Når profetiene oppfylles foran våre øyne - det unike med Israel, del 7

Del 6 av denne artikkelserien ble publisert 1.desember 2021:

Det samme profetiske ord som varsler Israels adspredelse til nasjonene, forsikrer også om at jødene som folk skal bli bevart gjennom alle disse trengslene. 

Aldri skal jødene opphøre som et folk for Herrens ansikt. Herren selv sier det slik det er gjengitt hos Profeten Jeremia: "For jeg er med deg, sier Herren, og jeg vil frelse deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har spredt deg iblant. Bare deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med måte. Men helt ustraffet vil jeg ikke la deg være." (Jer 30,11)

Vi finner det samme hos profeten Esekiel: 

"Så sier Herren Gud: Selv om jeg driver dem langt bort blant hedningefolkene, og selv om jeg spredte dem blant landene, var det bare en kort tid jeg var en helligdom for dem i de landene de kom til." (Esek 11,16)

Herren Gud vil ikke bare våke over Israels nasjonale eksistens, men Han vil selv være deres helligdom, i den tid Tempelet ligger i ruiner. Profeten Sakarja er ikke mindre tydelig: "Jeg sprer dem blant folkene, men i landene langt borte skal de huske på meg. De skal leve sammen med sine barn, og de skal vende tilbake." (Sak 10,9) 

Hva har holdt jødefolket sammen i deres landflyktighet? Først og fremst overholdelsen av sabbaten. Selv under de forferdelige forholdene i nazistiske konsentrasjonsleirene, forsøkte jøder å helligholde den syvende dagen: "Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud." (2.Mos 20,8-10/2011-oversettelsen). Så sabbatsfeiringen er limet som holdt jødene samlet som folk, og skilte dem ut blanr folkeslagene, i deres landflyktighet.

Israelsfolket har en helt spesiell rolle blant nasjonene: "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi Herren elsket dere, og fordi han ville holde ved den ed han hadde sverget deres fedre..." (5.Mos 7,6-8a)

Når jødefolket en dag har vendt tilbake til sitt lovede land - og det skjedde i 1948 - venter vi på en tid da alle hedningefolkene skal søke opp til Sion. Her er en av Bibelens profetier som ennå venter på sin oppfyllelse: 

"Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolkene skal strømme til det. Mange folkeslaag skal gå av sted å si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære om sine veier, og vandre på hans stier. For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." (Jes 2,2-3)

fortsettes