Hva er ditt motiv

 "Det eneste akseptable motiv for Gud, er at alt skjer til Guds ære. Mye av det som skjer i kirken i dag, gjøres av mennesker for deres egen ære. Kirkens største problem er personlige ambisjoner. Den største kirken, den lengste adresselista, flest helbredelser. Alt vil bli brent opp, fordi motivet er galt." 

- Fra en tale av Derek Prince, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Bønn forandrer en nasjon

 Guds kall om å "IKKE SLØS BORT GUDS KRAFT I ÅNDELIG NYTELSE - BØNN FOR K E N Y A S  F R A M T I D ! Høy bønn! EN VISJON - etter en profetisk adresse:

"Bare den overnaturlige kraften i bønnene til mitt folk kan avverge vanskelighetene som rammer Kenya!"

Konklusjonen: At Gud gjennom denne visjonen ga oss en forsikring om at han hadde hørt våre bønner – og ville gripe inn på vegne av landet. Senere hendelser .. har bevist at det er slik." I januar 1964 kom .. en nøyaktig oppfyllelse.

Når Derek Prince i juni 1972 skriver

  «Historien til Kenya og dets nabostater viser en nøyaktig oppfyllelse av visjonen Gud ga ..1960!

Guds inngripen til fordel for Kenya kom gjennom en gruppe kristne som, ifølge Skriften, forente seg i bønn for regjeringen og for skjebnen til landet deres.

Mens du grunner på denne historien om Guds trofasthet, husk ordene som Wilsons visjon endte med:

"BARE DEN OVERNATURLIGE KRAFTEN I BØNNENE TIL MITT FOLK KAN AVVERGGE DE VANSKELIGHETENE SOM ER I GANG TIL Å SKJE!"

Vi må svare på disse ordene til nå for å redde vårt elskede Sverige! (Og Norge)

- Hentet fra Harry Anderssons Facebook-side/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Hva du er og hva du har i Kristus

"Som kristne avgjøres vår posisjon i Guds rike av vårt forhold til Kristus... Guds nåde identifiserer oss med Kristus i tre påfølgende faser:

1) For det første er vi 'gjort levende'. Vi deler Kristi liv.

2) For det andre er vi 'oppvakt' som Kristus ble vekket opp fra graven. Vi er delaktige i Kristi oppstandelse.

3) For det tredje er vi 'satt med ham i himmelen'. Vi har del i Kristi kongelige myndighet på tronen.

Ingenting av dette tilhører framtiden. Det står alt i imperfektum, som et faktum som allerede er oppnådd.

Alle disse tre fasene blir gjort mulig, ikke våre egne prestasjoner eller gode gjerninger, men alene ved i tro å ta imot fellesskapet med Kristus."

Derek Prince (bildet), 1915-2003, i boken: Historien formes gjennom bønn og faste, side 28

Proklamer Guds ord

I går, i forbindelse med artikkelserien om forbønnens tjeneste, siterte jeg den anerkjente bibellæreren Derek Prince,  her sammen med sin jødiske kone Ruth. Selv hadde jeg den store gleden av møte Derek Prince i Jerusalem i 2002. En av de tingene som gjorde et så sterkt inntrykk med ekteparet Prince, var deres store kjærlighet til Guds ord og til hverandre.

Vi så dem gjerne hånd i hånd, og før Derek skulle preke kom Ruth gjerne frem til talerstolen og så proklmerte de Guds ord høyt.

'Gud lærte oss å starte på denne måten, og vi oppdaget at proklamasjon av Ordet i tro ved begynnelsen av et møte, utgjør en enprm forskjell på den åndelige atmosfæren i møtet og på salvelsen av talen.' (Derek Pince: Guds kraft gjennom proklamasjon, side 7).

En av disse proklamasjonene de ofte benyttet er hentet fra Jes 55,10-11:

'For som regnet kommer ned og snøen kommer fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å spire og skyte knopp, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som spiser. Så skal Mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det Jeg sendte det til.'

'Ordet 'proklamere' kommer fra et latinsk ord som betyr å kope ut,' skriver Derek Prince, og legger til:
'Det er et kraftig ord. I det nytestamentlige språket som er beslektet med, det er 'bekjenne'. Bekjennelse betyr 'å si det samme som'. For oss som tror på Bibelen, betyr bekjennelse at vi sier det samme med vår munn som Gud allerede har sagt i sitt ord. Vi lar ordene fra vår munn stemme overems med Guds ord.' (side 8).

Om å bli stående - om forbønnen som åndelig våpen, del 5

Den tredje bønneformen som nevnes i 1.Tim 2,1 er:

3. FORBØNNER

En av de aller beste bøkene som er skrevet om forbønnens tjeneste er ført i pennen av bibellæreren, Derek Prince (bildet). Jeg leste den for mange år siden i en dansk oversettelse, men nå er den endelig kommet på norsk med tittelen: 'Historien formes gjennom bønn og faste'. Boken har min varmeste anbefalning, og den burde leses av alle bedende kristne.

Derek Prince er overbevist om at kristne kan forandre verdensbegivenheter! 'De kristne har forandret historiens og regjeringers kurs ved å anvende de bibelske metoder for bønn og faste,' sier han.

I denne boken forteller Prince fra sin egen personlige erfaring hvordan historien ble formet gjennom faste og bønn under 2.verdenskrig i Nord-Afrika, ved fødselen til staten Israel, for avslutningen av Stalin-tiden og i Kenyas kamp for uavhengighet.

Prince innleder boken med å ta utgangspunkt i Jesu ord i Bergprekenen, om at vi er 'jordens salt', og Prince skriver: 'Vårt nærvær overgir verden til Guds nåde. Uten oss ville det ikke vært noe som kunne gjøre denne verden akseptabel for Gud. Men fordi vi er her, fortsetter Gud å handle med nåde med nåde og miskunn fremfor vrede og dom. Det er vårt nærvær som utgjør den store forskjellen.'

Dette er kanskje ukjent kost for beskjedne nordmenn, men likefullt i stor bibelsk sannhet. Som kristne forbedere utgjør vi den store forskjellen. Derek Prince bruker fortellingen om Avrahams forbønn for Sodoma som eksempel på dette. Historien finnes beskrevet i 1.Mos 18,16-33. Prince skriver:

'Herren hadde fortalt Abraham at han er på vei til Sodoma for å underske om byens ondskap hadde nådd et punkt hvor Herrens dom ikke kunne holdes tilbake. Abraham går da sammen med Herren på vei til Sodoma og diskuterer med ham vedrørende prinsippene for hans dom. Først fastslår Abraham et prinsipp som er basis for alt som følger deretter: Det har aldri vært Guds vilje at dommen som rammer de onde skal komme over de rettferdige...

Herren gjør det klart i den påfølgende samtalen at han godtar prinsippet som Abraham har framført. Hvor viktig det er at alle troende forstår dette!! Dersom vi har blitt gjort rettferdige gjennom troen på Kristus, og dersom vi lever et liv som avspeiler denne tro. er det aldri Herrens hensikt å inkludere oss i den dommen som han vil rette mot all ondskapen...

På den ene siden finnes det forfølgelse for rettferdighets skyld. På den andre side har vi Guds dom over de onde... Forfølgelse kommer fra de onde mot de rettferdige, men dommeb kommer fra Gud, som er rettferdig, mot de onde. Således har fortfølgelse av de rettferdige og dom over de onde et helr annet utgangspunkt, både hva angår hensikt og resultat.'

fortsettes

Et privilegium

"Ved å glede seg i Herren, vil vi komme i en slik harmoni med hans hjerte og vilje, at det til slutt ender opp med å be om er nettopp det han ønsker for oss. Intet mer, intet mindre...

Husk på dette når du tenker på bønn: Gud gir villig. Han bebreider ikke. Når vi får dette bildet av Gud inn i våre tanker, vil det fullstendig forandre måten vi ber på...

Å vite at den allmektige Gud, skaperen av himmel og jord, herskeren over hele universet, har sitt øre åpent til våre personlige, individuelle bønner og at han vil gjøre det vi ber ham om for hver og en av oss, er en av de mest spennende erfaringer et menneske kan gjøre."

- Derek Prince (bildet) i boken: En bønnekrigers hemmeligheter. Derek Prince Ministries Norge 2011.

Gleden i Herren

"Ved å glede seg i Herren, vil vi komme i en slik harmoni med hans hjerte og vilje, at det vi til slutt ender opp med å be om er nettopp det han ønsker for oss. Intet mer, intet mindre."

- Derek Prince (bildet) i boken: "En bønnekrigers hemmeligheter."
Derek Prince Ministries Norge 2011, side 8

"... gleden i Herren er deres styrke." (Neh 8,10)

Anglikansk prest i Jerusalem mottar fredspris i dag

Det er ikke veldig mye positivt som skjer i Midt-Østen, men i dag finner det sted en begivenhet i Jerusalem som det er verd å skrive om:

Rector for Christ Church i Jerusalem, David Pileggi (bildet) mottar fredsprisen som Canon Andrew White har opprettet. Det skjer i det jeg skriver disse linjene søndag formiddag.

De gangene jeg har besøkt Jerusalem har jeg også benyttet anledningen til å besøke den vakre Christ Church, den anglikanske kirken beliggende rett innenfor Jaffa-porten. Det var i denne kirken Derek Prince feiret gudstjeneste mot slutten av sitt liv. Christ Church er den eldste protestantiske kirken i hele Midt-Østen. Den ble fullført i 1849 og ble raskt kjent som den 'jødisk protestantiske kiken."

David Pileggi, og kona Carol, har bodd og arbeidet i 33 år i Jerusalem. En av hans hjertesaker har vært å fortelle om jødenes lidelseshistorie, og han har ledet mange reiser til Polen, Østerrike og Den tsjekkiske republikk. Han har også arbeidet mye for å gi palestinsk-arabiske barn medisinsk hjelp i Israel og stanse menneskehandel.

Prisen Pileggi mottar i dag er svært fortjent.

Guds ord - et anker i en skiftende verden

'Jeg tror at dette er det sanne, evige, uforanderlige Guds ord.

Det eneste anker vi har
i en skiftende, stormende verden:
sannheten, 
den evige sannheten 
som er Guds ord.'

Derek Prince (bildet), internasjonalt anerkjent bibellærer, født 1915 i India, død i Jerusalem i 2003.

Derek Prince og hans danske kone og deres åtte adopterte barn, Jerusalem 1944

Dette er både et spesielt og ikke minst sjeldent bilde, hentet fra British Mandate Jerusalemites Photo Library og viser den nå så anerkjente bibellæreren Derek Prince og hans første kone, danske kone Lydia. Bildet er tatt i Jerusalem i 1944, og jeg ble oppmerksom på det gjennom en venn i går kveld.

Noen av bloggens lesere kjenner sikkert historien gjennom boken 'Stevnemøte Jerusalem' skrevet av Derek Prince. Har du ikke lest den ennå, anbefaler jeg den på det aller varmeste. Det er den forunderlige historien om hvordan Gud kaller en dansk lærerinne til å reise til Israel. Mer skal jeg ikke røpe. Du må lese den gripende historien!

Den danske misjonæren Lydia Christensen drev et barnhjem i Jerusalem for foreldreløse jødiske og arabiske barn, og hun og ektemannen Derek, adopterte åtte av dem. Det var nødstider i Israel. De opplevde fødselsveene til den nye jødiske staten.

Bildet viser, fra den eldste til den yngste: Tikvah Cohen, som var datter til Eliezer og Hadassa Cohen. De var restauranteiere i Jerusalem. Som spedbarn var Tikvah syk og døden nær. Lydia Christensen pleiet henne tilbake til livet. Etter hvert kom også hennes to søstre, Peninah og Ruhammah, til barnehjemmet.

Nest eldst var Johanne. Hennes etternavn er ukjent, men også det kan muligens være Cohen. Hennes familie eide et apotek. Hennes mor og far var et ungt par hvis familier hadde nektet dem å gifte seg. Johanne ble unnfanget i et forsøk på å tvinge giftermålet igjennom, men planen lyktes ikke og moren sto der uten noen form for støtte.

Neste var Miriam Katz, som var datter til en rabbiner. Mer informasjon om hennes har det ikke vært mulig å finne.

Så var det Kristen Faraj. Hun var datter til Bajees Faraj, hvis kone døde i barselseng, når Kristen ble født.

Neste er Anna, etternavn ukjent, datter av en 16 år gammel tysk jøde. Og til slutt Elisabeth, datteren til en sykepleier fra Skottland som tjenestegjorde i den britiske armeen og var stasjonert i Nasaret.

I denne videoen kan du møte Kristin og Johanna i dag:

https://www.youtube.com/watch?v=Q22WPDpKxqY

Her er første del av en video om Lydia Christensen, eller Lydia Prince:

https://www.youtube.com/watch?v=SzGsWGFhnBk

Her er andre del:

https://www.youtube.com/watch?v=FfAzmwCTGNI

Her er tredje del:

https://www.youtube.com/watch?v=mFpDl_c2RUU

Her er fjerde del:

https://www.youtube.com/watch?v=MpP8v-2z1xY

Det finnes 80+ etterkommere av disse barna, som lever i England, USA og Canada.

100 år siden Derek Prince ble født

I går var det ganske nøyaktig 100 år siden den internasjonalt anerkjente engelske filosofen, forfatteren og bibellæreren Derek Prince (bildet) ble født, eller Peter Derek Vaughan Prince som er hans fulle navn.

Hans liv og tjeneste bar og bærer fremdeles rik frukt. Organisasjonen han bygget opp har produsert bibelundervisning på mer enn 60 språk, og arbeider på seks kontinenter i 120 nasjoner. Her i Norge finnes det også en avdeling og flesteparten av bøkene til Derek Prince er oversatt til norsk. Det kommer stadig flere, basert på de mange bibeltimene som er tapet.

Derek Prince ble født i Bangalore i India av engelske foreldre. Sin utdannelse fikk han ved to av Englands mest fremtredende læresteder: Eton College og Cambridge University. Ved Eton College studerte han gresk og latin. Fra 1940-1949 var han professor i klassisk og moderne filosofi ved Cambridge. Han studerte også hebraisk og arameisk ved Cambridge og ved det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Under 2.verdenskrig tjenestegjorde han i Nord-Afrika. Der begynte han å lese Bibelen, og ble en overbevist kristen. Siden den gangen henga han seg helt og fullt til å studere Bibelen og forkynne Guds ord. Han har ved ulike tilfeller tjenestegjort som pastor, bibellærer og misjonær på fem kontinenter - Europa, Asia, Afrika, Nord-Amerika og Australia.

Til denne oppgaven var han usedvanlig godt kvalifisert. Hans bøker er likevel ikke tunge vitenskapelige verk, men lettfattelige og lettleste kombinert med praktisk visdom og erfaring, og usedvanlig godt underbygget av Guds ord.

Selv kjenner jeg på en djup takknemlighet for den solide reisekosten jeg har fått gjennom Derek Prince. Den har jeg levd på siden jeg ble kjent med hans forfatterskap tidlig på 1970-tallet. Ikke alt har jeg vært enig med ham i, men du verden for et overflødighetshorn av kunnskap han har øst av. Og ikke minst har hans praktiske tilegnelse av Guds ord vært til mye hjelp. Jeg abonnerte på bladet New Wine i mange år, hvor Derek Prince var en flittig bidragsyter. Jeg var også så heldig å treffe ham i Jerusalem noen få år før han døde.

Navnet Derek Prince er nemlig uløselig knyttet sammen med Israel og Jerusalem. Han trodde på Guds evige løfter til sitt utvalgte folk. Det var i Jerusalem han skulle tilbringe sine siste leveår, og det var her han skulle dø. Han var først gift med danske Lydia Christiansen, som drev et barnehjem i Israel. En tid etter at Lydia døde giftet han seg med Ruth Baker, i 1978. Hun var jøde. Sammen reiste de verden over. Ofte ble de sett hånd i hånd, og tradisjonen tro var Ruth alltid med Derek opp på talerstolen før Derek skulle preke. Der proklamerte de Guds ord og løfter høyt sammen. Det var alltid en sterk opplevelse å være med på.

Dette er en av de sterke sidene ved Derek Prince: en usvikelig tro på Guds ord. Han trodde på kraften ved å proklamere Guds ord over alle situasjoner i livet.

Derek Prince døde i Jerusalem i 2003, 88 år gammel.

Om du vil lese mer om Derek Prince finnes det en svært god biografi om ham:

Stephen Mansfield:
Derek Prince - en biografi.
En lærer for vår tid.

Boken er utgitt av Derek Prince Ministries - Norge
Postboks 129 - Loddefjord, 5881 Bergen.

http://www.derekprince.no/

Hvordan kan Bibelen være ufeilbarlig når den er skrevet av feilbarlige mennesker?

Hvordan kan vi stole på at Bibelen er ufeilbarlig siden den er skrevet av mennesker som gjør feil?

Guds ord gir selv svaret på spørsmålet vårt? I Salme 12,7 leser vi:

'Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel på jorden - sju ganger renset'.

Jeg lyttet til Derek Prince i dag, den internasjonalt anerkjente bibellæreren. Han sier dette om Salme 12,7:

'Bildet som brukes er hvordan man renser metall. De bygget en leirovn, tente ild inni, og la så metallet der for at det skulle bli renset. Det er tre ting i dette bildet: Du har leirovnen, som er det menneskelige redskapet. Bare leire. Du har ilden som er Den Hellige Ånd, som renser sølvet som er budskapet. Det forteller oss hvordan feilbarlige menn og kvinner kan bli en kanal som Guds autoritative og inspirerte kan oppstå gjennom. La meg si det igjen: Leiren er det menneskelige redskapet, ilden er Den Hellige Ånd, sølvet renset syv ganger er absolutt rent er Guds budskap. Og tallet syv i Bibelen er knytter oss til to ting: Den Hellige Ånd og fullkommenhet. Og fullkommenheten er ved Den Hellige Ånd.

Så selv om Bibelen kommer til oss gjennom svake, feilbarlige syndige menn og kvinner, har blitt foredlet sju ganger ved Den Hellige Ånds ild. Den er absolutt pålitelig'.

Det ble bråk når læreren talte i tunger og lot seg døpe

Jeg holder på å lese på nytt beretningen om danske Lydia Christensen, som skulle bli den første kona til den kjente bibellæreren, Derek Prince. Det er en bok jeg anbefaler på det aller varmeste.

Lydia Christensen var født i Korsør. Hun ble lærer og en dyktig sådan, verdsatt av mange. Helt til hun gikk hen og ble pinsevenn! Da begynte problemene. En tungetalende lærer skapte store overskifter i dansk presse på slutten av 1920 årene. Det ble stilt spørsmålstegn ved om en slik i det hele tatt kunne fortsette som lærer.

Når Lydia Christensen så døpte seg på bekjennelsen av sin tro på Jesus, ble det som før hadde skapt bestyrtelse, nå til en storm. Saken kom opp i Folketinget, og skapte stor debatt. Det endte med at Lydia Christensen fikk fortsette som lærer, men hun måtte høytidelig skrive under på at hun ikke skulle rokke ved barnedåpen overfor barna!  Det krevde Den danske kirke, og siden den var statens kirke, lå det makt bak kravet.

Det er trosstyrkende bok dette! Lydia Christensen opplevde Jesus så radikalt at det forvandlet henne totalt. Hun gav bort farsarven, slik at en legemisjonær for svensk pinsebevegelse, kunne bygge sykehus i Kongo, og hun dro til Israel på Herrens profetiske tiltale gjennom et syn, for å ta seg av foreldreløse barn der.

Men dette er også en bok om Guds løfter, Guds kall og Guds omsorg, både overfor Lydia, men også overfor Israels land og folk. Her er det mye å lære om Den Hellige Ånd, om betydningen av tungetalen og om Guds ledelse.

Du kan kjøpe boken her:

http://www.derekprince.no/

http://derekprince.mamutweb.com/Shop/List/B%C3%B8ker/1/1

Den koster 168 kr + porto.

Hvem eier landet Israel, del 4

Her er siste del av artikkelen til den anerkjente bibellæreren Derek Prince (bildet):

Gud gjør alt for å utelukke noen mulighet for tvil om hvem Han betrakter som eier av landet etter Skriften. Denne bestemmelsen om det endelige eierskap til landet går tilbake til opprinnelsen av menneskeheten: 'Da Den Høyeste ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes grenser etter tallet på Israels sønner'. (5.Mos 32,8)

Da Gud delte ut områder til alle nasjonene hvor de skulle bo, de land de skulle bo i, så baserte Han deres grenser på antallet av Israels barn, og det sted Han hadde utsett for dem. Med andre ord, så ble plasseringen av de andre nasjoner på en viss måte avhengig av og relatert til der Israel var plassert.

I Apostlenes gjerninger forklarer Paulus dette til folket i Athen: 'Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder'. (Apg 17,26)

Gud har ikke etterlatt noe å dette område til menneskenes avgjørelse. Han har bestemt hvor enhver nasjon skulle bo i overenstemmelse med det sted Han hadde pekt ut i forhold til Israel. Selvsagt passer ikke det alltid de andre nasjonene- Når Israel ikke er i sitt hjem, da er heller ike de andre nasjonene på en måte virkelig på sin plass. Det er for det endelig gode for alle nasjoner at Israel kommer på sin plass. Gud har arrangert tingene på den måten at ingen andre nasjoner hller i sannhet kan finne sin fulle bestemmelse inntil Israel har funnet sin bestemmelse. Det er årsaken til at det er viktig for deg og meg, som ikke er israelere, at Israel skal få sin arv. Til sist vil alle nasjoners arv bli bestemt ved at Israel er på sin rette plass. Dette er grunnen til at vi alle skulle be om fred for Jerusalem, for før Jerusalem opplever fred vil heller ikke resten av verden få fred. Vi skylder hele vår åndelige arv til en liten nasjon: Israel.

Dette er et faktum som ikke kan diskuteres. Om det ikke hadde vært noe Israel, ville det heller ikke ha vært noen patriarker, ingen profeter, ingen apostler, ingen Bibel - og det viktigste: ingen Frelser!

Hvor mye åndelig arv ville noen av resten av nasjonene ha uten dem? Akkurat ingenting! Vi står alle i gjeld til det jødiske folk. Gud sier at det er måter som vi engang må betale tilbake vår gjeld på. Min personlige overbevisning er at Gud aldri vil ta Kirken vekk fra jorden før den i det minste har anerkjent sin skyld til det jødiske folk og tatt noen symbolske skritt for å betale tilbake sin gjeld.

Ingen erstatningsteologi
Noen kristne hevder at Kirken har overtatt Israels identitet og at Guds løfter til Israel derfor nå gjelder Kirken, og ikke Israel. Men denne teorien stemmer ikke med måten Det nye testamente konsekvent bruker navnet 'Israel' på.

Ordet 'Israel' eller 'israelitter' forekommer 75 ganger i NT. I minst 70 av disse tilfellene er navnet Israel brukt på akkurat samme måte som i GT. Dette inkluderer ni tydelige sitat fra GT. I hver eneste av disse NT-sitat er meningen av navnet Israel akkurat det samme som i GT.

Kanskje finner vi fire tilfelleer i NT der apostelen Paulus bruker 'Israel' i en spesiell, avgrenset forstand for å betegne bare de israelittene som har fortsatt i troen på stamfader Abraham, og av denne grunn har anerkjent Jesus som sin Messias (se Rom 9,6-8)

Men ikke en eneste gang i NT er Israel brukt om troende som ikke er israelitter av avstamning. Og det er aldri brukt som et synonym for Kirken som helhet. I Rom 11,25-26 oppsummerer Paulus sin analyse av forholdet mellom Israel og hedningene i et omfattende budskap: 'Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst'.

Dette er det guddommelig oppnevnte klimaks som alle troende, jøder og hedninger på samme linje, skulle be og arbeide for sammen.

Hvem eier landet Israel, del 3

Her fortsetter artikkelserien skrevet av den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince (bildet):

Dersom vi tror at Bibelen er Guds ord, kan det ikke bli tilbake noen tvil om Guds hensikt for landet. Videre, ingenting er blitt forandret i Guds hensikt fra tiden da dette var talt inntil denne tid av gjenopprettelse som var forutsagt av Jeremia:                  

'Skriv alle de ord jeg har talt til deg, i en bok! For se, dager kommer sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas, fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg ga deres fedre, så de kan ta det i eie'. (Jer 30,2-3)

Jeg kan rett og slett ikke forstå hvordan det kan være noe spørsmål om meningen med disse ordene. Det er bare et sted på jorden som kan svare til beskrivelsen: 'det land jeg ga deres fedre til eie'. Det er det land som i dag igjen blir kalt Israel.

Komme til deres eget land
Gud alene har rett til å bestemme hvem dette landet tilhører og det Han har bestemt forblir uforandret for alle de varierende hendelser i historien. Dette er klart stadfestet av profeten Esekiel:

'Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene ... Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land'. (Esek 36,17-24)

Det var ders eget land da de gjorde det urent, og når Gud bringer dem tilbake sier Han at det er deres eget land. Det guddommelig utnevnte eierskap av landet har ikke blitt forandret gjennom århundrene. Nøyaktig det samme språk er brukt i Amos:

'Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og drikke deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det land som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud'. (Amos 9,14-15)

(fortsettes)

Hvem eier landet Israel, del 2

Her fortsetter artikkelserien skrevet av den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince, som ses på bildet sammen med sin kone Ruth, som var jødinne:

Gud har ikke glemt at landet Israel er blitt delt opp av hedenske herskere og kongedømmer. Gud bruker ordet 'Mitt' i to forbindelser: 'Mitt folk Israel' og 'Mitt land Israel'. I hvert tilfelle identifiserer Han seg selv med dem på en spesiell måte.

Når vi nå har sett at det er Guds land, må vi anerkjenne at Gud klart og ugjenkallelig har gitt landet til Abraham, Isak og Jakobs etterkommere til evig tid. I 1.Mosebok sier Han til Abraham: 'Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du bor om fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud'. (1.Mos 17,7-8)

Gud lover å gi hele landet til Abraham og han etterkommere til evig eie. Det er opprettet ved en Guds pakt og Gud erklærer i Salme 89,35 at Han aldri vil bryte sin pakt.

Siden sier Han til Isak: 'Opphold deg i dette land (landet Israel) en stund. Jeg vil være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse land, og jeg vil holde den ed jeg har lovt Abraham, din far. (1.Mos 26,3-4)

Evig pakt
Senere utvider Gud det samme løfte til Jakob: 'Og det land som jeg ga til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet'. (1.Mos 35,12)

Legg merke til at løftet går gjennom en viss, spesiell linje - fra Abraham til Isak og videre til Jakob og hans etterkommere. I Salme 105 bruker salmisten den følgende term for å beskrive omfanget av Guds engasjement for dene hensikt: pakt, ord, påbud, ed, dekret og pakt til evig tid.

Det er ikke noe språk brukt i Bibelen som kan gi et sterkere trykk på Guds engasjement. 'Han er Herren vår Gud. Hans dommer er over all jorden. Til evig tid minnes Han sin pakt, det ord Han fastsatte for tusen slekter, Hans pakt med Abraham, og Hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett (dekret) for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: Til deg gir jeg Kana'ans land til arv og eiendom (Salme 105,7-11)

(fortsettes)

Hvem eier landet Israel, del 1

På bloggen i dag kan du lese første del av en ny artikkelserie. Den er skrevet av den anerkjente bibellæreren Derek Prince (bildet), som døde i Jerusalem i 2003. Derek Prince ble utdannet ved Storbritannias beste universiteter. Mens han tjente i den britiske hæren under 2.verdenskrig, opplevde han et livsforvandlende møte med Jesus. Etter det innvidde han sitt liv til undervisning og studier av Bibelen:

Det har vært en mengde misforståelser blant alvorlige kristne når det gjelder Guds behandling av Israel. Jeg tror ikke denne misforståelsen er helt naturlig. Jeg tror det er en åndelig makt bak den. Satan er veldig opptatt med å holde Guds folk uvitende om hva som er Hans hensikt med Israel, for vi skal spille en rolle i denne hensikten. Konsekvensen av dette er at Satan motsetter seg at vi skal få en forståelse og slik vi kvalifisert til å spille vår rolle i det som Gud gjør.

Hvem eier landet?
Jeg vil håndtere dette med to vanlige hensikter som ofte kommer opp i forbindelse med Guds hensikt med Israel. Det første er: Hvem eier landet Israel? Dere vil høre en mengde alvorlige kristne foreslå at det er urettferdighet involvert i at Israel blir gjenopprettet i landet. Vel, jeg er enig i at det har vært en stor mengde lidelse for mange forskjellige folk. Jeg tror jeg kan si det, for min første kone og jeg og våre adopterte døtre bodde i Jerusalem under den perioden da staten Israel ble grunnlagt. I løpet av få måneder måtte jeg med min familie flykte ut av vårt hjem to ganger midt på natten, og vi kunne ike ta mer med enn oss enn det vi kunne bære med våre hender, for våre liv var i fare.

Den første gangen var det Den Arabiske Legion som var Jordans offisielle bevæpnede styrke, og teoretisk en del av Jerusalems sikkerhetsstyrker på den tiden, som hade planlagt å angripe vårt hjem og sannsynligvis slakte våre jødiske døtre midt på natten. Vi gikk ut kl ni på kvelden, og det var den siste gang vi så hjemmet vårt.

Så det har vært lidelse involvert i gjenoppbyggingen av Israel. Dette kan jeg med letthet anerkjenne. Men at Gud gjør noe urett, det går jeg ikke med på. Gud er langt mer rettferdig enn vi er. Det virkelige spørsmålet, tror jeg, er Guds suverenitet. Har Gud rett til å tildele visse områder av jordens overflate til visse folkegrupper? Dette vil jeg ikke svare på ut fra mitt eget sinn. Jeg vil se på hva Gud har å si om eierskapet til landet. Men la oss først se på hva Skriften sier om hele jorden:

'Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, verden og de som bor der'. (Salme 24,1)

Gud sier mange ganger at Israel er Hans land. Han kaller det spesielt: 'Mitt land'. Her enn på alle andre territoriale steder på jorden har Gud lagt et spesielt krav - for sine suverene hensikter - til den lille stripen av territorium som er Israel. I Esekiel advarer Han inntrengerne fra nord:

'I de siste dager skal det skje, da lar jeg deg komme over mitt land, for at folkene skal lære meg å kjenne, når jeg for deres øyne helliger meg på deg, Gog!' (Esek 38,16)

Igjen erklærer Gud i Joel:

'For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israels folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningene og delte mitt land'. (Joel 3,6-7)

(fortsettes)

Velsignet framgang

Jeg leste dette stykket av Derek Prince (bildet), en av de mest anerkjente internasjonale bibellærne i vår tid, i går kveld og vil gjerne få dele det med bloggens lesere. Prince døde i sitt hjem i Jerusalem i 2003. Artikkelen til Derek Prince er en kommentar til Salme 1:

'Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotternes sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner om vinden blåser bort. Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang'.

Salig: åpningsordet i salmen inneholder kjernen i det som følger. Velsignelsene som åpenbarer seg flyter i to retninger: fra Gud til mennesket, og fra mennesket tilbake til Gud.

David fortsetter med å oppsummrere velsignelsen om blir lovt mennesket i en kort, uttrykksfull setning: 'Alt det han gjør skal lykkes for ham'. Hvordan kan du bli en slik person - velsignet av Gud slik at alt du gjør lykkes? David legger frem fem betingelser, de første tre negative, de siste to positive.

Først, det negative: Du må ikke følge ugudelige menneskers råd; du må ikke slå inn på synderes vei; du må ikke sitte sammen med spottere. Det er èn avgjørende faktor: Hvem tar du imot råd fra? Rådene du følger bestemmer retningen i livet ditt. Hvis rådene kommer fra mennesker som avviser Guds prinsipper og unndrar seg hans betingelser, har du ikke noe krav på hans velsignelse.

Så, de positive: Du må ha din glede i Herrens lov og du må grunne på den dag og natt. Den grunnleggende kilden til all vis og rettferdig rådgivning, er Herrens lov. Hvis du hele tiden fyller hjertet ditt og tankene dine med hans lov, og du styrer livet ditt deretter, da er velsignelse og fremgang Guds del for deg.

Kanskje du er sliten av frustrasjon og feiltrinn. Da må du merke deg disse reglene. Mediter på dem. Bruk dem. De vil virke i livet ditt. Gud selv garanterer din fremgang.

Troens respons:

Herre, jeg vil følge Davids eksempel og si:
'Dine vitnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere'. (Salme 119,24)

Jeg vil gjerne anbefale boken som dette stykket er hentet fra: Derek Prince: Salmene. Den er en av de siste Derek Prince skrev, et år før sin død. Du kan bestille den her: http://derekprince.no/ På dette nettstedet finner du også mange andre gode bøker som Prince har skrevet.

Ren, salvet lovprisning og tilbedelse

For tiden studerer jeg Guds ord med henblikk på dette å leve i Guds nærhet, og i den forbindelse leste jeg noe den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince (bildet), sa i et radioprogram på 1980-tallet.

"Jeg har hatt det privilegium å reise rundt og drive menighetsarbeid i mange ulike land verden over. Jeg har vært på mange steder som Herrens Ånd har satt i bevegelse, hvor Herrens Ånd ble utøst og åndelige gaver var i virksomhet. Men jeg har vært på få steder hvor det var sann, ren og salvet lovprisning og tilbedelse til Gud.

Når du kommer til Gud i åndelig tilbedelse, kommer du inn i fellesskap med Gud. Gjennom tilbedelse og fellesskap mottar du åpenbaring. Selv om jeg ikke lærer om dette som et redskap til å få noe fra Gud, er det likevel sant at når vi nærmer oss Gud, på et alminnelig anerkjent grunnlag og med lovprisning og tilbedelse som Gud anerkjenner, er det i virkeligheten ingen grense for hva Gud kan gjøre for oss."

Så sant dette er. For slik har jeg opplevd det mange ganger. Men det er viktig å understreke at det er forskjell på lovprisning og tilbedelse.

Det står i Salme 100,4:

"Gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Tak ham, og pris hans navn. For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt."

Tilbedelse er noe bare Den Hellige Ånd kan føre oss inn i.

La oss ikke forakte det profetiske ord - det er et lys som skinner i mørket, del 2

Når Jesus talte om sin gjenkomst, brukte Han et bilde. Han talte om fikentreet, et slikt tre du ser på bildet her:

"Lær denne lignelsen fra fikentreet: Når grenene først er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at Han er nær ved for dørene!" (Matt 24,32-33)

Fikentreet er et bilde på Israel, og landet og folket er selve viseren på Guds endetidsklokke. Det fremste endetidstegn er Israels gjenopprettelse som nasjon. Vi leser dette hos profeten Esekiel:

"Men dere, Israels fjell, dere skal skyte grener og bære frukt for Mitt folk Israel, for det er like før de kommer. For sannelig, Jeg er med dere, og Jeg skal vende Meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd. Jeg skal la det bli mange mennesker på dere, hele Israels hus, alle sammen. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp igjen. Jeg skal la det bli mange av både mennesker og dyr på dere. De skal bli enda flere og være fruktbare. Jeg skal la dere være bebodd som i de eldste tider, og la dere få det bedre enn i de første tider. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren." (Esek 36,8-11)

Når Israel gjenoppstod som en nasjon i mai 1948, var ikke det en overraskelse for de som studerte det profetiske ord i Den Hellige Skrift. Dette var noe som det var profetert om en rekke steder. Blant annet hos Jesaja:

"Han skal sette opp et banner for folkeslagene og samle de bortdrevne av Israel, og de spredte a Juda skal Han føre sammen fra de fire verdenshjørner." (Jes 11,12)

Et banner er noe som sees, det er et signal, det drar til seg oppmerksomhet.

Hør! Herren har etablert Israel som et banner. Det gjorde Han når Han begynte å kalle jødene tilbake fra de fire verdenshjørner, tilbake til Eretz Israel.

I uken som gikk samtalte jeg med en som påstod at Gud hadde forkastet sitt gamle paktsfolk. Han var en kristen. Jeg spurte ham når dette skjedde? Om han vennligst kunne vise meg et skriftsted fra Det nye testamente hvor det klart og tydelig står at Guds løfte til dem om landet ikke lenger gjelder. Noe slikt kunne han selvsagt ikke vise til, ganske enkelt fordi et slikt vers ikke finnes i Det nye testamente. Det er jo det motsatte som står:

"Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte ... Gud har ikke forkastet sitt folk som Han tidligere har vedkjent seg." (Rom 11,1a og v.2a)

Gud gjenopprettet Israel i 1948. Det er et historisk faktum. Snart oppfylles alle de andre profetiene som ennå ikke er oppfylt. Jeg liker veldig godt det den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Derek Prince, sa i 1973:

"Legg merke til dette, det kommer en dag da bibelske profetier vil være historie!"

(fortsettes)