Guds profet for vår tid

 A. W. Tozer (bildet) sa en gang, "en sann profet er en som kjenner sin tid og hva Gud prøver å si til menneskene i sin tid."

Herrens Ånd leverer klar åpenbaring som er strategisk for vår tid og fullt ut adresserer vår nåværende tilstand for å vekke oss til vår personlige og til vår felles skjebne. Delegert til hver generasjon er et budskap om Rikets som trenger inn i sjelene til de som er forberedt på å motta det. Sannhetens ord som kommer fra Guds hjerte er direkte relatert til tidens åndelige omstendigheter. For å være aktuelle i vår generasjon må vi presentere «kjøtt i rett tid» som Den Hellige Ånd finner passende

Nå er ikke tiden for mekanisk og repeterende artikulering av doktriner og forskrifter som har liten eller ingen relevans for denne generasjonens behov. Vårt kall er å "komme opp hit" og forstå Guds plan.

Utdrag fra "Engler som samles" av Paul Keith Davis/norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kjennetegnet på Guds sanne profeter

Av  Bjørn Olav Hansen (c)

En Facebook-venn sendte meg dette maleriet av den tyske kunstneren Karl Wilhelm Diefenbach (1851-1913). Maleriet har fått tittelen: 'Profeten'. Det passer godt som illustrasjon over en tekst jeg har arbeidet med noen dager nå, hvor essensen er denne: 

"En profet som er virkelig og sannferdig kjennetegnes at han elsker å tilbringe mer tid alene i lønnkammeret, sammen med Herren Jesus, enn på en plattform med mange mennesker."

En blir ikke profet fordi man profeterer, og det er ingen tittel man gir seg selv eller setter på sitt visitkort:

En profet har vandret for Guds ansikt i flere år før han står frem for noe mennesker.

En profet står alltid for Guds ansikt før han stiller seg frem for noe menneske.

En profet spiser daglig 'prøvelsens brød', men han gir de som lytter til ham, 'livets brød'.

En profet lever oppe på Guds høyder og kommer ned i dalene med ett 'Så sier Herren'.

En profet lever skjult inntil dagen de står fram. 

En profet kan ikke kjøpes, han er ikke til salgs.

En profets treningsstudio er ørkenen og ødemarken.

Herrens vei med profeten

«Den spirende profeten vil bli tråkket på, slått, ydmyket, foraktet, ledd av og avvist; han vil falle i villfarelse og reise seg - bare for å falle igjen, inntil han, i alle deler av ham, som Nebukadnesar, vet - med gress i munnen - at "Den Høyeste styrer menneskenes rike og gir det til hvem han vil ” (Dan. 4:3, RSV).

-John L.Sandford (The Elijah Task). Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst: John L. Sandford sammen med kona Paula. Begge er hjemme hos Herren.

 

Når profetiene oppfylles foran våre øyne - det unike med Israel, del 8

Før vi ser nærmere på de bibelske profetiene om Israels nasjonale gjenreisning, gjergir jeg et svært interessant intervju Torbjørn Greipsland i Kristelig pressekontor hadde med Aida Seehuus Flaaten, datter til den markante pinsevennen, Rein Seehuus i 2009. Intervjuet er særdeles interessant fordi det viser hvordan Gud brukte Seehuus i en profetisk tjeneste i forbindelse med Israels gjenfødelse som egen nasjon i 1948:

Den norske pressemannen og forstanderen Rein Seehuus drog til New York i 1947 for å tale Israels sak blant delegatene i FN. Han gjorde det fordi han var sikker på det var Gud som ville det.

Tekst: Torbjørn Greipsland - Foto: KPK-Profetrøsten

Det var på et pinsemøte i Lillehammer i 1947 at Seehuus hørte et profetisk budskap. Det var en nyfrelst mann ved navn Åge Samuelsen, senere kjent landet over, som fikk budskapet i tunger. Rein Seehuus tolket det. Innholdet gikk ut på at en skulle dra til FN for å tale Israels sak.
Etter at Seehuus hadde tolket budskapet, følte han Gud sa til ham: - Dette budskapet er til deg!
Rein Seehuus, som fra han var ung hadde vært sterkt opptatt av profetiene i Bibelen, reiste.
Flyene var ikke så sikre den gang som nå, så før han drog, sa han dette: - Faller flyet ned, er jeg en falsk profet! Flyet falt ikke ned. Seehuus ble værende i New York i to år. Som redaktør for sitt blad "Profetrøsten" fikk han pressekort og adgang til FN-bygningen, og oppholdt seg der blant delegatene så mye som mulig. FN- administrasjonen hjalp ham også med å skaffe seg en leilighet.

Det er hans datter Aida Seehuus Flaaten som kommer med disse opplysningene. Hun har den siste tiden sett gjennom notater som faren skrev. Rein Seehuus visste hva hans oppdrag var, og la fram for delegatene Bibelens profetier om at jødene skulle komme tilbake til deres hjemland.
- En gang fikk han til og med tale fra talerstolen uten at jeg er helt sikker på hva slags møte det var. Etterpå takket en kinesisk diplomat ham dypt for det meget gode innlegget, forteller Aida Seehuus Flaaten.

Samtalte med Trygve Lie
Seehuus snakket med flere av de ledende statsmenn, og selvsagt også generalsekretær Trygve Lie. Lie skal ha sagt at det var først etter at han og delegasjonen hadde snakket med Seehuus, at de bestemte seg for å stemme for at jødene skulle få et nasjonalhjem i sitt gamle hjemland.
For sin innsats for jødenes sak, fikk Seehuus et godt forhold til blant andre diplomaten Abba Eban, senere utenriksminister i Israel. Seehuus oppholdt seg i New York både i 1948 og i 1949. For en ny avgjørelse skulle tas, nemlig om Israel skulle bli opptatt som medlem i FN etter at staten var proklamert 14. mai 1948.

Predikanter lo
- En gang kom to norske predikanter på besøk til FN-bygningen. Seehuus fikk i oppdrag å vise dem rundt. Da de stod ved flaggstengene, slo Seehuus armene rundt flaggstang nr 59, den mellom det irakske og det libanesiske flagget. Den stod tom.

- Her skal det israelske flagget komme til å henge, sa Seehuus. Men de to bare lo av ham. Men han fikk rett.

I 1949 ble Israel opptatt som medlem i FN. På et hotell arrangerte israelerne stor fest, strengt bevoktet. Blant de som var der, var norske Rein Seehuus. Flere jøder utrykte sin glede over at FN hadde vært jordmor for den nye staten Israel.

- Min far opplevde Guds kall til å stå opp for Israel. Jeg har den tro at hele landet vårt har et kall til å stå opp for Israel, sier Aida Seehuus Flaaten.

Begivenhetsrike dager for Israel
I en hilsen til Den amerikanske Zionistorganisasjons årsmøte i Pittsburgh erklærte USAs president Truman at ett av de stolteste øyeblikk i hans liv var kl 6.12 om ettermiddagen den 14. mai 1948 da han avga erklæringen om at USA hadde anerkjent Israel.

Det skriver redaktør Rein Seehuus i bladet han utgav, Profetrøsten, like etter.
Seehuus forteller også at han den 9. mai 1949 deltok i De forente nasjoners spesielle Palestina-komité. Israels spesielle representant i FN - major Abba Eban var innbudt til å besvare forskjellige spørsmål. Han holdt en tale på to og en halv time. Han sa blant annet : " Israels profeter har talt til vårt folk og sagt at dagen skal komme når en nasjon ikke lenger skal løfte sverd i mot en annen nasjon, og når man ikke mer skal lære å føre krig." Han tilkjennega at Israel tror på oppfyllelsen av Bibelens profetier, og at Israel vil leve i fred med alle folk like fra sine naboland til jordens ender.

Seehuus forteller videre at da Kinas representant dr. Tsiang talte midt inne i sirkelen av det runde bord - hvor hans delegasjon med flere var plassert - sa han blant annet : " Kina vil stemme for Israels opptagelse i FN. Som Israels ærverdige representant har sagt, opplever vi endog oppfyllelsen av visse profetier som Israels profeter gav i eldgamle dager - og jeg synes dette er en verdig oppgave for De Forente Nasjoner ." Da møtet var hevet fikk Seehuus snakke med Kinas representant og Abba Eban, og han la ut skriftene for dem. Da de skiltes, sa Eban: "Du vet vi har profetene og vi er et profetisk folk!”

Ønsker staten Israel velkommen
Videre forteller Seehuus at den 9. mai 1949, ett bibelsk profetår etter Israels selvstendighetserklæring midtnatt til 15. mai 1948, fikk de oppleve ettermiddagsmøtet i FNs spesielle Palestina-komité. Norges egen ambassadør Arne Sunde var første taler. Han redegjorde klart og tydelig i saken - og talte med stor myndighet både ved sin visdom og som medlem i sikkerhetsrådet. Ambassadør Sunde med hele den norske delegasjoner har en høy prestisje i FN. Han sa blant annet: "Min regjering ønsket opprettelsen av staten Israel velkommen. Regjeringen har også gitt Israel "de facto" anerkjennelse og er også "prinsipielt" stemt for Israels opptagelse i FN."
Jordmor for Israel

Samme kveld var det et stort møte i Waldorf Astoria Hotell i New York. "I dag er det fred i Palestina.", sa generalsekretær Trygve Lie og uttrykte håp om at landet ville få adgang til De forente nasjoner . Som Ralph Bunche sa i går: - De Forente Nasjoner er den nye nasjons jordmor, og jeg har aldri hørt om en jordmor som har lagt barnet etter seg på dørterskelen. Videre skriver Seehuus at den 4. mai ble Israels frihetsdag feiret over hele New York City.

- Kl. 4 i går trengte jeg meg gjennom et folkehav på 150 000 i Madison Square Park. Takket være mitt FN- pressekort slapp jeg gjennom alle sperringer og havnet ansikt til ansikt med Israels høye representanter og brennende talere.

- Israel har gjenreist Israel nasjonalt, og Israel forsvarte Israel. Ved Guds hjelp skal vi fortsette vårt eget nasjonale liv i vårt profetiske håp om at dagen skal komme når freden skal råde mellom nasjoner, sa Israels president Weizmann, som sammen med sin frue og sønn Benjamin ble hilst med endeløse ovasjoner idet titusenvis av David-bannere og amerikanske flagg ble svunget over folkehavet. Hatikva - Israels nasjonalsang "Håpet " - runget som mange vannes lyd. Solen strålte over de tettfylte gatene mellom skyskraperne.

Bildet viser Rein Seehuus (til høyre) sammen med Abba Eban. (Foto: Profetrøsten/KPK)

Sanne og falske profeter

Etter at jeg oversatte og publiserte en artikkel av Jeremiah Johnson langfredag, hvor han berettiget stiller spørsmålet: Hvorfor er 'apostler' og 'profeter' så tause under koronakrisen, føler jeg behov for å presisisere følgende:

Jeg tror at Jesus har gitt gaver til sin kropp 'for å utruste de hellige til tjeneste' (Ef 4,12), og blant disse gavene finnes både apostler og profeter, jfr Ef 4,11 og 1.Kor 12,28. Verken apostel- eller profetembetet har gått ut på dato. Det vitner blant annet de skriftstedene jeg har henvist til, og Apg 3,20-21, hvor det tales om en gjenopprettelse av ting som har gått tapt: 'Det skal komme tider med lindring fra Herren, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han må være i himmelen til tiden kommer da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn.' Denne gjenopprettelsen gjelder alle de ting som vedrører Israel og menigheten.

Bibelen advarer en rekke steder mot falske profeter. Når noe er falskt, må det nødvendigvis finnes noe som er ekte. Og jeg har møtt noen av disse ekte apostlene og profetene, så jeg at de finnes. Profeten har noen karakteristiske trekk, så langt jeg kan se:

1) De er blitt formet gjennom lidelse. De kommer fra et lengre opphold i ørkenen, og har lært å kjenne Guds stemme i stillheten. De taler ikke et ord fra Herren i tide eller utide, men når Herrens byrde legges på dem. Da taler de ord av Herren.

2) De er korsmerket og er korsteologer. Korset er deres sentrale budskap. De lever i forsakelse og tro. De søker ikke sin egen ære, er ikke ute etter penger eller berømmelse, og taler de ord de har fått, selv om det er helt annerledes enn 'hoffprofetene', den kretsen av profeter som oppholder seg rundt betydningsfulle personer, og snakker dem etter munnen. De er ikke ute etter posisjoner, men trekker seg gjerne tilbake til ensomheten og stillheten, for å være alene med Gud, når de har overbrakt de ord de har fått å bringe videre. Det kan gå lenge mellom hver gang de bringer ord fra Herren. Jeg blir veldig skeptisk når jeg hører om profeter som får noe fra Gud hver eneste dag, og du kan abonnere på en tjeneste - gjerne betalt - hvor du får dagens profetiske ord. Da er det mer snakk om en spådomsånd, tror jeg.

3) De går ikke rundt med visitkort hvor det står: profet. Møter du en slik, hold deg langt unna! De ekte omtaler ikke seg selv som profet. Selv ikke en mann som David Wilkerson gjorde det. Han nølte når noen kalte ham profet. Han kunne til nød gå med på at noen kalte ham 'en vaktmann på muren.' Det er andre enn en selv som kan se at noen er en profet.

Slik enkelte 'profeter' fremstår i dag diskrediterer de profettjenesten. De er ute etter berømmelse, ære, vinning og innflytelse. De ekte profetene blir vanligvis ikke anerkjent før etter sin død. 

Julia Esquivel - poet, profet og menneskerettighetsforkjemper, del 1

Navnet Julia Esquivel (1930-2019) var ukjent for meg inntil ganske nylig. Det er jeg kanskje ikke alene om? Stemmene fra det fattige Sør blir ikke så ofte hørt. Det burde vi omvende oss fra. Deres stemmer burde være liike viktige som stemmene fra det velstående Nord. Og når vi først er inne på det: stemmene fra Sør er ofte mer profetiske!

Som stemmen til guatemaleren Julia Esquivel.

Poet, ja, jeg vil si, profet og menneskerettighetsforkjemper.

Jeg ble kjent med Julia Esquivel gjennom en artikkel skrevet av Emilie Teresa Smith, som traff Julia Esquivel mens hun levde i eksil i Mexico City. Det er mer enn 30 år siden. Hun måtte flykte for sitt eget liv. Emilie Teresa Smith beskriver Julia slik:

'Hun var slank og liten av vekst, med et sølvfarget hår som rammet inn hennes vakre ansikt.'

Emilie, som hadde med seg sin da to år gamle sønn, ble hjertelig ønsket velkommen til Julias lille hus. De satt på puter på gulvet, drakk glovarm tea og leste historier om Frans av Assisi. Og de ba sammen. Det var Esquivel: hun ba seg gjennom livets stormer, fra de riktig store til de bittesmå.

Som tiårene gikk ble disse to gode venner.

'Hun skulle bli en av mine største lærere,' skriver Emilie Teresa Smith, selv vokst opp i et ateistisk hjem. Det var møtet med Julia som åpnet opp for henne hva den kristne tro egentlig handler om. Hun skulle vise Emilie Teresa Smith at hennes unge opprørske selv er den sterkeste forvandlende kraft, både for individer og nasjoner. Kilden til dette er en trassig nåde, en nåde, som lik Julias, aldri gir opp.

Julia Esquivel ble født i 1930 i det vestlige høylandet i Guatemala, inn i en progressiv familie av middelklassen. Hun var det som kalles et 'overraskelsesbarn'. Foreldrene var godt voksne da hun ble født, og de var blitt fortalt at de ikke kunne få barn. Hun var derfor høyt elsket.

Syv år gammel skulle hun ha sitt første møte med Jesus, da hun så Jesus hengende på et kors. Det grep henne så sterkt at hun begynte å gråte. Hun ble grepet av en djup medfølelse for Hans lidelse.

I 1947 ble Julia lærer, og flere år senere dro hun til Costa Rica hvor hun studerte teologi. For en tid syslet hun med tanken om å bli pastor, men det presbyterianske kirkesamfunnet hun tilhørte, ordinerte ikke kvinner. Fra det øyeblikket det gikk opp for henne  så hun på seg selv som 'bare en kristen,' uten kirkesamfunnstilhørighet, og kalte hvert hjem sin kirke. Hun feiret gudstjeneste med såvel mennonitter, episkopale som katolikker.

fortsettes

Den profetiske tjenesten: Hva du ikke bør gjøre, del 5

Her fortsetter artikkelen til James Goll (bildet):

Etter først å ha sett på hva vi ikke bør gjøre, skal vi se nærmere på hva vi bør gjøre:

1. Skap en kultur hvor man hedrer hverandre

Rom 12,10 minner oss om dette: "Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv." En annen måte å si dette på er: 'Skap en kultur hvor man hedrer hverandre.' Vi er kalt til å respektere autoriteten og gavene som er gitt de andre i kirken, og til å avstå fra motsetninger og negativ, kritisk omtale.

Det er vanskelig, synes jeg, når så mange profetiske røster ikke liker kirken. Enten det nå kommer fra deres egen historie av avsning eller noe annet, så fører det dem inn i en kristisk, motsetningsfull ånd. Det synes som om de ikke forstår at oppførsel er på linje med 'våre brødres anklager'.

Se på Jesus - Han la ned sitt liv for kirken, og Han ønsker at vi skal gjøre det samme! Den største i blant oss er, lik Jesus, alles tjener. Jeg ønsker å være en av disse 'alles tjener folket', gjør ikke du?

2. Skap en relasjon mellom det skrevne og det levende Ordet

Jeg liker å gjenta dette utsagnet: 'Vær mer imponert av det Ordet som går inn i deg enn det ordet som går ut av deg.'

"Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte." (2.Tim 2,15)

Les Bibelen daglig. Lytt til den. Lær den utenat. Les den høy. Syng den. La aldri gaven du har fått få deg til å gå vekk fra din personlige relasjon med Det levende Ordet (Jesus) og Det levende skrevne ordet (Bibelen).

fortsettes

Den profetiske tjenesten: Hva du ikke bør gjøre, del 2

Her er andre del av artikkelen til James Goll (bildet) om den profetiske tjenesten. Del 1 ble publisert i går.

2. Avslør ikke Noah's nakenhet

Ikke la deg bli altfor forskrekket av dette utsagnet! Hva det betyr er dette: I 1.Mos 9 leser vi om Noah som ligger drukken og naken inne i teltet sitt. En av sønnene oppdager dette og forteller det til de to andre sønnene. Disse to sønnene var smartere enn den første, de går baklengs inn i teltet med et teppe mellom seg og dekker over farens nakenhet, uten å se på ham mens de gjorde det.

Dette kan anvendes av oss slik:

Av og til avdekker Gud for profetene skamfulle ting om andre mennesker. Disse tingene vil bringe vanære til disse menneskene hvis de blir avslørt offentlig på en gal måte. I en situasjon som denne, trenger en profet å være vis og holde munn. Det er langt bedre å bevare verdigheten til et menneske, enn å føre skam over dem.

Gud kan fremdeles overbevise synderen og Han kan fremdeles gjenopprette et menneske, selv om ikke noe er blitt sagt i det offentlige rom. 'Gå baklengs' og gi det ord du har fått personlig til det mennesket det er ment for.

fortsettes

Arven etter Finney, del 2

Et svært interessant trekk ved vekkelsene hvor Charles Finney var redskapet Gud brukte, var omsorgen for hele skaperverket. Her dreide seg ikke bare om å redde mennesker for evigheten, men ifølge Finney fører også omvendelsen til et liv som er til nytte for Guds forunderlige og fantastiske skaperverk.

I kjølvannet av disse vekkelsene ble det født frem alle slags veldedighets-foreninger ogbn radikale reformbevegelser. Disse var djupt engasjert i datidens samfunnsproblemer. 'Grunnen,' skriver Harry Månsus, 'til at Finney - i likhet med John Wesley - utløste vekkelser som førte til store endringer i samfunnet, er at de knyttet sammen evangelisten og profeten i en og samme person.'

Harry Månsus, selv evangelist og en profetisk røst i nabolandet Sverige, skriver videre:

'Både Finney selv og andre samtidige vekkelsesevangelister var klar over sammenhengen mellom evangeliet, Bergprekenen og Bibelens profeter. I likhet med Wesley gikk Finney til skarpe angrep på den største sosiale synden i datidens samfunn - slaveriet. Til tross for at mange kristne forsvarte systemet, og selv hadde slaver, brennemerket Finney slalveriet som åpenbar synd, og selv ville han ikke gi nattverden til kristne som hadde slaver.'

Men merkelig nok har dette vært fortiet.

Månsus skriver:

'Denne profetiske nøden for rettferdigheten i Finneys vekkelsesforkynnelse har arvtagene hans på 1900-tallet nesten fullstendig fortiet. Stillheten har vært så fullkommen, at vekjente evangelister i Norden, som har vært sterkt influert av Finney, ikke en gang har kjent til denne viktige siden. Litt eet litt gikk arvtagerne så langt at det ubegripelige blir mulig: Finneys sosiale forkynnelse blir tonet ned, de tydeligste sosiale innslagene i hans liitteratur, blir rensket bort - alt for å vokte et rent evangelium! Når vi ser hvordan Finney selv beskriver et av de største hindringene fo en åndelig vekkelse, blir vi klar over hvor sjokkerende dette er: Guds menighet engasjerer seg ikke i reformarbeid ute i samfunnet, men overlater det til andre.'

Det finnes kirkehistorikere som mener at Charles Finney og de hundrevis av evangelister han sendte ut, fulle av vekkelsens ild, representerte et av de mest toneangivende maktfaktorene i kampen mot slaveriet.

En profets utdannelse

'Gud fører en profet gjennom en renselsesprosess, og beskjærer en profet og utvikler deres karakter. Profeten må gi gjensvar i deres egne liv som Herren tar opp med dem før de på en effektiv måte kan forholde seg til problemene i livene til andre.'

- John Eckhardt i boken 'Prophet Arise'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 9

Den profetiske tjenesten opphører ikke med Det gamle testamente og Den gamle pakts siste profet, døperen Johannes. Profetembetet fortsetter i Den nye pakt og i den kristne forsamlingen.

"Og Gud har satt disse i menigheten, for det første apostler, for det andre profeter ..." (1.Kor 12,28)

"Og han ga noen til å være apostler, noen til profeter..." (Ef 4,11)

Apostelen Paulus begrunner også hensikten med apostel- og profetembetet slik:

"for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde..." (Ef 4,12)

Intet mindre! Apostel- og profetembetet hører alltid sammen i Det nye testamente, så er det også den kristne forsamlingen "bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen." (Ef 2,20)

Verken apostel- eller profetembetet opphørte når de 12 apostlene døde. Gjennom hele kirkens historie har Gud reist opp apostler og profeter.

Men det er forskjell på å profetere og ha en tjeneste som profet. Når jeg tenkte nøye igjennom det jeg skulle skrive i dag om profeten Agabus, som blir navngitt i Apg 11,27-30, så kom denne setningen til meg:

"Alle profeter profeterer, men ikke alle som profeterer er profeter!"

Profetere er noe alle troende kan: "For dere kan alle tale profetisk", jfr 1.Kr 14,31, og vi oppfordres og oppmuntres til å tale profetisk: "Jag etter kjærligheten, og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad kan tale profetisk." (1.Kor 14,1) Samtidig skriver apostelen Paulus: "Er vel alle profeter?" (1.Kor 12,29)

Nei, alle som taler profetisk er ikke nødvendigvis en profet! Det skal mer til enn som så! En profet må kalles og utdannes av Herren selv, og det skjer ikke over natten. Alle bibelske profeter er blitt 'utdannet' gjennom bønnens og lidelsens skole.

Det er flere viktige forskjeller på profetembetet i Den gamle- og Den nye pakt, men før jeg sier noe om det, så skal jeg gjengi den liten oversikt over noen av profetene i Den gamle pakt og det som særpreget deres tjeneste. Oversikten finnes i Larry Randolf: En brukervennlig profetisk tjeneste. Hermon forlag 2000, side 25-27:

ELIA: En undergjørende profet som fikk mat av fugler og engler. Han oppvekte døde. og kalte ild ned fra himmelen.

ELISJA: Fikk en dobbel del av Elia's ånd. Han gjorde helbredelsesunder, og tilkalte engler. En død mann som ble kastet på hans grav, ble levende.

JONA: Hele Ninives befolkning angret sin synd, og unngikk Guds dom i flere tiår på grunn av hans profetiske virke.

AMOS: En fargerik profet, som arbeidet som hyrde. Han refset Israel for avgudsdyrkelse.

HOSEA: En høyt utdannet profet. Han var svært visjonær i sine profetier, både allegorisk og direkte. Gud ba ham gifte seg med en prostituert, som et tegn.

JOEL; Han profeterte om den fremtidige utgydelsen av Guds Ånd over alt kjød. Peter siterte Joel i Apostlenes gjerninger.

JESAJA: En av de profetene som har skrevet mest. Han forutsa at Messias skulle komme, og kalles GT`s evangelist.

MIKA: Han talte profetisk om dom, og om Messias som skulle komme.

OBADJA: Han kalles vanligvis en "mindre" profert. Han forutså Edoms ødeleggelse.

NAHUM: Han regnes som en poetisk profet. Noen regner hans bok for å være et litterært mesterverk. Han forutsa ødeleggelsen av Ninive.

JEREMIA: En omsorgsfull profet, kjent som den gråtende profeten. Hans skrifter er kjent som profetiske prekener.

HABAKKUK: Muligens en levittisk musiker. Han profeterte i lyrisk form.

SEFANJA: En profet av kongelig avstamning, som hadde en framtredende posisjon i landet.

DANIEL: Han hadde fått stor visdom, forståelse og fatteevne. Han mottok og tolket drømmer, og fikk apokalyptiske syner.

ESEKIEL: En kraftfull lærer. som var både prest og profet. Han mottok mange uvanlige syner, og ble bedt om å legge fram profetiene på en like uvanlig måte.

SAKARJA: Var både prest og profet, og forutsa Jerusalems ødeleggelse og gjenoppbygging. Hans skrifter består av åtte visjoner.

HAGGAI: Han profeterte om gjenoppbyggingen av Guds hus, og forkynte at husets herlighet ville langt overgå dets opprinnelige herlighet.

MALAKI: Han ble sendt ut for å korrigere levittene, gjeninnsette loven, og proklamere at Elia ville komme før Herrens store dag.

(fortsettes)

Billedtekst: Tegningen forestiller profeten Agabus som var en del av profetene som hadde tilhold i menigheten i Jerusalem, og som ved to anledninger frembar profetiske budskap av stor betydning for Kristi forsamling og for apostelen Paulus i særdeleshet.

Profet og martyr

I går - på Martin Luther King søndagen - var jeg så heldig å få lytte til en direkte-sending fra Greenleaf Christian Church i Goldsboro, North Carolina, USA. De hadde invitert Jonathan Wilson-Hartgrove, en av de ledende skikkelsene innen den ny-monastiske bevegelsen og baptistpastor, til å tale. Han tok utgangspunkt i en tekst fra Lukas, lignelsen om Den rike mannen og Lasarus. En tekst Martin Luther King arbeidet mye med den siste tiden han levde.

Det var en utfordrende tale. Virkelig. Slik er det når man våger å la den bibelske teksten få tale inn i vår egen samtid, med de utfordringer våre samfunn står overfor. Og Jonathan Wilson-Hartgrove har en profetisk stemme i vår tid. Han taler direkte til de som innehar maktposisjoner og utfordrer de.

Som president Donald Trump. Der er det mye å ta tak i! Jonathan Wilson-Hartgrove nevnte Trumps siste uttalelser om 'dritt-land', uttalelser som svært mange i de landene den amerikanske presidenten siktet til, opplever som rasistiske. Og han nevnte uttalelsene som hvem som har størst atom-knapp.

Men det som opptok Jonathan Wilson-Hartgrove mest er uretten som rammer de fattigste og de marginaliserte.

'Problemet med den rike mannen," sa Wilson-Hartgrove, var ikke at han var rik, men at han ikke så den fattige Lasarus. Og da snakker vi virkelig om å se! Med hele oss. Som innebærer at vi gjør noe. Praktisk. Konkret. Ikke bare snakker.

Noe må gjøres med uretten. Vi kan ikke lenger overse den og holde den på avstand.

Leser vi profetbøkene i Det gamle testamente ser vi at Gud er på de undertryktes side. Han tar parti med de fattige, de fremmede i landet, enkene, de farløse, de syke. Og profetene refser de som undertrykker. Det har de fått i oppdrag av Gud.

Mange av vår tids profeter spår lykke, snakker om hvor velsignet du kommer til å bli, hvor rik, og hvor mektig og forteller deg at det er fred og ingen fare. Men det er sjeldent vi hører en profet tale mot de som har makt, mot uretten, mot de som undertrykker.

Men vi finner det samme hjertelaget hos Gud i Det nye testamente. Apostelen Paulus sier det slik i Gal 1,10: "Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre."

Det er noe å tenke over på Martin Luther King dagen i dag. I dag er det 89 år siden han ble født, og 4. april er det ganske nøyaktig 50 år siden han ble myrdet.

Seeren Johannes og seeren Daniel

Som jeg har fortalt i et tidligere blogginnlegg publisert for noen uker siden, er det en gammel kirkelig tradisjon at man leser Åpenbaringsboken mot slutten av kirkeåret. Jeg har ligget litt etter så jeg ble ikke helt ferdig før i dag, et par dager inn i det nye kirkeåret.

Det har vært veldig interessant å lese denne boken igjen. Det er jo den eneste boken hvor leseren prises salig for å lese den! Selvsagt er det alltid interessant å lese Guds inspirerte ord, som hele Bibelen er, men om Åpenbaringsboken heter det: "Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som står skrevet. For tiden er nær." (Åp 1,3)

Vel, det gjelder jo ikke bare Åpenbaringen, men 'det profetiske ord', og Bibelen er full av profetier som ennå ikke har gått i oppfyllelse. Så selve studiet av 'det profetiske ord' er salig! Derfor har jeg også lest profeten Daniel parallelt med Åpenbaringen. En har sagt at profeten Daniel er 'grunnlaget og nøkkelen til Åpenbaringen." Det tror jeg er sant.

Jeg skal ikke påstå at jeg forstår alt eller har den hele og fulle oversikten, men likevel er det spennende å lese disse to apokalyptiske bøkene. Med sine syner og visjoner, sitt rike billedspråk, sine historiske realiteter. Jesus selv satte sitt godkjentstempel på profeten Daniel, selv om mange liberale teologer har forsøkt å diskvalifisere den, og noen ville sågar ikke ha med Åpenbaringen i Bibelen.

En luthersk prest, George N.H. Peters (1907), var en ivrig student av nettopp det profetiske ord. Han har sagt følgende, her i min oversettelse:

"Jo lenger det andre advent er utsatt, jo nærmere er vi at det skjer, og derfor skulle vi være djupt interessert i hver uttalelse i Skriften som handler om dette. Jo mer vi ser tegnene som er forutsagt om de siste tider skje i vår egen samtid, jo mer observante og våkende skulle vi være."

Kim Clement er død

Det er nettopp kommet melding om at Kim Clement, her sammen med sin kone, Jane, er død. Han ble 60 år.

Clement, som er kjent for sin profetiske og musikalske tjeneste, har en tid vært alvorlig syk. Den siste tiden har han tilbrakt på sykehus med lungebetennelse og komplikasjoner knyttet til hans lungesykdom. Han var for svak til å klare å kjempe mot lungebetennelsen.

Det var tidlig i september at Kim Clement ble innlagt på sykehus med hjerneblødning. Det skulle vise seg at denne hjerneblødningen skyldtes en svulst. Denne var på størrelse med en appelsin, og kirurgene klarte å fjerne denne. Han har senere gjennomgått både en cellegifts- og strålebehandling, og dette gjorde at hans immunforsvar ble nedsatt.

Profeter mot uretten!

Profetene i Den gamle testamente refset myndighetene i sin samtid for den urett som ble begått mot de svake i samfunnet. De refset kongene og holdt dem ansvarlige for uretten mot enker og foreldreløse. Faktisk har Bibelen svært mye å si om dette.

Hvorfor er vi da så tause når uretten skjer i vårt eget land? Det nye statsbudsjettet viser at regjeringen tar fra de fattige og gir til de rike. Dette gir seg utslag blant annet i at regjeringen:

• Kutter barnetillegget for uføre: 5 mill.
• Innfører egenandel på fysioterapi for enkelte med kroniske sykdommer: -175 mill.
• Varig tilrettelagt arbeid for blant annet funksjonshemmede: Regjeringen reduserer antallet plasser med 250, men viderefører bevilgningen på dagens nivå.

Jeg har ennå til gode å høre norske kristenledere og profetiske røster i landet si noe om dette.

Hvordan kan vi vite om profeter er falske?

Her er fem tester på hvem som er en sann profet:

1. Tror profeten på Guds Sønns forløsende verk?

En ting vi skal merke oss er at falske profeter er antikristelige i sin natur. De er ikke anti-Jesus. 'Kristus' er et gresk ord - Christos - som betyr 'den salvede'. Salvelsen er alltid relatert til Guds kraft. Pass dere for mennesker som forsøker å fortelle deg at Jesus gjør ikke mirakler lenger. Dette er farlig fordi Skriften sier oss at "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." (Hebr 13,8) I følge Paulus i 2.Kor 11, er det en annen "Jesus" som er ikke er Kristus (den salvede). Den Jesus vi tjener var salvet i går, er salvet i dag, og vil forbli salvet for evig!

"Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden tilhører dem. Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd." (1.Joh 4,4-6)

2. Falske profeter liker ikke å lytte til noen; de tror at Gud forteller dem alt

Falske profeter er overåndelige. De begynner flesteparten av deres utsagn med: "Så sier Herren" eller "Gud har fortalt meg". Gjennom årenes løp har jeg lært meg til å forstå at dette bare en åndelig måte for å si: "Jeg ønsker ikke noe innspill fra deg, ditt lederskap eller noen veiledning."

Falske profeter kommer ofte med utsagn som: "Herren er min hyrde". Sannheten er derimot at om vi virkelig er undergitt Gud, så må det vise seg at vi virkelig underordner oss åndelig autoritet. Hvis vi påstår at vi følger Jesus men ikke følger de lederne Han har gitt oss, så bedrar vi oss selv. Mange ganger i våre liv trenger vi en annen stemme som kan gi oss veiledning, retning og disiplin som gjør oss mer modne. Når vi motsetter oss autoritet stjeler vi fra oss selv muligheten for åndelig vekst, som igjen vil føre til at den effektivitet Den Hellige Ånd vil forløse i våre liv blir forhindret.

"Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet. Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noensinne sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, da blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. Av dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. Og vi har sett og vitner at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. Den som bekjenner at Jesus  er Guds Sønn, i ham blir Gud og han i oss. Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet. Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, er også vi i denne verden." (1.Joh 4,7-17)

Falske profeter anser at all korreksjon er forfølgelse. De sier ofte ting som dette: "Dere vet at de forfulgte profetene i Det gamle testamente." For det første så har de ingenting til felles med Gamletestamentes profeter, fordi de nå befinner seg i Den nye pakt. Det finnes ingen flere profetiske stemmer fra Det gamle testamente, så sammenligningen faller helt fra hverandre. Faktum er at i Det nye testamente minner apostelen Paulus oss på dette: "Og profeters ånder er profeter lydige." (1.Kor 14,32) The Amplified Bible utdyper dette perfekt, når den sier at profeters ånder skal "tie stille om det er nødvendig." Med andre ord, sanne profeter er villige til å bli korrigert, enten de nå bringer sitt budskap i tunger, eller deler et profetisk ord.

3. Falske profeter er ikke motivert av kjærlighet, men motiveres av behovet for å bli lagt merke til.

Det sentrale tema i all tjeneste må være Guds kjærlighet. Derfor må vi spørre oss selv: Står jeg i tjenesten i den hensikt at jeg ønsker å fremme det beste i mennesker? Har jeg den kjærligheten som dekker en mengde med synder?

"Vi elsker fordi han elsket oss først. Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett? Og dette bud har vi fra ham, at den som elsker Gud, skal også elske sin bror." (1.Joh 4,19-21)

4. Falske profeter bruker vanligvis frykt til å motivere mennesker

"Død og fordervelse" synes å være det sentrale teamet for budskapet til en falsk profet. Det er også ganske vanlig for dem å si: "Gud viste meg noe om deg, men jeg kan ikke fortelle deg hva det er."  Slike utsagn synes å øse usikkerhet inn i folk. Falske profeter elsker å få deg til å tro at 'de vet noe om deg', som ikke du kjenner til.

"Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter er ikke blitt fullkommen i kjærlighet." (1.Joh 4,18)

Det sentrale temaet i evangeliet er kjærlighet. Enhver som opererer i den profetiske tjenesten som ikke er drevet av kjærlighet har gått glipp av det sentrale punktet i evangeliet. Da vil vi gjøre feilgrep, rote det til, ja, falle til tider, men når kjærligheten er sentrum for vår tjeneste så vil den alltid uttrykkes i vennlighet, varhet og ydmykhet.

5. Falske profeter står ikke i noe paktsforhold til Kristi kropp

Jeg har ennå til gode å iaktta en falsk profet som har et sunt forhold til en lokal menighet de deltar i. Faktum er at de sannsynligvis ikke er med i noen menighet i det hele tatt. De vandrer fra sted til sted for å finne noen som kan lytte til dem. Ofte er deres mål å stjele folk fra flokken. Falske profeter bruker ofte en kombinasjon av smiger og makt til å tiltrekke seg mennesker. Og fordi falske profeter ikke står i noe paktsforhold med en lokal menighet, rekrutterer de andre fra menighetsfellesskapet for å bli en del av deres uavhengige, forvrengte åndelige reise. Ordet pakt betyr at vi ikke står i et forhold til folk for å få noe ut av dem, men det handler heller om at vi gir. Paktsforhold er kostbare. Jesus sier i Joh 15,13: "Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine."

Av Kris Vallotton, assisterende hovedleder i Bethel Church, Redding, California. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen. Oversatt fra nyhetsbrevet til Kris Vallotton.

James Ryle er død

Søndagskvelden avsluttes med en vemodig melding:

James Ryle (bildet) døde i dag. Han har slitt med hjertesvikt de siste årene.

James Ryle var en viktig person for grunnleggelsen av Promise Keepers Movement, som et av de første styremedlemmene og hadde en anerkjent profetisk tjeneste. I flere år var han knyttet til Vineyard bevegelsen, blant annet var han pastor for Vineyard menigheten i Boulder, Colorado. Det var i den forbindelse han skrev boken: 'The Hippo in the Garden' med undertittelen: 'Hearing the voice of God in the 21. century'. Den boken har betydd mye for meg, og er kanskje en av de beste jeg har lest når det gjelder å lære å lytte til Guds stemme. Boken er bibelsk sunn, morsomt skrevet og full av praktisk hjelp.

De siste årene arbeidet James Ryle med Truth Works Ministries, med utgangspunkt i Nashville, Tennessee. Dette er navnet på hans egen tjeneste, hvor han legger sterk vekt på undervisningen av Guds ord.

Du kan lese mer om ham her:

http://www.truthworks.org/

Her finner du undervisningsvideoer av ham:

https://www.google.no/search?q=Tennesee&rlz=1CATAAA_enNO609NO609&oq=Tennesee&aqs=chrome..69i57j0l5.3396j0j7&sourceid=chrome&es_sm=93&ie=UTF-8#q=James+Ryle&tbm=vid

Ærlig talt: hva er det som ligger foran oss? Del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til R.Loren Sandford. Første del ble publisert i går. Artikkelen er oversatt med spesiell tillatelse av forfatteren, og har copyright:

'Den samme situasjonen eksisterte også på tiden da Jesaja levde. Midt i flommen av unøyaktige profetier, sto Jesaja frem i folkemengden og hadde dette å si: "Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem". (Jes 8,20) Når Bibelen blir misbrukt, omgått eller ignorert, kan det ikke bli noe lys, ingen nøyaktig åpenbaring.

I det Israel sto overfor en tid ikke ulik vår egen - en tid preget av nasjonalt frafall og forverring - talte Jesaja disse ordene til de trofaste. Det er min mening at de passer perfekt til vår situasjon: "Dere skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folket kaller sammensvergelse. Og det som dette folket frykter, skal ikke dere frykte eller engste dere for. Herren, hærskarenes Gud, ham skal dere holde hellig, og han skal være deres frykt, han skal være deres redsel. Han skal bli til en helligdom ..." (Jes 8,12-14a)

Kom dere bort fra frykten som sprer om seg og fra dommedagsprofetier. Slutt med å mate dere med frykt for konspirasjonsteorier om myndighetene og vanhellige skjulte allianser. I kristne kretser, genererer alt snakk om blodmåner og shemitaher spenning og frykt, men skulle ikke vårt fokus heller være på enkel gudsfrykt? Og skulle ikke vi stille spørsmål om hvorvidt disse forutsigelsene virkelig hviler på solid bibelsk og historisk grunnlag? Shemithaer, for eksempel, har å gjøre med jordbruk og omsorg for fattige, med å la jorda hvile hvert syvende år (2.Mos 23,10-11), ikke spesielle økonomiske sykluser. Skulle ikke det i det minste føre til at vi stiller noen spørsmål?  Vil naturlige tegn som oppstår på himmelen virkelig bestemme retningen på våre liv og hva Gud vil gjøre på jorda? Er ikke en slik tro på grensen til astrologi, som er forbudt for en troende? Du må ikke glemme at Betlehemsstjernen ikke fremsto naturlig. Velger ikke Gud heller å handle basert på den relasjonen vi har til Ham? Hellighet? Omvendelse? Lydighet? Ulydighet?

Det kommer vanskelige tider. Det er helt sikkert. Men er tiden for disse endelig fastsatt? Eller er det mulig at de helliges bønner kan forlenge nådetiden, slik at våre hjerter kan vendes mot Gud og menigheten kan være forberedt?

Hvorvidt du finner noen gjenklang i de spørsmålene jeg reiser, skulle vi ikke heller være fortært med en hunger etter hellighet, forvandlet til Sønnens bilde? For de som velger dette fokuset, gir løftet som ble talt til Jesaja oss en lovnad om at uansett hva som skjer rundt oss, vil Herren være vår helligdom. Han vil være vårt skjulested i tider med uro og store behov. Er det ikke på tide at vi justerer vårt fokus og stoler på Herren alene?'

Ærlig talt: hva det som ligger foran oss? Del 1

R. Loren Sandford (bildet) er en profetisk røst med stor integritet, som jeg gjerne lytter til. Med hans spesielle tillatelse har jeg oversatt en artikkel han publiserte denne måneden, og som berører veldig mange av de tingene vi opplever og som vi står overfor i dag.

Dette er et ord vi alle trenger å ta til seg, for vi lever virkelig i en tid med stor forførelse. Jeg tror mange vil finne den svært interessant.

Artikkelen er på grunn av sin lengde delt i to deler:

'Vi lever i en tid hvor vi nærmest opplever et snøskred av profetiske ord og bøker som oversvømmer markedet og både begeistrer og alarmerer Guds folk. Mens mange har kalt meg 'profet', 'pålitelig' og 'jordnær', kan jeg ikke identifisere meg med den profetiske bevegelsen. Jeg har sett for lite av den nåværende profetiske tjeneste som samsvarer med hjertet til den genuine bibelske profetiske tjenesten. Profetiske budskap som gis her i vår nasjon og over alt av anerkjente profetiske røster har alt for ofte falt til jorden, mens mesteparten av de profetiske ordene jeg selv har fått talt over mitt liv og min tjeneste, av anerkjente profetiske røster, har ikke gått i oppfyllelse. 

Enhver våken observatør vet at det store flertallet av profetier om ekstrem undergang og død gitt de siste 20 årene eller mer har ikke gått i oppfyllelse, uansett hvem som har kommet med dem. Det samme er tilfelle med de profetiske ordene om en kommende kulturendrende vekkelse. Menigheter og tjenester som er som fyrlys fremstår på ulike steder midt i det økende mørket, slik som jeg tror Herren har fortalt meg det ville skje. Flammen er blitt tent og ilden brenner, men sjansene for at noe revolusjonerende vil skje som endrer vår kultur som helhet forblir fjernt i beste fall. Alt for mange datoer og tidspunkt da noe skulle skje har kommet uten at noe har funnet sted.

Finnes det nøyaktige profetiske stemmer der ute? Ja! Men det er få som lytter til dem. Elia stod alene. Jesaja var for det meste alene. Jeremia og en håndfull andre stod ganske alene og ble også forfulgt.

En av årsakene til at det er slik handler om vår manglende evne til å tolke og anvende Skriften. Dette gjør oss sårbare for påstander tatt ut av sin sammenheng og blir derfor gjort til noe det aldri var ment å være. I noen tilfeller handler det rett og slett om mennesker som taler profetisk, men som ikke gjør det ut fra Faderens hjerte og derfor talte ut fra sitt kjød, eller fra et hardt hjerte eller ut fra personlige ønsker. Når alt kommer til alt - vi har sett alt for lite nøyaktig og gjennomtrengende profetisk tjeneste i en tid da vi trengte den aller mest. Det har skjedd samtidig med at vi er blitt sårbare fordi vi er blitt utsatt for sensasjonelle krav og en lære helt utenfor Skriften.

(fortsettes)

Minnegudstjenesten etter Lance Lambert overføres live

I dag ble det kjent at det vil holdes en minnegudstjeneste etter Lance Lambert (bildet). Som jeg meddelte bloggens lesere hentet Herren Lance hjem til seg søndag 10. mai.

Minnegudstjeneste vil bli holdt i The Pavilion, Clal Building på Jaffa Road i Jerusalem, onsdag 27.mai kl.11.00 (Israel-tid).

Minnegudstjenesten vil overført direkte via Internett på følgende link:

http://livestream.com/accounts/1140382/events/4048279?utm_source=Intercessors+for+Israel+Mailings&utm_campaign=ecae79afea-FPP_English_2015_05_22&utm_medium=email&utm_term=0_b87cbfd6ec-ecae79afea-26548825

Etter det jeg får opplyst vil linken bli liggende permanent ute på Internett, slik at om du ikke har anledning til å følge denne minnegudstjenesten direkte så er det mulig å se den når det passer deg.