Apg 18,18 er et godt eksempel på at Nasareerløftet beskrevet i 4.Mos 6,1-5, også kan avlegges under den nye pakt: "I Kenkræ klippet han håret, for han hadde et løfte på seg."
Etter at Paulus forlater Korint legger han ut på en seilas hvor målet er Syria. Han reiser sammen med sine nære medarbeidere, ekteparet Priskilla og Akvilas. Kenkræ var en av de to havnebyene i det som ble kalt 'Stor-Korint'. Dette var havnebyen i Korint, og den lå ved den Saroniske bukt. På Paulus' tid var den en blomstrende by, men ligger nå i ruiner. Her fantes det en egen kristen menighet. Den omtales i Romerbrevet: "Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster som er menighetstjenerinne i Kenkræ." Hvem som grunnla menigheten her og når vet vi ikke. Det er naturlig å tro at det likevel har skjedd når Paulus oppholdt seg såpass lenge i storbyen Korint. Stemmer det er det interessant å merke seg den menighetsplantingstrategi Paulus hadde. En husmenighet i en havneby er strategisk. Hit kommer folk, og herfra reiser de ut.
Men tilbake til det Nasireerløftet Paulus avlegger her. Det kan ha vært en profetisk handling. Hva mener jeg med det? En profetisk handling forstår jeg som en synlig, fysisk og offentlig handling av et enkelt menneske eller en gruppe, i lydighet mot Den Hellige Ånds ledelse. Bibelske eksempler på profetiske handlinger inkluderer for eksempel Esekiel, som lå på venstre side i 390 dager, deretter på høyre side i 40 dager (jfr Esek 4,4-6), eller Josva som hentet steiner i Jordanelven til et minnesmerke (jfr Jos 4,7).
Blant jødene ble nasireerløftet betraktet som et takksigelsesrituale og en innvielse til en spesiell gjerning. Bibelske eksempler på mennesker som avla et slikt løfte er for eksempel Samson i Dommernes bok og døperen Johannes. Paulus var uten tvil takknemlig for fruktene han hadde sett av den andre misjonreisen, og kanskje spesielt for den store menigheten som hadde vokst fram i Korint og den juridiske seieren han hadde vunnet.
Nasireer, er et hebraisk ord som betyr "utskilt" og som hos jødene betegner et menneske som har avlagt et løfte for en viss tid eller for hele livet eller for å uføre en bestemt oppgave. Foreldre kunne også før sitt barns fødsel innvie det til tjeneste for Herren. En nasireer var innviet for Herren og var til for Ham, jfr Mos 6,8. Samson ble for eksempel innviet til en bestemt oppgave, nemlig til å befri Israel fra filisternes hånd, jfr Dom13,5. Samuel, en annen nasireer, ble innviet til nasireer for å tjene ved helligdommen, selv om han senere ble kalt profet og dommer, jfr 1Sam 1,11. Av Amos 2,12 kan man trekke den sluningen at nasireerne i den gamle pakt har vært mange og at de har spilt en viktig rolle for de sammenlignes med profetene. Også i dag kaller Gud mennesker til særskilte oppgaver som krever en særskilt innvielse for en tid eller for hele livet eller for en særskilt oppgave.
Slutt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar