Viser innlegg med etiketten lykke. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lykke. Vis alle innlegg

mandag, juni 24, 2024

Lykkelig over Guds lykke

Du ville ikke søke Gud hvis du ikke allerede var blitt funnet av ham. I det øyeblikket Gud skapte deg, tok han sin bolig i deg, og det er hans nærvær som lokker deg til å komme til ham.

Du er Treenighetens tempel. Du er uendelig rik, du kan glede deg over skatten din. Faderen, Sønnen og Ånden lever i deg. Livet ditt kan bli en himmel på jorden hvis du er oppmerksom på dette mysteriet. De tre guddommelige personenes stadige kjærlighetsutveksling foregår i ditt eget indre.

Kanskje finner du ingen grunn til glede i din egen livssituasjon. Likevel kan du alltid glede deg over den Guds glede og lykke som du alltid bærer dypt inne i deg.

Den reneste og mest opphøyde glede e4r gleden over at Gud er den han er og han er uendelig lykkelig. Da er du ikke først og fremst glad fordi Gud er god mot deg, men du er glad for hans egen herlighet.

Troen lærer deg at Gud alltid er nærværende overalt. Du trenger aldri tvile på at han er hos deg. I deg selv bærer du ham som er selve gleden og lykken. Hva som enn skjer og hvordan du enn føler deg, så kan du alltid være lykkelig for Guds lykke. 

Det å kunne glede seg over en annens glede, det er et tegn på åndelig modenhet. Guds glede er ubegrenset. Hvis du har lært deg å være glad for det han er i seg selv, da har du funnet en uuttømmelig kilde til glede.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 179
 

mandag, mars 25, 2024

Lydighet fører til lykke

Særlig i den stille uke gjentar kirken disse ordene fra Paulus: "han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død" (Fil 2,8).

Hensikten med lidelsen og døden er blant annet at vi skal lære oss lydighet. Når alt går slik vi ønsker, får vi ingen mulighet til å lære sann lydighet, den lydighet som Gud skapte oss til fra begynnelsen av. Den er det eneste som kan gjøre oss fullkomment lykkelige. Da Adam og Eva var ulydige mot Gud, mistet de også lykken.

Selvfølgelig trenger vi alle litt framgang og oppmuntring for å få mot til å gå videre. Men hvis det alltid går slik vi selv vil, blir vi ikke kjent med Gud og den kjærlighetsfulle planen han har lagt for våre liv. 

Når vi mislykkes eller opplever skuffelser, da kan vi virkelig få oppleve Guds fasthet og trofasthet. Når alle andre støtter faller bort, da kan vi få en helt ny opplevelse av at vi hviler trygt på den faste klippen som er Gud. 

Så lenge livet går etter dine egne planer, kan du lett få inntrykk av at du er din egen herre. Og det er egentlig vår største ulykke, dette at vi tror vi har livet i våre egne hender. Bare når tingene går på tverke, får vi sjansen til å lære dette: at Gud er vår absolutte Herre, at vi er hans tjenere som skylder ham ubetinget lydighet. Gud har ikke noe behov for å dominere oss. Han vil lære oss lydighet fordi hans vilje vil gjøre oss så uendelig mye mer godt enn alt det vi selv kan tenke ut.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 98
 

mandag, desember 10, 2018

Hverdagslykke

Hjemmesykepleien har akkurat gått igjen. May Sissel er ute for å handle litt. Jeg har småpratet litt med bikkja. Vi har alltid en god prat om morgenen. Den har kroet seg ved føttene mine, og er allerede langt inne i drømmenes verden. Det rykker i labbene. Den er nok på løpetur. Poirot har vært litt tufs noen uker, men er heldigvis på bedringens vei.

Det er stille i huset. Jeg har lagt innpå litt ved og fyrt opp i ovnen. Nå nyter jeg to brødskiver med rekeost, og et par søte tomater. Jeg har brygget meg min Yorkshire tea. Lager såpass mye at jeg fyller noe over i en termokopp, så jeg har til litt senere.

Jeg elsker stillheten i huset.

Nå skal jeg fortsette lesningen av 1.Samuelsbok, som er formiddagslesningen min for tiden, før jeg fortsetter lesningen av en bok jeg holder på med. Denne uken har jeg ingen prekenforberedelser. I går talte jeg i Brumunddal baptistkirke om å ha en far i himmelen, som vet hva vi trenger, før vi ber Ham om det.

Kroppen, særlig høyre hånd, lever sitt eget liv, med skjelvinger. Underlig dette, at man ikke har kontroll på egen kropp.

Men i dag skal sjelen og ånden få pleie, og kroppen hvile.

Det durer i ovnen, det  durer i bikkja, det knepper litt i huset på grunn av vinden.

Hva er dette?

Hverdagslykke!

lørdag, august 18, 2018

Hva lykke er

"Hvor feil de tar de menneskene som søker lykke utenfor dem selv, som legger ut på reiser til fremmede land, søker rikdom og ære, skaffer eiendom og nytelser, som sporer av og tar til seg det som er forgjengelig, som fører til en bitter slutt! På samme måte: å bygge lykkens tårn utenfor oss selv er som å bygge et hus på et sted som til stadighet utsettes for jordskjelv.

Lykke finnes inne i oss selv, og velsignet er det menneske som forstår det!

Lykke er et rent hjerte, for et slikt hjerte blir en trone for Gud. Dette sier Kristus til de som har rene hjerter: "Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk." (2.Kor 6,16)

Hva kan disse mangle? Ingen ting! Absolutt ingen ting. For de har det største gode i sine hjerter. Gud selv!"

Hl.Nektarios av Aegina (1846-1920), norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

lørdag, juni 23, 2018

Hverdagslig lykke

Hverdagslig lykke det er når du tidlig en morgen kan drikke nytrukket Yorkshire-tea, kroe deg oppi sofaen og nyte hver eneste munnfull med denne vidunderlige smaken. Hverdagslig lykke er når noen av dine venner er så omtenksomme at de sørger for at du har et lite lager av Yorkshire tea slik at du kan smile mot morgendagen. Hverdagslig lykke er når noen gir deg en metallkoks til å oppbevare teen din. Hverdagslig lykke er å ha venner.

Hverdagslig lykke er å bla gjennom morgenferske dagsaviser, og spise ferskt Fjellbrød med jordbærsyltetøy. Aldri om jeg kommer til å klare meg uten papiraviser.

Hverdagslig lykke er å trekke på seg en genser når morgenen er kjøling.
Hverdagslig lykke er å gå rundt i huset barbeint.
Hverdagslig lykke er å høre hunden din snorke.
Hverdagslig lykke er å møtes med smilet til kjæresten din.
Hverdagslig lykke er å rusle til postkassen for å kikke etter en overraskelse.
Hverdagslig lykke er å høre fuglene synge og humla surre.
Hverdagslig lykke er å høre på Reiseradioen.
Hverdagslig lykke er å lytte til Arvo Pärt.
Hverdagslig lykke er å snakke med barna dine.

Hverdagslig lykke er å lytte til Herren som vandrer i hagen når dagen er blitt sval.

Jeg har så mye å være takknemlig for.

lørdag, august 12, 2017

Lykke

Jeg holder på å lære meg en ny bønn: "Far, tilgi meg også, for ofte vet heller ikke jeg hva jeg gjør!"

Jeg har tenkt mye på ordet "lykke" for tiden. Det er jo blitt en ny floskel i kristne sammenhenger dette, at møtelederen innleder med: "Har dere det bra?" eller "Dere er glade, er dere ikke?" Hva svarer man til slikt? Det forventede svar er selvsagt at vi har det bra, og vi er glade. For hva hadde skjedd om vi hadde reist oss og sagt: "Nei, jeg har det ikke akkurat så bra og jeg er ikke glad."

Jeg synes egentlig ikke noe om en slik innledning av en gudstjeneste eller et møte, som dette. Vi spiller skuespill og later som om alt er så mye bedre enn det gjør, og skaper en illusjon om at det å være kristen er ensbetydende med at man lykkes med livet.

Om lykken blir et mål i seg selv, forsvinner den raskt. Jo mer intensivt vi søker den, desto raskere forsvinner den.

Men en uant lykke gis til den som uten forbehold lar seg elske av Gud. Jeg skriver bevisst "lar" fordi vi må våge å la oss elske.

Den hellige Athanasios av Aleksandria sa ved en anledning: "Den oppstandne forvandler et menneskes liv til en fest uten ende."

Jeg spør: Hvordan er det mulig? Jeg tror svaret beror på dette: Å være en kristen innebærer at vi alltid lever i påskens mysterium: å stadig på ny oppleve at man er død med Kristus og oppreist med Kristus, til et nytt liv og glede seg over syndernes forlatelse.

Lykken er å være fullt ut menneske! I alle slags dager. I Kristus sammenfattes alt! Det er for meg det store gledeemne for tiden. Alt sammenfattes i Ham, og på den måten kan lovsangen stige opp ti himmelen hver morgen. I all min skrøpelighet.

Det finnes ikke noe vakrere enn et av kamp og strid forklaret ansikt. Vakre ansikt finnes bare hos de som har smakt sorgen og hos de gjennomlyste.

mandag, januar 23, 2017

En bønn

"Lykkelige er de som kan gjøre denne bønnen til seg egen: 

Kristus, du ser hvem jeg er. Det er viktig for meg å ikke skjule noe i mitt hjerte for deg. Du har selv vært et menneske. Og når jeg kjenner meg splittet, kommer mitt tørstende hjerte til det punktet at det sier til deg: Gjør meg i stand til å leve mitt liv rotfestet i deg, Jesus Kristus; foren Du mitt begjær og min tørst."

Bror Roger av Taize i boken "I alle ting en stille glede." Verbum forlag.

onsdag, april 20, 2016

Den sanne lykke

'De har virkelig misforstått de menneskene som søker lykken utenfor dem selv, i fremmede land og på reiser, i rikdom og herlighet, i store eiendommer og nytelse, i adspredelser og fåfengte ting, som har en bitter slutt!

Det er det samme som å bygge et lykkens tårn utenfor en selv som det er å bygge et hus hvor man konstant merker rystelsene av jordskjelv.

Lykken finnes inne i oss selv, og velsignet er det menneske som forstår dette. Lykken finnes i et rent hjerte, hvor et slikt hjerte blir en trone for Gud. Dette sier Kristus om de som har et rent hjerte:

"Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk." (2.Kor 6,16)

Hva kan mangles disse? Ingenting, ingenting i det hele tatt! For de har det største gode i deres hjerter: Gud selv!"

Hl. Nektarios av Aegina (1846-1920) i Path to Happiness. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen. Bildet er et maleri som er malt av Alive Grimsley.

"Den sjel som elsker Gud har sin hvile i Gud og i Gud alene. På alle stier som mennesker vandrer i denne verden, oppnår de ikke fred før de har sin håp i Gud." 

Isak Syreren. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

søndag, mars 13, 2016

Jeg var lykkelig

'Jeg var sammen med en liten gruppe på omlag 100 unge mennesker. Det var en amerikansk indianerkvinne i gruppen, og hun sa:

"Jeg var lykkelig helt frem til fem års alderen. Da oppdaget jeg at mennesker så på meg som annerledes og jeg har siden alltid følt meg ydmyket av å være den jeg er."

Når vi snakker om et medfølende samfunn, hva snakker vi egentlig om da? Da snakker vi om hvordan vi ser mennesker bakenfor merkelappen. Da ser vi det sårbare hjertet'.

Jean Vanier (bildet) i Address to the Business Community, April 2005. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.