Den lidende Frelser, del 1

Hva er vårt aller største behov? Utvilsomt dette: å se Jesus! Helligåndens fremste oppgave er å vise oss mer av Jesus.

Jeg oppholder meg for tiden i Jesaja.53, profetien om den lidende Herrens tjener. Nylig kom jeg over en artikkel skrevet av Albert Benjamin Simpson (bildet), bedre kjent som A.B.Simpson (1843-1919). Amerikansk vekkelsesforkynner og oppbyggelig forfatter. Artikkelen omhandler Jesaja.53, og jeg skal gjøre et forsøk på å oversette den til norsk. Det litt gammelmodige språket har jeg bevart til en viss grad, for å yte forfatteren størst rettferdighet. Artikkelen er nemlig skrevet et år før han døde. I år er det altså 100 år siden den ble skrevet, men den er like aktuell.

"Slik mange ble forferdet over deg - så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske - slik skal mange folkeslag undres, for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke hørte, skal de forstå.....min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld." (Jes.52,14-15 og 53,11).

Kapittel 53 hos Jesaja burde begynne med det fjortende verset av kapittel 52, da det hører med til det fullkomne bildet, som her tegnes for oss av den lidende Messias.

Jødiske skribenter har prøvd hardt for å få dette kapittelet til å passe på Israel som nasjon, for å forsøke å bevise at det ikke handler om en person som lider; men etter å ha anvendt alle mulige tolkninger vil den fremstillingen ikke klare å overbevise den fordomsfrie leser, men tvinge ham til å gjenkjenne det vansirede ansiktet til den lidende "Sorgens mann." Han var det byttet som skulle ofres, denne syndens og satans overvinner - han er ingen ringere enn mannen fra Galilea og mannen fra Golgata, som da tidens fylde kom ble åpenbart i verden og oppfylte hvert eneste av disse forutsigelser i sin egen person, og ved sin lidelse og død.

Profeten begynner kapittel 53 med en klage og bebreidelse mot den likegyldighet og vantro som forkastet hans betydningsfulle budskap og nektet å anerkjenne Herren arm. Deretter skildrer han Frelserens lidelser, og den frukt som skulle spire fram av Golgatas blodbestenkte grunn.

Fortsettes.