16 åring med sterk lidenskap - vil nå barna i Mongolia med evangeliet

Hils på Aruynbold (bildet). Han er bare 16 år og kommer fra Mongolia. Aruynbold er grepet av Jesus, ja, så mye at han har én lidenskap: han vil nå de unådde i det området av Mongolia hvor han selv lever og da spesielt barna!

Mens de fleste norske 16 åringer er opptatt av helt andre ting, har Aruynhold en djerv visjon som han har gitt livet sitt for. Jeg skulle ønske mange av bloggens lesere kunne føre navnet hans opp på bønnelisten sin og be for ham. For det trenger han.

Gjennom 'School without Walls' får han opplæring i evangeliseringsarbeidet. 'School without Walls' er et prosjekt misjonsorganisasjonen Mission Eurasia driver.

Den kristne tro har ikke djupe røtter i Mongolia. I 1991 ble de fire første mongolerne døpt. Men veksten har vært eksplosiv. Nå finnes det 600 kristne forsamlinger spredt over hele landet, med tilsammen 50.000-100.000 medlemmer. De siste årene har det vært en stagnasjon i veksten. Det kan ha sammenheng med økende materialisme blant folk flest, og det faktum at sjamanismen har opplevd en kraftig oppblomstring den senere tiden.

Norsk Luthersk Misjonssamband har vært en pionermisjon i Mongolia og har arbeidet der i mer enn 20 år.

Be for Ivan

I dag vil jeg be mine lesere om å be for Ivan Bulychev og hans barn. Han er koordinator for "Skolen uten grenser", som er et arbeid russiske og amerikanske baptister står bak. Familien er bosatt i Krasnojarsk og Ivan har også drevet pionerarbeid i Mongolia.

Mandag denne uken døde hans kone, Ljuba, av kreft.

La oss be for denne familien som nå opplever stor sorg over tapet av en god mor og ektefelle.

Narangerei fra Mongolia får høre om Jesus og bestemmer for å følge Ham

Narangerei deltok på en sommerleir for første gang i fjor. Den ble arrangert av School Without Borders, som er en del av baptistenes arbeid i Øst-Europa. Sommerleiren ble arrangert i hennes mongolske landsby.

"Hele dagen gikk hun rundt og holdt meg i hånda," forteller en av arbeiderne fra Russland som arbeider for School Without Borders.

"Vi snakket mye sammen og jeg så at oppførselen hennes endret seg etter at hun lærte Jesus å kjenne. Jeg har bedt for henne gjennom hele året, og i år når vi holdt vår sommerleir så jeg at hun fulgte så ivrig med når vi hadde vår andaktstund. Etterpå snakket vi om synd og frelse, og Narangerei bestemte seg for at hun ville at Jesus skulle bli hennes Frelser og Herre. Øynene hennes strålte når hun fortalte at hun visste at Jesus hadde hørt hennes bønn og at hun ville fortsette å be hver eneste dag. Når jeg gav henne en Bibel på mongolsk ble hun overveldet av glede og sa at hun ville lese den sammen med familien sin hver dag."

Dette er nok et eksempel på at sommerleirene som arrangeres hvert år i Øst-Europa bærer rik og varig frukt. La oss be for disse leirene, planleggingen av neste års leire, for lederne og for alle barna- og ungdommene som deltar.

Drømmer om å bli misjonær i Mongolia

Anfisa er nettopp ferdig med sine studier ved 'Skolen uten vegger' i Krasnojarsk Krai regionen i Sibir, Russland, drevet av russiske baptister. Hun har deltatt på flere kortere reiser til Mongolia for å hjelpe til med sommerbibelskoler der. Nå tenker hun på å reise ut som misjonær til Mongolia.

Den unge damen er nettopp ferdig med sine musikk-studier og underviser i musikk på en lokal skole med 200 studenter.

'Jeg benytter enhver anledning til å fortelle om barna om Jesus,' forteller Anfisa.

'Til jul inviterte jeg til et teselskap for alle mine studenter for å fortelle dem om julens egentlige mening. Flere av studentene mine er blitt karakterisert som såkalte 'vanskelige tilfeller' men de gjør det veldig bra i min klasse og vi har en god relasjon. Mange av dem har sagt at når de er ferdig utdannet så vil de fremdeles komme for å besøke meg og snakke om Gud, forteller Anfisa.

La oss be for den unge damen og hennes fremtid.

Mongolske landsbyer nås med evangeliet

Det er ikke så ofte vi hører fra Mongolia, desto mer gledelig er det å kunne videreformidle følgende lille gladmelding:

I en landsby som ligger i nærheten av den mongolske byen Ulaangom finnes det en liten baptistmenighet. Her er Khuiga medlem. For noen år siden kom ungdommer fra ulike russiske baptistmenigheter hit for å holde en sommerleir for barn.

Khuiga ble spurt om han ikke ville hjelpe til. Han lærte mye gjennom å se hvordan de kristne ungdommene drev sommerleiren. Nå er Khuiga student i den mongolske byen Khovd (bildet). Her fikk han høre om misjonsorganisasjonen 'School without walls', noe som gjorde ham svært interessert. De driver det samme arbeidet som baptistungdommene som drev sommerleiren.

Han involverte seg i arbeidet, og gjennom undervisningen han fikk forstod han mer av hvordan Gud arbeider og hvordan Gud har arbeidet i hans liv helt siden han var en liten gutt. Khuiga ble også klar over viktigheten av å være kalt av Gud om han skulle ut i tjeneste.

Nå har Khuiga bestemt seg for å reise tilbake til landsbyen han kommer fra for å organisere en ny sommerleir der. Han har fått med seg russiske venner som gjerne vil støtte ham. I landsbyen Khuiga kommer fra er det mange ungdommer som kjenner ham, og nå ønsker han å hjelpe dem til å bli kjent med Gud og Frelseren Jesus Kristus.

La oss huske denne mongoleren i våre forbønner. Guds rike går fram - også i avsidesliggende landsbyer i Mongolia! Det er virkelig noe å takke Gud for i dag.

Mongolerne vil satse på kristent barne- og ungdomsarbeide

Det er skrevet en del om menighetsveksten i Mongolia i det siste, men få har nevnt at vekkelsen ikke berører i noen særlig grad barna. Veldig få mongolske menigheter driver søndagsskoler eller holder sommerleire eller driver annet barne- og ungdomsarbeide.

Dette vil russiske baptister gjøre noe med! Denne høsten dro et team til Ulaangom for å inspirere mongolske menigheter og hjelpe dem til å komme i gang med barne- og ungdomsarbeide.

Ankha, mannen som spiller gitar på bildet, er god i russisk, og ved hjelp av ham kunne teamet med russiske baptister dele sine erfaringer med det barne- og ungdomsarbeidet de har drevet gjennom mange år. Til sommeren blir det barne- og ungdomsleir i Mongolia, med Ankha som tolk. Han har virkelig grepet visjonen om å nå Mongolias barn og ungdom for Jesus.

La oss be for dette svært viktige og strategiske arbeidet.

Mongolia: Ingen kristne i 1990 - nå 50.000 - og de ber 24/7 tredje året på rad!

17. mai er ikke bare Norges nasjonaldag. Det er også de mongolske kristnes årlige bønnedag!

Den mongolske bønnebevegelsen er nå inne i sitt tredje år, hvor det blir bedt 24 timer syv dager i uken, 365 dager i året!

Det skjer forunderlige ting i Mongolia. Så sent som i 1990 var det ingen kjente kristne i landet. I dag regner man med at det finnes 50.000 gjenfødte kristne i landet som grenser til Russland i nord og Kina i sør, øst og vest. Det er i overkant av 400 menigheter i Mongolia i dag.

Og Mongolia er blitt en sendenasjon for misjonærer! Mongoliske menigheter sender misjonærer til: Buryat, Tuva, Afghanistan, USA, Europa og Sør Korea. Ja, hold deg fast! Målet er å sende ut 200 misjonærer fra Mongolia innen år 2020!

Her er noen av bønneemnene mongolske kristne ba over på den årlige bønnedagen, og som fortsetter å være bønnefokus i tiden fremover:

* at hver eneste troende må bli en sann disippel
* at hver menighet må gjøre disipler, være fruktbar og mangfoldiggjørende
* at kristne foreldre må lære barna sine å følge Herren
* at alle kristne ledere må bli Kristus-like i karakter og holdninger
* for en ny generasjon av gudfryktige pastorer, ledere, lærere og misjonærer
* at hver menighet må ha hjerte for misjon og involvert i misjon.

Økt satsing på å nå mongolere og andre fremmedkulturelle i Ungarn, del 1

Ungarske baptister tar et nytt misjonsinitiativ, for å nå landets kirkefremmede og økende fremmedspråklige befolkning med evangeliet.

Det bor 10 millioner mennesker i Ungarn. Nær to tredjedeler av befolkningen har en tilhørighet til en kirke, men bare ti prosent har et aktivt forhold til sin tro. I tillegg kommer etniske minoriteter som tyskere, jøder, mongolere, romfolk, rumenere, slovakere, bare for å nevne noen.

Baptismen kom til Ungarn takket være Johann Gerhard Onchen, som hadde vært et viktig redskap i Guds hånd overfor Janos Rottmayer mens denne oppholdt seg i Hamburg. Janos Rottmayer og hans misjonsteam ble sendt tilbake til Ungarn, 20.mai 1846, i den hensikt å spre evangeliet. Dette skulle bli en milepæl i den ungarske baptistunionen som nylig var blitt stiftet. Dette misjonsarbeidet har fortsatt med framgang forsatt frem til i dag. Det er nå omlag 12.000 baptister i Ungarn.

Nå satses det for å nå immigrantene.

Tsevel er en ordinert pastor som bor i Budapest og arbeider som misjonær for å nå mongolere som er bosatt i Ungarn og i Europa forøvrig. Han er menighetsplanter og får støtte både fra Den ungarske baptistunionen og fra Den europeiske baptistføderasjonen.

Det er to årsaker til at mongolere kommer til Europa: muligheten for arbeid og studier. Det finnes minst 20.000 mongolere i Vest-Europa. Ved siden av Budapest finnes det store grupper av mongolere i Praha og Ostrava i Den tsjekkiske republikk, i Linz og Wien i Østerrike, i London og Manchester i Storbritannia, men vi finner dem også i Frankrike, Sveits og Sverige. Dette er hardtarbeidende folk, de arbeider som regel med manuelt arbeid.

Du kan lese mer om bakgrunnen til Tsevel og hans bakgrunn fra Mongolia i neste artikkel, som publiseres i morgen.

(fortsettes)

Politimann oppsøkte barne- og ungdomsleir for å lære mer om Jesus

Pavel Barsukov, som arbeider som misjonær med utgangspunkt i Krasnojarsk i Russland, forteller at han har tok med seg et team på 30 ungdommer og dro til Mongolia for å fortelle barna der om Jesus. Det er femte året på rad at dette skjer.

Ungdommene kom fra ulike baptistmenigheter i Kranojarsk området. Mens de var i Mongolia organiserte de en barne- og ungdomsleir, som samlet over 400 barn og ungdommer. Målet er å trene en ny generasjon i Mongolia som er tent i brann for Guds rike! Flere av barna- og ungdommene som deltok på årets leir har vært med tidligere, og er nå aktive i lokale menigheter inne i Mongolia.

Ungdomsteamet trodde de hadde kommet opp i alvorlige problemer når en mann kom til barne- og ungdomsleiren og viste frem et politiskilt. Men til deres store overraskelse kom mannen sammen med sin kone, for å spørre om ungdommene kunne be for dem!

En misjonær hadde gitt dem et Nytestamente i fjor, som de hadde lest, og hadde nå kommet til tro. De kjente derimot ingen andre kristne, og hadde aldri besøk noen kristen menighet. Nå hadde de mange spørsmål, og ungdommene hadde et vidunderlig fellesskap med dette ekteparet.

De kristne ungdommene i Mongolia tar nå nå mer initiativ og ansvar når det gjelder misjon. Til høsten vil det bli startet en bibelskole i byen Ulaangom.

Gud gjør noe forunderlig i Mongolia, del 1

Det skjer noe forunderlig i Mongolia.

I 1990 var det mellom fire og 40 protestantiske kristne i verdens kaldeste og mest solrike land. Tallene varierer avhengig av hvilke kilder man benytter. I dag regner man med at det befinner seg minst 50.000 protestanter i 500 lokalmenigheter.

Den evangeliske allianse i Mongolia har en visjon om å se 10 prosent av landets befolkning komme til tro på Jesus innen 2020. Det vil si at det da vil finnes mer enn 300.000 kristne i Mongolia.

Fra det 7. til det 14. århundre hadde nestoriansk, østlig kristendom et fotfeste i landet. For første gang på 700 år kan man si at Mongolia har en kristen minoritet av en viss størrelse, nesten to prosent av befolkningen. Den ortodokse og Den romersk-katolske kirke er også representert i Mongolia, men hver seg har de mindre enn 1000 medlemmer.

20 av folkegruppene i Mongolia regnes som unådde, og kun 40 prosent av Mongolias 315 fylker har noen kristen menighet.

(fortsettes)

Den unge kirken i Mongolia vokser

Mongolia er for mange forbundet med Genghis Khan og hans erobringer. Men dagens Mongolia representerer bare en del av det mongolske hjemlandet. Det bor flere etniske mongolere i Indre Mongolia - den autonome regionen i Kina - enn i selve Mongolia.

86 prosent av dem er ikke nådd med evangeliet!

Funn av store mineralforekomster har begynt å innvirke på den tidligere bondebefolkningen, og åpner dørene for evangeliet.

Den kristne forsamlingen i Mongolia er bare en generasjon gammel. Nylig presenterte jeg listen over de 20 landene som har hatt størst menighetsvekst de siste årene. Mongolia står på 8 plass! Siden 1990 har omlag 60.000 mongolere blitt kristne. Mange av dem er svært misjonsbevisste og drømmer om å sende misjonærer fra Mongolia til andre land. Det er et veldig godt tegn!

Det er mange som driver misjonsarbeid i Mongolia for tiden. Blant annet russiske og kinesiske kristne. Det viktigste de kan bidra med nå er å styrke den unge mongolske kirken med solid bibelundervisning.

La oss be for dette viktige misjonsarbeidet.

450 barn deltar på kristen barneleir i Mongolia

Se nøye på bildet! Det er fra fjorårets kristne barneleir i Mongolia. I går startet årets barneleir.

450 barn er påmeldt. Barneleiren varer i to uker. Her får de grundig undervisning i Bibelen. Kristne ungdommer fra ulike baptistmenigheter i Russland deltar som ledere.

Kan de regne med dine forbønner? Få ting er mer strategisk for å nå mennesker i Mongolia med evangeliet som nettopp barneleire. Gjennom lek, konkurranser og bibelundervisning får de stifte bekjentskap med Jesus - noen av dem for aller første gang i sitt liv. Flere av disse kan bli morgendagens menighetsledere!

Russiske ungdommer vinner mongolske barn for Jesus

Det skjer spennende i Mongolia. Nye steg er tatt for å nå barna med evangeliet. Baptistmenigheter i Omsk området av Russland, har sendt ungdomsteam til Mongolia for å drive med barnearbeid.

Tre misjonsreiser er unnagjort. 400 barn har fått høre evangeliet.

Ungdomsteamene besøkte 40 fattige familier i Mongolia. Dette er mennesker som lever under fattigdomsgrensa. Ungdommene har fått se hvordan Gud har stadfestet sitt ord, og hvordan mongolske menigheter har vokst i antall nye medlemmer.

I november ble det holdt et treningsseminar i Krasnoyarsk (bildet). Reisen til Mongolia har skapt mange utfordringer. Blant annet med å skaffe visum, og penger til selve reisen. Men med Guds hjelp har det latt seg gjøre. 2000 km har ungdommene reist.

Nå ber de om forbønn for å planlegge nye misjonsreiser til Mongolia.

Ungt mongolsk ektepar reiser ut som misjonærer til Canada

Jeg ble så inspirert og opplevde en slik takknemlighet overfor Gud da jeg leste siste nr av 'Together in prayer', som utgis av World Mission Prayer League, en luthersk misjonsorganisasjon med sterk vekt på bønn.

På bildet ser du Lhagva og Otgo som er fra Mongolia. De har fått misjonskall til Inuit-folket i Canada. For omlag syv år siden så de en film om Inuit-folket, og deres første inntrykk var: 'Disse folkene ser akkurat ut som oss'. Deretter så de at inuitene hadde noen av de samme problemene som mongolerne: en stor andel av befolkningen er alkoholisert, og veldig mange har ikke hørt om Jesus. Fra den dagen av har ekteparet forberedt seg på at de en dag skal reise ut som misjonærer.

Dette er interessant av flere årsaker. En er at Mongolia har gått fra å være en unådd nasjon, til en nasjon som har høyest prosentandel av kristne som reiser ut som misjonærer andre steder i verden. Og det har skjedd på bare noen få år. Som en forberedelse på sin tjeneste som misjonærer, har Lhagva og Otgo vært i Kina som korttidsmisjonærer, hvor de har delt evangeliet med mongolere i Kina. Det er seks millioner molgolere der.

For tiden går Lhagva og Otgo på Union Bible Theological College i Mongolia. La oss be for dette overgitte ekteparet som vil tjene Jesus som misjonærer i Canada.

Russisk menighetsplanter med nød for Mongolia

Pavel Barsukov har travle dager. Men han har ikke noe imot det. Han sier: "Så lenge vi lever, la oss fortsette å tjene Ham!"

Barsukov er misjonær i den store Krasnojarsk regionen i Russland. Der har han nettopp plantet en ny baptistmenighet. Det har skjedd i byen ved samme navn. De åndelige behovene er store. Men Pavel Barsukov gir seg ikke med dette. Han bærer på en stor nød om å nå ut til Mongolia med evangeliet. Mongolia er nabo med Krasnojarsk området. Nylig skrev han en rapport hvor han forteller at han har gjort 15 reiser til det isolerte sentral-asiastiske landet.

I forbindelse med en av reisene hadde han med seg et team. De fikk delta på en mongolsk gudstjeneste (bildet), hvor det var mange ikke-kristne til stede. Teamet fikk også muligheten til å vise Jesusfilmen til mindre grupper.

Et barnemøte ble også holdt. Her deltok 130 barn som hadde vært med på fjorårets sommerleir. Nå håper Barsukov på muligheten for å arrangere en ny barneleir i år. Vær med å be for dette. Pavel Barsukov ber også om forbønn for et russisk ektepar - Vostryakovs - som ønsker å bosette seg i Mongolia for å arbeide der.

For 20 år siden var det ingen kristne i Mongolia - nå er det 600 menigheter og de vil sende ut 300 misjonærer!

I høst skal Mongolia feire 20 år med kristen tro. På disse 20 årene snakker vi om en mirakuløs vekst, som feires med å sende ut 300 misjonærer i Djengis Kahns fotspor!

Når Mongolia ble åpnet for evangeliet på begynnelsen av 1990-tallet kjente man ikke til at det fantes noen kristne i landet. Det har vært sporadiske misjonsinnsatser i landet - blant annet gjennom en norsk kvinnelig pionermisjonær, hvor enkelte har kommet til tro, men med jernhard kommunisme fantes det ingen kristne igjen. I dag finnes det 600 kristne forsamlinger i landet, og man regner med at fem prosent av landets tre millioner innbyggere er kristne. Målsetningen for landets evangeliske allianse er at det skal være ti prosent innen 2020.

Og det er ikke umulig. De unge kristne forsamlingene er misjonsbevisste, og man tenker ikke bare på sine egne. Innen 2020 tar man også mål av seg å sende ut 300 misjonærer. Med å følge Djengis Kahn's reiserute vil de nå mange muslimske og buddhistiske land og folkeslag som ennå ikke har hørt evangeliet om Jesus Kristus. Og mongolene har mange fordeler: De kan f.eks reise til Nord-Korea uten visum. Allerede i dag finnes det flere mongolske misjonærer rundt om i Asia.

Det er mye kontakt med det Indre Mongolia i Kina, og i Kasakhstan finnes det kasakher som er oppvokst i den kazakhiske minoriteten i Mongolia, og som derfor taler mongolsk! I fjor sommer ble det holdt en bibelskole i Mongolias hovedstad Ulan-Ude med både russere, mongolere og burjater som deltagere. Nå er de første misjonærene sendt til Burjat.

Det arbeides nå med å plante 400 nye menigheter i Mongolia. Guds verk går fram i denne nasjonen som aldri før. Og tenk på dette: For 20 år siden visste man ikke om noen kristen i landet!

Mongolia: Fra 0 til 50.000 kristne siden 1990

World Mission Prayer League - en luthersk misjonsorganisasjon med sterk vekt på bønn - rapporterer om en stor vekkelse i Mongolia. Så sent som i 1990 var det ingen kjente kristne i landet. I dag regner man med at det finnes 50.000 gjenfødte kristne i landet som grenser til Russland i nord og Kina i sør, øst og vest. Det er 400 menigheter i Mongolia i dag.

World Mission Prayer League - Bønneligaen for verdens misjon - har innledet et nært samarbeide med menighetene i Mongolia. Personelldirektøren i World Mission Prayer League, Chris Broderson (bildet) besøkte Mongolia i fjor høst. Hensikten var å dele visjoner og strategier for det videre arbeidet.

Denne helgen har det vært økt forbønnsfokus på Mongolia. Dessverre fanget jeg det for sent opp, men det er jo ikke noe i veien for å fortsette å be for landet.

Mongolia har et flateinnhold på hele 1 594 116 kvadratkilometer og er i følge Wikipedia verdens 19. største stat målt i areal. Med en befolkning på like over tre millioner har Mongolia dessuten den laveste befolkningstettheten i verden. I tillegg til å være verdens 19. største stat er Mongolia også verdens nest største innlandsstat etter Kasakhstan.

Et av bønneemnene fra World Prayer League er å be Gud gjøre seg selv kjent i Mongolia.

For flere opplysninger om hvordan man kan be målrettet og fokusert se:

http://40hours.jcsintl.org/index.php?option=com_content&view=frontpage&Itemid=1&lang=en

Russiske baptister driver misjonsarbeid i Mongolia

Fire av ungdommene i baptistmenigheten i Krasnoyarsk i Russland dro til Mongolia sammen med pastoren sin for å fortelle om Jesus. De brukte den russiske julefeiringen som utgangspunkt for misjonsreisen, og besøkte blant annet barn som tidligere hadde vært med på barneleire denne menigheten arrangerer. Her viste de Jesusfilmen, delte ut gaver til barna og vitnet om Jesus. Denne menigheten har gode erfaringer med barneleire, og planlegger en ny til sommeren.

Julegavene som ble delt ut til barna var gaver gitt av kristne i Krasnoyarsk området. De støttet også reisen til Mongolia økonomisk. Mange av barna de besøkte lever under svært dårlige kår. Hyttene de bor i har jordgulv og mange av barna har lite og i perioder ingenting å spise. Menigheten hadde også skaffet til veie varme sokker, som barna fikk.

Baptistmenigheten i Krasnoyarsk har over tid bygget gode relasjoner med myndighetene i Mongolia og var derfor ønsket velkommen. Vanligvis er det ikke enkelt å få godkjennelse for en slik reise som dette.

Baptistmenighet startet på landsbygda i Mongolia

Visste du at det finnes en baptistmenighet i Bayankhongor, en liten by i det sørvestlige Mongolia, omtrent 400 amerikanske miles fra hovedstaden Ulan Bator? Visste du at Youth with a Mission (Ungdom i Oppdrag) driver en egen disippeltreningskole her? Menigheten er stiftet av et brasiliansk ektepar som er baptister.

Jeg visste ingenting om dette bare for noen få dager siden, men det jeg visste var at antallet kristne øker i Mongolia. Og det synes jeg det er all god grunn til å takke Herren for! Disippeltreningskolen til Ungdom i Oppdrag er nettopp startet opp med 13 studenter, tre ektepar og syv single. Majoriteten av studentene er menn. Det holdes også ekteskapskurs, og det drives med fotballtrening for ungdommene på stedet. Dette er en fin måte å få kontakt med dem på, og gjør det så mye lettere å presentere evangeliet for dem.

På slutten av fjoråret ble 25 mennesker døpt og lagt til menigheten i Bayankhongor. Også flere av studentene på disippeltreningskolen er blitt døpt. På grunn av det kalde været foregår dåpshandlingen innendørs.

Det er familien Jardel da Silva (det lille bildet) fra Brasil som har grunnlagt menigheten og som har ansvaret for den.

Bildet er tatt i forbindelse med den første undervisningstimen på Disippeltreningsskolen.

Lyset skinner i mørket i Mongolia

Da kommunistene begynte å miste grepet om Mongolia, fikk utsendinger til Sørstatsbaptistenes årskongress i 1990 høre om en 700 år gammel forespørsel om å sende misjonærer til landet som den gang ble styrt av Kublai Khan.

Det mongolske riket som ble styrt av Gjenghis Khan's barnebarn, Kublai Khan, strakk seg fra Svartehavet til Stillehavet. I år 1266 sendte Kublai Khan en henvendelse til Marco Polo til kirken i Rom og ba dem sende 100 misjonærer for å undervise i den kristne tro i de keiserlige gemakker. Men det tok 100 år før en, ikke 100, ble sendt fra Rom. På den tiden var Khan's interesse smuldret hen. Han sa: "Det er for sent. Jeg er blitt for gammel i min hedenskap."

Med jernteppets fall 700 år senere, var dette en utfordring som ikke kunne bli ignorert igjen. I 1991, året etter årskongressen, sendte Sørstatsbaptistene ut sine første misjonærer til Mongolia. De bosatte seg i hovedstaden Ulaanbaatar, et sted sterkt influert av buddhisme og sjamanisme.

De utholdt kulden i den kaldeste hovedstaden på jorden, brukte rasjonskort for å skaffe seg mat, og fikk mye oppmerksomhet fordi de var de eneste utlendingene utenom russerne, som mongolerne hadde sett på lenge. Det hadde vært misjonærer her før, blant annet fra Norge, men det var lenge siden. For de som er interessert i å finne ut mer om det norske misjonsengasjementet i Mongoilia, vil jeg anbefale en bok som journalist Kjell Hagen skrev: Den ukjente misjonær. Utgitt på daværende Vårt Lands forlag. Det er en meget gripende bok om en norsk kvinne, som jeg i skrivende stund dessverre ikke husker navnet på, som uten underhold og blind på det ene øyet, dro til Mongolia som misjonær.

"Å leve i Mongolia har sine utfordringer og sine eventyr," forteller Lisa Sharp (ikke hennes egentlige navn), som har tilbrakt 16 år som misjonær i landet. Siden den gang Sørstatsbaptistene tok opp misjonsarbeidet i Mongolia har landet forandret seg mye. Det ser man ikke minst i måten mongolerne kler seg på. Klesstilen blir mer og mer vestlig.

I 1989 kjente man til at det bare var fire kristne i Mongolia. Nå er tallet 10.000. Mongolerne er åpne for evangeliet, men harde å nå. Misjonærene som sendes ut er som oftest teltmakere. De arbeider som leger, lærere, ingeniører. Vennskapsevangelisering er nøkkelen til å nå mongolerne. Man driver med bibelstudiegrupper i hjemmene. Sakte men sikkert kommer folk til tro på Jesus. 700 år etter utfordringen fra Kublai Kahn kom med anmodningen om å sende misjonærer, arbeides det målrettet i landet. Men det er forferdelig å tenke på at det skulle ta så mange år.