Et avsluttet kapittel

Domssøndagen/Kristi kongedag

Prekentekst: Matt 25,1-13

Domssøndagen eller Kristi kongedag markerer slutten på kirkeåret. Neste søndag er det 1.Søndag i advent. Vi avslutter et kapittel i vårt livs historie, vender bladet og begynner på et nytt år med Jesus i sentrum. Hva passer vel bedre enn å fordjupe seg i lignelsen om brudepikene. Denne lignelsen rammes også inn av den årstiden vi lever i. De fargesterke bladene faller fra trærne, og vi forbereder oss til vinter. Også åndelig talt. Den delen av vårt åndelige liv da det tilsynelatende ikke skjer så mye, men hvor grunnlaget legges for modning og vekst i andre sesonger av livet.

Lignelsen som brudepikene synes jeg alltid har vært både en utfordrende og ikke minst vanskelig tekst å forholde meg til. Går man vel detaljert til verks og skal forstå alt som sies i teksten blir det lett til at man 'presser' teksten til å si mer enn den kanskje gjør. 

Lenge synes jeg det var vanskelig å forstå teksten hvor det heter at alle de ti brudepikene sovnet når de skulle møte brudgommen. Men om det hele handler om vanlig søvn, og ikke en åndelig søvn, blir det ikke så vanskelig likevel. De ble ganske enkelt trøtte. 

Brudepikene var 10 i tallet. Fem av dem var kloke, og fem av dem var uforstandige. De var lampebærere for brudgommen. Deres oppgave var å holde seg våkne og ha olje nok på lampene sine. Oldtidens oljelamper besto av en liten beholder med olje og veiker som man kunne regulere flammen med. Kanskje var brudepikenes oljelamper skrudd ned til sparebluss? Ventetiden ble nemlig lang: "Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet." (v.5)

En dag kommer det til å lyde et rop ved midnattstid: Brudgommen kommer!

Det er det vi alle venter på! Midnattsropet det her er snakk om er ikke i bokstavelig, men i overført betydning. Ved Jesu gjenkomst opplever verden sin 'midnattstime'. Det er i denne nattens mulm og mørke at ropet lyder: Brudgommen kommer! 

Så utfordringen med brudepikene er ikke søvn, men mangel på olje. De fem uforstandige kjenner ikke sin besøkelsestid. Når midnattsropet lyder er det ikke tid nok til å skaffe seg den oljen de trenger. De har ikke sørget for jevnlig påfyll av olje. Det er det ene nødvendige. Å la seg fylle av Helligånden! Ikke som en engangserfaring, men stadig. 

Årsaken er at ingen av oss vet tiden Jesu gjrnkomst. Skal vi være rede for den må vi sørge for olje på våre lamper. Da må vi stadig la oss fylles av Den Hellige Ånd. Hvordan skjer så denne påfyllingen? Gjennom bønnen og lesningen av Den Hellige Skrift. 

Lignelsen om de ti brudepikene har alltid vært aktuell, men for å si det veldig forsiktig så er den ikke blitt mindre aktuell etter hvert som tiden går. For snart lyder det et rop i natten: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte. Derfor må vi i en tid som vår ikke bare be, men også våke!

Jesu gjenkomst innevarsler også en annen tid for menneskeheten: Himmelens dør vil være lukket. Kun de som er vasket rene i Jesu blod vil være innbudt til bryllup i himmelen. Det gir denne dagen et stort alvor.

Prekenteksten jeg ikke våger å snakke om - nå

Jeg skal preke to steder søndag - i Toten frikirke og Brumunddal baptistkirke. Men jeg lar søndagens prekentekst - om de fem kloke og de fem uforstandlige brudepikene - ligge. For denne gangen.

Jeg vet nesten ikke om jeg våger å si hvorfor, men jeg skal være bånn ærlig med dere. Det er ikke fordi jeg underkjenner den. Det handler heller ikke om at jeg ikke forstår den, eller kan foreta en eksegese. Det handler rett og slett om samtaler jeg hatt med mennesker.

Som er slitne. Som kjenner på at de aldri er bra nok. Åndelige nok. Rede nok. Som sliter med troen.  Gjennom mange møter dette året, i mange sammenhenger, har jeg møtt noen av dem. Så har vi de som sliter med psykiske utfordringer, som dras mot alt som har med endetiden å gjøre, og som blir redde. Jeg har fått noe å tenke på.


Jeg må være så ærlig å si at gjennom årenes løp er enkelte bibelvers blitt vanskelige for meg. Ikke slik at jeg ikke tror på dem lenger, men de er krevende. Og så synes jeg det er vanskelig å stå på prekestolen og snakke om ting som jeg selv ikke lever. Da blir det bare ord.

Før tenkte jeg ikke slik. Som ung kristen og ung predikant kunne jeg tale om alt. Ingen ting var problematisk. Jeg hadde enkle forklaringer på det meste.

Så på søndag skal jeg tale om å sette punktum. Om mellomrommet og de skapende prosessene som oppstår når vi går fra en fase i vårt åndelige liv og til en annen. Om hvor vanskelig det er å sette punktum, og slippe taket, og ta de første famlende skrittene fra en åndelig vår til en åndelig sommer, eller fra en åndelig sommer til en åndelig høst eller vinter.

Så kommer jeg helt sikkert til å preke om disse brudepikene en dag. Når Gud leder det slik.

Det er ikke det at jeg ikke tror at vi trenger å våke og være rede, men av og til kan det bli for mye fokus på alt det vi må være, når mennesker også trenger å finne hvilen i Gud. Hvilen i Gud betyr nemlig ikke at man sover og må vekkes. Mange av de som sliter med sine åndelige liv sliter med en usunn åndelighet. De er våkne så det holder.

Men at Kristi kropp trenger å vekkes - det tror jeg. Den er en sovende skjønnhet.

Men min utfordring er at vi som forkynner også må leve det vi preker. Vi trenger dybde.

En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 3

Her er tredje og siste del av den profetiske drømmen til Julie Meyer. Første del ble publisert 27. april, andre del 1.mai:

'Jeg begynte å studere denne lignelsen. Når jeg studerte den jødiske bryllupsseremonien, når brudgommen bokstavelig kommer for å hente sin brud, sammen med sine venner, sent på kvelden opp til hennes hus, var det en sedvane at hennes brudepiker, når brudgommen gav signal, gikk ham imøte med lamper i sine hender, for å lyse for ham frem til huset.

Oppgaven disse brudepikene har er å møte brudgommen. De venter på ham til han dukker opp. Deres hovedbekymring er å ha lys i hendene når de skal tre frem for brudgommen, og dermed gjøre ham ære og stå til hans tjeneste.

Lignelsen viser oss gikk de alle ut for å møte ham, og de tok med sine lamper. Ordet 'lampe' kommer fra rotordet som betyr 'skinne'. De tok deres 'skinn' og gikk ut for å møte brudgommen. På dette tidspunktet kunne alle se at det 'skinte'. 

De fem uforstandige tok med seg deres 'skinn' og gikk ut for å møte Ham. Du kan 'skinne' for en liten stund, selv med veldig lite olje, men nøkkelen handler om evnen til å ta vare på dette 'skinnet', og da trenger du olje til lampen din. Alle gjorde de lampene sine klare, alle hadde de en flamme, men denne flammen må tas vare på og da trenger du olje. De kloke brudepikene tok olje med seg, de hadde et reservoar av olje. De tok med seg nok til at de kunne ta vare på flammen. 

På dette tidspunktet har de fem uforstandige brudepikene erkjent at de ikke har nok olje slik at de kan holde flammen vedlike; de hadde ikke noe reservoar olje, ikke noe mer enn for øyeblikket. 

"Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner."

De uforstandige ville ha olje fra de kloke for å holde vedlike sitt 'skinn'. Flammen som vedlikeholdt deres 'skinn' var i ferd med å slukkes. Deres guddommelige innflytelse 'var blåst ut', de hørte ikke Hans stemme lenger. De visste ikke lenger hva Han sa. 'Fortelle meg, hva sier Han?'

De uforstandige ble fortalt at de skulle gå for å kjøpe olje. Dette ordet 'kjøpe' er 'agorazo'. Det er det samme ordet som brukes i Åp 3,18:

"Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær så du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se." 

Det ligner også veldig på et annet 'kjøpe' i 1.Krøn 21,24: "Men kong David sa til Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det til full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren. Jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg ikke har betalt."

Og dette ordet betyr: * å få, erverve, kjøpe eie, for å oppnå Guds opprinnelige plan, skapende, visdom

* å kjøpe

Dette er en tid for å kjøpe olje, å kjøpe fra Herren det som er prøvd i ild - det som koster oss alt. 

I en tid som denne, la oss ha den tillit til Gud at Han har kontroll. La hver prøvelse du møter føre deg rett inn i hjertet Hans, kjøp gull og olje, bli ikke fornærmet hvis du blir oversett, hvis du blir dårlig behandlet av kollegaer eller du blir degradert. 

Midt i alt dette: snakk med Den Hellige Ånd. Midt oppe i alt det du står i kan du forløse og tilegne deg kunnskap. Du kan få olje, dråpe for dråpe, fylle lampen din slik at den renner over midt i en hard årstid. Du kan holde flammen vedlike. Du kan få olje.

En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 2

Her er andre delen av den profetiske drømmen til Julie Meyer. Første del ble publisert onsdag 27. april:

I drømmen begynte jeg å se nærmere på lampene. De var veldig enkle. Noen av dem var ikke så vakre eller ekstravagante som de andre lyktene i rommet, men øynene mine festet seg ikke ved det ytre men på oljen på innsiden. For noen av dem var helt fulle, og denne oljen hadde en duft; disse lampene var så fulle at det rant olje på utsiden av dem. I et klart bilde så jeg det ikke var utsiden som skinte, som var mest verdifull, men den som var skjult på innsiden. Det var da jeg forstod nødvendigheten av oljen i seg selv. 

Som jeg grublet over dette, kom mannen med kullsvart hår bort til meg. Han hadde stått så stille i det ene hjørnet av rommet. Han sa til meg:

"Denne oljen er et tegn på hvert 'ja' som noen gang er sagt når ingen var på utkikk etter denne oljen. Denne oljen er et tegn på alt som er gjort i hemmelighet, alle disse 'ja', dråpe for dråpe, har gjort at denne oljen flyter over. Ingen kan ta dette fra dem, og de kan ikke gi dette bort, for selv om mange mennesker skinner, kan ingen opprettholde glansen uten olje, uten et liv i det skjulte."

Han sa: "Se rundt deg i rommet!"

Så, plutselig, ble det veldig klart for meg at denne mannen var Herren selv. Til å begynne med var han bare en gjest i rommet som bare iakttok alle, og så i et øyeblikk, trådte Han fram og jeg forstod med ett hvem Han var. Han iakttok det hele veldig stille, men alltid våkende.

Jeg så at når midnattsropet lød: 'Se, brudgommen kommer!' at alle hadde øyne som oppfattet at Han kom, alle reiste de seg og merket seg det. Hele deres oppmerksomhet var rettet mot Hans komme. 'Se', sa de alle og så opp og så at Han kom. Alle så og oppfattet dette, og gjorde sine lamper klare. De skinte og glødet.

I det de sto opp og gjorde sine lamper klare til å lyse, gikk de ut for å møte Brudgommen. 

Jeg så meg rundt i rommet, og så på lampene deres. De skinte. Men ganske raskt begynte dette lyset å bli flakkende. Lyktene hadde lite olje. 

Så plutselig begynte den store kampen. For mange hadde vakre lykter, men de manglet olje. Jeg så at nøkkelen er å opprette lyset. Mange lykter ble tent, og skinner. Men nøkkelen er å opprettholde lyset. Nøkkelen er å opprettholde glansen ved bære med deg et reservoar med olje (i deg).

Jeg så at alle som tok med seg sine lamper, men de tok ikke med seg olje og hadde akkurat nok olje til å brenne her og nå, men ingen flaske med olje til å vedlikeholde flammen. 

Jeg våknet opp fra drømmen, og visste at vi nå er inne i en tid for å skaffe seg olje. Mange av oss skinner, men vi trenger olje til å holde flammen vedlike. 

Hver tid er den rette tiden for å skaffe seg olje til å flammen til å brenne. Og denne oljen skaffes tilveie ved å holde kjærlighetsforholdet til Jesus vedlike. Det handler om et hjerte som sier 'ja', og det er gjerne de små tingene som fyller våre liv med olje; det handler rett og slett om et hjerte som ikke blir fornærmet og som gleder seg med dem som gleder seg.

(fortsettes)

En profetisk drøm om å kjøpe olje som holder for lampen din, del 1

Gud taler gjennom drømmer. Det finnes det mange eksempler på i Bibelen, og en del av Åndens utøselse over Menigheten er at 'gamle menn skal drømme drømmer' (Apg 2,17). Drømmen du er i ferd med å lese er nedskrevet av Julie Meyer, og oversatt til norsk av meg.

Julie Meyer (bildet) har vært knyttet til Det internasjonale bønnehuset i Kansas City de siste 15 årene. Hun er en del av lederteamet og er en av lovsangslederne. Artikkelen er såpass lang at jeg har valgt å dele den opp i flere deler. Jeg tror den har et viktig budskap å formidle til vi som lever i tiden før Jesu gjenkomst:

"Jeg har hatt en drøm. I drømmen ble jeg vekket av en mann i strålende svart hår, og Han sa: 'Følg Meg!' Så jeg sto opp fra sengen og fulgte etter Ham inn i et rom fullt av mennesker. Det var som om jeg gikk fra soverommet inn i et annet hus. Denne mannen sto i hjørnet av rommet og gjorde en bevegelse med hodet sitt for å få meg til å se på det som fant sted i dette rommet.

Jeg forsto, etter hvert som jeg så meg omkring i rommet, at jeg hadde steget inn i en lignelse. Jeg var bokstavelig talt i Matteus 25. Jeg var bare en observatør; ingen synes å merke at jeg var der bortsett fra mannen med det skinnende svarte håret som hadde ført meg hit. Han fortsatte å gestikulere for å få meg til å følge med.

Jeg så noe veldig interessant i det jeg begynte å se meg omkring i rommet. Hver eneste person hadde en lampe. Hver eneste en bar på sin egen lampe. Noen av disse lampene var veldig vakre. Noen av dem var svært enkle. Noen var veldig gamle; noen var skinnende, noen til det punkt hvor jeg bare ønsket å se på hvor vakre disse lampene var, og hver person i rommet hadde en slik. Men det jeg snart skulle se er at det ikke er utvendige skjønnheten som er avgjørende men det som er på innsiden. For jeg så ganske snart at vakre, unike og skinnende lamper er til ingen nytte om innsiden er tom. For noen av disse lampene var vakre utvendig, og jeg kunne se at de var fylt til randen med olje; mens andre lamper, selv om de var vakre og unike, virkelig hadde behov for olje.

Det var virkelig interessant det mine øyne så, for alle bar lamper - noen med olje, noen nesten tomme for olje. 

Jeg hadde trådt inn i en lignelse jeg har lest tusen ganger. Jeg merket meg at det var sent og alle hadde sovnet. Og nå, når jeg selv befant meg i selve lignelsen, så var ikke det viktigste at de sovnet - for i dette livet og med våre naturlige kropper blir vi trette og det å sove er en del av livet her; men selve nøkkelen var å sove ikke bare med en lampe men med et reservoar med olje. 

Plutselig, når alle var stille og tause og alle sov, hørte vi et rop:

"Brudgommen kommer!" Når du hører dette ropet, da vet du at tiden er inne!

Nå var alle i rommet våkne og de begynte å gjøre seg klare veldig raskt. Alle hørte ropet, alle var våkne og hadde kommet seg opp og alle grep etter lampene sine og begynte å gjøre veken klar, og alle gjorde seg klar for å gå Brudgommen i møte. 

Det andre jeg merket meg, når vi var kommet til dette punktet, var at alles lamper skinte. Alle hadde lamper som skinte. Det var ikke slik at noen skinte, mens andre ikke gjorde det. Alle lampene skinte.

(fortsettes)