Her er tredje og siste del av den profetiske drømmen til Julie Meyer. Første del ble publisert 27. april, andre del 1.mai:
'Jeg begynte å studere denne lignelsen. Når jeg studerte den jødiske bryllupsseremonien, når brudgommen bokstavelig kommer for å hente sin brud, sammen med sine venner, sent på kvelden opp til hennes hus, var det en sedvane at hennes brudepiker, når brudgommen gav signal, gikk ham imøte med lamper i sine hender, for å lyse for ham frem til huset.
Oppgaven disse brudepikene har er å møte brudgommen. De venter på ham til han dukker opp. Deres hovedbekymring er å ha lys i hendene når de skal tre frem for brudgommen, og dermed gjøre ham ære og stå til hans tjeneste.
Lignelsen viser oss gikk de alle ut for å møte ham, og de tok med sine lamper. Ordet 'lampe' kommer fra rotordet som betyr 'skinne'. De tok deres 'skinn' og gikk ut for å møte brudgommen. På dette tidspunktet kunne alle se at det 'skinte'.
De fem uforstandige tok med seg deres 'skinn' og gikk ut for å møte Ham. Du kan 'skinne' for en liten stund, selv med veldig lite olje, men nøkkelen handler om evnen til å ta vare på dette 'skinnet', og da trenger du olje til lampen din. Alle gjorde de lampene sine klare, alle hadde de en flamme, men denne flammen må tas vare på og da trenger du olje. De kloke brudepikene tok olje med seg, de hadde et reservoar av olje. De tok med seg nok til at de kunne ta vare på flammen.
På dette tidspunktet har de fem uforstandige brudepikene erkjent at de ikke har nok olje slik at de kan holde flammen vedlike; de hadde ikke noe reservoar olje, ikke noe mer enn for øyeblikket.
"Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner."
De uforstandige ville ha olje fra de kloke for å holde vedlike sitt 'skinn'. Flammen som vedlikeholdt deres 'skinn' var i ferd med å slukkes. Deres guddommelige innflytelse 'var blåst ut', de hørte ikke Hans stemme lenger. De visste ikke lenger hva Han sa. 'Fortelle meg, hva sier Han?'
De uforstandige ble fortalt at de skulle gå for å kjøpe olje. Dette ordet 'kjøpe' er 'agorazo'. Det er det samme ordet som brukes i Åp 3,18:
"Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær så du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se."
Det ligner også veldig på et annet 'kjøpe' i 1.Krøn 21,24: "Men kong David sa til Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det til full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren. Jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg ikke har betalt."
Og dette ordet betyr: * å få, erverve, kjøpe eie, for å oppnå Guds opprinnelige plan, skapende, visdom
* å kjøpe
Dette er en tid for å kjøpe olje, å kjøpe fra Herren det som er prøvd i ild - det som koster oss alt.
I en tid som denne, la oss ha den tillit til Gud at Han har kontroll. La hver prøvelse du møter føre deg rett inn i hjertet Hans, kjøp gull og olje, bli ikke fornærmet hvis du blir oversett, hvis du blir dårlig behandlet av kollegaer eller du blir degradert.
Midt i alt dette: snakk med Den Hellige Ånd. Midt oppe i alt det du står i kan du forløse og tilegne deg kunnskap. Du kan få olje, dråpe for dråpe, fylle lampen din slik at den renner over midt i en hard årstid. Du kan holde flammen vedlike. Du kan få olje.
Viser innlegg med etiketten jomfruene. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten jomfruene. Vis alle innlegg
mandag, mai 02, 2016
søndag, mai 01, 2016
En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 2
Her er andre delen av den profetiske drømmen til Julie Meyer. Første del ble publisert onsdag 27. april:
I drømmen begynte jeg å se nærmere på lampene. De var veldig enkle. Noen av dem var ikke så vakre eller ekstravagante som de andre lyktene i rommet, men øynene mine festet seg ikke ved det ytre men på oljen på innsiden. For noen av dem var helt fulle, og denne oljen hadde en duft; disse lampene var så fulle at det rant olje på utsiden av dem. I et klart bilde så jeg det ikke var utsiden som skinte, som var mest verdifull, men den som var skjult på innsiden. Det var da jeg forstod nødvendigheten av oljen i seg selv.
Som jeg grublet over dette, kom mannen med kullsvart hår bort til meg. Han hadde stått så stille i det ene hjørnet av rommet. Han sa til meg:
"Denne oljen er et tegn på hvert 'ja' som noen gang er sagt når ingen var på utkikk etter denne oljen. Denne oljen er et tegn på alt som er gjort i hemmelighet, alle disse 'ja', dråpe for dråpe, har gjort at denne oljen flyter over. Ingen kan ta dette fra dem, og de kan ikke gi dette bort, for selv om mange mennesker skinner, kan ingen opprettholde glansen uten olje, uten et liv i det skjulte."
Han sa: "Se rundt deg i rommet!"
Så, plutselig, ble det veldig klart for meg at denne mannen var Herren selv. Til å begynne med var han bare en gjest i rommet som bare iakttok alle, og så i et øyeblikk, trådte Han fram og jeg forstod med ett hvem Han var. Han iakttok det hele veldig stille, men alltid våkende.
Jeg så at når midnattsropet lød: 'Se, brudgommen kommer!' at alle hadde øyne som oppfattet at Han kom, alle reiste de seg og merket seg det. Hele deres oppmerksomhet var rettet mot Hans komme. 'Se', sa de alle og så opp og så at Han kom. Alle så og oppfattet dette, og gjorde sine lamper klare. De skinte og glødet.
I det de sto opp og gjorde sine lamper klare til å lyse, gikk de ut for å møte Brudgommen.
Jeg så meg rundt i rommet, og så på lampene deres. De skinte. Men ganske raskt begynte dette lyset å bli flakkende. Lyktene hadde lite olje.
Så plutselig begynte den store kampen. For mange hadde vakre lykter, men de manglet olje. Jeg så at nøkkelen er å opprette lyset. Mange lykter ble tent, og skinner. Men nøkkelen er å opprettholde lyset. Nøkkelen er å opprettholde glansen ved bære med deg et reservoar med olje (i deg).
Jeg så at alle som tok med seg sine lamper, men de tok ikke med seg olje og hadde akkurat nok olje til å brenne her og nå, men ingen flaske med olje til å vedlikeholde flammen.
Jeg våknet opp fra drømmen, og visste at vi nå er inne i en tid for å skaffe seg olje. Mange av oss skinner, men vi trenger olje til å holde flammen vedlike.
Hver tid er den rette tiden for å skaffe seg olje til å flammen til å brenne. Og denne oljen skaffes tilveie ved å holde kjærlighetsforholdet til Jesus vedlike. Det handler om et hjerte som sier 'ja', og det er gjerne de små tingene som fyller våre liv med olje; det handler rett og slett om et hjerte som ikke blir fornærmet og som gleder seg med dem som gleder seg.
(fortsettes)
I drømmen begynte jeg å se nærmere på lampene. De var veldig enkle. Noen av dem var ikke så vakre eller ekstravagante som de andre lyktene i rommet, men øynene mine festet seg ikke ved det ytre men på oljen på innsiden. For noen av dem var helt fulle, og denne oljen hadde en duft; disse lampene var så fulle at det rant olje på utsiden av dem. I et klart bilde så jeg det ikke var utsiden som skinte, som var mest verdifull, men den som var skjult på innsiden. Det var da jeg forstod nødvendigheten av oljen i seg selv.
Som jeg grublet over dette, kom mannen med kullsvart hår bort til meg. Han hadde stått så stille i det ene hjørnet av rommet. Han sa til meg:
"Denne oljen er et tegn på hvert 'ja' som noen gang er sagt når ingen var på utkikk etter denne oljen. Denne oljen er et tegn på alt som er gjort i hemmelighet, alle disse 'ja', dråpe for dråpe, har gjort at denne oljen flyter over. Ingen kan ta dette fra dem, og de kan ikke gi dette bort, for selv om mange mennesker skinner, kan ingen opprettholde glansen uten olje, uten et liv i det skjulte."
Han sa: "Se rundt deg i rommet!"
Så, plutselig, ble det veldig klart for meg at denne mannen var Herren selv. Til å begynne med var han bare en gjest i rommet som bare iakttok alle, og så i et øyeblikk, trådte Han fram og jeg forstod med ett hvem Han var. Han iakttok det hele veldig stille, men alltid våkende.
Jeg så at når midnattsropet lød: 'Se, brudgommen kommer!' at alle hadde øyne som oppfattet at Han kom, alle reiste de seg og merket seg det. Hele deres oppmerksomhet var rettet mot Hans komme. 'Se', sa de alle og så opp og så at Han kom. Alle så og oppfattet dette, og gjorde sine lamper klare. De skinte og glødet.
I det de sto opp og gjorde sine lamper klare til å lyse, gikk de ut for å møte Brudgommen.
Jeg så meg rundt i rommet, og så på lampene deres. De skinte. Men ganske raskt begynte dette lyset å bli flakkende. Lyktene hadde lite olje.
Så plutselig begynte den store kampen. For mange hadde vakre lykter, men de manglet olje. Jeg så at nøkkelen er å opprette lyset. Mange lykter ble tent, og skinner. Men nøkkelen er å opprettholde lyset. Nøkkelen er å opprettholde glansen ved bære med deg et reservoar med olje (i deg).
Jeg så at alle som tok med seg sine lamper, men de tok ikke med seg olje og hadde akkurat nok olje til å brenne her og nå, men ingen flaske med olje til å vedlikeholde flammen.
Jeg våknet opp fra drømmen, og visste at vi nå er inne i en tid for å skaffe seg olje. Mange av oss skinner, men vi trenger olje til å holde flammen vedlike.
Hver tid er den rette tiden for å skaffe seg olje til å flammen til å brenne. Og denne oljen skaffes tilveie ved å holde kjærlighetsforholdet til Jesus vedlike. Det handler om et hjerte som sier 'ja', og det er gjerne de små tingene som fyller våre liv med olje; det handler rett og slett om et hjerte som ikke blir fornærmet og som gleder seg med dem som gleder seg.
(fortsettes)
onsdag, april 27, 2016
En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 1
Gud taler gjennom drømmer. Det finnes det mange eksempler på i Bibelen, og en del av Åndens utøselse over Menigheten er at 'gamle menn skal drømme drømmer' (Apg 2,17). Drømmen du er i ferd med å lese er nedskrevet av Julie Meyer, og oversatt til norsk av meg.
Julie Meyer (bildet) har vært knyttet til Det internasjonale bønnehuset i Kansas City de siste 15 årene. Hun er en del av lederteamet og er en av lovsangslederne. Artikkelen er såpass lang at jeg har valgt å dele den opp i flere deler. Jeg tror den har et viktig budskap å formidle til vi som lever i tiden før Jesu gjenkomst:
"Jeg har hatt en drøm. I drømmen ble jeg vekket av en mann i strålende svart hår, og Han sa: 'Følg Meg!' Så jeg sto opp fra sengen og fulgte etter Ham inn i et rom fullt av mennesker. Det var som om jeg gikk fra soverommet inn i et annet hus. Denne mannen sto i hjørnet av rommet og gjorde en bevegelse med hodet sitt for å få meg til å se på det som fant sted i dette rommet.
Jeg forsto, etter hvert som jeg så meg omkring i rommet, at jeg hadde steget inn i en lignelse. Jeg var bokstavelig talt i Matteus 25. Jeg var bare en observatør; ingen synes å merke at jeg var der bortsett fra mannen med det skinnende svarte håret som hadde ført meg hit. Han fortsatte å gestikulere for å få meg til å følge med.
Jeg så noe veldig interessant i det jeg begynte å se meg omkring i rommet. Hver eneste person hadde en lampe. Hver eneste en bar på sin egen lampe. Noen av disse lampene var veldig vakre. Noen av dem var svært enkle. Noen var veldig gamle; noen var skinnende, noen til det punkt hvor jeg bare ønsket å se på hvor vakre disse lampene var, og hver person i rommet hadde en slik. Men det jeg snart skulle se er at det ikke er utvendige skjønnheten som er avgjørende men det som er på innsiden. For jeg så ganske snart at vakre, unike og skinnende lamper er til ingen nytte om innsiden er tom. For noen av disse lampene var vakre utvendig, og jeg kunne se at de var fylt til randen med olje; mens andre lamper, selv om de var vakre og unike, virkelig hadde behov for olje.
Det var virkelig interessant det mine øyne så, for alle bar lamper - noen med olje, noen nesten tomme for olje.
Jeg hadde trådt inn i en lignelse jeg har lest tusen ganger. Jeg merket meg at det var sent og alle hadde sovnet. Og nå, når jeg selv befant meg i selve lignelsen, så var ikke det viktigste at de sovnet - for i dette livet og med våre naturlige kropper blir vi trette og det å sove er en del av livet her; men selve nøkkelen var å sove ikke bare med en lampe men med et reservoar med olje.
Plutselig, når alle var stille og tause og alle sov, hørte vi et rop:
"Brudgommen kommer!" Når du hører dette ropet, da vet du at tiden er inne!
Nå var alle i rommet våkne og de begynte å gjøre seg klare veldig raskt. Alle hørte ropet, alle var våkne og hadde kommet seg opp og alle grep etter lampene sine og begynte å gjøre veken klar, og alle gjorde seg klar for å gå Brudgommen i møte.
Det andre jeg merket meg, når vi var kommet til dette punktet, var at alles lamper skinte. Alle hadde lamper som skinte. Det var ikke slik at noen skinte, mens andre ikke gjorde det. Alle lampene skinte.
(fortsettes)
Julie Meyer (bildet) har vært knyttet til Det internasjonale bønnehuset i Kansas City de siste 15 årene. Hun er en del av lederteamet og er en av lovsangslederne. Artikkelen er såpass lang at jeg har valgt å dele den opp i flere deler. Jeg tror den har et viktig budskap å formidle til vi som lever i tiden før Jesu gjenkomst:
"Jeg har hatt en drøm. I drømmen ble jeg vekket av en mann i strålende svart hår, og Han sa: 'Følg Meg!' Så jeg sto opp fra sengen og fulgte etter Ham inn i et rom fullt av mennesker. Det var som om jeg gikk fra soverommet inn i et annet hus. Denne mannen sto i hjørnet av rommet og gjorde en bevegelse med hodet sitt for å få meg til å se på det som fant sted i dette rommet.
Jeg forsto, etter hvert som jeg så meg omkring i rommet, at jeg hadde steget inn i en lignelse. Jeg var bokstavelig talt i Matteus 25. Jeg var bare en observatør; ingen synes å merke at jeg var der bortsett fra mannen med det skinnende svarte håret som hadde ført meg hit. Han fortsatte å gestikulere for å få meg til å følge med.
Jeg så noe veldig interessant i det jeg begynte å se meg omkring i rommet. Hver eneste person hadde en lampe. Hver eneste en bar på sin egen lampe. Noen av disse lampene var veldig vakre. Noen av dem var svært enkle. Noen var veldig gamle; noen var skinnende, noen til det punkt hvor jeg bare ønsket å se på hvor vakre disse lampene var, og hver person i rommet hadde en slik. Men det jeg snart skulle se er at det ikke er utvendige skjønnheten som er avgjørende men det som er på innsiden. For jeg så ganske snart at vakre, unike og skinnende lamper er til ingen nytte om innsiden er tom. For noen av disse lampene var vakre utvendig, og jeg kunne se at de var fylt til randen med olje; mens andre lamper, selv om de var vakre og unike, virkelig hadde behov for olje.
Det var virkelig interessant det mine øyne så, for alle bar lamper - noen med olje, noen nesten tomme for olje.
Jeg hadde trådt inn i en lignelse jeg har lest tusen ganger. Jeg merket meg at det var sent og alle hadde sovnet. Og nå, når jeg selv befant meg i selve lignelsen, så var ikke det viktigste at de sovnet - for i dette livet og med våre naturlige kropper blir vi trette og det å sove er en del av livet her; men selve nøkkelen var å sove ikke bare med en lampe men med et reservoar med olje.
Plutselig, når alle var stille og tause og alle sov, hørte vi et rop:
"Brudgommen kommer!" Når du hører dette ropet, da vet du at tiden er inne!
Nå var alle i rommet våkne og de begynte å gjøre seg klare veldig raskt. Alle hørte ropet, alle var våkne og hadde kommet seg opp og alle grep etter lampene sine og begynte å gjøre veken klar, og alle gjorde seg klar for å gå Brudgommen i møte.
Det andre jeg merket meg, når vi var kommet til dette punktet, var at alles lamper skinte. Alle hadde lamper som skinte. Det var ikke slik at noen skinte, mens andre ikke gjorde det. Alle lampene skinte.
(fortsettes)
lørdag, juni 27, 2015
Har vi olje på lampene våre - Jesus kommer snart
I går fortalte instrumentpanelet i bilen vår at vi burde sjekke oljenivået. Det var en betimelig påminnelse, og ikke minst svært viktig påminnelse. May Sissel måtte kjøpe en liter for å etterfylle.
Det underlige var at jeg på samme tid arbeidet med den kjente teksten fra Matteus 25, hvor Jesus taler om fem kloke og de fem uforstandige jomfruene. Også en betimelig, og ikke minst en svært viktig påminnelse!
Er det noen tekst som er viktigere i vår tid enn akkurat den? Vi lever i det de gamle kalte 'høyprofetiske tider'. Med det mente de at tiden for Jesu gjenkomst var nær, og at Gud rett foran deres øyne oppfylte profetiske løfter som spesielt gjelder for nettopp denne tiden. Om det var tidsaktuelt for dem den gangen høvdinger som Fredrik Franson, Per Faye-Hanssen, Sverre Kornmo Thoralf Gilbrant, Ole B. Jarlvang, Egil Strand og Emanuel Minos levde - bare for å nevne noen av våre egne som var opptatt av tidens tegn - hvor mye mer nå!
Vi ser tegn i sol og måne, hav og brenninger bruser, det er jordskjelv og store naturkatastrofer, Kristi forsamling opplever en martyrtid vi må tilbake til Romerriket for å sammenligne oss med, Gud oppfyller sine løfter til Israel, det er krig og terrorisme.
Snart vil vi oppleve det Jesus forteller om i Matteus 25:
'Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer. Gå ut å møt ham!' (v.6)
Det er da det gjelder å ha olje på lampen!
For fem av dem kom brudgommen uventet. De manglet det mest essensielle: olje til lampene sine. Og når de skulle skaffe seg olje, var det for sent.
DETTE ER DEFINITIVT IKKE EN TID FOR Å SOVE!
'Derfor sier Han: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se da til at dere vandrer varsomt, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den beleilige tid, for dagene er onde'. (Ef 5,14-16)
Dette er blitt så veldig alvorlig for meg i den siste tiden.
Om Fredrik Franson heter det: 'Han levde hver dag som om det var den siste. Når han gikk til ro om kvelden, gjorde han det med en kjensle som om han om natten skulle bli vekt av Guds basun og stilt for Kristi ansikt. Dette ga livet hans evighetsperspektiv'. (Efraim Palmquist: Fredrik Franson. Ansgar forlag 1948, side 15)
Hør hva apostelen Paulus skriver:
'For dere vet meget godt at Herrens Dag kommer som en tyv om natten. For når noen sier: Fred og ingen fare, da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, søsken, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket. La oss derfor ikke sove, slik andre gjør, men la oss være våkne og edrue. For de som sover, sover om natten. Og de som drikker seg fulle, er fulle om natten. Men la oss som hører dagen til, være edrue ...' (1.Tess 5,2-8a)
Snart lyder ropet: BRUDGOMMEN KOMMER!
Legg merke til hva apostelen Paulus skriver: 'Men dere, søsken, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv ...'
Den som er våken nå ser tegnene, den som ikke ser dem sover! Hva gjør du?
Det underlige var at jeg på samme tid arbeidet med den kjente teksten fra Matteus 25, hvor Jesus taler om fem kloke og de fem uforstandige jomfruene. Også en betimelig, og ikke minst en svært viktig påminnelse!
Er det noen tekst som er viktigere i vår tid enn akkurat den? Vi lever i det de gamle kalte 'høyprofetiske tider'. Med det mente de at tiden for Jesu gjenkomst var nær, og at Gud rett foran deres øyne oppfylte profetiske løfter som spesielt gjelder for nettopp denne tiden. Om det var tidsaktuelt for dem den gangen høvdinger som Fredrik Franson, Per Faye-Hanssen, Sverre Kornmo Thoralf Gilbrant, Ole B. Jarlvang, Egil Strand og Emanuel Minos levde - bare for å nevne noen av våre egne som var opptatt av tidens tegn - hvor mye mer nå!
Vi ser tegn i sol og måne, hav og brenninger bruser, det er jordskjelv og store naturkatastrofer, Kristi forsamling opplever en martyrtid vi må tilbake til Romerriket for å sammenligne oss med, Gud oppfyller sine løfter til Israel, det er krig og terrorisme.
Snart vil vi oppleve det Jesus forteller om i Matteus 25:
'Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer. Gå ut å møt ham!' (v.6)
Det er da det gjelder å ha olje på lampen!
For fem av dem kom brudgommen uventet. De manglet det mest essensielle: olje til lampene sine. Og når de skulle skaffe seg olje, var det for sent.
DETTE ER DEFINITIVT IKKE EN TID FOR Å SOVE!
'Derfor sier Han: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se da til at dere vandrer varsomt, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den beleilige tid, for dagene er onde'. (Ef 5,14-16)
Dette er blitt så veldig alvorlig for meg i den siste tiden.
Om Fredrik Franson heter det: 'Han levde hver dag som om det var den siste. Når han gikk til ro om kvelden, gjorde han det med en kjensle som om han om natten skulle bli vekt av Guds basun og stilt for Kristi ansikt. Dette ga livet hans evighetsperspektiv'. (Efraim Palmquist: Fredrik Franson. Ansgar forlag 1948, side 15)
Hør hva apostelen Paulus skriver:
'For dere vet meget godt at Herrens Dag kommer som en tyv om natten. For når noen sier: Fred og ingen fare, da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, søsken, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket. La oss derfor ikke sove, slik andre gjør, men la oss være våkne og edrue. For de som sover, sover om natten. Og de som drikker seg fulle, er fulle om natten. Men la oss som hører dagen til, være edrue ...' (1.Tess 5,2-8a)
Snart lyder ropet: BRUDGOMMEN KOMMER!
Legg merke til hva apostelen Paulus skriver: 'Men dere, søsken, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv ...'
Den som er våken nå ser tegnene, den som ikke ser dem sover! Hva gjør du?
Etiketter:
endetid,
forventning,
Jesu gjenkomst,
jomfruene,
olje på lampen
Abonner på:
Innlegg (Atom)



