Bibelmeditasjoner under Maria-året, del 2: Om å gå gravid med Guds løfte

Tenk å gå gravid med Guds løfte under kjolelivet! For det er det hun gjør, Maria. Ikke et hvilket som helst barn, født av en jødisk mor, men Guds Sønn. Han som profetene hadde talt om. Derfor talte de rett, kirkefedrene, som kalte Maria for 'theotokos' - Guds mor, og ikke alene 'Christotokos', 'mor til Kristus'. Apostelen Johannes slår jo fast at "I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud... Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss." (Joh 1,1 og v.14)

Om Maria fødte Gud hva blir hun da? Guds mor. Jesus er Gud kommet i kjød. 

I Maria tok Guds Sønn opp hele menneskenaturen, kropp og sjel, i kraft av den guddommelige allmakten. Denne kraften er Den Hellige Ånd. Evangelisten Lukas skriver om Maria: "Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg..." (Luk 1,35) Det var på denne måten at Ordet ble kjød, ble menneske. 

Det må ha vært omtumlende dager for den unge, jødiske jenta. En ting var englebesøket. Det var skremmende for Maria. Noe annet var det engelen sa! At hun skulle bli mor til Gud kommet i kjød. I tillegg var det alle ryktene. Forholdet til Josef.

Hva kan vi lære av Maria fra denne fasen av hennes liv?

Det som slår meg er hennes totale overgivelse. 

"Jeg er Herrens tjenestekvinne..."

"Det skje meg etter ditt ord..."

Betingelsesløst.

Det andre jeg merker meg er dette: 

Løftet går ikke i oppfyllelse med det samme. Det er en normal graviditet på nu måneder. Med all undringen, bekymringene, gleden og utfordringene med kvalme og fysisk ubehag. Er det ikke også slik med oss når vi går svangre med Guds løfter over våre liv? Det tar tid før de går i oppfyllelse. Det er gleder mens vi venter. men det er også ubehag og ikke minst utfordringer. 

"For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke. Om det drøyer, sså bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent..." (Hab 2,3)

fortsettes