Johannes skriver i sitt første brev: "Og denne frimodige tillit har vi til Ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje" (1.John.5,14). Ofte har bønnen sin rot i egoismen og aldeles ikke i noe oppriktig ønske om å gjøre Guds vilje. Det er først når du takker Gud av hele ditt hjerte, at du går ut av deg selv og blir forent med hans vilje. Ut fra hans vilje kan du siden se klart hva du skal be om. Da kan du også være sikker på at bønnen blir oppfylt "og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje" (1.John.3,22).
I alt som skjer, kan du lovprise Gud med takknemlighet for alt han gjør. Da lever du i samklang med ham og da kommer du ikke til å be om noe som ikke er i overensstemmelse med hans vilje. Da kjenner Gud igjen sin egen Ånd i deg, og "det Ånden ber om for de hellige er etter Guds vilje" (Rom.8,27).
De første kristne levde ikke mer behagelig enn oss. De måtte lide under store forfølgelser. Å bekjenne Kristus var livsfarlig. Likevel skriver Paulus til dem: "Syng og spill av hjertet for Herren! Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn" (Ef.5,19-20).
Det er når du vender blikket mot Gud at du får innsikt i hva som er best, for deg og for alle.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 260.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar