Vekkelsesevangelisten Charles Finney og hans sosiale engasjement

Charles Finney var en av Amerikas mest markante vekkelsesevangelister, som ledet tusener til tro på Jesus. Det er vel kjent.

Det som kanskje ikke er så kjent er at Finney hadde et sterkt engasjement for de undertrykte, de fattige og marginaliserte i Amerika. Visste du for eksempel at han nektet slaveeiere å ta del i nattverden. At han insisterte på at både kvinner og fargede skulle få utdannelse, og at han mente at vekkelsen ble hindret når 'kirken hadde feil innstilling i spørsmål som gjaldt menneskelige rettigheter.'

Vi hadde trengt evangelister som Charles Finney i dag.

Arven etter Finney, del 2

Et svært interessant trekk ved vekkelsene hvor Charles Finney var redskapet Gud brukte, var omsorgen for hele skaperverket. Her dreide seg ikke bare om å redde mennesker for evigheten, men ifølge Finney fører også omvendelsen til et liv som er til nytte for Guds forunderlige og fantastiske skaperverk.

I kjølvannet av disse vekkelsene ble det født frem alle slags veldedighets-foreninger ogbn radikale reformbevegelser. Disse var djupt engasjert i datidens samfunnsproblemer. 'Grunnen,' skriver Harry Månsus, 'til at Finney - i likhet med John Wesley - utløste vekkelser som førte til store endringer i samfunnet, er at de knyttet sammen evangelisten og profeten i en og samme person.'

Harry Månsus, selv evangelist og en profetisk røst i nabolandet Sverige, skriver videre:

'Både Finney selv og andre samtidige vekkelsesevangelister var klar over sammenhengen mellom evangeliet, Bergprekenen og Bibelens profeter. I likhet med Wesley gikk Finney til skarpe angrep på den største sosiale synden i datidens samfunn - slaveriet. Til tross for at mange kristne forsvarte systemet, og selv hadde slaver, brennemerket Finney slalveriet som åpenbar synd, og selv ville han ikke gi nattverden til kristne som hadde slaver.'

Men merkelig nok har dette vært fortiet.

Månsus skriver:

'Denne profetiske nøden for rettferdigheten i Finneys vekkelsesforkynnelse har arvtagene hans på 1900-tallet nesten fullstendig fortiet. Stillheten har vært så fullkommen, at vekjente evangelister i Norden, som har vært sterkt influert av Finney, ikke en gang har kjent til denne viktige siden. Litt eet litt gikk arvtagerne så langt at det ubegripelige blir mulig: Finneys sosiale forkynnelse blir tonet ned, de tydeligste sosiale innslagene i hans liitteratur, blir rensket bort - alt for å vokte et rent evangelium! Når vi ser hvordan Finney selv beskriver et av de største hindringene fo en åndelig vekkelse, blir vi klar over hvor sjokkerende dette er: Guds menighet engasjerer seg ikke i reformarbeid ute i samfunnet, men overlater det til andre.'

Det finnes kirkehistorikere som mener at Charles Finney og de hundrevis av evangelister han sendte ut, fulle av vekkelsens ild, representerte et av de mest toneangivende maktfaktorene i kampen mot slaveriet.

Arven etter Charles Finney, del 1

'I mitt oppvekstmiljø ble det nevnt flere navn med nesten magisk klang,' forteller Harry Månsus, i boken: 'En strålende arv', med undertittelen: 'Om liv og vekkelse i Norden'. Boken kom på Ansgar forlag i 1988. Et av disse navnene var Charles Grandison Finney (bildet), 1792-1875. Finney er blitt kalt 'far til de moderne vekkelsesbevegelsene.' I går feiret vi hans minnedag.

Charles Finney ble enn sentrale skikkelsen i det som har fått navnet: The Great Awakening.

Han ble født i 1792 og vokste opp i New York. Den gangen var New York kjent som en vekkelelsesby, men til tross for det ble han ikke kristen før han var 29 år. Det skjedde etter at han hadde begynt å lese i Bibelen. Finney var advokat av utdannelse, og leste i Bibelen fordi han ønsket å forstå sammenhengen mellom amerikansk lov og Mosebøkene.

Umiddelbart etter sin omvendelse begynte Finney å forkynne Guds ord. Og straks brøt det ut vekkelser. Han skal ha vært en fengende taler og hadde advokatens logiske sans. Samtidig sjokkerte han kirkefolket fra første stund fordi han brukte ord de ikke var vant med. Mange fromme mennesker stilte seg tvilende til at han unngikk 'Kanaaens språk' og i stedet brukte hverdagslige uttrykk og bilder. Selv om tilhørerne ble følelsesmessig engasjert av hans kraftfulle forkynnelse, la Charles Finney mindre vekt på det følelelsesmessige, til fordel for ettertanke og viljesbeslutning.

Over alt hvor Finney kom brøt det ut vekkelser. Blant de mest omtalte, er de tre vekkelsene i Rochester, som ligger nord-vest for New York, Den gangen hadde Rochester 10.000 innbyggere. Etter bare noen få måneder med møter hadde ikke mindre enn 1.200 mennesker kommet til tro, blitt døpt og medlemmer av byens menigheter.

Men vekkelsen spredte seg de omkringliggende byene, og ikke mindre enn 50.000 mennesker kom til tro gjennom denne vekkelsesbølgen.

fortsettes

Et arme av brennende forbedere som vet hvordan de skal be

"I dag forbereder Herren et arme av forløpere som vet hvordan de skal be og gå i forbønn. De vil ryste himmelen og jorden med kontinuerlig djup forbønn. Du vil finne dem  liggende på gulvet i djupe stønn i mange timer, gråtende for de fortapte. Du vil finne dem i fødselsveer for den neste store oppvåkningen.

For på samme måte som Herren brukte Jonathan Edwards i The First Great Awakening og Charles Finney i The Second Great Awakening, så vil det komme en tredje som ikke bare vil nå USA, men også Canada og fortsette verden over. Nok en gang beveger Herren seg over djupene og vannene, og forbereder et arme av forbedere som vil be til dette skjer - ikke bare et menneske, men en arme av glødende troende som Daniel Nash, John Hyde og Rees Howells.

- Steve Porter. Norsk oversettelse (C): Bjørn Olav Hansen

Daniel Nash, den personlige forbederen til Charles Finney, som dro i forveien og levde i bønn i ukesvis forut for vekkelseskampanjene til Finney.

Rees Howells, forbederen fra Wales, en av vår tids store bønnekjemper. En biografi om hans spennende bønnetjenesrte er nylig utgitt på norsk av Prokla Media. Boken har tittelen "Bønnekjempen som endret Europa". Anbefales på det aller varmeste.

John Hyde, kalt Indias bønneapostel. Sto selv i store vekkelser. Kunne be sammenhengende i dagevis.

Den pågående djerve bønnen

"Vekkelse er ikke noe større under enn den veksten en hveteåker gir. Vekkelse sendes fra himmelen når heroiske sjeler trer inn i konflikten, fast bestemt på å vinne eller dø - eller om nødvendig, for å vinne og dø."

- Charles Finney, vekkelsesevangelist (1792-1875)

La oss i dag bruke litt tid på å dvele ved bønnens kraft, makt og muligheter - ikke minst den pågående, djerve, "bankingen". Hva jeg mener med "bankingen"? "Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet for." (Matt 7,7-8)

Jesus snakker her om ulike nivåer av bønn. Vi er kanskje ikke så kjent med det å lete og det å banke på? Vi er kanskje forsiktige og beskjedne i våre bønner. Men Jesus snakker også om en djervhet! Vi ser det ikke minst i vers 8:

Hver den som ber - HAN FÅR!
Den som leter - HAN FINNER!
Den som banker på - SKAL DET BLI ÅPNET FOR

"Og fra døperen Johannes' dager og til nå trenger de seg inn i Himlenes rike med makt, og de som trenger inn river det til seg." (Matt 11,12)

Alternativ oversettelse: "... nå utsettes Himlenes rike for et voldsomt angrep, og de som angriper det, river det til seg." (Bibelen Guds Ord)

Abel Clary - bønnepartneren til Daniel Nash og forbeder for Charles Finney, del 2

Her er andre og siste del av denne artikkelen. Første del ble publisert fredag 20.mars:

I sin selvbiografi forteller Charles Finney (bildet) om sitt møte med forbederen Abel Clary ansikt til ansikt, for aller første gang:

'Jeg tror det var den andre søndagen vi var i Auburn denne gangen. Midt i forsamlingen så jeg Abel Clary. Ansiktet hans så ut som om han kjempet i bønn. Jeg var vel kjent med ham, og jeg kjente den gaven Gud hadde gitt ham - bønnens ånd - var jeg veldig glad for å se ham her. Han satt ved siden av sin bror, som var lege, og som hadde en professor i religion, men som nok ikke hadde noen erfaring, vil jeg tro, av sin bror Abels store makt med Gud'.

Etter at Finney hadde forkynt Guds ord, og møtet var over, kom Abel Clary og hans bror fram til ham på plattformen, og inviterte Charles Finney til legens hjem. Finney takket ja til invitasjonen.

Da de satt benket rundt middagsbordet, sa broren til Abel Clary:

'Abel, kan du be bordbønnen?'

Charles Finney forteller:

'Abel bøyde sitt hode og begynte. Høyt fremsa han bordbønnen, men han klarte ikke å si mer enn en setning eller to, før han brøt sammen. Han reiste seg raskt fra middagsbordet, og løp inn på rommet sitt. Broren, som trodde han var blitt syk, reiste seg og fulgte etter. Noen få øyeblikk etterpå kom han tilbake, og sa: 'Herr Finney, min bror ber om å få se deg'. Jeg spurte: 'Hva er det som feiler ham?' Til dette svarte legebroren: 'Jeg vet ikke, men han sier at du vet! For meg synes det som om han er i stor nød. Jeg tror det dreier seg om hans sinn'.

Med ett forstod jeg hva det hele dreide seg om, og jeg gikk inn på rommet hans.

Han lå på senga, og stønnet. Den Hellige Ånd hadde gått i forbønn for ham, og i ham, 'med sukk som ikke rommes i ord'.

Jeg hadde knapt nok kommet inn i rommet, før han sa: 'Be, broder Finney!'

Jeg knelte ned og hjalp ham i bønnen. Vi ba om sjelers frelse. Jeg fortsatte å be inntil byrden som lå over ham forsvant. Så sto jeg opp og gikk tilbake til middagsbordet.

Jeg forstod at dette var Guds stemme. Jeg så bønnens Ånd over ham, og følte også denne innflytelsen over mitt eget liv, og jeg tok det for gitt at arbeidet fremover ville bevege seg med kraft. Slik var det da også. En pastor fortalte meg at de ukene jeg var der ble 400 mennesker omvendt'.

Abel Clary - bønnepartneren til Daniel Nash - og forbeder for Charles Finney, del 1

I boken 'Å leve i bønn' som ble utgitt i 2006 har jeg med et eget kapittel om Daniel Nash (bildet), som har personlig forbeder for vekkelsesevangelisten Charles Finney.

Hans livshistorie er svært spennende. Daniel Nash dro i forveien til de stedene hvor Charles Finney skulle preke, og fastet og bad mange uker i forveien for å bane vei for Finney og hans forkynnelse.

Av og til hadde Daniel Nash med seg en venn som han ba mye sammen med. Hans navn var Abel Clary, man kalte ham gjerne Mr. Clary. I går var jeg så heldig å komme over noen opplysninger om denne mer ukjente forbederen.

Det er Charles Finney selv som forteller dette. Årstallet er 1830 og Finney er på vei til Rochester. Underveis stanser han opp i en liten landsby hvor han treffer en forkynnerkollega. Finney blir der noen dager, og mens de spaserer gatelangs begynner mannen å gråte. Finney forteller:

'Gud gav ham bønnens ånd på en kraftfull måte, hans hjerte var sønderknust. Han og jeg ba sammen. Jeg ble slått av hans tro for det Gud skulle komme til å gjøre der. Jeg husker ennå ordene hans: Herre, jeg vet ikke hvordan det er, men det synes som om jeg vet at Du kommer til å gjøre et stort under i den byen'.

Det er byen Rochester det siktes til.

Finney forteller at 'bønnens ånd ble rikelig utøst på en kraftfull måte, så mye at noen personer holdt seg unna de offentlige møtene for å be, fordi de ikke klarte å holde tilbake sine følelser under forkynnelsen'.

Det er forkynnervennen som introduserer ham for Mr. Clary. Vennen til Finney hadde sett denne Abel Clary ved flere anledninger. Han var sønn av en eldstebror i den menigheten hvor han hadde blitt omvendt. Clary var ordinert forkynner, men kunne vennen fortelle, 'men bønnens ånd hvilte slik over ham, han hadde en slik byrde for sjelene, at han ikke var i stand til å preke mye, hele hans styrke var gitt til bønn. Bønnebyrden som lå over ham var av og til så stor at han ikke klarte å stå på beina, og han ville vri seg og stønne. Han var ellers en svært stillferdig mann, som nær sagt alle er som er kraftfulle bedere'.

Finney forteller om første gangen hadde hørte om Mr Clary:

'En mann som bodde omlag 1,6 kilometer fra Rochester, ba meg om å besøke ham en dag. Han spurte meg om jeg kjente Abel Clary'.

Og mannen kunne fortelle følgende:

'Han bor hjemme hos meg, og har gjort det en stund, og jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om ham'.

Finney brøt inn i samtalen: 'Jeg har ikke sett ham på noen av møtene våre'.

'Nei, han kan ikke gå på møter,' kunne mannen fortelle og la så til: 'Han ber omtrent hele tiden, dag og natt, og i en slik smerte at jeg forstår ikke hvordan han holder det ut. Noen ganger klarer han ikke engang å stå på knærne, men ligger langflat ut på gulvet, han stønner og ber på en måte som er bemerkelsesverdig'.

Til dette svarte Finney: 'Jeg forstår deg, men ti stille om dette. Alt vil bli bra, mannen vil klare seg'.

I sin selvbiografi forteller Finney at Mr. Clary ikke var alene om å ha det slik. Han kjente flere forbedere ved navn som opplevde en slik bønnebyrde at det gav seg fysiske utslag. Han forteller om 'Diakon P... som bodde i Camdon i fylket Oneida, diakon T ... som bodde i Rodman, i fylket Jefferson, Diakon B ..., i samme fylke'. Finney navngir dem ikke mer enn på denne måten, og han forteller om 'kvinner og menn med den samme bønnens ånd, og som tilbrakte mye av deres tid i bønn'.

Finney forteller at Mr Clary forsatte å be så lenge Finney var i Rochester, hvor den store vekkelsen fant sted. Så vidt Finney visste hadde Mr Clary aldri vært med på noen av vekkelsesmøtene, han tilbrakte tiden i bønn.