferdelse tok meg. Det ble til slutt bare gispen etter luft, og endelig fikk jeg presset frem: 'Jesus, Jesus, Jesus.' Det gikk lettere hver gang det dyrebare navn ble stønnet frem, og så slapp 'slangen' meg. Jeg stod der helt fortumlet. Den første tanken som kom var: Så meget betyr bønn, og så meget betyr det at løftet holdes! Den opplevelsen hjalp meg til å holde ut de ca 20 år før den lille begynnelse til vekkelse ble synlig. Gud arbeider i sannhet på lang sikt." (Marie Monsen: Vekkelsen som ble en Åndens aksjon. Lunde forlag, 5. opplag 1975, side 14-15).

Den gryende begynnelsen til den store vekkelsen i Kina som Marie Monsen fikk Guds nåde til å stå i hadde sin begynnelse i 1927, altså for ganske nøyaktig 90 år siden. Den skal jeg komme tilbake til.

Bildet av Marie Monsen er tatt i Kina.

Bildet øverst er et sjeldent bilde fra vekkelsen som brøt ut i Pyongyang i 1907.

Men for å forstå det som skjer i 1907 må vi et år tilbake i tid, til Wales og den walisiske vekkelsen med Evan Roberts.

Høsten 1906 kommer en presbyteriansk misjonær til Pyongyang. Han kommer fra India som er blitt sterkt berørt av vekkelsen i Wales, og det han har sett Gud gjøre i India har skapt en slik hunger og nød og lengel i denne mannen at det smitter over på presbyterianerne i Pyongyang. I dem skapes det en sterk hunger etter Gud og de får en nød om at noe lignende må skje i det landet hvor de tjener som misjonærer.

Men hva skal de gjøre?

Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)