Jeg er et bønnesvar

 "Før ba jeg til Gud at han skulle mette de sultne, eller å gjøre det ene eller det andre, men nå ber jeg at han veileder meg til å gjøre det som er forventet av meg, det jeg kan gjøre. Før ba jeg om å få svar, men nå ber jeg om styrke. Før trodde jeg at bønn forandrer ting, men nå vet jeg at bønn forandrer oss og at vi forandrer ting."

- Mor Teresa av Calcutta. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

"Gud har et rep rundt halsen"

Disse to bøkene har fulgt meg denne påsken. 'Korsets väg' av Paul Claudel fikk jeg i 60 års gave av en god venn. Den er utgitt av den kommuniteten jeg er en del av. Den andre boken, skrevet av Mor Teresa og Bror Roger i fellesskap skaffet jeg meg da den kom ut i 1986 og har vært en kjær venn siden. Også denne er medtasjoner over korsveien, de 14 stasjonene på Jesu lidelsesvei på vei til Golgata.

I går - på langfredag - ble jeg dvelende ved en setning fra Paul Claudels bok, en bok hvis innhold inneholder åndelige djup og sannheter, som må leses sakte: "Gud har et rep om halsen1"

Det er overveldende. Jeg blir djupt beveget og grepet!

Det er Gud vi snakker om! 

"Gud har et rep rundt halsen; plutselig vakler han, faller til marken..."

Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å legge dette ut, men vil oppmuntre deg til å stanse opp og grunne på innholdet selv og notere deg hva du ser, hører og opplever med denne setningen.

Lyttende bønn

Bønn handler ikke om å overtale Gud til å gjøre det vi ønsker han skal gjøre, men om å overbevise oss selv om å gjøre det Gud ønsker vi skal gjøre.

Mor Teresa (bildet) ble en gang spurt i et intervju om hva hun sa når hun ba. 'Ingenting,' svarte hun, 'jeg bare lytter.' Da spurte selvfølgelig reporteren om hva Gud sa til henne. Hun svarte: 'Ikke noe særlig - han bare lytter.'

Bønn handler om en romanse med den guddommelige. Jo høyere vi elsker noen, desto mindre behøver vi å si. At vi kan ha det bra sammen med noen uten å bruke ord, er faktisk et sikkert tegn på at vi har et nært forhold til dem -vi kan bare sitte og beundre hverandre.

- Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne: Bli det du ber. Luther forlag 2009, side 14-15

Den kroppsliggjorte troen

I dag får Den romersk-katolske kirke en ny helgen. Akkurat det kjennes fremmed for en protestant. Vi er alle skapt i Guds bilde, og har vi kommet til tro på Herren Jesus som vår Frelser, er vi også hellige.

Men når det har sagt så har det opp gjennom kirkens historie fremstått skikkelser som har kroppsliggjort mer av evangeliet om Guds rike enn andre. De bærer med seg en hellighet som de som er rundt dem merker.

Det gjelder ikke minst den vevre skikkelsen, som i 1979 fikk Nobels fredspris. Når mennesker i hennes samtid ble spurt om hvem de forbandt med 'en sann kristen', så kom oftest navnet Moder Teresa opp. Hun var det nærmeste de kunne tenke seg som svarte til hvem som i praksis viste hva kristen tro er.

De hadde sett hennes uselviske arbeid for de fattigste av de fattige, de døende, i Calcuttas gater. Moder Teresa og hennes Barmhjertighetens søstre, ga de marginaliserte gruppene i samfunnet verdigheten tilbake. I Moder Teresas øyne var alle mennesker skapt i Guds bilde. Har du det utgangspunktet skjer det noe med deg i møte med mennesker. Da lærer du deg til å elske alle, slik Gud elsker alle.

Men det fantes sider ved Moder Teresa som var vanskeligere å svelge for en del: hennes utrettelige kamp for fosteret i mors liv. Det var helt naturlig for henne. Hun så menneskets hellighet fra fosterets unnfangelse til menneskets siste hvilested. Livet måtte vernes om.

"Den største fattigdom i verden er ensomheten og følelsen av ikke å være elsket", sa moder Teresa ved en anledning, og satte fingeren på vår egen samtids aller største problem.

Og hennes misjon var å bringe Guds kjærlighetsbrev ut til alle mennesker - uansett hvem de var. Hun ville fortelle dem, både med ord og med sitt eget liv, at alle mennesker er gjenstand for Guds ubetingede kjærlighet.

Så lenge hun levde var hun dette kjærlighetsbrevet. Men tro om hun ikke fremdeles er det. Hun vil leve i minnet til millioner av mennesker verden over som 'godheten'.

Moder Teresa kroppsliggjorde ømheten. Den moderlige ømheten. Vi trenger alle å berøres av den. Da blir vi mer menneskelige.

Så selv om jeg ikke kan dele troen på helgener i den betydningen den romersk-katolske kirke gjør, kan jeg glede meg over den kroppsliggjorte troen som gjør oss alle til litt mer menneske. Rausere, mer nådefulle, tilgivende.

Hvordan vi kan vandre i visdom

"Vi kan ikke finne Gud i støyen og agiteringen. Naturen: trær, blomster, gress vokser i stillhet. Stjernene, månen og solen beveger seg i stillhet. Det essensielle er ikke hva vi sier men det Gud forteller oss og hva Han forteller oss gjennom andre.

I stillhet lytter Han til oss, i stillhet taler Han til vår sjel. I stillhet er vi også gitt det privilegium at vi kan lytte til Hans stemme. 

Stillheten er våre øyne.
Stillheten er våre ører.
Stillheten er vår munn.
Stillheten er våre sinn.
I vårt hjertes stillhet vil Gud tale.

Hjertes stillhet er helt nødvendig om du kan høre Gud over alt - i det en dør lukkes, i den personen som trenger deg, i fuglene som synger, i blomstene, i dyrene.

Hvis vi er forsiktige i stillheten blir det lett å be.

Mor Teresa av Calcutta. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Skaper jeg fred?

"Vi blir fredskapere når vi ikke lenger streber etter makt, etter å være på toppen, men bare arbeider for å tjene den andre ...

Alle kan vi ikke gjøre de store tingene, men alle kan vi knele ved hverandres føtter og si:

Jeg stoler på deg og jeg tror på deg."

Jean Vanier, her sammen med mor Teresa, i Encountering the Other, side 58. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Om å forbli trofast

'Er det mulig å leve i en kjærlighetspakt med de som er fattige og sønderknuste for resten av livet?

Dette er et fundamentalt spørsmål og berører selve hjertet i L'Arche men også hjertet til mange organisasjoner og til hjertet til en hel menneskehet. Er det mulig å bygge bro over dette gapet? 

Mange grupper begynte på denne vakre måten; livene til de fattige og sønderknuste ble blandet sammen med livene til de sterke og generøse. De dannet fellesskap - kommuniteter - sammen. Men litt etter litt smuldret de opp. De sterke og generøse kunne ha fortsatt med å gi mat til de fattige men de er ikke lenger sammen med dem...'

Jean Vanier, her sammen med Moder Teresa. Hver på sin måte har de to vært trofaste gjennom et helt liv for de marginaliserte iblant oss og har lagt ned sitt liv for dem. Sitatet av Jean Vanier er hentet fra Letters to My Brothers and Sisters in L'Arche, 1996. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Malcom Muggeridge - anabaptister og moder Teresa

Robertsbridge, en liten landsby i Sussex, England, er for meg et spesielt sted. For det første så er det her den anabaptistiske Bruderhof-kommuniteten hører til, med sine drøyt 300 medlemmer. Siden begynnelsen av 1970-tallet har jeg holdt kontakten med dem.

Men Robertsbridge var også hjemmet til den nå avdøde, legendariske, britiske journalisten Malcom Muggeridge (bildet). Muggeridge er kanskje mest kjent her i Norge for sin vakre biografi om moder Teresa: 'Something beautiful for God', som på norsk fikk tittelen: 'Moder Teresa av Calcutta' og som ble utgitt på Luther forlag i 1979.

Men Muggeridge hadde også et nært forhold til Darvell Bruderhof i Robertsbridge. I boken: 'God's revolution', som er en samling av artikler av Eberhard Arnold, grunnleggeren av Bruderhof-bevegelsen, en bevegelse som ønsker å leve i pakt med Bergprekenen og urkirkens eiendomsfellesskap, skriver Muggeridge:

"En av de veldig behagelige begivenheter i Robertsbridge siden min kone Kitty og jeg slo oss ned her for omlag 25 år siden var når medlemmene av Society of Brothers kom hit. De tok over det som hadde vært et tuberkulosesanatorium, Darvell Hall, som det ikke lenger var behov for på grunn av mangel på pasienter..."

Og så forteller Muggeridge om hvordan mistenksomheten i landsbyen og ryktene som gikk om hva slags mennesker dette var, ble forvandlet til at folk ble betatt av deres levde liv i enkelhet, nestekjærlighet og radikale etterfølgelse av Bergprekenens ord.

Mot slutten av forordet, skriver Muggeridge: "Barna til brødrene gir oss en helt spesiell glede, øynene deres uttrykker livets under mer enn fantasiene fra TV-skjermen, og deres stemmer, når de synger, harmoniserer med fuglene. Her i landsbyen fryder vi oss over at de lever sammen med oss."

Malcom Muggeridge var skeptikeren, kritikeren, samfunnsrefseren, den sylskarpe journalisten som fant Jesus. Eller rettere sagt: som Jesus fant og vant med sitt hjerte. Siden han ble en kristen ble han opptatt av hvordan det kristne liv kan leves ut i hverdagslivet, i nestekjærlighet og i tråd med det livet som Jesus beskriver i Bergprekenen. Derfor ble han så grepet av det livet moder Teresa levde i uegennyttig nestekjærlighet for de marginaliserte, de døende og kronisk syke. Og av Bruderhof-kommuniteten. I det samme forordet, skriver Muggeridge:

"I kristendommens historie har de monastiske ordener fungert som en slags lysende dirigent, og bevart Kristi kongedømme fra å bli ødelagt av stormene og jordskjelvene til denne verdens riker som vil undertvinge dette riket i sin beundring av fornøyelser og aksept av 'Gud er død' teorien til Nietzche, som han annonserte like før han ble gal. Hva Frans av Assisi var for Fransiskanerne og Hl.Benedikt for Benediktinerne, har Eberhard Arnold vært for Brødrene. Han har vist dem hvordan de kan leve sammen, arbeide sammen, gifte seg og få familier til å leve sammen, selv om de ikke lever adskilt som tradisjonelle munker og nonner ..."

Jeg kom til å tenke på dette når jeg for tiden angripes fordi jeg skriver om Jean Vanier, om Moder Teresa og andre, som hver på sin måte har etterlatt seg et sterkt vitnesbyrd om Kristus i form av levd liv. En som trekkes frem for å underbygge noen påstander som lederen for disse stygge personangrepene holder på med, er nettopp Malcom Muggeridge. Kjell Sørsdal har hentet frem et sitatet av Muggeridge, helt tatt ut av sin sammeheng. Det Sørsdal ikke har fått med seg er at Muggeridge ikke bare skrev om Moder Teresa med varme og beundring, men selv konverterte til Den romersk-katolske kirke. Slik går det når man i sitt hat og utspekulerte mobbing av andre troende faller for eget grep. Sørsdal kan altså legitimere bruken av en katolsk forfatter, men når andre bruker katolske forfatteres utsagn så er jeg 'jesuitt-spion', 'løgner', 'falske brødre', 'feiging', og 'mer syke enn vi aner'. Det sier i grunnen alt.

SISTE: Kidnappet katolsk prest korsfestet av IS

Den katolske presten, Thomas Uzhunnalil, som ble kidnappet i forbindelse med de brutale drapene på fire nonner tilhørende Mor Teresas orden, Barmhjertighetens søstre i Jemen, skal etter det flere kilder nå melder, ha blitt drept Langfredag. Pater Uzhunnalil, som ble kidnappet 4. mars, skal ha blitt korsfestet av sine kidnappere.

Både Newsweek og The Washington Post og flere katolske nyhetsbyråer melder dette i dag. Jeg ble kjent med saken i går men da var det ikke mulig å få verifisert saken.

Pater Tom, som kommer fra Bangalore, ble 56 år gammel.

La oss pater Toms famiie og alle kristne som blir forfulgt i Jemen. Man antar at det er IS som står bak i de brutale drapene på den katolske pateren og de fire nonnene. Alle hadde sitt arbeid på et kristent pleiehjem i Jemens hovedstad.

Prest kidnappet i Jemen etter at fire nonner ble brutalt myrdet

La oss be inderlig til Gud for fader Tom Uzhunnalil (bildet), som ble kidnappet i Jemen forrige fredag. Han ble sett idet han ble dratt ut kapellet til Barmhjertighetens søstre, etter at de fire nonnene som alle tilhørte Mor Teresas orden, var blitt brutalt myrdet.

Siden har ingen sett den indiske presten.

Ialt 16 personer ble drept denne dagen av militante islamister. Det var etter at de 16 var drept at terroristene satte håndjern på fader Tom og dro ham ut av bygningen. Fader Tom har drevet sitt uegennyttige arbeid i Jemen de siste fire årene. Han har levd disse fire årene under konstant trussel om at han var et mål for terroristene. I september i fjor satte noen fyr på kirken hvor han var prest. Han er 37 år gammel.

SISTE: Fire nonner tilhørende Mor Teresas orden brutalt drept

Fire nonner (bildet) tilhørende Barmhjertighetens søstre, som ble grunnlagt av Mor Teresa, ble regelrett henrettet på fredag, sammen med 12 andre personer - flere av den gamle mennesker - da mistenkte terrorister stormet inn på eiendommen til et herberge drevet av nonnene i Jemen.

Blant ofrene for denne grusomme handlingen var flere eldre og funksjonshemmede. Hva som har skjedd med en indisk prest, Tom Uzhunnalil, som bodde på herberget er det foreløpig ingen som vet.

I følge sikkerhetsstyrkene i Jemen ble drapene på nonnene og de eldre personene begått av terrorister som anklaget herbergets eiere som personer som drev med proselytt-virksomhet.

Lengter du etter mer av Gud?

Vi befinner oss i fastetiden og tiden går fort mot den strålende påsken!

Nylig leste jeg en artikkel av Lynne Baab om faste, som jeg synes var så god at jeg valgte å oversette den til norsk:

Anna er en fremragende musiker og musikkleder. For noen få år siden opplevde hun at Gud ville at hun skulle faste fra musikk et helt år. Hun visste ikke hvorfor, men kjente at Gud sterkt oppfordret henne til dette. Etter som dagene gikk, fant hun seg selv opptatt med nye former for forbønn. Nå, lenge etter at fasten fra musikken er avsluttet og musikken er blitt en viktig del av livet hennes igjen, har disse formene for forbønn fortsatt med å ha stor betydning for henne.

Hvis du er sulten etter mer av Gud, prøv å faste! Anna beskriver faste slik: 'å sette en strikk rundt fingeren slik at jeg skal huske Gud'. Når vi strekker oss ut mot det vi faster fra - mat, kaffe, teknologi, musikk, shopping - husker vi at Gud er langt viktigere enn disse tingene eller aktivitetene. Vi husker at vi skal spørre Gud om å forvandle oss og hjelpe oss til å komme nær Ham.

Lengter du etter et djupere bønneliv? En annen person jeg intervjuet for min bok: Faste, fortalte meg at hver gang hun følte at bønnen synes statisk, så fastet hun fra media i tre dager. Hver gang hun grep etter radioen eller avisen, ba hun istedet. På den tiden hun vanligvis ville lese avisen på nett, satte hun seg ned med Bibelen sin og bønnedagboken. Hun fortalte at etter tre dager med å gjøre dette følte hun seg igjen koblet til Gud og forpliktet til å gjøre bønn til en sentral aktivitet i hennes liv.

Lengter du etter mer rettferdighet? De første kristne fastet fra mat slik at de kunne gi denne maten til de fattige. De hentet inspirasjon fra Jesaja 58,6-7 som definerer den sanne fasten som 'å dele ditt brød med sultne'. Mor Teresa anbefalte faste fra shopping og andre favoritt aktiviteter for å spare penger og gi dem til de fattige som trenger dem.

Lengter du etter en klarere følelse av hva som er Guds prioritet i ditt liv? Vurder å faste en ukes tid fra dine favorittaktiviteter, Facebook, TV-serier, filmer, sitte på kafe eller shoppe. Den tiden du normalt ville bruke på disse aktivitetene, gjør noe annet! Les Bibelen din, gjør notater i dagboken din, ta deg en tur ut og opplev naturen, lytt til musikk, og når du gjør disse annerledes-tingene, gjør deg da noen tanker om hva som da skjer i livet ditt og forsøk å lytt etter Guds stemme når du reflekterer over livet ditt på denne måten.

Faste er for en bestemt tid, ikke for alltid. Fordelene ved fasten er at den forandrer mønsteret i våre daglige liv, og får oss til å bli mer oppmerksomme. Vi blir mer observante på hva Gud sier til oss, og hvordan Gud leder oss. Fordi det vanlige mønsteret i våre liv blir midlertidig forstyrret, legger vi merke til uventede ting og ser vanlige ting annerledes. Vi kommer til Gud på nye måter.

Gjennom store deler av kristen historie, involverte det å faste at man avstod fra all mat eller visse matvaner. På grunn av fremveksten av dagens spiseforstyrrelser, trenger mange mennesker å unngå å faste fra mat. I dag er det slik at man kan faste fra andre ulike ting som stjeler vår oppmerksomhet og vår tid. 

Hensikten med fasten er ikke å bevise noe som helst overfor Gud eller deg selv. Istedet handler dette om å rydde unna noe rot slik at vi bedre kan se Gud, høre Gud og tjene Gud. Fasten hjelper oss til å handle på vår lengsel etter mer av Gud.

Her er noen spørsmål du kan tenke igjennom:

1. Har du fastet noen gang? Hva slags hunger i livet ditt fikk deg til å faste?

2. Hvordan ville du avslutte denne setningen: Mer enn noe annet i livet lengter jeg etter .........

3. Er det noe du kunne oppgi for en dag, en helg, en uke eller resten av fastetiden for å gjøre rom for andre ting jeg lengter etter?

4. Skriv ned en bønn for noe du hungrer etter.

Billedtekst: En tom bolle. Foto: Lynne Baab.

Jeg er helt avhengig av Gud

'Jeg tror ikke det finnes noen som trenger Guds hjelp og nåde som meg. Noen ganger føler jeg meg så hjelpeløs og svak. Jeg tror det er derfor Gud bruker meg. 

Fordi jeg ikke kan støtte meg til min egen styrke, er jeg avhengig av Ham tjuefire timer i døgnet. Og hadde døgnet hatt enda flere timer, ville jeg trengt Hans nåde og kraft da også'.

Mor Teresa (bildet) i No greater joy. 

Nasjonalister i India forsøker å sverte ettermælet til moder Teresa

Forfølgelsen av kristne i India fortsetter å eskalere. En leder for en høyreorientert nasjonalistisk hindu gruppe svertet nylig minnet om Moder Teresa og hevdet at hennes arbeid blant de fattige 'var gjort for at den personen som fikk hjelp var forpliktet til å bli en kristen'.

Denne oppfatningen av det uegennyttige arbeidet Moder Teresa gjorde, kommer bare en uke etter at Indias statsminister talte om religiøs intoleranse og ba om at Indias religiøse minoriteter måtte beskyttes.

Det er ingen ringere enn Wall Street Journal som skriver om dette.

Hva var det som motivere Moder Teresa, den kristne nonnen som tilbrakte hele sitt liv i arbeid for Indias fattigste av de fattige: kjærlighet, plikt eller noe annet?

Mohan Bhagwat, lederen for den høyreorienterte hinduorganisasjonen, Rashtriya Swayamsevak Sangh, hvor nåværende statsminister Narendra Modi, var medlem, uttalte mandag denne uken at ideen bak Moder Teresas arbeid sto ideen om at de som mottok hennes tjeneste 'var forpliktet til å bli kristen'.

Uttalelsen kom i forbindelse med åpningen av barnehjem i byen Braratpur i staten Rajasthan, som ligger vest i India. Denne uttalelsen er ikke bare et partsinnlegg i en debatt, men den er med på å fyre opp under det ulmende hatet blant mange hinduer mot Indias kristne. Mange kristne organisasjoner driver barmhjertighetsarbeid i India, og de som får hjelp får den uavhengig av hvilken religiøs bakgrunn de måtte ha.

Over alt i India i dag angripes kristne for deres tro. Kirkebygg brennes ned til grunnen, kristne trakasseres, det rettes falske anklager mot dem, flere kvinner er blitt voldtatt og flere kristne er drept.

La oss huske på Indias kristne i våre forbønner i dag.

Vår pratsomhet og behovet for å lære Gud å kjenne

Jeg har latt meg utfordre av to kvinner de siste dagene, og jeg er blitt så beriket av det!

Den ene utsagnet er mor Teresa av Calcutta:

'Det viktigst er ikke hva vi sier, men hva Gud sier til og gjennom oss. Våre ord er overflødige om de ikke kommer innenfra. Ord som ikke sprer Kristi lys gjør tilværelsen enda mørkere'.

Det andre er fra Adrienne von Speyr (1902-1967, en sveitsisk lege og forfatter av en rekke bøker om det åndelige livet:

'Mennesket har den forferdelige kapasiteten til å få Gud til å bli taus på grunn av sin evinnelige pratsomhet'.

Jakob, som etter tradisjonen ble kalt 'Den rettferdige', presbyteren for menigheten i Jerusalem, har skrevet om dette:

'Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme'. (Jak 3,2)

Skal vi lære Gud å kjenne må vi lære stillheten og tausheten å kjenne. Det finnes ingen annen vei. Støyen er med på å hindre oss fra å lære Jesu stemme å kjenne, og skille den fra andre stemmer.

Det er alt for mange ord i mange kristne sammenhenger. Ord som lever sitt eget liv, uten kontakt med det virkelige livet. Ord som ikke frigjør, men som legger nye steiner til ei allerede tung bør. Det må være samsvar mellom ordene våre og levd liv.

En disippel til den hellige Antonios, ørkenens store mester, Ammonas sa: "Jeg har vist deg styrken i stillheten, hvordan den helbreder og hvor tilfredsstillende den er for Gud. Husk at det er gjennom stillhet, at de hellige vokser, at det var på grunn av stillhet at Guds kraft hvilte i dem, og at det var på grunn av stillhet, at de ble kjent med Guds mysterier."

Stillhet er en betingelse for å kunne be riktig. Stillheten er også en frukt av bønnen, for jo mer du ber, jo større blir stillheten i deg. det er min erfaring etter å ha gått i bønnens skole i mer enn 30 år.

Vi lever i en tid med så mange inntrykk, så mange ord å forholde seg til. All støyen, stresset, aktivitetsjaget, har gjort oss fremmede for Guds stemme. Dette samtidig med at så mange av oss lengter med smerte, og med en stor grad av desperasjon etter å høre fra Gud, ikke bare om Gud. Mer enn noe annet trenger vi derfor å søke stillheten.

Det tar tid å bli kjent med Gud. Derfor er daglig stillhet, en uunngåelig øvelse i åndelig utvikling. Jeg finner det utfordrende og tankevekkende at vi ikke finner ett ord av Jesus, før Han fylte 30 år. Og når Han talte fattet Han seg i korthet. Stadig søkte Han seg ut i ødemarken, for å pleie sitt fellesskap med sin Far. Jesu ord kommer fra stillheten, de er født i omgangen med Hans Far. Det er interessant å merke seg at da Jesus begynner sin offentlige tjeneste, innleder Han den med 40 dagers taushet.

Det fortelles om fader Pambo, som en dag ble bedt om å si noe oppbyggelig til patriarken av Aleksandria. Den gamle munken svarte: "Blir han ikke oppbygget av min taushet, vil han slett ikke bli det av min tale."

På Athos-fjellet i Hellas fantes det på begynnelsen av 1900-tallet en åndelig veileder, som gikk under navnet, fader Siluan. Han var en ulærd russisk bonde, som kom til det hellige munkefjellet i 1892, og som døde i 1938. Fader Siluan var en forunderlig skikkelse. En mann som levde så nær Herren, at han var nærmest gjennomskinnelig av Guds herlighet. For fader Siluan var den kristne tro ikke en eller annen spekulativ utfoldelse, eller kun en intellektuell kunnskap, men i følge fader Siluab: "en levende erfaring av fellesskap med Gud." I de skriftene som ble funnet igjen etter hans død, skriver han:
"Guds nåde gir kraft til å elske Den Elskede, og sjelen dras stadig til bønnen og kan ikke glemme Herren et eneste øyeblikk."

Om å utstråle Kristus

Selv 17 år etter sin død, 5. september 1997 i Calcutta, India, er mor Teresa i manges øyne det fremste eksemplet på kristen nestekjærlighet, ja, på hvem som er en sann kristen.

Få, om noen, har kroppsliggjort evangeliet som henne. Hun forkynte med ord - ofte minneverdige, ikke minst radikale og utfordrende ord - men først og fremst forkynte hun med sitt liv. Et liv levd for og med de fattigste av de fattige, et liv for det ufødte liv, så vel for de dødende, spedalske og utstøtte, som ingen ville ha med å gjøre. Den lille, vevre albanske nonnen satte djupe spor etter seg.

I dag takker vi Gud for hennes liv, når vi sammen med kristne over hele verden minnes henne. Du kan lese artikkelen: Om å utstråle Kristus, her: http://www.monastisk.blogspot.com

Amerikanske fanger som venter på å bli henrettet ber guvernøren be sammen med dem!

 
Shane Claiborne forteller i en artikkel publisert i dag, at fire dødsdømte fanger i Tennessee, som alle skal henrettes i løpet av kort tid, har invitert guvernør Haslam, som signerer dødsdommene om å be sammen med dem.

Bakgrunnen for dette oppsiktsvekkende utspillet er at Tennessee har flere datofestede henrettelser iløpet av dette året enn staten har tatt livet av mennesker de siste 50 årene.

Shane Claiborne skriver:

'Sist uke ble kristne verden rundt påminnet det som skjedde Langfredag, den dagen Jesus ble henrettet. Samtidig vedtok lovgiverne i selve 'bibelbelte-staten' et lovforslag om å ta ibruk den elektriske stolen igjen. Tennessee vil da være den eneste staten som vil bruke elektrosjokk for å henrette mennesker. Det eneste som kunne være mer problematisk ville være hvis Tennessee begynte å korsfeste folk igjen. Jeg har selv hørt en politiker forsvare sin posisjon med å si: Det er Guds jobb å dømme dem, men vår jobb å hjelpe dem med å få dem til Ham'.

Mens vi venter på henrettelsene skal finne sted var guvernør Haslam satt opp som taler på en samling for innflytelsesrike kristne ledere i Nashville. Det skjer på nøyaktig samme tidspunkt som den første henrettelsen på fem år skal finne sted. Guvernøren er blitt utfordret til å svare på hvordan han kan forene sin kristne tro og overbevisningen om at dødsstraff.

'Det var forfriskende at han ikke hadde et godt svar', skriver Claiborne i sin artikkel.

Undersøkelser viser at mindre enn fem prosent av amerikanere tror at Jesus gir sin støtte til henrettelser.

Shane Claiborne forteller at rett etter at guvernør Haslam holdt sin tale for den kristne ledergruppen dumpet han borti ham:

'I det jeg lette etter ord kom jeg til å tenke på en historie der Mor Teresa snakket med en guvernør som sto overfor en rekke planlagte henrettelser som Haslam. Med sin karakteristiske cocktail av dristighet og ydmykhet sa Mor Teresa følgende til denne guvernøren: "Gjør det Jesus vil du skal gjøre'. Denne guvernøren stanset henrettelsene. Så før jeg visste ordet av det, var det disse ordene som rullet over leppene mine. Jeg er ingen Mor Teresa, men jeg håper denne guvernøren kan gjøre det samme som guvernøren som ble konfrontert av Moder Teresa'.

På bildet ser vi Shane Claiborne tale med guvernør Haslam.

Dagen da Mor Teresa ikke hadde tid til å møte paven

John Esseff, Mor Teresas tidligere skriftefar, fortalte for to dager siden, en svært gripende historie om Mor Teresa:

'Mor Teresa skulle møte paven i forbindelse med at så etter en mulighet for å etablere et hjem i Vatikanet for de fattigste av de fattige', forteller den nå 84 år gamle presten, som nå befinner seg i Australia for å lede en retreat for søstre fra den orden som Mor Teresa grunnla, The Missionaries of Charity Sisters.

'Mens vi kjørte nedover gatene som leder frem til Vatikanet, oppdaget hun en døende mann som lå der. Hun ba sjåføren om å stanse. Mor Teresa kom seg ut av bilen, går mot mannen, bøyer seg ned, holder ham i sine hender og stryker varsomt hendene over hans ansikt. Søsteren som kjørte bilen begynte å blit litt nervøs, da Mor Teresa hadde samtalt med mannen og bedt for ham en halv time. Hun sa: - Du kommer for sent til avtalen med paven og vil miste anledningen til å treffe ham. Da svarte Mor Teresa:

- Du kan ta plassen min. Jeg er sammen med Jesus. Si til paven at jeg er lei meg, men jeg er sammen med Jesus!

Mor Teresa så Jesus i de fattigeste av de fattige'.

Daniel Ortega
John Esseff forteller også om da Mor Teresa traff Daniel Ortega, kommunistlederen i Nicaragua. Hun var kommet til landet i forbindelse med et jordskjelv, for å se på hva hun og søstrene kunne gjøre for å hjelpe til. Daniel Ortega la ut om sin politikk, og fortalte at han hatet Ronald Reagan.

'Mor Teresa sto og hørte på. Så sier hun til Ortega: 'President Reagan trenger virkelig våre bønner, gjør han ikke?' Ortega svarer: 'Ja, det skal sannelig være visst!' Da svarer Mor Teresa: 'Og det gjør du også! Jeg snakket med kona di, og du er katolikk, er du ikke?' 'Ja', svarer Ortega. Da sier Mor Teresa: 'Men jeg forstår at du ikke har døpt barna dine. Du kan ikke lede et land når du ikke kan lede ditt hjem. La oss nå se å få døpt barna dine så skal jeg være deres gudmor og vi skal sørge for å få gjort det nå!'

En Kristi vellukt

Ordene fra 2.Kor 2,15-16 har talt så sterkt til meg om dagen:

"For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv."

Når jeg tenker på de ordene, tenker jeg også på mor Teresa. Hun spredte Kristi vellukt rundt seg. Hennes daglige bønn var denne:

"Jesus, hjelp meg å spre Din vellukt over alt hvor jeg går. Overstrøm min sjel med Din ånd og kjærlighet. Gjennomtreng og ta i eie hele mitt vesen så fullstendig at mitt liv bare blir et gjenskinn av Ditt".

Hva sprer jeg rundt meg i dag?
Hvilket inntrykk etterlater jeg meg?

Lev slik at andre ser Jesus i deg

Bloggen Monastisk er nå oppdatert med to artikler. Den ene om Moder Teresa, og den andre om seks martyrer fra den første kristne tiden.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com