Kirker med et nedtonet kulturtilpasset budskap krymper

Forskeren David Goodhew konstaterer at kirker med et nedbetont, kulturtilpasset budskap krymper, mens kirker som omfavner hele den kristne tro vokser.

The Spectator magazine, et britisk ukeblad med fokus på politikk, publiserte forrige uke en artikkel med tittelen "Inside Britain's Fastest Growing - and Shrinking - Churches".

Akkurat som i Sverige imploderer mange kirker: Med den nåværende nedgangstakten vil de tradisjonelle kirkene i Wales, Skottland og England gradvis legge ned i løpet av de kommende tiårene, med start på 2030-tallet. Engelske anglikanere, i likhet med engelske katolikker, antas å feire sin siste gudstjeneste en gang på 2060-tallet.

Men det er også et dramatisk motbilde. De siste tiårene har tusenvis av nye kirker, av ulike varianter, dukket opp over hele landet. I London er kirkebesøket på søndager i dag ti prosent høyere enn det var for 40 år siden. Store menigheter blomstrer: Elim Pentecostal Church i London har vokst fra 50 000 til 75 000 medlemmer på 25 år!

Veksten skyldes delvis migrasjon, med kristne fra andre kontinenter som tar med seg en levende tro, men det er langt fra den fullstendige forklaringen. Viktigere er det at voksende menigheter gir næring til disipler, som kan gi troen videre til andre: «Vellykkede menigheter lærer folk hvordan de skal introdusere andre for troen og vise dem hva det er å være kristen».

Andre aspekter som forskere trekker frem er at det handler om klarhet. Blomstrende kirker «er veldig klare i sin overbevisning – spesielt om hvor presserende det er å ta imot Kristus, fordi ens evige skjebne står på spill».

​David Goodhew, en ledende forsker på kirkevekst, bemerker at det viktige spørsmålet ikke handler om liturgi, om kirker er formelle eller uformelle i sine tjenester. Utviklingen er bestemt på et annet punkt: «Kirker som har et nedtonet budskap, tilpasset kulturen, minker, mens de kirkene som har hele den kristne tro, inkludert en klar tro på det overnaturlige, vokser. 

Stefan Löfvens bevingede ord «vi så det ikke komme» er blitt et uttrykk for den velmenende naiviteten som ikke vil se det som tydelig skjer foran øynene på en. Den samme utfordringen, å se virkeligheten, gjelder for menigheten, både i Storbritannia og i Sverige.

Det er Kristi budskap, ikke kulturbudskapet, som er kirkens fremtid. Det er Ordet og Ånden, ikke tidsånden, som må sette agendaen vår.

- Stefan Gustavsson, lederskribent i Världen idag. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

OversettelsesresultatOversettelsesIngenting av dette er nyheter. Det er godt kjent og har blitt bekreftet mange ganger, både internasjonalt og i Sverige. Spørsmålet er bare hva teologer, prester, pastorer og samfunnsledere velger å gjøre med kunnska_border

Kvinne bak fenomenal kirkevekst på Cuba

Denne historien har grepet meg sterkt: 20. januar 2017 dør Juana Garcia de Gonzales i en alder av 93 år i hjemlandet Cuba. Hun er ukjent for de aller, aller fleste av oss, men en av de store pionerene i Guds rike.

På 1950 tallet arbeidet Juana Garcia, her fotografert sammen med ektemannen, Julio Gonzales, side om side med misjonærekteparet Howard og Pearl Wolgemuth, som arbeidet på Cuba for det anabaptistiske kirkesamfunnet Brethren in Christ. De startet opp sitt arbeid i 1953. Så kom den kubanske revolusjonen, og ekteparert Wolgemuth, ble bedt om å forlate Cuba.

Sammen med en mann ved navn Eduardo Llanes fikk ansvaret for den lille menigheten på 18 medlemmer. Etter at Llanes emigrerte til USA sto Juana tilbake med alt ansvaret. Hun hadde fått teologisk utdannelse ved et bibelinstitutt på 1970-tallet, og ble etterhvert president for Brethren of Christ på Cuda, og pastor for menigheten i Cuatro Caminos.

Det var vanskelige tider for de kristne på Cuba i denne perioder. Menighetene ble forfulgt, de kristne trakassert og det var vanskelig å holde kontakt med kristne utenfor Cuba. Enkelte menigheter fikk besøk fra utlandet, og Garcia henvendte seg til ekteparet Wolgemuth for å høre med dem om det lot seg gjøre å få et besøk av misjons- og hjelpeorganisasjonen World Mission. Denne organisasjonen har base i Canada, og på grunn av restriksjonene for amerikanere, ville det være lettere om en canadier kunne komme.  Rosh Nigh fra Niagara Falls i Ontario sa seg villig til å reise, søkte visum og fikk merkelig nok ja!

Det var en ting Garcia ønsket seg, og det var en stor spansk Bibel til å legge på talerstolen. Det hadde Rosh Nigh med seg. Han ankom Cuba i januar 1976. Etter at Garcia hadde tatt imot den for henne så dyrebare gaven, gikk hun opp på talerstolen og slo opp et skriftsted som hun leste, så ba hun - og gråt. Gjennom en tolk fikk vite at Garcia hadde bedt om at Bibelen måtte vare til Jesus kom igjen!

Garcia hadde også et ønske til: I mer enn 15 år hadde de ikke kunnet forrette dåp. Nå, mens de hadde en utenlandsk gjest, spurte de ham om ikke han kunne døpe to kvinner som var kommet til tro, og siden Rosh Nigh var ordinert pastor, takket han ja til den flotte invitasjonen.

Under Garcia Gonzales ledelse har Brethren in Christ vokst fra 18 medlemmer til et sted mellom 5000-6000 i 28 forsamlinger! I USA utgjør de spansktalende 20 prosent av medlemmene i medlemmene i Brethren in Christ.

Hver gang Garcia skrev brev sendte hun med det samme bibelstedet som hilsen:

"Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." (Fil 4,13)

Muslimer vinnes for Jesus i Kosovo

Om noen få uker skal Serbia's president møte sin motpart for å drøfte hvordan Serbia skal forholde seg med hensyn til Kosovo. Begge land ønsker å bli en del av EU, men det er en hake ved det hele: de to lederne må først bli enige om Kosovos selvstendighet og grenser.

Spenningene er til å ta og føle på. Men i kjølvannet av det som skjer på det politiske plan, skjer det også noe svært positivt i forhold til de evangeliske kristne i Kosovo.

"Det har nylig vært et klimaskrifte i regjeringen som innebærer at de aksepterer den evangeliske bevegelsen i landet," forklarer Pierre Houssney i bønnebevegelsen Horizons International til Mission Network News og legger til: "Et parlamentsmedlem, en muslim, talte ved innsettelseseremonien om den evangeliske kirke og sa at de evangeliske kristne er Kosovos fremtid."

Kosovos historie er full av kamp. Ulike nasjoner har forsøkt i århundrenes løp å kontrollere det lille landområdet på Balkan.

"Albania var et av de siste kongedømmene muslimene var i stand til å ta over når de ekspanderte og forsøkte å trenge inn i Europa," sier Houssney, og refererer Det tyrkisk-ottomanske imperiet.

Det var i februar 2008 at Kosovo erklærte sin uavhengighet. Mens konstitusjonen definerer Kosovo som en 'sekulær stat', er 95 prosent av befolkningen 95 prosent muslimsk. Pierre Goussney forteller at mange av dem kommer til tro på Jesus,

"Kosovarene, det albanske folket, er fremdeles ganske åpne for evangeliet," sier Goussney. Han legger til: "Det kristne samfunnet må våkne opp og forstå hvilket strategisk sted dette er; et brohode inn i den muslimske verden."

Horizons International er helt fremme i frontlinjene når det gjelder den kirkeveksten vi ser i Kosovo i dag. De har samarbeidet med de troende i landet siden 1994. I desember 2017, etter år med kamp og vekst kunne de avslutte arbeidet med å bygge den største evangeliske kirken i landet.

"Dette er spennende, fordi dette er en fullstendig innfødt-kirke hvor alle medlemmene har muslimsk bakgrunn," forteller Houssney, og legger til: "Disse planter nå menigheter og driver et arbeid rundt omkring i hele Kosovo blant albanske muslimer."

La oss be for dette virkelig strategiske arbeidet.

Enorm økning i antall kristne i Iran

Kirken i Iran har vokst mer enn 100 ganger siden Den iranske revolusjonen for 39 år siden. Og veksten har funnet sted til tross for - eller kanskje på grunn av - intens og hard forfølgelse.

Ifølge Elam Ministries finnes det i dag omlag 360.000 kristne i Iran. I 1979 var tallet 500.

Dette er ikke godt nytt for det islamistiske presteregimet. Ifølge dem er den kristne tro både anti-iransk og anti-revolusjonistisk.

Kristne i Iran opplever vanskelige tider. Presset mot dem er stort og mange kastes i fengsel. Lidelsene er store. Men de er optimistiske. Lederskapet i husmenighetene har tro for at de iløpet av noen år vil nå millioner av iranere med evangeliet, og at de vil slutte seg til en kristen forsamling. Ja, de snakker om at en hel nasjon kan bli forvandlet gjennom kraften i evangeliet. Det er en enorm hunger i den iranske befolkningen etter Gud. De er desillusjonerte over det iranske regimet. De tror også at frelste iranere vil få stor betydning når det gjelder å nå den muslimske verden med evangeliet.

Menighetsvekst i Sveits

En livskraftig mennonite-forsamling i Tavannes i Sveits, tar nå i bruk en nedlagt bygning brukt til militære formål, for å huse et stadig voksende antall mennesker som søker til deres gudstjenester.

Bygningen er fra 1895 (bildet) og ble lagt ut til salg i 2006. Tavannes Evangeliske mennonite-menighet ble grunnlagt i 1989 med 40 voksne medlemmer og deres barn. På fire år vokste den til mer enn 200 medlemmer. De har vokst ut av alle bygningene de har leid. Den nye bygningen vil gi plass til 400 mennesker, og det trengs. Over 100 barn deltar på deres søndagsskole hver søndag.

Nå skal den gamle militærbygningen renoveres. For tiden opplever menigheten en vekkelse blant innvandrere og gudstjenesten blir nå tolket til arabisk.

Formidabel menighetsvekst på Cuba

Anabaptistene er i vekst på Cuba. Veksten kommer i kjølvannet av at forholdet til USA er i ferd med å normaliseres, og de cubanske myndighetene fjerner enkelte restriksjoner.

Veksten er egentlig formidabel. Hør bare:

I 2009 hadde Sociedad Misionera Cubana Hermanos en Cristo (Det cubanske misjonsselskapet) 3.400-4.000 døpte medlemmer i 82 menigheter. Nye tall viser at i dag teller dette kirkesamfunnet 8.426 døpte medlemmer i nesten 200 menigheter.

Constain Carillo, som er regional koordinator for dette kirkesamfunnet i Karibien forteller at Soviedad Misionera Cubana Hermanos en Christo ikke har hatt lov til å skaffe seg noen eiendommer i det hele tatt. Ingen kirkebygg eller forsamlingslokaler.

"Disse restriksjonene og forfølgelsen vi har vært utsatt for har vært viktige faktorer for den veksten vi nå opplever. Våre forsamlinger samles i hjemmene og det er ikke uvanlig at så mange som 100 personer samles i hjemmene. Det er egentlig normalen. Vi samles både i huset og i hagene som omgir dem", forteller Constain Carillo til Mennonite World News.

Soviedad Misionera Cubana Hermanos en Cristo ble grunnlagt tidlig på 1950-tallet og begynte med det samme misjonsarbeid på Cuba. Howard og Pearl Wolgemuth fra Lancaster i Pennsylvania var de første misjonærene som kom. De ble etterfulgt av andre. Etter omlag 10 år måtte de reise fra Cuba på grunn av de antiamerikanske holdningene i landet. De kom som en følge av den cubanske revolusjonen. Lenge var det ukjent hva som skjedde med de unge troende cubanerne. Men deres tro besto prøven og menighetene som var grunnlagt vokste.

Og flere anabaptister begynte misjonsarbeid på Cuba. I dag finnes det foruten Soviedad Misionera Cubana Hermanos en Cristo - som er det cubanske navnet for Brethren in Christ, også Mennonite Church in Cuba med 100 døpte medlemmer i 10 forsamlinger. Anabaptist-Mennonite Missionary Church in Cuba har 120 døpte medlemmer i åtte forsamlinger, mens Mennonite Christian Fellowship teller 14 døpte medlemmer i en forsamling mens en anabaptistisk forsmaling uten noen tilslutning til noe kirkesamfunn eller gruppering har fire døpte medlemmer.

Mekane Yesus kirken vokser med 1.300 nye medlemmer HVER dag

Verdens største lutherske kirkesamfunn, Mekane Yesus i Etiopia (bildet), vokste med hele 7,2 prosent i fjor og hadde ved årsskiftet 7,3 millioner medlemmer. I gjennomsnitt fikk våre lutherske venner i Etiopia 1.300 nye medlemmer HVER DAG i året som gikk.

Et av de store satsningsområdene for Mekane Yesus kirken fremover er de mange kineserne som er bosatt i Etiopia. Bare i Addis Abeba finnes det 100.000 kinesere. Og antallet kinesere har økt kraftig de seneste årene. Mekane Yesus kirken vil gjerne nå disse med evangeliet.

Og Norsk Luthersk Misjonssamband, som har vært en trofast samarbeidsparter med Mekane Yesus kirken i mange år, vil gjerne støtte sine etiopiske venner i dette. Nylig var generalsekretæren i Misjonssambandet, Øyvind Åsland, i Etiopia for å drøfte dette med de ulike synodene som utgjør dette store kirkesamfunnet. Med på møtet var også representanter for samarbeidsorganisasjoner i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og USA.

Antall anabaptister øker over hele verden - og konservative mest

Antall anabaptister øker nå verden over og teller må 2,12 millioner døpte medlemmer i 87 land. For tre år siden var tallet 1,77 millioner døpte medlemmer i 83 land.

Ser vi nærmere på de nye statistiske opplysningene finnes det 736.801 anabaptister i Afrika, hvilket er en økning på hele 34,8 prosent. I Nord-Amerika finnes det 682.559 medlemmer, hvilket er en økning på 32,3 prosent. I Asia finnes det 431.000 medlemmer, hvilket er en økning på 20,4 prosent.

Også i Latin-Amerika vokser antall anabaptister. I Latin-Amerika er antallet 199.912, hvilket er en økning på 9,5 prosent, mens det finnes 64.110 anabaptister i Europa, hvilket er en økning på 3,1 prosent.

USA er fortsatt det landet som har flest anabaptister: 538.839, tett fulgt av India med 256.611 og Etiopia som har 255.493. Kongo har 235.852, mens Canada har 143.720. Indonesia, som er altoverveiende muslimsk, har 111.374.

Ser vi nærmere på de ulike anabaptistiske forgreningene i Nord-Amerika, fordeler tallene seg slik:

Old og New Order Amish: 152.920, hvilket er en økning på hele 30,5 prosent. Det nest største samfunnet er Church of the Brethren med 116.152 døpte medlemmer. Det samfunnet som har størst nedgang er Mennonite Church USA som nå har 91,952. Dette er faktisk en nedgang på hele 10,9 prosent.

Dette viser oss noe svært interessant: Mennonite Church USA har utviklet seg i en stadig mer liberal retning, ikke minst i synet på ekteskapet og samkjønnede ekteskap. Dette samfunnet opplever nå en ikke ubetydelig nedgang i antallet medlemmer, mens de mest konservative retningene. Old og New Order, opplever en bemerkelsesverdig vekst.

Vi ser denne veksten også i Conservative Mennonites, som nå har at antall medlemmer på 13,778, hvilket utgjør en vekst på 7,3 prosent.

Slik fungerer apostoliske team, del 1

Floyd McClung (bildet) har skrevet en artikkel om apostoliske team, som jeg synes var så interessant at jeg har valgt å oversette den:

Definisjon på apostoliske team: 'en gruppe med menn og kvinner kalt sammen av Gud for å utvide kongedømmet og forherlige Gud ved å gjøre disipler av fortapte mennesker og plante og multiplisere menigheter'. (Rom 15,7-20)

Hovedforskjellen mellom eldste som tjener i en menighet og et apostolisk team handler om visjon og funksjon. Eldste tjener ved å utruste, disippelgjøre og ha tilsyn med medlemmene av en lokal menighet. Apostoliske team fokuserer på å være pionerer blant mennesker som ennå ikke har hørt de gode nyhetene. Apostoliske team har tilsyn med bevegelser som driver pionerarbeid; de kultiverer et sett med kjerneverdier som gir kraft til en slik bevegelse.

Lokale eldste har omsorg for flokken de er betrodd; apostoliske team gjør det samme men kultiverer også en menighetsplantings kultur av tro og visjon for å nå de som ennå ikke har hørt de gode nyhetene. Eldsterådet i en lokal menighet kan vokse til et apostolisk team med tiden, hvis de kultiverer apostoliske verdier og visjon, og anerkjenner og bekrefter apostler og profeter til å lede teamet og legge grunnvollen i deres bevegelse.

Apostoliske team er fokusert. 
De er ikke tilfredse med å kun ha tilsyn med det som skjer i en lokal menighet. De brenner med en lengsel etter å plante menigheter og nå de som ikke er influert av evangeliet, og da spesielt de som ikke har hørt om Guds kjærlighet i Jesus.

(fortsettes)

Gud gjør noe forunderlig i Mongolia, del 1

Det skjer noe forunderlig i Mongolia.

I 1990 var det mellom fire og 40 protestantiske kristne i verdens kaldeste og mest solrike land. Tallene varierer avhengig av hvilke kilder man benytter. I dag regner man med at det befinner seg minst 50.000 protestanter i 500 lokalmenigheter.

Den evangeliske allianse i Mongolia har en visjon om å se 10 prosent av landets befolkning komme til tro på Jesus innen 2020. Det vil si at det da vil finnes mer enn 300.000 kristne i Mongolia.

Fra det 7. til det 14. århundre hadde nestoriansk, østlig kristendom et fotfeste i landet. For første gang på 700 år kan man si at Mongolia har en kristen minoritet av en viss størrelse, nesten to prosent av befolkningen. Den ortodokse og Den romersk-katolske kirke er også representert i Mongolia, men hver seg har de mindre enn 1000 medlemmer.

20 av folkegruppene i Mongolia regnes som unådde, og kun 40 prosent av Mongolias 315 fylker har noen kristen menighet.

(fortsettes)

Den unge kirken i Mongolia vokser

Mongolia er for mange forbundet med Genghis Khan og hans erobringer. Men dagens Mongolia representerer bare en del av det mongolske hjemlandet. Det bor flere etniske mongolere i Indre Mongolia - den autonome regionen i Kina - enn i selve Mongolia.

86 prosent av dem er ikke nådd med evangeliet!

Funn av store mineralforekomster har begynt å innvirke på den tidligere bondebefolkningen, og åpner dørene for evangeliet.

Den kristne forsamlingen i Mongolia er bare en generasjon gammel. Nylig presenterte jeg listen over de 20 landene som har hatt størst menighetsvekst de siste årene. Mongolia står på 8 plass! Siden 1990 har omlag 60.000 mongolere blitt kristne. Mange av dem er svært misjonsbevisste og drømmer om å sende misjonærer fra Mongolia til andre land. Det er et veldig godt tegn!

Det er mange som driver misjonsarbeid i Mongolia for tiden. Blant annet russiske og kinesiske kristne. Det viktigste de kan bidra med nå er å styrke den unge mongolske kirken med solid bibelundervisning.

La oss be for dette viktige misjonsarbeidet.

Her er listen over land hvor den kristne tro vokser hurtigst, del 1

Fakta i denne artikkelen vil kanskje overraske mange! Her er nemlig listen over de 20 landene hvor den kristne tro vokser hurtigst:

1. Nepal.
2. Kina
3. De forente arabiske emirater
4. Saudi-Arabia
5. Qatar
6. Oman
7. Jemen
8. Mongolia
9. Kambodsja
10. Bahrain
11. Benin
12. Burkina Faso
13. Sør Sudan
14. Bhutan
15. Mali
16. Brunei
17. Guinea
18. Kuwait
19. Singapore
20. Caicos Island i Karibien

19 av disse landene befinner seg enten i Afrika eller Asia.

11 av landene på listen er muslimske

Verken Europa, Nord-Amerika eller Sør-Amerika er representert på listen.

Den sterkeste veksten finner du i land hvor hinduer, buddhister og muslimer er i flertall. Majoriteten av de 20 landene representert på listen befinner seg i Øst-Asia, Vest-Afrika eller på den arabiske halvøya.

Hele rapporten, som er laget av 'Center for the Study of Global Christianity, finner du her:
http://www.gordonconwell.edu/resources/Center-for-the-Study-of-Global-Christianity.cfm/globalcontext

I neste artikkel skal vi se nærmere på de enkelte landene og den kolossale veksten som skjer i enkelte av dem, en vekst som har skjedd på få år.

(fortsettes)

Anabaptistiske grupper øker i antall verden over

Medlemsskapet i anabaptistiske grupper verden over opplever økt vekst.

Siden forrige måling i 2009 og frem til siste måling i 2012 snakker vi om en vekst på hele 9,8 prosent. Fra 1.616.126 til 1.774.720 døpte medlemmer. Også i årene 2006-2009 kan man se tilbake på vekst.

Tallene vi her snakker om er menigheter knyttet til Mennonite World Conference. I tillegg til disse kommer alle de menighetene som ikke er tilsluttet dette nettverket.

Den største veksten finner sted i Afrika, med hele 38,3 prosent, etterfulgt av Nord-Amerika som har en vekst på 29,8. Så følger Asia med 17,8 prosent, og Latin-Amerika med 10,5 prosent. Omkring to tredjedeler av de døpte er afrikanere, asiater eller latin-amerikanere.

The Meserete Christos Church i Etiopia, som vokste med 30,2 prosent til 224.396 medlemmer, fortsetter å utgjøre den største sammenslutningen av anabapstistiske menigheter. Den nest største gruppen er Old og New Order Amish i USA, som oppgir å ha 114.200 medlemmer i 1.877 menigheter. Den nest største av de konservartive gruppene er Mennonite Church USA med 103.245 medlemmer.

2.500 jemenittiske kristne samles i husmenighetrer i Jemen

Det skal finnes 2500 Jemenittiske kristne. De fleste av dem samles i undergrunnsmenigheter. Når hørte du sist om dem? Kanskje aldri hørt om dem? Faktum er at Jemens kristne er glemt.

Republikken Jemen, som grenser til Saudi-Arabia, Rødehavet i vest, Oman i nordøst, og Adenbukta i sør har drøyt 23 millioner innbyggere. Jemen er det nest største landet i utstrekning på den arabiske halvøya. Det er også kort avstand land på andre siden av Rødehavet, som Djibouti, Somalia og Eritrea. Landet, som er en flerpartistat, er i følge World Economic Forum verdens minst likestilte land blant de 134 som er undersøkt. Det er også det fattigste på den arabiske halvøya.

Det skal også finnes 15.000-25.000 ikke-aktive kristne i landet, mesteparten av disse er flyktninger fra Somalia, Etiopia og Eritrea, hvor forfølgelsen av kristne er hardere og mer grusom enn forfølgelsen i Jemen.

I følge menneskerettighetsaktivisten, Abdul Razzaq al-Azazi, 'kan ikke de kristne i Jemen praktisere sin tro som fri mennesker'. Jemen tillater ikke at det reises bygg som har brukes til gudstjenester, tillatelse, og uten myndighetenes tillatelse. Jemens kristne samles derfor i husmenigheter i ytterste hemmelighet. Den romersk-katolske kirke venter nå på myndighetenes tillatelse til å føre opp en kirke, men det er lite som tyder på at den tillatelsen vil bli gitt.

En muslim som er kommet til tro på Jemen, og som bruker Ibn Jemen (sønn av Jemen) som pseudonym, sier et han frykter økende press mot landets kristne på grunn av islamiseringen.

La oss be for våre trossøsken i Jemen denne uka.

Stor vekkelse i Nepal - fra 29 til en million kristne

Dagens bloggbilde er tatt for tre år siden, i julen 2009. Det kunne ha vært tatt i dag. Pastor Narkaij Gurung (til høyre), og pastor Krishna Baniya har nettopp døpt Sher Bahadur Gurung i elva Kali Khola i Pokhara i Nepal.

Sher Bahadur Gurung er en frukt av den store vekkelsen som pågår i kongedømmet Nepal.

For snart 60 år siden ble den første kristne menigheten plantet i Nepal. Da hadde den 29 medlemmer. I dag finnes et en million kristne i Nepal, et land som er blant de aller fattigste i verden.  I følge internasjonal statistikk er forholdene for kvinner dårligst av alle land i Sør-Asia.

Ropt til fjellene 
Gjennom årenes løp er det nok mange nepalesere som har skuet opp mot de majestetiske Himalaya-fjellet og ropt: 'Hvor skal min hjelp komme fra?' Nå har de funnet den i møte med den levende Frelseren, Jesus.

Flesteparten av de som kommer til tro på Jesus i dag er hinduer. Veksten i de kristne forsamlingene er så stor at den nå påkaller seg myndighetens oppmerksomhet. Landet har nesten 29 millioner innbyggere.

Vekkelsen begynte rundt 1990, i en tid hvor proselytisering var forbudt, og mange kristne ble forfulgt. Nepali Times omtaler vekkelsen i et stort oppslag på selveste julaften i 2010.

Mange opplever overgangen til kristen tro som en svært radikal omveltning i deres liv. Lytter man til vitnesbyrdene fra de som har tatt imot Jesus som sin personlige Frelser og Herre, så gjentas ofte dette: 'Jeg gikk fra mørke til lys!'

Stor motstand
Vekkelsen møter motstand. De som blir kristne får ikke bare problemer med sin nærmeste familie, men de møter også stor motstand fra maoister og hindu ekstremister.

La oss huske dem i våre forbønner.

Foto: The Nepali Times.

Og vips fikk Den norske kirke 125.000 nye medlemmer!

Kirkevekst ser ut til å være mange forskjellige ting. Den norske kirke har f.eks fått 125.000 nye medlemmer bare ved et pennestrøk!
Byråkratene i Den norske kirke har bestemt at føre opp nordmenn som bor i utlandet, som medlemmer.

Måten de gjør det på er særdeles spesiell: De 125.000 er beregnet på den måten at man regner med at det bor ca 143.088 norske statsborgere i utlandet. Av disse trekker departementet fra 8,2 prosent, siden det er 8,2 prosent utenlandske statsborgere i Norge. Og 4,4 prosent fordi dette er den delen av den norske befolkningen som er over 80 år, hvilket er gjennomsnittlig levealder. Tilbake står man med 125.000 nye medlemmer.

Hvordan hadde staten reagert om vi som tilhører andre kirkesamfunn hadde operert med 'omtrentlig' medlemstall? At vi hadde lagt til noen tusen medlemmer, og på den måten fått mer pengestøtte? Hadde det blitt oppfattet som svindel? Den romersk katolske kirke kunne f.eks si at de 200.000 uregistrerte polakkene i Norge er katolikker, og vips kunne de få mange titalls millioner i ekstra pengestøtte. Men slikt er ikke mulig for Den romersk-katolske kirke, men det er mulig for Den norske kirke!

Tvangsinnmeldt?
Og fortsatt er det slik at medlemsregisteret i Den norske kirke fungerer på denne måten: om foreldre som er kirkemedlemmer velger å ikke døpe sine barn, blir disse likevel ført inn i medlemsprotokollen! Frem til de er 18 år vil de stå som medlemmer av Den norske kirke, enten de vil eller ikke. Når de er 18 meldes de automatisk ut - i hvert fall er det det som sies.

Oppslutningen om gudstjenestene i Storbritannia er i ferd med å øke

Etter år med nedgang i antall kirkebesøkende i Storbritannia, ser utviklingen ut til å ha snudd. Flere og flere kirker melder om økt oppslutning om gudstjenestene.

I følge den anerkjente engelske avisen, The Telegraph, har det vært en nedgang i antall kirkebesøkende siden 1980 tallet. Men nye rapporter viser at dette er endret. En studie viser blant annet til menigheten St. Mary's, en karismtisk anglikansk kirke i London, som har hatt en økning på hele 20 prosent de siste 12 månedene. I Storbritannia sier 76,8 prosent av befolkningen seg å være religiøse, hvor kristendommen er den dominerende religionen. I 1979 deltok 5,4 millioner briter på gudstjenesten, mens tallet var sunket til 3,2 i 2005. Nå er altså kirkebesøket på vei oppover igjen.

En av årsakene til dette er at det de siste årene har vært en massiv bønnesatsning i Storbritannia. Mange menigheter har vekket til live bønnesamlinger. Og nå ser man altså at en endring er underveis. Det er et stort takkeemne.

(Foto: Christian Today/Alan Channer)

Hver 12 kristne i verden er brasilianer

Det kommer kanskje som en overraskelse, men hver 12 kristne i verden er brasilianer.

Det viser en studie gjort av The Pew Forum on Religion & Public Life, som ble publisert i dag.

200 land er med i studien, og Brasil er nr 2 på listen, med mer enn 175 millioner kristne.

USA topper listen med 247 millioner kristne, mens Mexico er på tredjeplass, med 108 millioner. Det som forundrer med denne listen er at Kina ikke er med i oversikten! Kina burde jo ligge på tredjeplass, med sine mer enn 100 millioner kristne. Det er kanskje så mye som 135 millioner kristne i dette kommunistiske landet.

Brasil har mer enn dobbelt så mange kristne som Nigeria, og tre ganger så mange som Tyskland. Majoriteten - rundt 90 prosent - av brasilianerne definerer seg som enten romersk-katolske eller protestanter. Brasil var i alt vesentlig grad et katolsk land etter at landet ble kolonisert av Portugal i det 16 århundre. I 1950 identifiserte 94 prosent av brasilianerne seg med katolisismen. Men fra 1980 årene har antallet romersk-katolske minsket, mens antallet protestanter har økt kraftig. Det gjelder ikke minst pinse-karismatikerne.

Bildet er fra en vekkelseskampanje i Brasil.

1.738.204 frelst og døpt på 10 år!

Jeg ble så begeistret over noe Erling Thu (bildet), skrev i Dagen i går. Han fortalte om T4T bevegelsen som etter 10 år har døpt 1.738.204 nyomvendte hedninger til Kristus og startet 158.993 forsamlinger! Slå den! Det som begeistrer meg er ikke først og fremst det store antallet om har bestemt seg for å følge Jesus, men det faktum at de lar seg døpe og blir lagt til en lokal menighet. Det er noe ganske annet enn krysse av på et spørreskjema på gaten og erklæres som kristen av den grunn.

Arbeidet drives i dag av menighetsplanteren David Garrison, misjonsstyret til Sørstatsbaptistene og Greater Europe Mission.

Det hele startet i 2001 med 30 slitne kristne bønder og en misjonær. Denne misjonæren utfordret de til å vinne mennesker for Gud og plante nye forsamlinger. Bare 11 av de 30 hadde gjort hjemmeleksen sin til de møttes neste søndag, men misjonæren fortsatte med å trene disse 11. I løpet av ett år - og hold deg fast nå! - vant disse 53.430 mennesker for Kristus, og døpte dem og startet 3525 nye menigheter. Det andre året ble 104.542 mennesker kristne og 9.320 nye forsamlinger startet.

De to som leder dette arbeidet heter Ying og Grace Kai. Deres måte å arbeide på kaller de T4T - trening for trenere. Det finnes en bok om historien bak det hele: T4T: A Discipleship Re-Revolution, av Steve Smith og Ying Kai.

Takk til Erling Thu som gjorde meg oppmerksom på dette.

Du kan lese mer om T4T her:

http://t4tonline.org/

Prest samlet underskrifter mot kristen lærer

Forholdene mellom evangeliske kristne og Den ortodokse kirke er ikke like godt ulike steder i Russland og Ukraina. Det har jeg selv fått erfare da politiet dukket opp på et møte hvor jeg forkynte Guds ord. Vi hadde leid en nedlagt kino i en liten russisk landsby, og hadde alle tillatelser i orden. Da møtet var i ferd med å avsluttes dukket to uniformerte politimenn opp, den ene av dem selveste politisjefen på stedet. Det skulle vise seg at det var den ortodokse presten på stedet som hadde bedt ham om å arrestere meg! Ingen av de tilstedeværende hadde ortodoks bakgrunn, og ingen av dem var kristne. Men som politisjefen sa: Om de blir det og medlem av en evangelisk menighet vil de få problemer med å bli viet eller begravd. Det visste jeg ikke stemte, fordi begge deler kan skje borgerlig i Russland. Etter et ganske så tøfft avhør slapp jeg å bli arrestert, men det var veldig tett på.

Nå forteller Lys i Øst, nyhetsmagasin for Pinsevennens Ytremisjon i Eurasia om en lignende situasjon i den ukrainske landsbyen Lopuchovo. Feltutvalget for pinsevennens arbeid i Ukraina besøkte denne landsbyen i august. I denne landsbyen finnes det en pinsemenighet på 10 medlemmer. Pastor for menigheten er Ivan Kostyak. Menigheten er i forhandlinger om kjøp av en tomt som skal brukes til menighetslokale.

Pastor Ivan Kostyak er godt utdannet og kan få jobb som lærer. Men den ortodokse presten har gått fra hus til hus og samlet underskrifter slik at Ivan ikke får jobbe i skolen.

"De er redde for meg, men alt er i Herrens hender," sier Ivan Kostyak til Lys i Øst.

Feltutvalget fra Norge besøkte også Borisov der de fikk være med på et møte hvor 12 personer ble døpt. Denne dåpshandlingen er en direkte frukt av et arbeid som pastor Myrom driver gjennom rehabiliteringssenteret i landsbyen Salokot. Her har mange med rusproblemer møtt Jesus og blitt frelst.

Billedtekst: Pastor Myron i midten sammen med flere tidligere rusmisbrukere som er blitt frelst og som har latt seg døpe på bekjennelse av sin tro. (Foto: Ove Arnoldsen, brukt med tillatelse fra Lys i Øst)