På ettermiddagen Kristi himmelfartsdag la May Sissel og jeg ut på en aldri så liten pilegrimsreise. Gjennom århundrene har det vært vanlig at pilegrimer dro til pilegrimsmål som kunne være et hellig sted, en kirke eller et kloster. Denne gangen ville vi se det vakre Kristi himmelfartsikonet malt av ikonmaleren Sven Aasmundtveit, som vi er så heldig å ha hengende på veggen i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Veien inn til kapellet er nå stengt med en bom skogeieren i området har satt opp, så vi måtte ta beina og rullatoren fatt.
Dessverre lot det seg ikke gjøre. Skogsveien inn er alt for lang å gå for meg for tiden, og på vår egen vei inn til kapellet var det ennå en del snø igjen. Så vi måtte gi opp. Det ble en stor skuffelse. Jeg har ikke sett vårt kjære kapell på flere måneder, og vi var så nære.
Og så var det dette vakre ikonet jeg skulle så gjerne ha sett på selveste Kristi himmelfartsdag! Det er gjengitt her på et litt dårlig fotografi, med litt spesiell belysning. Men vi har lest evangelieberetningen fra Lukas og historien fra Apostlenes gjerninger, har grunnet på dem og gledet oss over innholdet. Og vi lever i det forunderlige påskelyset i påvente av pinsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar