Oppmuntring fra Serbia

 

Overraskelse fra Serbia! I dag kom det en stor overraskelse fra ortodokse Serbia. Et vakkert ikon av hellige,  Et vakkert ikon av hellige, Jakob og. Zosimus. fra klosteret Djerdapski Ostrog, kjent for å ha helredelsens nådegave, gitt i gave fra min ortodokse venn Goran Zorica Zivic. Hviklen gledelig overraskelse og oppmuntring. I forbindelse med et klosterbesøk ba Goran og familien hans om at jeg måtte bli helbredet. Så rørende!

Jeg har aldri vært i Serbia, men har lest mye om landet og folket og har ønsket at jeg en dag skulle få aledning til å besøke dette vakre landet med alle de flotte menneskene. Men jeg kan be for Serbia, og det gjør jeg. Sammen med ikonet fikk jeg også andre gaver. Så fint å ha venner over hele verden. 

I dag velsigner jeg Serbia og familien til Goran.

En pilegrimsreise for å se et ikon

På ettermiddagen Kristi himmelfartsdag la May Sissel og jeg ut på en aldri så liten pilegrimsreise. Gjennom århundrene har det vært vanlig at pilegrimer dro til pilegrimsmål som kunne være et hellig sted, en kirke eller et kloster. Denne gangen ville vi se det vakre Kristi himmelfartsikonet malt av ikonmaleren Sven Aasmundtveit, som vi er så heldig å ha hengende på veggen i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Veien inn til kapellet er nå stengt med en bom skogeieren i området har satt opp, så vi måtte ta beina og rullatoren fatt.

Dessverre lot det seg ikke gjøre. Skogsveien inn er alt for lang å gå for meg for tiden, og på vår egen vei inn til kapellet var det ennå en del snø igjen. Så vi måtte gi opp. Det ble en stor skuffelse. Jeg har ikke sett vårt kjære kapell på flere måneder, og vi var så nære.

Og så var det dette vakre ikonet jeg skulle så gjerne ha sett på selveste Kristi himmelfartsdag! Det er gjengitt her på et litt dårlig fotografi, med litt spesiell belysning. Men vi har lest evangelieberetningen fra Lukas og historien fra Apostlenes gjerninger, har grunnet på dem og gledet oss over innholdet. Og vi lever i det forunderlige påskelyset i påvente av pinsen. 

Elia, ravnene, et ikon og et bønnesvar

I går ventet det meg en stor overraskelse! Et bønnesvar som overveldet meg. I forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet på Kristi himmelfartsdag ble også tre ikoner velsignet. Jeg ble veldig overrasket da ikonmaleren, Sven Aasmundtveit, fortalte at det ene var til meg!

I noen måneder nå har jeg ønsket meg så sterkt et ikon av profeten Elia. Det har vært et stadig tilbakevendende bønneemne. Et bønneemne som bare har vært mellom meg og Herren. Jeg har ikke nevnt det for noen. Det har sammenheng med at jeg i lengre tid har vært opptatt av historien fra 1.Kong 17, som forteller om Elia fra Tisjbe som opplever at Gud befaler noen ravner om å sørge for mat til ham. Denne historien er blitt svært personlig for meg. I tunge sykdomsdager har jeg opplevd at Herren har kommet til meg, og sørget for meg. Ikke minst med sin trøst.

Derfor ble det veldig spesielt når Sven Aasmundtveit ga meg dette vakre ikonet i gave, som nettopp viser profeten Elia som mates av ravnene ved trøstens bekk! Hvilket bønnesvar! Og hvilken oppmuntring! En inderlig takk til Sven og Anne Kristin for den storslåtte gaven, og fra det aller innerste av mitt hjerte en inderlig takk til Gud. Jeg er sikker på at det er Han som står bak det hele! Nå skal jeg gjøre enda et djupdykk i Bibelens tekster om profeten Elia. Jeg har lenge hatt et ønske om å skrive bok om ham. Så får vi se hva det blir.

Sven Aasmundtveit har skrevet et vakkert dikt om profeten Elia som heter: I deg, min Gud har hjertet funnet ro

I deg, min Gud, har hjertet funnet ro.
Din nåde er det hus hvor jeg får bo.
Min kilde er i deg.
Du overøser meg
med alt jeg har behov av, du er god.

I deg, min Gud, har sjelen funnet fred.
Du er hos meg, om jeg går langt avsted.
Er jeg alene her,
er likevel du der.
Du følger mine skritt, går like ved.

Å være der du er, er alt jeg vil.
Du gløder i mitt hjerte, sterk og mild.
Din nåde er min mat,
du fyller mine fat.
Ved bordet ditt er alt jeg trenger til.

Ikoner og billedstormerne

Det er litt 'fremmedlandsk', men vi har vel alle sett filmer av kvinner og menn fra Midt-Østen som kysser et fotografi av et kjært familiemedlem, gjerne mens de gråter, og det kan vel hende vi under forelskelsens rus, særlig da vi var unge, kysset bildet av vår hjertens kjær.

Ingen ville finne på å si at vi med den handlingen 'tilba' personen på bildet. Men det sier vi når vi ser ortodokse eller koptiske kristne kysse et ikon. De ville aldri selv finne på å si at 'tilba' ikonet. Men de ville kunne si at de viste kjærlighet til den personen som var fremstilt på ikonet. Akkurat på samme måte som når de kysser fotografiet av sin kjære mann eller kone.

Det er ikke bare nå det i visse kristne miljøer og sammenhenger står strid om ikonene. Striden er gammel. Midt oppe i denne striden sto Johannes av Damaskus (ca 675-749), hvis minnedag vi feiret i går. En strid som var svært opprivende. Vi snakker om den såkalte ikonoklasmen.

De kristologiske debattene før og etter det fjerde økumeniske kirkemøtet i Khalkedon år 451 var nok både de lengste og mest alvorlige lærestridene i kristenhetens historie. Stridighetene skulle blusse opp igjen med stor styrke på 700-800 tallet da spørsmålet om Kristi person igjen skulle bli i sentrum. Kristi to naturer - den menneskelige og den guddommelige - engasjerte Østkirkens teologer, prester og munker, men også lekfolket. Følgen av dette ble voldsomme stridigheter og opphetede og beske debatter. Ikonoklasme betyr 'ødeleggelse av bilder', og ikonoklastene var de som bokstavelig talt knuste disse bildene. På den andre siden hadde du 'ikonodulerne', 'billeddyrkerne'.

Det som til sist ble avgjørende, var at Johannes av Damaskus med stor overbevisning lyktes med å definere forskjellen mellom 'tilbedelse' som bare må vises den tre ganger hellige Gud, og 'ærbødighet' som kan vises overfor mennesker, og dermed ikoner.'

Det er viktig å forstå ikonene i lys av inkarnasjonen. Egentlig er det den eneste måten å forstå dem. Gud ble i Kristus menneske, og Kristus er Guds bilde. Dermed kan Gud fremstilles billedlig. Slik argumenterer de som forsvarer ikonene.

Og den fremste forsvareren har de i Johannes av Damaskus. Født omkring år 675 i Damaskus. Han vokste opp i et muslimsk miljø. Farfaren hans skal visstnok ha hatt ledende stillinger hos kalifen i Damaskus. Selv ble Johannes statssekretær i kalifens finansdepartement.

Men så skjer det noe. Kalifen bestemmer at kun muslimer kan jobbe i hans administrasjon. Yrkesforbudet medfører at Johannes, som lenge hadde båret på et kall, begir seg til Sabaklosteret utenfor Jerusalem og blir viet til munk. Han hengir seg til bønn og studier og forfatter en rekke bøker som gjør ham til 700-tallets ubestridte fremste, kristne forfatter.

Han dør i Sabasklosteret den 5.november år 749.

Johannes av Damaskus.

Omrans engler

Jeg klarer ikke å glemme historien om fem år gamle Omran Daqneesh som ble båret ut av ruinene i Aleppo, dekket av støvet fra den kollapsede bygningen. De små armene hans er grå av støvet, klærne og håret. Redningsmannskapene plasserer ham på en oransje stol inne i ambulansen.

I går fikk jeg se et bilde av et ikon malt av Judith Mehr, som satte meg helt ut. Tårene som rant den dagen da Omran ble reddet, kom strømmende på nytt.

Judith Mehr har sett for seg englene som kom ham til redning.

Så forstår ikke jeg hvorfor ikke alle barn som rammes av den forferdelige krigen ikke blir reddet? Den menneskelige lidelsen er en gåte. Men jeg forstår dette: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud lider med. Gud gråter. Og jeg er sikker på dette: de ansvarlige må en dag stå til ansvar for sine ugjerninger. I mellomtiden ber jeg om at englene fortsetter sitt oppdrag.

"Se til at dere ikke forakter en av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn." (Matt 18,10)

Høytidelig gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet

Denne kvelden har jeg virkelig sett frem til! Og det ble virkelig en festgudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina i kveld.

I kveld skulle vi nemlig velsigne 'Ømhetens Gudsmoders ikon' malt av ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth fra Skien. Det blendende vakre ikonet ble overrakt som en gave fra ekteparet Nyheim Grønseth og har vært etterlengtet. Det er et av de aller vakreste Maria-ikonene jeg har sett, og det vakte stor glede blant de som deltok i gudstjenesten i dag når de fikk se det.

Som alle Maria-ikoner peker også dette på Sønnen - på Kristus. Maria hjelper oss til å fokusere på Sønnen. Det er ingen tilbedelse av henne, men vi som er protestanter, elsker også Maria. Hun bar tross alt Guds Sønn under kjolelivet! Men Maria holder også ømt Sønnen inntil seg. Vi trenger alle en berøring av ømheten.

Det er turen verd å komme til Kristi himmelfartskapellet for å se dette vakre ikonet! Det er mange timers og dagers og måneders arbeid i bønn for å male noe så vakkert! Vi kjenner alle på en djup takknemlighet for at Kristi himmelfartskapellet har fått denne storstilte gaven.

Nei, vi tilber ikke ikoner. For oss er dette bilder brukt i gudstjenestelig øyemed. Ikoner er en forkynnelse av Guds ord i form, farge og skjønnhet. De forstås som 'vinduer mot evigheten'.

Etter gudstjenesten vår fortalte Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth levende og interessant om sin bakgrunn som ikonmaler og om hvorfor hun malte nettopp dette ikonet. Ragnhild Elisabeth har gått i lære hos ikonmaleren Solrun Nes, Anne-Marie Valton og Theodoros Papadopouls.Vi håper å kunne komme tilbake med en ikonutstilling med Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth i Toten/Gjøvik området på et senere tidspunkt. Det vakre ikonet ble velsignet under bønn av pastor Sven Aasmundtveit, som også er ikonmaler og som har gitt vakre ikoner i til vårt økumeniske bønnekapell. De setter vi også veldig stor pris på.

Billedtekst: Ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth med ikonet 'Ømhetens Gudsmoders ikon' utenfor Kristi himmelfartskapellet. Ragnhild Elisabeth og ektemannen, Thor Grønseth, tilhører Skien baptistmenighet. Foto: Ivar Johnsen

Nytt ikon snart ferdig

Jeg kjenner en sitrende glede og forventning til at vi om litt skal innvie dette blendende vakre ikonet i Kristi himmelfartskapellet.

Det er malt av ikonmaleren Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth fra Skien. Hun tilhører Skien baptistmenighet.

'Ømhetens Guds Moder' vil passe så godt ved siden av Kristus-ikonet og Kristi himmelfartsikonet, malt av ikonmaleren Sven Aasmundtveit.

Min bønn det siste året har vært denne: Elsk meg med ømhet! Den bønnen følger meg også inn i dette nye året. I følge apostelen Paulus er det 'Guds godhet som driver oss til omvendelse'. For mange av oss kan troen bli vel teknisk, hvor det handler mye om å si de rette tingene. Selv kjenner jeg at jeg trenger å berøres av denne godheten, slik at det ikke bare blir ord, men også virkelighet.

Maria viser oss noe av Guds ømhet. Først og fremst mot Sønnen. Hun peker alltid på Ham. Det var jo Gud hun bar under kjolelivet, og det må ha vært en spesiell opplevelse når Jesus selv ber Johannes om å ta seg av henne, etter Hans død, oppstandelse og himmelfart. Det var tross alt ingen hvem som helst dette: Maria hadde båret frem Gud Ordet.

Dette har ingen ting med tilbedelse av Maria å gjøre. Men vi priser henne salig, fordi hun er 'Herrens tjenerinne', og mor til Gud Ordet.

'For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig'. (Luk 1,48)

Jeg kommer tilbake til datoen når vi skal innvie dette ikonet i Kristi himmelfartskapellet.