Kristi kors er universets sentrum

 "På en høyde langt borte sto en gang et kors, symbolet på smerte og skam. Hvor all verdens misgjerning og skjensel og dom ble lagt på Guds hellige Lam..." Slik synger vi med sangeren. Apostelen Paulus skriver det slik: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)

Vi merker oss ordene: "blir frelst..." Vi blir nemlig aldri ferdig med korset. Lyder Engh sier det slik i boken: Korset - universets sentrum: "Vi gjør ikke en engangserfaring, en første berøring med det og så går bort. Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen av vårt liv. Du kan ikke lese Bibelen uten å oppdage at alt i den dreier seg om korset. Uten korset ville vi ikke hatt noen Bibel."

Den engelske bibellæreren T.Austin-Sparks, har lært meg mye om å se korset i lys av Guds evige hensikt. Med dette utgangspunktet er universet Kristosentrisk. Korset er selve hjertet i evangeliet om Guds rike. Når vi studerer Guds ord ser vi at før verden ble skapt, var Kristus forutbestemt til å dø på korset. "Fordi Gud er evig og utenfor tiden kan Bibelen si at Kristus, Guds Lam, ble drept før denne verden ble skapt (Åp 13,8).Dette forteller meg at korset var virksomt i Guds hjerte før verden hadde begynt å eksistere. Det ser for meg ut til at korset er et prinsipp som virker i Guds hjerte, likesom Gud elsket verden og at Sønnen ga sitt liv for å bringe verden til Gud, før verden ble skapt," skriver Erling Thu i Studieutgaven av Bibelen Guds Ord, side 1756

Den store familiebønneboka er her

Her er gaveboken til alle norske kristne familier som vil ha hjelp til å be sammen! Sammen med min gode venn Erling Thu har jeg vært med på å utgi 'Den store familiebønneboka' på Ventura forlag. Boken har fått undertittelen: 'Bønner fra vugge til grav'. Det er Erling som har gjort den formidable jobben med å samle bønner fra Bibelen og fra kirkens liv. Jeg har bidratt med bønner jeg har skrevet.

Fra forlagets presentasjon heter det: "En ressurs for familier og alle som ønsker å komme djupere inn i bønnens verden. Bønn fyller hjemmet med fred og trygg ro. Selv det fattigste hjem føles som en lun borg når familien ber, for da bor kjærligheten og ømheten der, sammen med lengselen etter å lære Gud enda bedre å kjenne. Boken inneholder en rik bønnearv fra blant annet Bibelen og kirkens historie. Noen av bønnene er på bokmål, andre på nynorsk."

Boken får du kjøpt i din lokale bokhandel, hos kristne bokhandlere eller direkte fra forlaget: www.venturaforlag.no

Boken koster kr.299.- og er innbundet.

Syv ørner

I dag har jeg hatt en veldig spesiell opplevelse, som jeg har delt sammen med May Sissel, og våre gode venner: Solveig og Erling Thu.

På vei fra Bergen og til huset de bor i så vi en ørn. Den svevde majestetisk over bilen. På vei tilbake til hotellet hvor vi bor disse dagene vi er i Bergen, stanset vi bilen der vi så den første ørnen. Og da så vi en, to, tre, fire, fem, seks, syv - ja, du leste helt riktig! Syv ørner!

Det var helt fantastisk! Hvilken storslått naturopplevelse! Jeg har aldri opplevd noe lignende før. Jeg har sett ørner før, både i Norge og på Shetland, men bare en ad gangen.

Men syv! Syv er jo også et hellig tall, og Bibelen omtaler ørner flere ganger, og blir sett på et symbolsk på det profetiske, på seeren.

De syv ørene svevet høyt oppe på himmelen, noen av dem over et lite vann, mens andre landet i noen trær.

Det var også fint å få god til gode samtaler med Solveig og Erling.

Velsignet dag på Grimerud

Det ble en velsignet dag på Grimerud i går, og så godt å møte så mange gode venner. Trivelig også med alle Facebook-venner jeg har møtt for første gang, og andre jeg er hilst på før.

Kveldsmøtet i går kveld med Canon Andrew White ble et møte med den legende. Andrew øste fra sitt spennende trosliv, delte varmt om sine egne opplevelser av Guds under og inngripen både i sitt og andres liv og erfaringer av Guds hellige nærvær. Noe lignende har vi nok ikke opplevd på den nasjonale bønnekonferansen tør. Andrew White er jo også så festlig og morsom, så latteren satt løst. Det er så mange deltagere på denne bønnekonferansen at det måtte til to rom ekstra med TV-overføring for uten fullsatt hovedsal.

Tidligere på dagen delte jeg talerstol med Erling Thu for første gang. Det ga mersmak, så dette håper jeg vi kan gjenta flere ganger!

Vi hadde felles seminar om våre keltiske trostrøtter og tidebønnenes bønnerytme. Vi delte seminaret i to deler, og tok hver vår del. Min handlet om våre keltiske trosrøtter og tidebønnenes jødiske arv, mens Erling snakket varmt om hvor velsignet det har vært for Solveig og Erling Thu å oppdage tidebønnene. Det har vært til  et ekteparet ber sammen tre ganger om dagen, og har skrevet bok for å hjelpe andre til å komme inn i denne gode bønnerytmen. Boken ble lansert på bønnekonferansen i går. Den er utgitt av Prokla Media. Jeg kommer tilbake med en anmeldelse av den senere.

Nå er det tid for å krype til køys. Klokken er passert midnatt og det er en ny dag på Grimerud i morgen.

Erling Thu taler inspirert og begeistret om å be Guds ord.

Fra mitt bidrag om vår keltiske kristenarv.

Fra kveldsmøtet med Andrew White.

Seminar om tidebønn sammen med Solveig og Erling Thu

Neste fredag - 1. mars - skjer det noe spennende! Da skal jeg ha et seminar sammen med Solveig og Erling Thu i forbindelse med den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Det er første gang vi gjør et seminar sammen.

Vi skal snakke om tidebønnens gode rytme og vår keltiske kristenarv.

Og som det ikke er spennende nok, så slipper Prokla-Media Erling Thu's nye bok: 'Daglig bønn', som er samling med tidebønner. Solveig og Erling Thu har bedt tidebønner en tid nå, og deler i denne boken med oss bønner fra Salmenes bok og bønner de selv har satt ord på fra eget levd liv. Her er det mye å glede seg til.

For et par-tre år siden ble jeg invitert til å ha et seminar om tidebønn på sommerstevnet til Kristent Nettverk på Hedmarktoppen. Der var også Solveig og Erling, og siden da har de bedt tidebønn flere ganger om dagen.

Jeg gleder meg også veldig til å møte og høre 'Presten fra Baghdad',  Canon Andrew White, en levende legende, som i mange år var prest for St.Georg katedralen i Baghdad med flere tusen medlemmer, og som måtte tale med skuddsikker vest.  Andrew White, som sitter i rullestol på grunn av MS, har jeg hatt kontakt med i mange år, men det er første gang vi møtes. Han reiser verden over med evangeliet, og arbeider spesielt i Jordan med å hjelpe kristne som har flyktet fra forfølgelse.

Billedtekst: Her er jeg sammen med Erling og Solveig Thu på Hedmarktoppen i forbindelse med et sommerstevne i regi av Kristent Nettverk fo noen år siden.

Kappes om å hedre hverandre, del 2: Solveig og Erling Thu

Hel ved, er et hedersbegrep. Det kan brukes om Solveig og Erling Thu (bildet). To som lever hva de preker. Som kroppsliggjør trua. Ta nå dette med deres ekteskap: De hedrer og ærer hverandre, og ser ikke bare ut som to nyforelskede, men oppleves også slik av oss som ser de. Hånd i hånd går de, og viser en troskap mot hverandre som er forbilledlig. Og latteren sitter løst. Den gode replikken, det varme smilet, omsorgen. Disse to har evnen til å se - se andre, og verdsette mennesker. Og vi som følger dem på Facebook, ser hvordan Solveig steller og tryller frem den ene middagen etter den andre, og kaker som er virkelig kreasjoner - bare for å glede sin mann! Og Erling koser seg, og kjenner seg elsket. Snakk om å være til for den andre!

Jeg samler på sitater. Det har jeg gjort i mange år. I en av notatbøkene mine har jeg notert noe Erling Thu har skrevet, og som egentlig beskriver Erling selv, mer enn noe annet:

"Ein treng ikkje vera kristen for å vera elska av Gud. Det er nok å vera menneske."

Er det ikke flott! Og det beste av alt: det er sant! Dette er et av de beste sitatene jeg har i sitatsamlingen min.

Solveig og Erling Thu er bærere av Guds kjærlighet. De deler den ut hvor de kommer, om det er i Norge, eller Sri Lanka, Nepal eller India. De er rause med den. For de har erfart den selv, og i de senere åra har vi sett Erling våge å komme folk i møte der han selv har trådt over og vært for firkanta og ivrig. Erling er stor nok til å være liten og be om tilgivelse. Slik står det respekt av!

Erling kommer aldri til å bli helt voksen! Med det mener jeg ferdig. Han er stadig underveis. Egentlig er han en blanding av gammel hippie og et barn. Og hvem er det barn flokker seg rundt? Erling og Solveig. Erling kan sette utfor sklia på Hedmarktoppen en varm sommerdag under  Salt og Lys, med en intensitet som tar pusten av ungdommene, og vinne hele konkurransen. Han har bevart radikaliteten fra Jesusvekkelsen, og pannebåndet rundt hodet, mens han feller store trær i skogen, kler ham! Det samme gjør indiske skjorter med rund krage og med korset hengende rundt halsen. Og med en slitt Bibel. Den er ikke mindre slitt den Solveig bruker.

May Sissel og jeg er gjenstand for Solveig og Erlings rause kjærlighet. Det har vi fått oppleve mange ganger. De husker til og med navnet på min favoritt-tea og kjøper med seg når de har vært en snartur i England. Det sier ikke så rent lite. Og de er tålmodige med meg, som holder på å skrive bok om dem, og som har tatt mye lenger tid enn planlagt. Men ikke noe mas derfra, heller forståelse og medfølelse fordi sykdom setter sine begrensninger i min hverdag.

Både Solveig og Erling er skrivende mennesker, og de deler raust fra sine liv både på Facebook, blogger, i aviser og fra talerstolen. De forteller gjerne historier som ærer Gud og taler om Hans velgjerninger. Erling har i mange år hatt en anerkjent profetisk tjeneste, og de to inviterer gjerne unge mennesker til "Huset i skogen", som er deres hjem, for å fostre en ny generasjon.

May Sissel og jeg er så heldige og beriket ved å ha disse to som våre venner.

Solveig og Erling Thu leder tidebønn på Salt og Lys på Hedmarktoppen

I dag gleder jeg meg stort over at Solveig og Erling Thu skal lede Tidebønn på Lys og Salt, sommerkonferansen til Kristent Nettverk på Hedmarktoppen i tiden 17.-22. juli.

I fjor hadde jeg den store gleden og privilegium å holde et seminar og lede samlinger i Tidebønn på Lys og Salt stevnet. Det var en god opplevelse. Så flotte mennesker det finnes i denne sammenhengen. May Sissel og jeg har deltatt flere år på dette sommerstevnet, men i fjor var det første gangen jeg deltok med undervisning. I år får vi ikke anledning til å delta, da vi befinner oss i Sarons dal.

I fjor var Tidebønnen på Lys og Salt lagt til tiden rett etter kveldsmøtet. Det var nok ikke noe godt tidspunkt. Nå flyttes det til morgenen og det er nok mye bedre. Solveig og Erling Thu har med seg bønnemannen Tony Jessen, så dette kommer til å bli veldig bra.

Tidebønn er nok fortsatt nokså ukjent for mange evangeliske kristne, men når de blir kjent med denne bønneformen, er det mange som er blitt veldig glad i den og mange kjenner det veldig befriende å be Bibelens bønner. For det er det det er snakk om. Dette er en bønnemetode vi har arvet fra jødene. De ba jo salmene vi befinner beskrevet i Bibelens bønnebok, Salmenes bok. Og det gjorde Jesus og det gjorde apostlene. For dette er ikke en katolsk eller ortodoks bønnemetode. Den er bibelsk! Så kan den bes av katolikker, ortodokse og protestanter, for de vi gjør er jo ikke noe annet enn å be Guds eget skrevne ord.

Som flere vet skriver jeg på en biografi om Solveig og Erling. Skriveprosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Det skyldes min sykdom. Jeg klarer ikke å skrive så mye og så raskt som før, så May Sissel skriver på diktat. Men det går framover. Be gjerne for dette arbeidet. Vi kjenner på oss at denne boka er viktig.

Bildet av Solveig og Erling er tatt hjemme hos oss:

Om dette skriver Erling Thu på sin blogg:

Tidebønn har sitt opphav hjå dei fromme jødane og vart vidareført av dei første kristne. Den enklaste forklaringa på tidebønn er at det er bønn til faste tider. Ein annan viktig del er at vi gjer om Jesus og dei første kristne og bed bønnene frå Salmane. Eg har oppdaga at Salmane er ei inspirerande bønnebok. Det siste året har Solveig og eg bede oss gjennom Salmane fleire gonger. Bjørn Olav Hansen leidde oss gjennom tidebønn kvar kveld på Lys og Salt i fjor. Det var ei god oppleving for alle som som tok del i desse tidebønnene.

For Solveig og meg førte det til at me utvida våre felles bønnestunder. Me laga ei fast ramme med ulike bønner frå Bibelen, frie bønner og å be Salmane. Kvar morgon og kveld har me ei slik felles bønnestund som me kallar tidebønn. Me følgjer det mønsteret vi lærte av Bjørn Olav Hansen. 

På Lys og Salt i sommar, frå 17. til 22. juli på Hedmarstoppen skal vi leia tidebønn ein liten halvtime kvar morgon frå kl 07.30. Tony Jessen har funne fram nokre gode songar som me syng inn i mellom bønnene. Morgonbønna på Lys og Salt vil vara fram til 09.00. Me gler oss til å stiga fram for Gud saman med Guds folk og saman be og lovprisa med bønner frå Bibelen.

Gud elsker alle mennesker

Jeg går rundt med en håndskreven lapp i skjortelomma og tar den fram stadig vekk. Når jeg skifter skjorte legger jeg den over i den nye. Den minner meg om noe svært viktig som en god venn, Erling Thu (bildet) har sagt:

"Ein treng ikkje å vera kristen for å vera elska av Gud. Det er nok å vera menneske."

Når jeg leser de ordene kjenner jeg salte tårer renne ned i skjegget - av takknemlighet. Og jeg blir minnet på ordene av apostelen Johannes:

"Det sanne lys, SOM LYSER FOR HVERT MENNESKE, kom nå til verden." (Joh 1,9. Min uthevelse).

Billedtekst: Erling Thu. Foto: Salt og Lys.

Med gode venner på besøk

Guds ord forteller oss at 'olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen'. (Ord 27,9).

I går hadde vi gleden av å møte gode venner. Solveig og Erling Thu hadde tatt den lange veien til Gjøvik, for å avlegge oss et besøk. May Sissel og jeg har hatt gleden av å besøke dem i deres hjem, det vakre og trivelige 'huset i skogen'.

Solveig og Erling viser en raushet i møte med mennesker jeg setter stor pris på. De er oppriktig interessert i andre, og de er gode og trygge rollemodeller. Både som ektepar og i tjenesten.

De representerer også noe av våre røtter. Etter at jeg ble en kristen, og giftet meg med May Sissel, ble vi en del av en husmenighet her på Gjøvik, som hadde gode relasjoner til den engelske husmenighetsbevegelsen. Jeg er djupt takknemlig og kjenner jeg står i gjeld til noen av de samme personene som Solveig og Erling Thu knyttet vennskapsbånd med på 1970-1980 tallet. Undervisningen til Arthur Wallis, Bryn Jones, Ian Farr, Ian McCullog, David Matthews, John Noble, Maurice Smith og amerikanerne Ern Baxter, Bob Mumford, fikk stor og avgjørende betydning for meg den gangen - og mye av det jeg lærte om Guds rike og om Menigheten, bærer jeg fremdeles med meg takket være disse brødrene og det jeg hadde lest av T.Austin-Sparks, Watchman Nee, Lance Lambert, Stephen Kaung og DeVern F. Fromke.

Å treffe Solveig og Erling var oppløftende. Å lytte til deres livshistorie, ikke minst høre dem snakke om det de har fått være med på i Nepal, som nå er så hardt rammet av den forferdelige jordskjelvkatastrofen, gjør inntrykk.

Nå har vi planlagt å møte hverandre igjen senere i sommer og så til høsten. Dette ser May Sissel og jeg veldig fram til!

Eg har ein draum om Noreg

Jeg fikk del i denne drømmen på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. På storskjerm med den umiskjennelige stemmen til Erling Thu. Den grep meg, og etter som tiden har gått, kjenner jeg den sitter i kroppen. Som profetiske ord som brenner med hellig ild.

Erling Thu er en stemme jeg gjerne lytter til. Hans levde liv bærer i seg et sterkt vitnesbyrd om trofasthet, mot, tydelighet og noe visjonært som tåler en prøve. Med hans tillatelse gjengir jeg her 'draumen'. Bildet er tatt på Hedmarktoppen i forbindelse med et av sommerstevnene til Kristent fellesskap. Vi sitter her på benken utenfor kafeteriaen sammen med Erlings kone, Solveig. Bildet er tatt av min kone, May Sissel.

Eg drøymer om at landet vårt kristnast frå innsida og ikkje gjennom ytre makt eller privilegium. Eg drøymer om å fylla landet vårt med nære og varme kristne fellesskap. Eg drøymer om at landet vårt skal gjennomsyrast av kristen tru og byggjast på kristne verdiar som likeverd, rettferd og kjærleik.

Eg elskar fedrelandet mitt. Her har eg djupe røter som formar identiteten min. Eg reiser til mange land for å fremja Guds rike. Eg har gode venner i alle himmelstrøk. Eg er ein del av den globale landsbyen og kjenner meg ganske internasjonal. Men same kor eg snur og vender på det, så er eg norsk. Den norske kulturarven sit djupt i meg, og hjarta mitt bankar varmt for fedrelandet som eg har store draumar for.

Eg drøymer om Guds rike i landet vårt, at Guds vilje får råda. Eg drøymer om Guds hus bygd på Guds måte, eit bønnehus for alle folk til glede for Gud og menneske. Eg drøymer om Kristi kropp. Eg drøymer om Guds folk. Eg drøymer om eit gudsrikeliv som gjennomsyrar samfunnet, og at Jesus Kristus skal vera Herre over nasjonane.

Eg drøymer om den byen eg bur i og den forsamlinga eg sjølv er ein del av, at me må vera eit senter for fellesskapsbygging og disippelgjering. Eg drøymer om minst éi stor levande forsamling i alle skulekrinsane – i kommunen min, eller at alle har åndeleg fellesskap med folk der dei bur. Eg ønskjer meg store samlingar kor alle kristne i heile distriktet kjem saman til feiring og forkynning fleire gongar i året. Eg drøymer om å kunna trena og senda ut hundrevis av folk som vil planta nye fellesskap kvart einaste år – både i Noreg og i mange andre land!

Eg drøymer om noko som er større enn det kristne fellesskapet i byen eg bur i. Eg ber om grasrotrørsler av fellesskap som byggjer nye fellesskap og levande forsamlingar i kvar einaste bygd i landet vårt. Eg drøymer om at mange menneske skal kome til tru på Jesus, finna plassen sin i kristne fellesskap i nærmiljøet sitt og verta disipla til å vinna nye for Jesus.

Eg drøymer om kristne som er frimodige i å vitna om Guds nåde og formidla Guds kraft, som forkynner evangeliet om Guds rike og vinn nye menneske for Jesus. Eg ønskjer at alle kristne minst ein gong i livet er med på å starta eit nytt fellesskap og ei ny forsamling. Eg drøymer om nye forsamlingar som ber frø i seg til fleire nye fellesskap, levande fellesskap som byggjer nye fellesskap som blir opplevd som Guds gåve til nærmiljøet der kvar familie som blir frelst blir opphav til eit nytt fellesskap, fordi alle kristne familiar startar kristne fellesskap der dei bur. Eg ber om mange nye kristne fellesskap i alle nærmiljø, så me får eit fellesskap for kvar 500 menneske i byane, og i kvar einaste lita bygd på landet, så alle kristne tilhøyrer eit levande fellesskap i gåavstand frå der dei bur.

Eg drøymer om at statskyrkja skal avskaffast heilt og fullt, og at ingen trudomssamfunn skal finansierast av staten. Eg drøymer om at landet vårt kristnast frå innsida og ikkje gjennom ytre makt eller privilegium. Eg drøymer om å fylla landet vårt med nære og varme kristne fellesskap. Eg drøymer om at landet vårt skal gjennomsyrast av kristen tru og byggjast på kristne verdiar som likeverd, rettferd og kjærleik. Eg drøymer om at komande ætter skal syngja dei gode fedrelandssalmane våre i bønn til Gud og med varme kjensler i hjarta og tårer i auga.

Som å komme hjem

Det var som å komme hjem! Å besøke sommerstevnet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen i går, var som å gjenoppleve noe av den ånd som preget tiden vi levde i  fra 1978 og utover da vi levde i vårt nære husmenighetsfellesskap her på Gjøvik.

Likevel - mye er annerledes til det bedre. Sannelig er Kristent Fellesskap en livskraftig bevegelse! Jeg tror ikke vi har vært noe sted med så mye ungdom og unge familier. Det lover godt for framtiden!

Dagen begynte med lunsj. Vi var så priviligerte å få være Solveig og Erling Thu's gjester, og brukte dagen sammen med dem til å dele liv og fellesskap! Det er to år siden vi besøkte dem i deres koselige hjem på Lindås utenfor Bergen, langt inn i skogen. De er gode forbilder. Solveig og Erling lever radikale liv for Jesus. Flere ganger i året besøker de India og Nepal med predikantseminarer, ekteskapsseminarer og oppfølging av lokale menigheter der, og de senere årene har de også besøkt Bhutan og nå skal de på en reise til Sri Lanka.

Etter godt fellesskap med ekteparet Thu rundt middagen, gikk vi sammen til kveldsmøtet, hvor en annen venn gjennom flere år, Noralv Askeland, talte. Lovsangen tok oss innfor Guds trone med en vàrhet som vi sjeldent opplever. Vi ble ført inn i tilbedelsen med det samme. Her var alle generasjoner samlet. Noralf Askeland talte med utgangspunkt hos profeten Malaki om gjenopprettelsen av viktige deler av Guds beskyttelsesmur for menigheten og enkeltindividet. Han talte med en varme og en autoritet som følger et menneske, som selv lever hva man preker og som oppholder seg mye i Guds ord og Guds nærvær.

Under møtet deltok mange i bønn, bar fram profetiske hilsener, og en stilte seg spontant frem og sang en vakker, gammel salme, som passet så godt etter at innbydelsen til å komme frem ble gitt. Den yngste som delte noe var en ni år gammel gutt som opplevde at Gud hadde talt til ham under lovsangen! Det var en sterk opplevelse.

Det blir definitivt ikke siste gang vi deltar på et sommerstevne i regi av Kristent Fellesskap.

På bildet ser du Erling og Solveig Thu sammen med meg. (Foto: May Sissel Hansen)

En forunderlig tekst om Guds æreskultur

I forbindelse med et bibelstudium over Rom 3,23 kom jeg over en artikkel av Erling Thu (bildet), som er blitt meg til så stor velsignelse at jeg må dele dens innhold med bloggens lesere. Men først til Rom 3,23:

'alle har syndet og mangler Guds herlighet'.

Det er særlig den andre delen av dette verset som har opptatt mine tanker: hva betyr det egentlig at vi mangler, eller 'fattes' Guds herlighet, som det står i en annen oversettelse? Går vi til en annen norsk oversettelse, 'Bibelen Guds ord', så benytter denne Bibelutgaven et annet ord for 'herlighet', nemlig 'ære'. Der leser vi:

'for alle har syndet, og mangler Guds ære'.

Leser man skapelsesberetningen så ser man alt alt er fullkomment, og alt er fullt av herlighet og Guds ære. Syndefallet frarøvet mennesket denne 'herligheten' eller 'æren', men den finnes i Jesus og i frelsesverket. Dermed gav jeg meg i kast med et bibelstudium for å finne ut hva Bibelen har å si om Guds herlighet og ære, og hvordan disse begrepene brukes i både Det gamle- og Det nye testamente. Og jeg ble overveldet av innholdet.

I går kveld, mens jeg leste litt på nettsidene til Kristent Nettverk, kom jeg over et nr av bladet Folk, hvor Erling Thu skriver om det samme emne. Jeg har aldri lest noen skrive om temaet 'ære' før og i hvert fall ikke om en 'æreskultur', selv om Bibelen en rekke steder - ikke bare skriver om Guds ære - men også at vi skal ære hverandre.

Erling Thu har en god penn, han er ikke poet for ingenting. Men Thu er også bibelgransker med profetisk innsikt, og dermed er det ikke bare kunnskap han formidler, men åpenbaringskunnskap. Det er noe annet, for det er også til hjelp! Praktisk hjelp.

Jeg tror mange vil ha stor glede og åndelig utbytte av å lese artiklene om dette temaet i tidsskiftet Folk. Du kan laste det ned her:

http://ifolk.no/wp-content/uploads/2011/03/folk_1_2011_i.pdf

Sett av en tid for et spennende bibelstudium. Det er vel anvendt tid.

1.738.204 frelst og døpt på 10 år!

Jeg ble så begeistret over noe Erling Thu (bildet), skrev i Dagen i går. Han fortalte om T4T bevegelsen som etter 10 år har døpt 1.738.204 nyomvendte hedninger til Kristus og startet 158.993 forsamlinger! Slå den! Det som begeistrer meg er ikke først og fremst det store antallet om har bestemt seg for å følge Jesus, men det faktum at de lar seg døpe og blir lagt til en lokal menighet. Det er noe ganske annet enn krysse av på et spørreskjema på gaten og erklæres som kristen av den grunn.

Arbeidet drives i dag av menighetsplanteren David Garrison, misjonsstyret til Sørstatsbaptistene og Greater Europe Mission.

Det hele startet i 2001 med 30 slitne kristne bønder og en misjonær. Denne misjonæren utfordret de til å vinne mennesker for Gud og plante nye forsamlinger. Bare 11 av de 30 hadde gjort hjemmeleksen sin til de møttes neste søndag, men misjonæren fortsatte med å trene disse 11. I løpet av ett år - og hold deg fast nå! - vant disse 53.430 mennesker for Kristus, og døpte dem og startet 3525 nye menigheter. Det andre året ble 104.542 mennesker kristne og 9.320 nye forsamlinger startet.

De to som leder dette arbeidet heter Ying og Grace Kai. Deres måte å arbeide på kaller de T4T - trening for trenere. Det finnes en bok om historien bak det hele: T4T: A Discipleship Re-Revolution, av Steve Smith og Ying Kai.

Takk til Erling Thu som gjorde meg oppmerksom på dette.

Du kan lese mer om T4T her:

http://t4tonline.org/

Poet, profet og radikaler som drømmer Guds drømmer

I forbindelse med vårt besøk i Bergen fikk vi også muligheten til å besøke Solveig og Erling Thu (bildet).

Jeg ble en kristen i 1972 under den såkalte Jesusvekkelsen. En av de vi hørte om den gangen var en radikaler i Sarons dal som ledet Operasjon Ungdomsteam. Erling Thu skapte begeistring med sitt sterke fokus på å "nå ut dit hvor synderne var", og hans evangeliseringsbok "Mening med livet", ble flittig delt ut mens vi drev med gateevangelisering i hjembyen min. Boken, som forøvrig er solgt i over 300.000 eksemplarer, kom i en ny utgave i 2007. Min kone og jeg ble etterhvert med i en husmenighet, som vokste frem her på Gjøvik. Vi fikk god kontakt og gode relasjoner med husmenigheter i England, og med dem bygget vi et godt vennskap med blant andre Christine og John Noble.

I England var det på den tiden to retninger innen husmenighetsbevegelsen. Den ene retningen ble ledet av blant andre John Noble og Gerald Coates, den andre retningen ble ledet av Bryn og Terry Jones, Hugh Thompson og andre. Erling Thu hadde fått kontakt med de walisiske brødrene Jones, og bygget etter hvert en relasjon med dem. Med tiden skulle Kristent Fellesskap se dagens lys.

De to retningene hadde sporadisk kontakt med hverandre både i England og her i Norge, men utviklet seg i litt forskjellig retning. Jeg holdt kontakt med begge retningene, og leste mye av det som ble publisert av bøker og tidsskriftartikler. Ikke minst ble jeg både velsignet og utfordret av bøkene som retningen Erling Thu tilhørte publiserte. En av bøkene som skulle få stor betydning for mitt eget liv var skrevet av Arthur Wallis og het: "Den radikale kristne". Jeg har tidligere omtalt den her på bloggen.

De 10 årene jeg, og min kone, hadde som medlemmer av det kristne husfellesskapet her på Gjøvik, var - når vi ser tilbake - de 10 beste årene av vårt liv. Den sterke betoningen av å leve et liv i fellesskap med andre formet meg - mer enn noe annet - til den jeg er i dag. De siste årene har lengselen etter å se et slikt nært menighetsfellesskap vokse frem igjen blitt sterkere. Dette handler om noe mye mer enn "møtekristendom", det handler om å leve livet som kristen i nært og forpliktende fellesskap med andre kristne - hver dag.

Derfor gjorde det godt å møte Solveig og Erling Thu og lytte til deres historie og erfaringer. Det er også interessant å se hvor forskjellig disse to retningene har utviklet seg. Erling Thu er fremdeles radikaleren, pioneren som fremdeles drømmer Guds drømmer for tiden - og fremtiden! Det var hyggelig å besøke dem i "huset i skogen", hvor de har vært bosatt de siste årene. Jeg forstår godt at stedet er et godt sted å komme hjem til for å finne igjen roen, oppholde seg i stillheten og Guds nærvær, hugge ved og ta imot gjester.

To ganger i året reiser Solveig og Erling Thu til India og Nepal hvor de har tilsynsansvar for mange menigheter. Erling har skrevet et 20-talls bøker. Han er poet og profet, og en glimrende bibellærer. De er medlemmer av Kristent Fellesskap i sitt nærmiljø, som er en del av Kristent Nettverk på landsplan.

Erling Thu er en ivrig blogger. Du finner hans to blogger her:

http://erling.typepad.com/

http://erling.typepad.com/norsk/

Spennende dager i Bergen

Jeg befinner meg for tiden i Bergen. I går underviste jeg på Veien bibelskole, hvor Sverre Bjørnhaug (bildet), er rektor. Jeg hadde fire timer om bønn, hvor jeg snakket om den personlige Gudsrelasjonen, og om ulike bønneformer som den vokale-, den meditative- og den kontemplative bønnen. Jeg snakket også om det å bære bønnebyrder, og hva en bønnebyrde er og om Jesusbønnen. Det var flott å møte de drøyt 30 studentene, ivrige og hungrige etter å lære Gud å kjenne.

Veien bibelskole er en litt annerledes bibelskole. Den har sitt utspring i Kristkirken og i Farshuset, som nå heter Menigheten på Asylplass. Senere har Fellesskapskirken i Åsane og Jesusfellesskapet blitt medeiere. Men bibelskolen er ikke en tradisjonell "menighetsbibelskole", men det se selv kaller en "Gudsrike skole", hvilket jeg finner både fascinerende og spennende. Det jeg setter spesielt stor pris på er at elevene ikke bare får teoretisk undervisning, men det legges også stor vekt på at man får praktisere det som det undervises i. Dessuten føres elevene inn i tilbedelse og det å være i Guds nærvær. Før jeg startet min undervisning hadde vi en halvtime hvor vi bare var sammen i stillhet. Det var velsignet godt. Veien bibelskole er en bibelskole etter mitt hjerte som jeg gjerne kommer tilbake til.

Etter undervisningen dro jeg hjem til Reidar Paulsen, tidligere pastor for Kristkirken og nåværende leder for Doulos-nettverket. Vi har kjent hverandre i mange år nå. Jeg setter stor pris på denne pioneren i Guds rike, som i ulike faser av mitt liv har fått bety mye. Både hjemme hos Astrid og Reidar Paulsen og på bibelskolen ble jeg selv gjenstand for forbønn. Så godt det var! Jeg kom for å betjene på bibelskolen, og ble selv betjent! Og det samme når jeg kom hjem til Paulsen's, hvor Astrid ble minnet om å be for meg. Takk! Det blir spennende å be hvordan Gud svarer på forbønnen og de profetiske ordene jeg fikk med meg!

På kvelden hadde vi et husmøte hos vår gode vertinne, Liv Høyvik. Det ble også en fin kveld.

I dag skal jeg besøke Erling Thu. Det ser jeg veldig frem til. I morgen setter vi kursen hjemover til Gjøvik. Vi hadde en så flott tur over Filefjell, at det skal vi flott å ta turen den andre veien.

En blomsterkrans førte til mirakler

Onsdag denne uken fortalte Erling Thu, pastor i Kristent Nettverk, en historie fra en av hans og kona, Solveig's, mange reiser til India som grep meg sterkt.

Han forteller om de kasteløse, som blir sett på som urene og uten ære. Ikke så underlig kanskje at evangeliet med sitt sterke budskap om at vi er skapt i Guds bile, og dermed har evig verdi for Gud, blir tatt imot med slik glede av hinduer som får del i de gode nyhetene om Jesus. Og det er en slik episode Erling Thu forteller om - fra Jaipur. Hør bare:

"Når me kjem til Jaipur vert me ofte ynskja velkomne med ein blomekrans. Det er ein vanleg måte å visa ære og verdsetjing. Me tekk imot blomekransane og æra med takk, men ofte nyttar me også høvet til å bruka blomekransane til å æra folk i forsamlinga etter på. I ei gudsteneste der me hadde fått blomekransar og ærefull velkomst la Solveig merke til ei gammal dame ho ikkje hadde sett før. Ho opplevde at Gud sa at ho skulle gje blomekransen sin til denne gamle dama og gjorde så. Det at Solveig, den kvite dama frå utlandet, gav blomekransen til denne gamle dama gjorde under og frigjorde mykje god energi."

Nå skulle det vise seg at det var aller første gang at den gamle damen var på et kristent møte. I mange år hadde hun ofret til de hinduistiske avgudene uten å få noe svar. Av menneskene rundt henne kjente hun seg oversett og vanæret. Men hun holdt frem med å rope til Gud om at han skulle svare henne, at Han skulle gi henne et tegn på at Han brydde seg om henne.

Så forteller Thu:

"Då Solveig gav henne blomekransen, omfamna henne, klemde henne kjærleg og talte oppmuntrande ord til henne, var dette det teiknet ho hadde venta på i heile sitt liv. Den fyrste gongen ho kom til eit kristent møte møtte ho folk som såg henne og æra henne. Ho var vandt me å verta oversett. Ho var vandt med å verta sett ned på. Ho var vandt med å møta vanvørdnad. No møtte ho kjærleik, vørdnad og ære gjennom ei kvit kvinne frå utlandet. Men størst av alt, ho møtte Guds kjærleik og nåde til frelse i Jesus Kristus den føremiddagen. Med glede gav ho livet sitt til Jesus Kristus og tok imot frelse ved å sanna at han er den einaste Herren. Eg gløymer aldri den glede som strålte av ho då ho dansa til Herrens ære og takka for frelsa! Nokre dagar seinare vart ho døypt til Kristus. Alt det gamle vart gravlagd og ho vart reist opp til eit nytt i ære i fellesskapet med Guds folk."

Bare noen få måneder etter dette skjedde døde den gamle damen. Men innen det skjedde hadde hun vunnet mange mennesker for Jesus!

Tenk hva en blomsterkrans kan utrette av mirakler når man er lydig mot Den Hellige Ånd!

Korsets sentralitet

Disse ordene av apostelen Paulus er blitt så levende for meg den siste tiden: "For ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. For det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom , og de klokes klokskap vil Jeg gjøre til intet. Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er en forsker i denne tidsalder? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap? For siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved sin egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap. For jøder ber om tegn, og grekere søker etter visdom. Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus som Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene." (1.Kor 1,18-25)

Den engelske bibellæreren T.Austin-Sparks, har lært meg mye om å se korset i lys av Guds evige hensikt. Med dette utgangspunktet er universet Kristosentrisk. Det andre utgangspunktet er syndens realitet. Fra dette utgangspunktet er universet forsonings-sentrisk.

Korset er med andre ord universets sentrum. Korset danner både utgangspunktet. fortsettelsen og fullendelsen av vårt liv. Vi blir aldri ferdig med det. Korset er selve hjertet i evangeliet om Guds rike. Når vi studerer Guds ord ser vi at før verden ble skapt var Kristus forutbestemt til å dø på korset. "Fordi Gud er evig og utenfor tiden kan Bibelen si at Kristus, Guds Lam, ble drept før denne verden ble skapt (Åp 13,8). Dette forteller meg at korset var virksomt i Guds hjerte før verden hadde begynt å eksistere. Det ser for meg ut til at korset er et prinsipp som virker i Guds hjerte, likesom Gud elsket verden og at Sønnen ga sitt liv for å bringe verden til Gud, før verden ble skapt," skriver Erling Thu i Studieutgaven av Bibelen Guds ord, side 1756.