Hør på dette, her i min oversettelse:
"Det er ikke vår oppgave å bryte ned andres forsvar og rive ned deres masker... Oftest er det bare Gud som har så stor fintfølelse og medfølelse at han kan gjøre det på en måte som blir konstruktiv.
Spontant beskytter vi oss mot tilrettevisning og invadering. Ofte fører det til at vi styrker forsvaret. Men Gud gir seg ikke. Gjennom livets omstendigheter og i relasjonene til dem vi lever med, bryter Gud ned våre overlevelsesmekanismer. Han ødelegger også de avgudene som er skapt av dem vi har gjort oss avhengige av og legger kjepper i hjulene for prosjekter som drives mer av vårt ego enn av vår vilje til å tjene. Det kan skje plutselig eller på lang sikt, avhengig av hver og ens personlighet og karakter.
Vi har alle vårt unike evighetsansikt som Gud skulpturerer fram gjennom livets omstendigheter, vi har våre særegne sår, den 'hoftekam' som gjør at vi alle halter oss frem en anelse etter å ha kjempet med Gud, den Gud som når lengst inn i vår sårbarhet." (side 97-98)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar