Hvem andre enn Den Hellige Ånd kunne få den uskolerte fattigjenta Maria til å bryte ut i en så blendende vakker doksologi som 'Marias lovsang' er blitt? Det finnes et visst åndelig slektskap mellom Hannas lovsang slik den er gjengitt av profeten Samuel i det andre kapittel av 1.Samuels bok, men Magnificat er også helt unik. Ikke så underlig kanskje at mange har tonsatt den opp gjennom historien, og at den finnes med i de fleste tidebønnsbøker uavhengig av hvilken kirkelig tradisjon disse tidebønnsbøkene representerer. Marias lovsang hører naturlig med i bønnen til enhver beder.
Jeg merker meg at begge disse gudfryktige kvinnene - Hanna og Maria - fryder seg i Gud. Det er slik de innleder denne mektige lovprisningen av Gud.
Hanna utbryter: "Mitt hjerte fryder seg i Herren. Herren gir meg stor kraft." (1.Sam 2,1)
Maria utbryter: "Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud min frelser." (Luk 2,46-47)
Hva vil det si å fryde seg?
Det norske ordet 'fryd' kan i følge Norsk Etymologisk Ordbok best oversettes: "inderlig glede". Det kommer av et norrønt ord - frygd - som kan oversettes herlig. Ordet kan også oversettes "jublende glede". Bibelen beskriver en erfaring av Den Hellige Ånd som best kan beskrives som en fryd i Den Hellige Ånd. Om Jesus heter det: "I samme stund jublet (frydet) han i Den hellige ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små..." (Luk 10,21)
Mange er redd for følelser, men skal vi ha med Den Hellige Ånd å gjøre vil vi ble grepet, beveget pg berørt. Gud har jo skapt oss med følelser, og Den Hellige Ånd vil øse over oss med frisk olje og gjøre som glade så vi renner over av fryd og salighet. Slik er det nemlig rundt Guds trone i himmelen!
"Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet." (Salme 16,11)
Denne 'livsaligheten' er den fryden Hanna og Maria taler om. Bibelselskapets oversettelse av 2011 oversetter dette verset slik: "... hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd."
Maria gjorde seg en erfaring med Den Hellige Ånd som utløste denne fryden hun taler om i Magnificat. Vi ser dette skje to ganger i forbindelse unnfangelsen og ved hennes besøk hos Elisabet:
"Engelen svarte: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg..." (Luk 1,35)
"Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellihe Ånd og ropte høyt: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse. Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser." (Luk 1,41-47)
Både Elisabet og Maria opplever Den Hellige Ånd. Lukas forteller at Elisabet blir fylt av Den Hellige Ånd og roper høyt! Selve ropet er en frukt av den fryden som berører henne. Til og med barnet i hennes morsliv, som er døperen Johannes fryder seg. Barnet i morslivet er altså istand til å bli berørt av Den Hellige Ånd. Det er noe å tenke på for de som går gravide! Jeg tror at både Elisabet og Maria blir berørt av Den Hellige Ånd i samme stund. Og denne berøringen fører til at Maria under inspirasjon av Den Hellige Ånd begynner å lovprise Gud. Vi legger også merke til noe forunderlig: Elisabet anerkjenner Maria som: "Min Herres mor..."! Hvordan kunne Elisabet omtale Maria som min Herres mor? Det måtte ha blitt åpenbart henne av Den Hellige Ånd.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar