En av mine åndelige fedre, en gammel pinsevenn, var opptatt av Maria, Jesu mor. Han snakket ofte om henne. Nokså uvanlig med tanke på den paniske redselen enkelte pinsevenner får når hennes navn nevnes. Jeg har opplevd at flere forlot salen da jeg introduserte at jeg skulle tale om Maria i en pinsemenighet for noen år siden, og det før jeg hadde ytret et eneste ord utover det å introdusere temaet. Pinsevenner er ikke alene om denne aversjonen mot Maria. Flere innen den frikirkelige delen av kristenheten forbinder hennes navn kun med katolske dogmer. Det er ikke henne jeg snakker om, men om den Maria vi finner i evangeliene.
Da var det annerledes med Ole Petter! Han var særlig opptatt av den proklamasjonen Maria kommer med og som gjengis av evangelisten Lukas:
"Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt." (Luk 1,38)
'Dette er en djup hemmelighet', sa Ole Petter. Og la til: "Den som har oppdaget overgivelsens hemmelighet har oppdaget en perle.'
Det er sant. Vi forstår ikke alt som skjer med oss og i oss. Mye er gåtefullt av det som har med Gud å gjøre. I doksologien som avrunder det apostelen Paulus skriver om jødefolkets utvelgelse, heter det: "Å, dyp av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet. Amen." (Rom 11,33-36)
Slik var det også for Maria. Hun er kanskje det beste eksemplet på hva en overgivelse innebærer. Den var uten forbehold. Maria stiller ingen betingelser. Hun sier ikke: 'Jeg går med på å være Herrens utvalgte redskap, hvis ...' Nei, hun er en tjener. Og hennes inderlige bønn er at Guds vilje skal skje i hennes liv. En slik bønn innebærer omkostninger. Maria kunne for eksempel ikke bry seg om sitt gode navn og rykte! Det kan heller ikke vi om vi er ute etter å gjøre Guds vilje. Da må vi gjøre regning med reaksjoner fra de rundt oss. Omgivelsene reager alltid på radikal overgivelse. Maria var den første av alle som gikk 'all in for Jesus'.
Maria gikk med sin overgivelse utenfor sin komfortsone. Det var ikke bare bare på den tiden å være gravid utenfor ekteskap. Etter Loven kunne hun steines. Maria var - sammen med Josef - villige til å tre ut av komfortsonen og overgi seg til Guds hensikter og vilje. Tenk bare på reaksjonene i Marias og Josef familier da de fortalte at Maria var gravid før de hadde fått giftet seg.
Maria kunne ikke ane hvilke strabasiøse utfordringer som lå foran henne etter at hun hadde sagt ja til Guds ledelse med sitt liv: Den lange og tunge vandringen fra Nasaret til Betlehem. Fødselen i en grotte, uten hjelp av noen jordmor. Flukten til Egypt og livet som asylsøker der. Hjemreisen. Jesus som blir borte for henne da han er 12 år gammel. Alle ukvemsordene og ryktene om ham mens han gjorde tegn og under, Jesu lidelsesvei til Golgata, hans død og tiden som fulgte.
Den gamle Simeon gir Maria et profetisk ord med på veien, som sikkert kommer til å bli retningsgivende for hennes liv:
"...ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen." (Luk 2,35)
Dette ordet blir oppfylt når Maria ser sin sønn dø på korset.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar