"I lengden er det ikke mange som klarer å holde liv i bønnen på egen hånd. Det skal ikke mye til før man begynner å kretse omkring seg selv på en måte som gjør bønnelivet intovert.
Gjennom tidebønnene vokser vi inn i en bønn der vårt forhold til Gud næres av Skriften, og bæres av kirkens bønn til alle tider.
'La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som priser hans navn.' (Hebr 13,5)
Oppfordringen til stadig bønn og takksigelse inspirerte de første århundrenes kristne til bønn - alene eller i fellesskap - ved bestemte tider på dagen. Bakgrunnen finner vi i den jødiske tradisjonen. Den tidlige kirken videreførte den jødiske skikken med å be til faste tider. Særlig ved daggry før soloppgang og ved skumring, på den tiden da lampene ble tent. Denne bønnegudstjenesten fremtrer altså veldig tidlig i kirkens historie, og vi kjenner den som tidebønn, der vi deltar i Kristi og kirkens bønn, først og fremst ved hjelp av Salmenes bok, men også andre tekster fra Bibelen.
Å be Guds Ord er tidløst og slitesterkt. Og kanskje er det fremfor alt på denne måten Bibelen skal benyttes. Som veiledning til bønn. Og som bønn."
- Peter Halldorf (bildet), fra forordet til Tidebønner gjennom året. Prøvetrykk av en kommende tidebønnsbok. Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar