Bibelmeditasjoner i Maria-året, del 5: Fryden i Den Hellige Ånd

Hvem andre enn Den Hellige Ånd kunne få den uskolerte fattigjenta Maria til å bryte ut i en så blendende vakker doksologi som 'Marias lovsang' er blitt? Det finnes et visst åndelig slektskap mellom Hannas lovsang slik den er gjengitt av profeten Samuel i det andre kapittel av 1.Samuels bok, men Magnificat er også helt unik. Ikke så underlig kanskje at mange har tonsatt den opp gjennom historien, og at den finnes med i de fleste tidebønnsbøker uavhengig av hvilken kirkelig tradisjon disse tidebønnsbøkene representerer. Marias lovsang hører naturlig med i bønnen til enhver beder.

Jeg merker meg at begge disse gudfryktige kvinnene - Hanna og Maria - fryder seg i Gud. Det er slik de innleder denne mektige lovprisningen av Gud.

Hanna utbryter: "Mitt hjerte fryder seg i Herren. Herren gir meg stor kraft." (1.Sam 2,1)

Maria utbryter: "Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud min frelser." (Luk 2,46-47)

Hva vil det si å fryde seg? 

Det norske ordet 'fryd' kan i følge Norsk Etymologisk Ordbok best oversettes: "inderlig glede". Det kommer av et norrønt ord - frygd - som kan oversettes herlig. Ordet kan også oversettes "jublende glede". Bibelen beskriver en erfaring av Den Hellige Ånd som best kan beskrives som en fryd i Den Hellige Ånd. Om Jesus heter det: "I samme stund jublet (frydet) han i Den hellige ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små..." (Luk 10,21)

Mange er redd for følelser, men skal vi ha med Den Hellige Ånd å gjøre vil vi ble grepet, beveget pg berørt. Gud har jo skapt oss med følelser, og Den Hellige Ånd vil øse over oss med frisk olje og gjøre som glade så vi renner over av fryd og salighet. Slik er det nemlig rundt Guds trone i himmelen!

"Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet." (Salme 16,11)

Denne 'livsaligheten' er den fryden Hanna og Maria taler om. Bibelselskapets oversettelse av 2011 oversetter dette verset slik: "... hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd."

Maria gjorde seg en erfaring med Den Hellige Ånd som utløste denne fryden hun taler om i Magnificat. Vi ser dette skje to ganger i forbindelse unnfangelsen og ved hennes besøk hos Elisabet: 

"Engelen svarte: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg..." (Luk 1,35)

"Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellihe Ånd og ropte høyt: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse. Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser." (Luk 1,41-47)

Både Elisabet og Maria opplever Den Hellige Ånd. Lukas forteller at Elisabet blir fylt av Den Hellige Ånd og roper høyt! Selve ropet er en frukt av den fryden som berører henne. Til og med barnet i hennes morsliv, som er døperen Johannes fryder seg. Barnet i morslivet er altså istand til å bli berørt av Den Hellige Ånd. Det er noe å tenke på for de som går gravide! Jeg tror at både Elisabet og Maria blir berørt av Den Hellige Ånd i samme stund. Og denne berøringen fører til at Maria under inspirasjon av Den Hellige Ånd begynner å lovprise Gud. Vi legger også merke til noe forunderlig: Elisabet anerkjenner Maria som: "Min Herres mor..."! Hvordan kunne Elisabet omtale Maria som min Herres mor? Det måtte ha blitt åpenbart henne av Den Hellige Ånd.

fortsettes

Bibelmeditasjoner i Maria-året, del 4: Maria gikk 'all in for Jesus'

En av mine åndelige fedre, en gammel pinsevenn, var opptatt av Maria, Jesu mor. Han snakket ofte om henne. Nokså uvanlig med tanke på den paniske redselen enkelte pinsevenner får når hennes navn nevnes. Jeg har opplevd at flere forlot salen da jeg introduserte at jeg skulle tale om Maria i en pinsemenighet for noen år siden, og det før jeg hadde ytret et eneste ord utover det å introdusere temaet. Pinsevenner er ikke alene om denne aversjonen mot Maria. Flere innen den frikirkelige delen av kristenheten forbinder hennes navn kun med katolske dogmer. Det er ikke henne jeg snakker om, men om den Maria vi finner i evangeliene.

Da var det annerledes med Ole Petter! Han var særlig opptatt av den proklamasjonen Maria kommer med og som gjengis av evangelisten Lukas: 

"Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt." (Luk 1,38) 

'Dette er en djup hemmelighet', sa Ole Petter. Og la til: "Den som har oppdaget overgivelsens hemmelighet har oppdaget en perle.'

Det er sant. Vi forstår ikke alt som skjer med oss og i oss. Mye er gåtefullt av det som har med Gud å gjøre. I doksologien som avrunder det apostelen Paulus skriver om jødefolkets utvelgelse, heter det: "Å, dyp av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.  Ham være ære i all evighet. Amen." (Rom 11,33-36)

Slik var det også for Maria. Hun er kanskje det beste eksemplet på hva en overgivelse innebærer. Den var uten forbehold. Maria stiller ingen betingelser. Hun sier ikke: 'Jeg går med på å være Herrens utvalgte redskap, hvis ...' Nei, hun er en tjener. Og hennes inderlige bønn er at Guds vilje skal skje i hennes liv. En slik bønn innebærer omkostninger. Maria kunne for eksempel ikke bry seg om sitt gode navn og rykte! Det kan heller ikke vi om vi er ute etter å gjøre Guds vilje. Da må vi gjøre regning med reaksjoner fra de rundt oss. Omgivelsene reager alltid på radikal overgivelse. Maria var den første av alle som gikk 'all in for Jesus'. 

Maria gikk med sin overgivelse utenfor sin komfortsone. Det var ikke bare bare på den tiden å være gravid utenfor ekteskap. Etter Loven kunne hun steines. Maria var - sammen med Josef - villige til å tre ut av komfortsonen og overgi seg til Guds hensikter og vilje. Tenk bare på reaksjonene i Marias og Josef familier da de fortalte at Maria var gravid før de hadde fått giftet seg.

Maria kunne ikke ane hvilke strabasiøse utfordringer som lå foran henne etter at hun hadde sagt ja til Guds ledelse med sitt liv: Den lange og tunge vandringen fra Nasaret til Betlehem. Fødselen i en grotte, uten hjelp av noen jordmor. Flukten til Egypt og livet som asylsøker der. Hjemreisen. Jesus som blir borte for henne da han er 12 år gammel. Alle ukvemsordene og ryktene om ham mens han gjorde tegn og under, Jesu lidelsesvei til Golgata, hans død og tiden som fulgte. 

Den gamle Simeon gir Maria et profetisk ord med på veien, som sikkert kommer til å bli retningsgivende for hennes liv: 

"...ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen." (Luk 2,35)

Dette ordet blir oppfylt når Maria ser sin sønn dø på korset. 

fortsettes

Bibelmeditasjoner i Maria-året, del 3: Guds bostedsadresse på jorda

Himmel på jord! Bokstavelig talt. Betlehem ble plutselig et geografisk sted hvor himmelen fikk bostedsadessse på jorden. Med Jesu fødsel fikk Gud et ansikt og en kropp. Et nyfødt barn, svøpt og lagt i en krybbe. 

"Men du, Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg  en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager." (Mika 5,1)

Jesu fødsel ute under den stjernestrødde himmelhvelvingen ute på Betlehemsmarkene viser med all tydelighet at Gud velger ut det som ingenting er. I en av urkirkens vakreste hymner, 'Kristushymnen' i Filipperbrevet heter det: "han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik." (Fil 2,6) Det er vakkert skrevet, men hva betyr det? Dette er et av de bibelordene jeg har strevd med å forstå, inntil jeg kom over en engelsk oversettelse hvor det heter, her i min oversettelse: 

"Han som i sin natur ikke anså likhet med Gud som noe som skulle brukes til sin egen fordel, snarere skapte han seg selv til ingenting ved å ta selve naturen til en tjener."

Men hvordan stemmer detre overens med profetien fra Mika, hvor det blant annet heter at han skal være "hersker over Israel?"

De bibbelske profetiene har ofte dobbelt bunn: Vi snakker om både en nåtidig og fremtidig oppfyllelse. Sønnen vil en dag stå frem som hersker over, ikke bare Israel, men hele jorden. Det skjer ved hans gjenkomst, når vi trer inn i Tusenårsriket. Flere steder, blant annet i Åp 1,5, som "herskeren over kongene på jorden" taler om dette. Hvem er dette? Barnet som ble født i Betlehem. Han er både Gud og mann. Tjener og Herre.

Maria vokser opp i enkle kår. Det er ingening spesielt med henne. Utvelgelsen av Maria er først og fremst nådens utvelgelse, som det er for oss alle. Det er det som gjør denne historien så sterk og så troverdig. Når Guds time var kommet, og Ordet ble menneske, velger han i sin nåde ut ei ung jødisk jente fra et ubetydelig sted og lar seg føde på et like ubetydelig sted. Jeg holdt på å si: typisk Gud. Det er slik jeg kjenner Ham. Han avskyr alt stort og stolt som reiser seg mot Ham. 

fortsettes

Bibelmeditasjoner under Maria-året, del 2: Om å gå gravid med Guds løfte

Tenk å gå gravid med Guds løfte under kjolelivet! For det er det hun gjør, Maria. Ikke et hvilket som helst barn, født av en jødisk mor, men Guds Sønn. Han som profetene hadde talt om. Derfor talte de rett, kirkefedrene, som kalte Maria for 'theotokos' - Guds mor, og ikke alene 'Christotokos', 'mor til Kristus'. Apostelen Johannes slår jo fast at "I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud... Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss." (Joh 1,1 og v.14)

Om Maria fødte Gud hva blir hun da? Guds mor. Jesus er Gud kommet i kjød. 

I Maria tok Guds Sønn opp hele menneskenaturen, kropp og sjel, i kraft av den guddommelige allmakten. Denne kraften er Den Hellige Ånd. Evangelisten Lukas skriver om Maria: "Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg..." (Luk 1,35) Det var på denne måten at Ordet ble kjød, ble menneske. 

Det må ha vært omtumlende dager for den unge, jødiske jenta. En ting var englebesøket. Det var skremmende for Maria. Noe annet var det engelen sa! At hun skulle bli mor til Gud kommet i kjød. I tillegg var det alle ryktene. Forholdet til Josef.

Hva kan vi lære av Maria fra denne fasen av hennes liv?

Det som slår meg er hennes totale overgivelse. 

"Jeg er Herrens tjenestekvinne..."

"Det skje meg etter ditt ord..."

Betingelsesløst.

Det andre jeg merker meg er dette: 

Løftet går ikke i oppfyllelse med det samme. Det er en normal graviditet på nu måneder. Med all undringen, bekymringene, gleden og utfordringene med kvalme og fysisk ubehag. Er det ikke også slik med oss når vi går svangre med Guds løfter over våre liv? Det tar tid før de går i oppfyllelse. Det er gleder mens vi venter. men det er også ubehag og ikke minst utfordringer. 

"For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke. Om det drøyer, sså bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent..." (Hab 2,3)

fortsettes