Sorg, glede og forventning

2.søndag i adventstiden 2021/Prekentekst: John 16,21-24

Jeg har hatt gleden av å bli far to ganger. To fødsler har jeg vært med på. Det har vært overveldende! Hvilken glede! Men det har også vært et strev. Ikke minst for May Sissel. Rier er ikke til å spøke med. Det har vært tøft å se på. Men smerten til tross: Gleden over å bli mor og far overgår alt annet. 

Det er dette høydepunktet i et ekteskap Jesus tar oss med på når Han eksemplifiserer hvordan sorg og glede vandrer i hope i menneskenes liv. Thomas Kingo er opphavet til dette begrepet. I 1674 skriver han: 

Sorgen og gleden de vandrer til hope,
Lykke og ulykke ganger på rad.
Medgang og motgang hverandre tilrope,
Solskinn og skyer de følges og ad.
Jorderiks gull
Er prektig muld,
Himlen er ene av salighet full.

Disiplene går gjennom kanskje sitt livs vanskeligste fase akkurat nå når Jesus taler til dem om hvordan gleden og sorgen hører sammen. Flere ganger hadde Han forsøkt å forberede dem på at Han skulle lide og dø. Men disiplene ville ikke høre på det øret. Det er interessant å merke seg at hver gang Jesus talte om sin lidelse og død, førte de samtalen over på noe annet. Det må ha vakt en sorg i Jesu hjerte. Han hadde ingen å dele disse tankene med som virkelig ville lytte til Ham. 

Nok en gang forbereder Han sine følgesvenner på lidelse. Han skal forlate dem. Det er ikke så vanskelig å forestille seg hva som raste gjennom sinnene til disiplene: en følelse av fortvilelse, oppgitthet, redsel. De hadde gått 'all in for Jesus'. Hva skulle det bli av dem?

Håpet ligger i disse ordene: "Men jeg skal se dere igjen..." (v.22)

Dette er også det store gledesemne: "... og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere." 

Jesu gjenkomst er det salige håp, og skjuler en enorm glede. 

Han som kom, kommer!

Kanskje er disse ordene selve inspirasjonskilden til de ordene apostelen Paulus skrev til menigheten i Tessaloniki, når han skriver til dem om Jesu gjenkomst? "Trøst da hverandre med disse ord." (1.Tess 4,18)

Dette håpet om Jesu gjenkomst knytter evangelisten Johannes sammen med Jesu undervisning om bønnens betydning. Bønnen er bindeleddet mellom Jesu himmelfart, hvor Sønnen setter seg på æresplassen ved Faderens høyre hånd og går i forbønn for oss, og gjenkomsten! Det er i bønnen vi pleier det intime forholdet mellom Treenigheten og oss, det er i bønnen vi også våker og venter og fyller våre lamper med olje som kan antennes og brenne.