Det er mulig å bli så travelt opptatt med å leve i ens kall, at man ikke lenger lever med Gud!
Det er alvorlig.
Når dagene blir fulle av avtaler, når man tar på seg det ene engasjementet etter det andre, står man i fare for 'gå for egen maskin', og ikke lenger ha tid til å lytte til Den Hellige Ånd.
Apostelen Paulus var ivrig. Lukas forteller i kirkens aller første kirkehistorie, Apostlenes gjerninger, at Paulus ved en anledning ville komme seg til Asia, men ble 'hindret av Den Hellige Ånd', og da han forsøkte å komme til Bitynia, "gav Jesu Ånd dem ikke lov'. Den Hellige Ånd hadde nemlig andre planer for Paulus og hans apostoliske team: Europa! Du kan lese om dette i Apg 16.
Men Paulus var altså i ferd med å gå glipp av Herrens plan i all sin iver etter å følge Herren. Han hadde ikke tid til å vente på å høre fra Gud. Dermed måtte Den Hellige Ånd gripe inn å hindre ham. Men det hender vi ikke hører selv om Den Hellige Ånd hindrer oss. Vi kjører på - med full guffe. Det går sjelden bra, og det bærer veldig lite frukt. Folk merker på oss at vi ikke har tilbrakt tid i lønnkammeret, men serverer gammel mat.
Vi er ikke kalt til å rekke over alt. Vi er kalt til å leve og vandre for Guds ansikt.
Det handler om å være til for Ham.
Det handler ikke så mye om gavene, som Giveren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar