En gang for alle

 Da jeg gikk til sengs i går kveld, var jeg overveldet nok en gang av det faktum at Kristi verk er fullført, fullendt, en gang for alle. Det er ikke noe å legge til. Det skal ikke gjentas, verken i denne tiden eller i evigheten. Det er et stort takkeemne! Og det er sannelig noe å forundre seg over. 

Hebreerbrevets forfatter understreker dette med all tydelighet når han skriver: "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle og kjøpte oss fri for evig..." (Hebr 9,11)

Uten Kristus intet håp

 "Ethvert budskap som beroliger mennesker som ikke vil kaste seg ned for Frelserens føtter, er løgn. Vi mennesker eier intet annet enn vår egen fortapelse og så tilbudet, redningsmannen, som stiger oss i møte. Vraker vi ham, da står vi uten stjerner i natten."

Biskop Per Lønning (bildet). Foto: Menneskeverd

Hvem kan arve Guds rike?

En viss dommer, en rettferdig muslim, inviterte til huset sitt en ortodoks abbed som holdt til i et kloster i nærheten. Mens de spiste middag, spurte han abbeden: «Du er en klok mann. Så fortell meg dette. Jeg er en dommer, en muslim, og jeg adlyder lovene i min tro. Jeg dømmer upartisk, tar ikke imot bestikkelser, gir mat tilde fattige, ber og faster. Jeg lever etter Allahs vilje. Hvorfor skulle ikke jeg  arve Riket?»

Abbeden svarte: "Har du barn, gode mann?"

"Ja" svarte dommeren.

"Og har du tjenere?"

"Selvfølgelig har jeg det!"

"Hvem adlyder deg mest - dine barn eller dine tjenere?"

«Mine tjenere. De lytter til hvert ord jeg har. De gir alt for å glede meg. Og barna mine... De er ofte hovmodige, sta og ulydige.»

Abbeden sa: "Når du dør, hvem vil du overlate eiendommen din til - dine barn eller tjenere?"

"Mine barn, selvfølgelig!" – utbrøt dommeren.

«Det er på samme måte med Riket. Du kan være en ideell tjener, men en sønn vil arve eiendommen. Det er bare én måte du kan bli det på –gjennom Jesus,” konkluderte abbeden.

- Fra hellige Elisabeths kloster i Belarus/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelstudium: Da evangeliet kom til Europa, del 8

Gud har sine måter å utfri sine på! "Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle." (Salme 34,20) I dette tilfellet bruker Han et jordskjelv. I Apg 12, hvor Lukas forteller om at Peter sitter fengslet, bruker Han en engel. Det er som hellighetsforkynneren Emil Gustafson synger: "O Herre, du veier i tusentalls har. Og hvilken du velger for meg. Får være det samme når du meg tar, til himmelen sammen med deg." En ting er i hvertfall sikkert: Når vi har med Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede! 

Det er overnaturlig det som skjer i de mørke fangehullene i fengselet i Filippi. Jordskjelvet fikk alle lemker til å løsne på alle fangene, og bygningen raser samen uten at noen av fangene kommer til skade! Det er et helt spesielt inngrep fra Gud, som svar på bønn og lovprisning, synkronisert med selve jordskjelvet. Enda en gang ble Guds kraft åpenbart i Filippi og på europeisk jord! Dette er Europas apostoliske kristenarv! Det er noe å takke Gud for og tenke på i kommende trengselstider på vårt kontinent! Europas arv er en kristendom i tegn og med under. Jeg tror at relativt få er klar over at lovprisning i seg selv er det mektigste våpenet vi har i den åndelige krigføringen. Skriften sier at Gud troner på Israels lovsanger: "Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger." (Salme 22,4)  Djevelen kan ikke stå seg imot lovprisning til Gud.

Lovsangen til Paulus og Silas hørtes! Apgj 16,25 forteller oss at "alle fangene hørte på". Paulus og Silas var frimodige! De var ikke forsakte og stillfarne. De utnyttet situasjonen de var kommet oppi til bokstavelig å bringe lys inn i mørket. 

Vi lever i en tid med så mye hensynstagen. Vi er så redde for å provosere at vi blir tause. Men verken Paulus eller Silas skammet seg over evangeliet! De benyttet anledningen til å være vitner både med sine ord, toner og liv. I stedet for akk ble drt takk! Husk at vi alle har noen som 'hører på'. Hva forteller vi dem med livene våre? Hva er vi reklameplakater for? 

Kong Davids ord ble oppfylt i det som skjedde i fengselet i Filippi: "Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos meg, bønn til min livs Gud." (Salme 42,9)

Den romerske fangevokteren ble vekket to ganger. Både bokstavelig og i overført betydning. Først av jordskjelvet, men jordskjelvet og det faktum at ingen ble skadet, fikk ham til å stille det aller viktigste spørsmålet et menneske kan stille: "Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?" Og svaret kommer krystallklart: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus." (Apg 16,30) Jesus selv etterlot ingen tvil: "Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Joh 14,6) Det finnes bare en vei til Gud, og veien heter Jesus. Så svart/hvitt er kristen tro. Det finnes ingen alernativer. Apostelen Peter sier det slik: "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Apg 4,12) Dette er den overleverte troen. Dette er sann apostolisk tro. Sier noen noe annet er det vranglære.

Vi merker oss ordene i vers 32: "Da talte de Herrens ord til dem og til som var i hans hus." Det er de som hører Herrens ord som senere samme dag blir døpt, jfr vers33. Ingen ble døpt som ikke selv hadde hørt Guds ord lagt ut. Dåpen kom som en konsekvens av at de hadde kommet til tro på Herren Jesus. De nye troende i Filippi ble døpt på bekjennelsen av sin tro, og lagt til den gryende forsamlingen i byen. En romersk fangevokter hører med til førstegrøden av evangeliet på eutopeisk jord.

fortsettes

Guds rike - skjult for manges øyne

Når man oppdager de gode nyhetene om Guds rike får livet et helt annet perspektiv og innhold. Det er underlig å tenke på at det Jesus kom for å forkynne er skjult for manges øyne. Forkynnelsen av Guds rike var også det sentrale for apostlene, og den tidlige kirken. Så ble budskapet om Guds rike borte. En av årsakene  hander nok om det tidsskifte som skjer etter at keiser Konstantin blir kirkens sekulære overhode og vi får alliansen stat/kirke. 

Men det er også en annet viktig moment og det er den tyngdeforskyvningen forkynnelsen av det å bli frelst og komme seg til himmelen innebærer! Det noderne evangeliet sier: 'Du må bli frelst om du vil til himmelen!' Evangeliet om Guds rike sier: 'Himmelen har kommet til jorda!' Det første budskapet har meg, mitt og mine som fokus, det andre budskapet har Kongen som sentrum og Hans rikes komme som fokus.

Det betyr ikke at vi ikke trenger å bli frelst. Det å bli født på ny er selve 'inngangsbilletten' - om vi kan bruke et slikt uttrykk - for å komme inn i Guds rike. Men de gode nyhetene Jesus kom med handler ikke bare om å bli frelst og komme til himmelen, selv om betongen ligger der i mye av forkynnelsen, men i de gode nyhetene om Guds rike. 

Tankene om et kongerike indikerer et samfunn. Protestantisk tro er veldig individualistisk. Det handler mye om meg. Mitt behov for frelse. Det handler om meg som skal til himmelen. Da er det ganske annerledes med det Riket Jesus kom for å forkynne. Leser vi Bibelen nøye finner vi at Gud alltid har lengtet etter er folk, ikke etter individualister. Abraham skulle bli til en stor nasjon. I Den gamle pakt ønsket Gud seg et folk, et folk som kunne demonstrere hvordan en nasjon så ut med Gud som Herre. 

Når vi kommer over i Det nye testamente vil vi finne at Jesus introduserer sin tjeneste med å si: 'Omvend dere, for Guds rike er kommet nær.' Ikke for å komme til himmelen - selv om det også er sant - men omvend dere, fordi Guds rike er nær. Så leser vi at Jesus dro omkring i hele Galielea og der forkynner Han en eneste ting: Guds rike er kommet nær. Benevnelsen Guds rike/himlenes rike er brukt mer enn 150 ganger i Det nye testamente. Det sier jo litt. 

Jesus bruker dette begrepet svært bevisst. Han snakker om et kongerike. Leser vi evangeliene ser vi hvor tydelig dette er. Vi har Bergprekenen, vi har lignelsene, hvor de fleste av dem er lignelser om Guds rike, vi har bønnene i Vår Far, som handler om å be om at Guds rike må komme.

Alt handler om Guds rike! De siste 40 dagene av Jesu liv her på jorda brukte Han til å undervise om det som har med Guds rike å gjøre.

Hva kommer det da av at vi så sjelden underviser om det og forkynner det? Hva kommer det av at vi ikke ser den store understrekningen av Guds rike i forkynnelsen oog undervisningen til Jesus og apostlene? Hvis de var så opptatt av Guds rike, hvorfor er ikke vi det?

Alt begynte på Golgata

Jeg befinner meg på et høydedrag, kalt Golgata, disse dagene. Tett ved korset. Jeg har ikke så mye å si, bare grunner på Jesu Kristi fullbrakte  verk. Det er et forunderlig sted, dette. Golgata. Der ble mine synder sonet. Finnes det noe større på jord? På grunn av korset er jeg ikke lenger Guds fiende, men venn. Gjelden min er gjort opp, jeg er fri!

På Golgata ble både frelse, helse og utfrielse tilveiebrakt.

En gammel og farget amerikansk baptistpredikant, Reverended Dan Smith, vokste opp under svært fattige kår, uten noen mulighet til å gå på skole.

'Men jeg hadde et sted jeg kunne gå,' sier Dan Smith med sin sprukne stemme, 'og det var til Golgata.'

'Jeg kunne holdes borte fra skolehuset, men ingen kunne holde meg unna Jesus. Så jeg bestemte meg for å stå opp og gå til Golgata. Jeg har ikke studert ved noe seminar, men jeg har vært på Golgata.'

Det holder. Den som har vært på Golgata, og snelt ned ved korset, blir aldri den samme! Et blikk på det blødende Guds Lam, holder for tid og evighet.

En setning lever sitt eget liv i meg disse dager:

'Alt begynte på Golgata'.

Det grunner jeg videre på.

Her kan du høre Dan Smith synge om Golgata:

https://www.youtube.com/watch?v=epM_PTkXoLM

John Wayne og Jesus

Jeg skal ærlig innrømme det: jeg er svak for Westernfilmer, og John Wayne (bildet) var en av min barndoms store helter. I går leste jeg en historie om ham som grep meg sterkt. Det jeg nå skal fortelle handler om tiden rett før den amerikanske western-legenden døde:

Datteren til Robert Schuller, han med Krystallkatedralen, Cindy, havnet i en motorsykkelulykke og måtte få det ene beinet amputert. John Wayne var en stor beundrer av Robert Schuller. Han hadde hørt Schuller si på et av sine TV-programmer at hans datter hadde vært utsatt for en ulykke og måtte få et bein amputert. John Wayne hadde da skrevet et brev til Schullers datter:

'Kjære Cindy! Jeg er så lei meg for at du har vært utsatt for en ulykke. Håper alt går bra med deg. John Wayne.'

Brevet ble overbrakt henne og Cindy bestemte seg for å svare John Wayne. Hun skrev;

'Kjære John Wayne! Jeg fikk brevet. Takk for at du skrev til meg. Jeg liker deg veldig godt. Det kommer til å gå bra med meg fordi Jesus vil hjelpe meg. Mr.Wayne: kjenner du Jesus? Jeg skulle virkelig håpe at du kjenner Jesus, Mr.Wayne, fordi jeg kan ikke tenke meg at himmelen ville være komplett uten at John Wayne var der. Hvis du ikke kjenner Jesus, håper jeg du vil gi ham ditt hjerte akkurat nå. Ser deg i himmelen.'

Så signerte Cindy Schuller. Hun hadde akkurat puttet brevet i en konvolutt , skrevet navnet 'John Wayne', utenpå da en person kom for å besøke henne. Han sa: 'Hva gjør du?'' Cindy Schuller svarte at hun hadde nettopp skrevet et brev til John Wayne, men jeg vet ikke hvordan han skal kunne få det.'
'Det var litt av et sammentreff,' svarte mannen og la til: 'Jeg skal spise middag med John Wayne på Newport Club i Newport Beach. >Gi brevet til meg så skal jeg sørge for at han får det.'

Mannen la det i jakkelommen sin. Det var 12 menn som møtte hverandre i Newport Club den kvelden. Stemningen var veldig god. Det var mye  latter. Den ene historien avløste den andre. Plutselig husket mannen brevet han hadde med seg, og ga det til John Wayne. Mens mennene lo og hadde det moro, leste John Wayne brevet. Så la de merke til at John Wayne gråt. En av dem sa:

'Hva skjer med deg?' Wayne svarte: 'Jeg skal lese et brev for dere.' Han leste brevet høyt, gråt og la det sammen og puttet det i jakkelommen. Så pekte han på mannen som hadde gitt ham brevet og sa:

'Du kan fortelle den lille jenta, at akkurat nå i denne restauranten, akkurat her ga ;John Wayne hjertet hans til Jesus og at vi sees i himmelen.'

Tre uker senere døde John Wayne.

En gang for alle

De siste dagene har en setning fra Hebreerbrevet levd sitt eget liv i tankene mine: en gang for alle! Hebreerbrevets forfatter sikter til Kristi fullbrakte verk på korset.

Jeg kjenner på en djup takknemlighet for Reformasjonen, som på nytt løftet frem igjen de bibelske sannhetene om betydningen av Jesu Kristi blod og om forsoningen tilveiebrakt gjennom Kristi offer.

De siste dagene har jeg tenkt og grunnet på følgende:

1. "For Gud er en, og en mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle." (1.Tim 2,5-6)

Det finnes ingen andre forbindelsesledd mellom Gud og mennesker, enn Jesus. Ingen paver, patriarker, biskoper, prester, pastorer, eller apostler eller profeter - ingen. Den eneste forbindelseslinjen mellom Gud og oss mennesker er og blir Jesus. Alt annet er menneskeverk, og til ingen nytte.

2. Vi ber til Faderen, gjennom Sønnen, i Den Hellige Ånd.

Det er ikke bare en god formulering fra Oldkirken, men den er et hundre prosent bibelsk! Kristen bønn er en bønn til Faderen, og vi ber i navnet til Frelseren og i Den Hellige Ånd. "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen." (Joh 16,23-24)

3. Frelse finnes bare hos Jesus, ingen andre! "Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved." (Apg 4,12)

4. Kristus ble ofret en gang for alle. Hans offer skal ikke gjentas. Det er tilstrekkelig for tid og for evighet. Det er her den apostoliske undervisningen i Hebreerbrevet er så kraftfull:

"Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen EN GANG FOR ALLE og kjøpte oss fri FOR EVIG." (Hebr 9,12)

"Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt..." (Hebr 9,15)

"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepreste år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg EN GANG FOR ALLE ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer...slik er også Kristus ofret EN GANG FOR FOR Å BÆRE SYNDENE FOR DE MANGE ..." (Hebr 9,24-28)

Særlig disse versene fra Hebreerbrevets niende kapittel fryder jeg meg over i dag! Det bliir så stort for meg at Kristus presenterer sitt blod for Faderen i himmelen, som et evig offer, som aldri skal gjentas.  Dette har gitt meg en slik glede. Det er så befriende. 

Hva åpner himmelens porter?

Følgende historie fortelles om Makarios, en av de mest markante skikkelsene fra den store ørkenvekkelsen på 300-tallet:

En dag sto Makarios ved himmelens port. Det var Kristus selv som sto bak porten og ventet. Markarios banket på, og Kristus spør: Hvem er du?

Det er Makarios, den store ørkeneremitten.

- Makarios, du må tilbake til verden å søke å finne det ord  som kan åpne himmelens port.

Han søkte og mente han hadde funnet det. Han banket  forsiktig på porten og Kristus spurte: Hvem er du?

- Jeg er en synder.

- Du har nådd langt, Makarios, men det er ikke ordet 'synder' som åpner porten. Dra tilbake!

Da Makarios kommer for tredje gang og svarer på spørsmålet: hvem banker på porten? svarer han:

- Det er du!

Da åpnes porten, for Kristus er det eneste som åpner himmelens dører.

Ankeret festet i himmelen

Det er så mye som endres i vår tid, så mye som vakler og er usikkert - så mye som rokkes. Ikke minst ting vi holdt fast ved og trodde på.

Men det finnes noe som holder!

I går, etter å ha utfordret mine krefter for mye, ble jeg liggende på sofaen for å hvile. Da kom et ord fra Hebreerbrevet til meg:

"Siden Gud var enda mer fast bestemt på å bevise for løftets arvinger hvor uforanderlig Hans plan er, gikk Han imellom og stadfestet det med en ed, for at vi ved to uforanderlige ting, som bekrefter at det er umulig for Gud å lyve, kunne ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som er satt foran oss. Dette håpet har vi som et anker for sjelen, som når like inn til Det indre innenfor forhenget..." (Hebr 6,17-20a)

Jeg merker meg at dette ankeret ikke er festet i noe jordisk, men er festet i det himmelske! Da kan vi oppleve trøst, ja, sterk trøst.

Vi har altså et håp som står urokkelig fast. Det er festet innenfor forhenget, i det himmelske tempelet, i det aller helligste, hos Gud selv. Dit har Kristus selv gått inn som Øversteprest og åpnet veien for oss, så vi kan være sikker på frelsen.

Da er jeg trygg, selv om alt annet rokkes!

Er du en som følger etter Jesus?

'Mine venner som kjenner mennonitenes historie godt har fortalt meg at anabaptistene ikke stilte spørsmålet: 'Er du frelst?' Det spørsmålet kom mye senere med protestantismen.

Spørsmålet var heller: 'Følger du etter Jesus?'

Hvilket spørsmål stiller vi?

Hvis vi kunne oppdage Jesu budskap og bli et levende Jesus-nærvær i vår verden, ville verden og alle som er i den bli mer lik den Gud hadde i tankene for hele menneskeheten.'

- Don Blosser, pensjonert professor i Bibelen ved Goshen College i Indiana, USA og pensjonert pastor. Medlem av Micgiana Voices for Middle East Peace. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.

Jesus er den eneste frelseren

Det er noe som ikke kan sies for ofte: det er bare Jesus, og bare Ham, som kan frelse. Og denne frelsen er tilveiebrakt på Golgata kors. Ikke noe annet sted.

"Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi blir frelst ved." (Apg 4,12)

Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg." (Joh 14,6)

"Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv ..." (2.Kor 5,18)

"Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod..." (1.Pet 1,18)

Det er ingen ved siden av Jesus, heller ingen som står over Ham. Ingen andre enn Jesus, kan redde oss fra en evig fortapelse, ingen andre enn Jesus kan tilgi våre synder.

I toleransens tid, hvor vi aksepterer hverandre, og ikke diskriminerer noe menneske på grunn av hudfarge eller religion, kan vi ikke forråde sannheten.

La oss holde ut i bønn for våre kjære familiemedlemmer - det nytter!

Bakgrunnen for dette bildet er en svært gripende historie. Kortversjonen er denne: Paul Dudka er pastor en baptistmenighet i Vizhnitsa i Chernivets'Ka Oblast i Ukraina. Vi har vært Facebook-venner noen år nå. I går publiserte han dette bildet. Det er av hans far, som bøyer kne og tar imot Jesus som sin personlige Frelser og Herre!

Paul Dudka forteller:

"Etter at min mor har bedt for min far i 34 år, og jeg i 19, ble min far frelst i går. Den Hellige Ånd berørte hans hjerte så han kom fram til plattformen midt under gudstjenesten. Han klarte ikke å vente til frelsesinnbydelsen ved slutten av møtet. Når jeg nådde frem til ham og holdt hans skjelvende hånd, forstod jeg at Gud kalte ham og jeg så inn i hans ansikt, og jeg så tårer som rant nedover hans kinn og han sa: 'Herre, tilgi meg og motta meg i din familie!"

Så sterkt dette må ha vært. En sønn ser sin far komme frem, under sterk overbevisning av Den Hellige Ånd, og så får han lede sin egen far til tro på Jesus!

Dette burde oppmuntre alle de av oss som ber for et kjært familiemedlem - det nytter! Tenk på mannens kone som holdt ut i bønn i 34 år, mens sønnen hadde bedt i 19. La oss ikke bli trette, men fortsette å løfte frem våre kjære i bønn. En dag er det deres tur.

Frelsens mysterium, fortid, nåtid og fremtid, del 3:

For å kunne glede seg over hva frelse innebærer, er det viktig å forstå hva man er frelst fra. Men la meg først understreke, at selv om Bibelen slår fast at "ALLE har syndet og mangler Guds herlighet" (Rom 3,23), så er det likevel sant at alle mennesker er skapt i Guds bilde, jfr 1.Mos 1,27 og Han har også lagt "evigheten ned i deres hjerter." (For 3,11). Selv om det er sant at Adams fall førte til at alle mennesker har falt, jfr Rom 5,12, så er det altså like sant at Gud har lagt noe igjen etter seg i mennesket før Adam falt. Det står noe veldig interessant i Jak 4,5: "Eller mener det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt i bo i oss."

For noen dager siden hørte jeg en forkynner si at det ikke er noe i det falne mennesket Gud liker. Underlig! Skulle Gud hate det Han har skapt i mors liv? Skulle Han avsky det bildet Han selv har skapt, eller evigheten som Han har lagt ned i menneskets hjerter? Selvsagt ikke! Gud elsket verden - hele sin skapning - så høyt at Han sendte sin enbårne Sønn for menneskenes frelse. Gud søker med brennende iver, og gjør krav, på den ånd som finnes i alle mennesker.

Synden fører til død, en evig fortapelse, borte fra Gud. Det handlet forrige artikkel om.

Men!

"Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne." (Rom 5,6)

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." (Rom 5,8)

"For Kristus selv led for synder, en gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud." (1.Pet 3,18)

Guds frelse for menneskene tilveiebringes ved Jesu død på Golgata kors, hvor Jesus utøste sitt blod for å forsone oss med Gud:

"For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger... Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet." (2.Kor 5,19a og v.21)

"Slik alle mennesker må dø en gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret en gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham." (Hebr 9,28)

(fortsettes)

Frelsens mysterium, fortid, nåtid og fremtid, del 2

Til den kristne forsamlingen i Efesos beskriver apostelen Paulus den stilling mennesker befinner seg i når de ikke er blitt født på ny:

"Også dere gjorde han levende, dere som var døde i deres overtredelser og synder, de som dere engang vandret i, etter tidsånden i denne verden, etter fyrsten over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn. I disse levde vi også alle før i våre menneskelige lyster, og vi gjorde det som lystene og tankene ville. Vi var av naturen vredens barn, slik som de andre." (Ef 2,1-3)

Hva sier dette oss om menneskets stilling uten Kristus?

1) De er døde i sine overtredelser og synder.
2) De er ulydighetens barn
3) De lever i sine lyster
4) De er vredens barn

Dette er Skriftens klare tale.

Jesus sier det slik i Joh 5,24: "Den som hører Mine Ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men har gått over fra døden til livet." Det betyr jo at den som ikke tror på Ham, ikke har evig liv, vil bli dømt, og befinner seg i døden. Apostelen Johannes er inne på det samme: "Vi vet at vi har gått over fra døden til livet..." (1.Joh 3,14)

Årsaken til at mennesker uten Kristus er døde i deres synder, og er ulydighetens- og vredens barn, er Adams fall. I Rom 5,15 leser vi: "For om de mange døde på grunn av den enes fall...." og videre i vers 19: "For slik som de mange ble stilt fram som syndere  ved det ene menneskets ulydighet."

Rom 3,23 forteller oss at "alle har syndet og mangler Guds ære."

Alle er alle, uten unntak.

Alle er vi redningsløst fortapt uten Jesus: "Da tar han hevn med flammende ild over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu Kristi evangelium. De skal bli straffet med en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og borte fra Hans krafts herlighet, når Han kommer på den Dagen, for å bli herliggjort i sine hellige og med undring bli hyllet blant alle dem som tror, fordi vårt vitnesbyrd blant dere ble trodd." (2.Tess 1,8-10)

Fallet i Edens hage førte til at alle mennesker ble stengt ute fra Guds paradis:

"Så drev Han mennesket ut, og Han satte kjeruber øst for Edens hage og et flammende sverd som svingte i alle retninger, for å vokte veien til livets tre." (1.Mos 3,24)

Guds vrede er ikke noe som hører Den gamle pakt til. Guds vrede er en del av Guds karakter. "For Guds vrede blir åpenbart fra Himmelen over all ugudelighet og over all urettferdighet hos menneskene, de som holder sannheten nede i urettferdighet," (Rom 1,18)

Det er bare en måte en kan unnfly Guds vrede, det er bare en måte man kan gå over fra døden til livet. Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)

Frelsens mysterium - fortid, nåtid og fremtid, del 1

I en serie med artikler skal vi se nærmere på hva Bibelen lærer om frelsen. Så langt jeg kan se bruker den begrepet i fortid, nåtid og fremtid.

Når vi 'pakker' ut ordet "frelse" vil vi finne ut at pakken inneholder tre andre begreper, som gir oss en definisjon:

1) Frelse omtales som fortid. Dette handler om det vi kan kalle 'atskillelse fra syndens straff'. Frelsen ble tilveiebrakt på Golgata kors, når Jesus ropte ut: 'Det er fullbrakt!' Frelsen handler altså om noe som er gjort, ikke av deg, men av Frelseren. Frelse i denne betydningen handler om rettferdiggjørelsen:

"Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved Ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i, og vi roser oss ved håp om Guds herlighet." (Rom 5,1-2)

Jeg merker meg at den som er blitt kjent rettferdig "HAR" fred med Gud. Det neste jeg merker meg at han eller hun nå har et HÅP om Guds herlighet.

"Hvor mye mer skal vi da, når vi nå er blitt rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra  vreden." (Rom 5,9)

Igjen: ER blitt rettferdiggjort. Vi merker oss også at dette skyldes kun en ting: Jesu Kristi blod. Intet annet frelser.

2) Frelse omtales i nåtid. "Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn, de er født ikke av blod, heller ikke av menneskenaturens vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud." (Joh 1,12-13) Frelse i nåtid handler om at vi 'atskilles fra syndens mak'. Vi har et annet ord for dette, og det er ordet: helliggjørelse. Målet med den er at vi skal bli mer og mer lik Jesus.

3) Frelse omtales som noe fremtidig: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss SOM BLIR FRELST, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18) "Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i. Ved dette BLIR DERE FRELST, HVIS DERE holder fast ved det ord som jeg forkynte for dere - HVIS dere da ikke FORGJEVES er kommet til tro." (1.Kor 15,1-2) Uthevningene er mine.

Frelse som noe fremtidig handler om vår herliggjørelse. Det handler om 'atskillelse fra syndens nærvær.' Det skjer først når vi er hjemme i himmelen.

Frelst er altså noe jeg er og noe jeg blir.

Jesus sier: "Men den som holder ut til enden, SKAL BLI frelst." (Matt 10,22)

Frafall fra troen er en mulighet, så frelst i denne betydningen er jeg ikke før jeg er hjemme hos Gud.

I neste artikkel skal vi se nærmere på menneskets fortapte stilling uten Kristus.

(fortsettes)

Glad for at jeg ikke fikk jobben

Jeg har søkt på noen jobber gjennom livet, men det er en jeg ikke har søkt på, og som jeg heller ikke ville hatt om jeg fikk tilbudt den:

Portvakt ved himmelporten.

Men det er de som tror at de er blitt tildelt den oppgaven i livet. Det må være den mest slitsomme av alle jobber! Være den som plukker ut de som kommer til himmelen. Klare å skille det ekte fra det uekte. Kjenne alle hjertes motiver. De bruker dagene sine til å sitte foran en dataskjerm for å advare, fordømme, og har sjeldent, om aldri, noe godt å si om Jesus. Men de forteller de som leser deres innlegg om alle de som ikke kommer til himmelen, alt det gale de gjør, sier og tror. Som ikke følger deres rette lære. Selv har de ingen tid til å leve sammen med noen i noen menighet. De er for travelt opptatt med å være himmelens portvakt, og de finner ingen så gode som dem til å være sammen med. For portvakten har forstått alt, hans eller hennes liv er uten feil, uten misforståelser, uten synd. De skal ikke svare for noe. Men det skal de andre. De som står utenfor porten skal belæres. Fortelles om hva de gjør feil, hvor feil de tar og hvor feil de tror.

Så glad for at jeg ikke har en slik jobb.

Så glad for at den er gitt den eneste som kjenner alles hjerter.

Så glad for at det finnes bare en mulighet til å komme inn himmelporten: Jesu blod. Hans fullbrakte verk på Golgata kors. Det hjelper ikke hvor mange fortjenestemedaljer du har skaffet deg gjennom livet. Frelst blir du, bare av nåde.

Og til alle dere som tror Herren har ansatt deg som portvakt ved himmelporten:
Det er en jobb som bare eksisterer i din fantasi.

Den jobben er allerede opptatt, og Han som har den gir den ikke fra seg. Det er bare en som har nøklene til døden og dødsriket og himmelen. Hans navn er JESUS.

Du som tror du står, se til at du selv ikke faller!

Jeg tror du vil bli overrasket en dag over å finne mennesker i himmelen DU trodde ikke ville være der.

Helt avgjørende for vår frelse

I en overfladisk tid som vår hvor mange ikke synes å bry seg særlig om viktige lærespørsmål, synes kanskje en type som Kyrillos av Alexandria å være nokså utdatert. Men om jeg sier at det faktisk handler om vår frelse og evige salighet burde vi stanse opp et øyeblikk. Det handler om synet på hvem Kristus er. Vi er tilbake til 400-tallet:

I år 412 etterfølger Kyrillos sin morbror Theofilos som biskop av Alexandria. Det går et rykte om den nye biskopen i Konstantinopel, Nestorios. Denne Nestorios, hadde visstnok begynt å forkynne at Maria bare fødte Jesu menneskelige natur. Biskop Kyrillos bestemmer seg for å skrive brev til biskopen av Konstantinopel. Dette ble innledningen til en brevveksling av stor betydning. Biskop Nestorios kunne ikke akseptere at Maria ble kalt: Theotokos, som betyr Gudfødersken. Nestorios ville ha det til at Maria kun var Kristotokos, hun som fødte Kristus. Det store spørsmålet var da: Hvem er Kristus? Er han ikke Gud kommet i kjød? Hvis han ikke er Gud kommet i kjød er jo Kristus bare et menneske, og et menneske kan ikke frelse noen. Biskop Kyrillos mente at Det evige Ordet har steget ned fra himmelen, uten å gi slipp på sin guddommelighet. For han var Kristus sann Gud og sant menneske,

Spenningene mellom de to biskopene ledet til en krise i hele kristenheten. Det hele kulminerte i kirkemøtet i Efesos i 431. Der man besluttet å bruke navnet Theotokos om Maria. Dette handler ikke så mye om Maria, men om hvem den sønnen hun hadde født, var: Gud av Gud, av samme vesen som Faderen.

Kyrillos av Alexandria er blitt kalt " Troens søyle." Ikke uten grunn. Han døde i Alexandria 27. Juni år 444.

Den lidende Frelser, del 1

Hva er vårt aller største behov? Utvilsomt dette: å se Jesus! Helligåndens fremste oppgave er å vise oss mer av Jesus.

Jeg oppholder meg for tiden i Jesaja.53, profetien om den lidende Herrens tjener. Nylig kom jeg over en artikkel skrevet av Albert Benjamin Simpson (bildet), bedre kjent som A.B.Simpson (1843-1919). Amerikansk vekkelsesforkynner og oppbyggelig forfatter. Artikkelen omhandler Jesaja.53, og jeg skal gjøre et forsøk på å oversette den til norsk. Det litt gammelmodige språket har jeg bevart til en viss grad, for å yte forfatteren størst rettferdighet. Artikkelen er nemlig skrevet et år før han døde. I år er det altså 100 år siden den ble skrevet, men den er like aktuell.

"Slik mange ble forferdet over deg - så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske - slik skal mange folkeslag undres, for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke hørte, skal de forstå.....min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld." (Jes.52,14-15 og 53,11).

Kapittel 53 hos Jesaja burde begynne med det fjortende verset av kapittel 52, da det hører med til det fullkomne bildet, som her tegnes for oss av den lidende Messias.

Jødiske skribenter har prøvd hardt for å få dette kapittelet til å passe på Israel som nasjon, for å forsøke å bevise at det ikke handler om en person som lider; men etter å ha anvendt alle mulige tolkninger vil den fremstillingen ikke klare å overbevise den fordomsfrie leser, men tvinge ham til å gjenkjenne det vansirede ansiktet til den lidende "Sorgens mann." Han var det byttet som skulle ofres, denne syndens og satans overvinner - han er ingen ringere enn mannen fra Galilea og mannen fra Golgata, som da tidens fylde kom ble åpenbart i verden og oppfylte hvert eneste av disse forutsigelser i sin egen person, og ved sin lidelse og død.

Profeten begynner kapittel 53 med en klage og bebreidelse mot den likegyldighet og vantro som forkastet hans betydningsfulle budskap og nektet å anerkjenne Herren arm. Deretter skildrer han Frelserens lidelser, og den frukt som skulle spire fram av Golgatas blodbestenkte grunn.

Fortsettes.

Straffen lå på Ham

Under fastetiden, de 40 dagene før påske, lenge før vi tok fatt på Den stille uken, kom disse ordene fra profeten Jesaja til meg:

"Straffen lå på ham..." (Jes 53,5)

De har blitt med meg alle disse dagene.

Jeg har dvelt ved dem. Latt ordene synke djupt inn i meg. Og kjent på en djup takknemlighet, for at Han bar straffen for meg, og for alle andre. Jeg skal ikke si at jeg har fattet djupet i disse ordene. Det tror jeg ingen av oss gjør. Jesu lidelse og død vil være samtaleemne i evigheten. Det føler jeg meg sikker på.

Apostelen Peter skriver om Kristi lidelser, og om profetene som profeterte om nåden, at de gransket for å prøve å finne ut hvilken tid dette ville inntreffe. Getsemane og Golgata er  hellig grunn. Så skriver Peter: "Dette er selv noe som selv engler lengter etter å se inn i." (1.Pet 1,12)

Det sier noe om at frelsen er og blir et mysterium. Noe forstår vi, men mye er skjult. Alt kan ikke forstås med hodet.