500 år siden Luthers nytestamente kom ut

I en tid som vår med mye åndelig mørke i Europa er det viktig å holde frem de virkelige lyspunktene! I går var det for eksempel på dagen 500 år siden Martin Luther ga ut Det nye testamente på tysk. Dette har siden gått under "Septembertestamentet av 1522." 

21.september 1522 var Luthers 'Das Newe Testament Deutzsch' i salg, vakkert illustrert av kunstneren Lucas Cranach den eldre. Septembertestamentet var annerledes enn alle andre utgaver av Det nye testamente på tysk. Det var nærmere grunnteksten, oversatt direkte fra gresk, men mer enn det: det var på et lettforståelig tysk. Luther hadde oppsøkt torg og markedsplasser for å lytte til folks dagligtale.

Luthers nyoversettelse ble en umiddelbar suksess, og ble etter hvert nærmest allemannseie. Det ble flittig brukt i hjem og skole.

Septembertestamentet ble raskt utsolgt. Førsteopplaget var på 3000 eksemplarer, og måtte derfor utgis i et nytt opplag allerede i desember samme år. Året etter ble dette Nytestamentet publisert i hele tolv nye utgaver, i Basel, Augsburg, Grimma og Leipzig. 

Men det var noen som ikke likte dette, deriblant humanisten Johann Cochlaeus. Han sa det slik: 

"Luthers nytestamente ble trykket opp og distribuert så vidt og bredt at til og med skreddere og skomakere, ja, til og med kvinner og uvitende personer som hadde akseptert dette nye lutherske evangeliet, og som kunne lese litt tysk, studerte det med den største iver som en sannhetens kilde."

Forsøk på en kronologi over Paulus' liv og brev, del 1

Jeg har lenge hatt lyst til å forsøke meg på finne frem til en kronologi over apostelen Paulus' reiser og brev. En slik kronologi kan være til stor hjelp for oss når vi studerer brevene i Det nye testamente. Jeg bruker ordet 'forsøk' helt bevisst, fordi det hersker uenighet mellom bibelforskerne når det gjelder de årstallene som jeg gjengir her i denne artikkelen. Men de gir oss likevel en viss pekepinn på når det skal ha skjedd. Et hjelpemiddel har vært de datoene vi kjenner: Kong Aretas av Syrias død i år 40 e.Kr, begynnelsen på regimet til keiser Claudius Caesar som keiser av Rom i år 41 e.Kr, Herodes Agrippa som dør i år 44. e.Kr og etterfølgeren etter Feliks som prokurator i Judea, Porcius Festus, i år 60 e.Kr.

Her er en oversikt over reisene og periodene apostelen Paulus satt fengslet og årstallene for menighetenes grunnleggelse:

37-40: Paulus i Damaskus
47-49: Første misjonsreise
50: Apostelmøtet i Jerusalem
52: Menigheten i Korint blir grunnlagt
50-53: Andre misjonsreise
50: Menigheten i Filippi blir grunnlagt
51: Menigheten i Tessaloniki blir grunnlagt
53: Menigheten i Efesos blir grunnlagt
54-56: Menigheten i Kolossæ blir grunnlagt
53-57: Tredje misjonsreise
54-56: Paulus oppholder seg i Efesos i to år
58: Paulus blir arrestert i Jerusalem
58-60: Paulus i fengsel i Cæsarea
60-61: Reisen til Rom
61-63: Fengsel i Rom
63-67: Reiser etter fangenskapet i Rom
67: Martyrium

Her er en oversikt over når apostelen Paulus skrev sine brev:

51: 1.Tessalonikerbrev
51-52: 2. Tessalonikerbrev

Hva angår Galaterbrevet så er det to muligheter for tidfestelse:
1) År 48 - hvis han skriver til menighetene i Sør-Galatia
2) År 52 - hvis han skriver til menighetene i Nord-Galatia

Våren 56: 1. Korinterbrev
Høsten 56: 2. Korinterbrev
57: Romerbrevet
60-62: Efeserbrevet
60-62: Filipperbrevet
60-62: Kolosserbrevet
60-62: Brevet til Filemon
62. 1.Timoteus
63: Brevet til Titus
67: 2. Timoteus

(fortsettes)

Enda en unådd folkegruppe får Det nye testamente på sitt eget språk

Basjkirene i Russland har fått Det nye testamente på sitt eget språk! Basjkirene er et eget folkeslag som lever ved Uralfjellene og har vært muslimer siden 1000-tallet. Siden slutten av 1700-tallet har hovedstaden delrepublikken Basjkortistan, Ufa, vært sentrum for de europeiske muslimene i Russland.

Det finnes derfor ikke noe mer strategisk enn å gi dem Det nye testamente og på den måten nå dem med evangeliet. Siden kommunismens fall er det blitt bygget mer enn 400 moskeer her, og flere hundre er under oppføring.

Nå trengs det livskraftige menigheter blant dette folkeslaget. Det finnes ingen etnisk menighet blant barsjkirene, men det finnes flere russiske menigheter i Basjkiristan, så det kan finnes basjkirere blant dem som er født på ny. Men det finnes ingen informasjon om dette som jeg har funnet noe sted. Dette er et tyrkisk folkeslag som teller 1,4 millioner mennesker. De er sunni-muslimer, men mange er sekulariserte eller ateister.

Men det finnes også basjkirer i naboområdet. Man deler gjerne dette folkeslaget inn i tre grupper: Vi har basjkirene, så har vi fjell-basjkirene og til slutt steppe-basjkirene. De snakker hver sin dialekt. I århundrer har de drevet med feavl, men under den sovjetiske 'industrirevolusjonen' ble de presset inn i industrien. Det medførte at 61 prosent av basjkirene bor i byer, og mange er nominelle muslimer, rotløse og søkende.

Det er Institutt for Bibeloversettelse som står for oversettelsen av Det nye testamente, og deres kontor i Moskva begynner allerede å få respons hos de som har kjøpt Det nye testamente på basjkirisk.

Billedtekst: Det nye testamente på basjkirisk.

Hvordan Guds ord kan forandre et menneske i nødens stund

Jeg ble grepet av historien som Gideon International kan fortelle fra Ukraina. Det tror jeg du også vil bli. Den er fortalt av soldaten Roman:

'Jeg er en ukrainsk soldat som befinner meg på den østlige ukrainske fronten. Etter å ha mottatt Lukas-evangeliet på russisk, satte jeg meg ned for å lese hele boken. Jeg leste opp igjen Bergprekenen, og leste opp igjen ordene om tilgivelse og at vi skal be for våre fiender. Ordene til Jesus lamslo meg. Hevn var min vanlige måte å reagere på.

Etter å ha lest Lukas-evangeliet enda en gang, knelte jeg ned og ba Jesus om å bli min Herre og Frelser. Jeg fikk nød for mine fiender, og spurte kapteinen min om jeg snike meg inn i den nøytrale sonen og legge igjen to evangelier der jeg visste soldatene ville komme nattestid for å ta seg en røyk.

Den natten var jeg veldig nysgjerrig på å se hva som ville skje. Jeg kikket gjennom nattkikkerten min og så hvordan de fiendtlige soldatene tok opp de to evangeliene. Nå ber jeg for disse russiske soldatene, at de vil oppdage det samme som jeg gjorde når jeg leste Guds ord'.

Gideon Internasjonal har delt ut tusenvis av Nytestamenter og evangeliedeler i den østlige delen av Ukraina. La oss be for alle de som har mottatt dem, at de må gjøre seg samme erfaringer som Roman gjorde når han leste Lukas-evangeliet for første gang.

Oversatt fra The Gideon Internationals hjemmeside.

Tok beina fatt for å gi albanerne Det nye testamente

Operasjon Mobilisering er en misjonsorganisasjon som står mitt hjerte nært. Her kan du lese om et misjonsoppdrag i Albania, om det forunderlige Gud gjør når mennesker tar misjonsbefalingen på ramme alvor:

I det kvinnen serverer teamet kaffe, spør et av teammedlemmene, Rebecca, om familien ønsker forbønn. Kvinnens øyne lyser opp, og overraskende ærlig deler hun med dem familiens vanskeligheter: 'Vi arbeider alltid så hardt ute på markene', fortalte kvinnen og så la hun til: 'Men vi ser sjeldent noe resultat av bestrebelsene våre'.

Teamet fra Transform (et OM-team som arbeider med å nå ut med evangeliet til folk rundt Middelhavet), hørte om dette forbønnsbehovet mens de besøkte landsbyer i Kosovo. I en uke i juli i år gikk 22 mennesker fra ulike steder rundt om i verden på beina fra hus til hus for å dele ut Det nye testamente på albansk.

Mens de gikk forsøkte teamet å holde øynene åpne for å finne muligheter for djupere åndelige samtaler og bønn. Når en egyptisk familie åpnet døra si, følte teamet at her var det en åpen dør for evangeliet.

Etter Rebecca's spørsmål, fortsatte kvinnen å dele med dem om alle de vanskelighetene familien sto overfor:

'Vi har forsøkt å arrangere bryllup for sønnen vår en rekke ganger, men selv om jentas familie sa ja, så sa de likevel nei til slutt, og det er uvanlig. Og familiens ku, som er så viktig for å gi oss mat, døde plutselig i går'.

Siden disse problemene var så uvanlige og uventede var hun sikker på at familien lå under for en forbannelse fra folke-islam. I Kosovo handler folke-islam en overtro som er vevd sammen med tradisjonell Islam. Man tror gjerne på 'det onde øye', eller å lese i kaffegrut for å finne ut om fremtiden. Eller man lyser forbannelser over andre.

Rebecca fortalte kvinnen at folke-islam er farlig, og ba henne om ikke å praktisere denne troen. Så fortalte hun at Jesus er mye sterkere enn folke-islam, og at familien kan finne frihet gjennom Jesu kraft.

Så ba hele teamet for familien om at de måtte bli satt fri fra makten som folke-islam representerer. Kvinnen hadde tårer i øynene når teamet dro igjen, synlig berørt av forbønnen. De etterlot seg et Nytestamente på deres eget språk, så vel som noen DVD'er om muslimer som kommer til tro på Jesus gjennom drømmer og visjoner.

La oss huske denne og andre familier i Albania som denne sommeren har fått Det nye testamente på sitt eget språk, og som nå har muligheten til å bli kjent med Jesus.

Samtlige hotellrom i Russland vil bli utstyrt med et Nytestamente

Takket være midler fra Hl.Greogory Teologen stiftelsen vil nå samtlige hoteller i Russland få en Nytestamente på hvert hotellrom! De første 6000 kopiene av Det Nye testamente med Salmene, er allerede på plass.

Så det skjer ikke bare negative ting i det veldige russiske riket. Hvem skulle trodd dette for bare noen få år siden?

Og det blir mange Bibler dette! Det svære Izmailovo Hotell i Moskva har 2000 gjesterom!

La oss be for dette svære bibelprosjektet. Dette kan føre til at mange mennesker kan komme til en levende tro på Herren Jesus.

Gresk politi har arrestert 57 personer for å ha delt ut Det nye testamente

Lørdag 27. juli  ble 57 personer fra ulike land arrestert av lokalt politi i Hellas. Årsak? De distribuerte Det nye testamente til lokalbefolkningen! Det er Nico Bouras som skriver dette for ASSIST News Service.

Det høres kanskje merkelig ut, men det er en gruppe med prester i Den gresk-ortodokse kirken som har lagt seg i selen for å hindre denne distribusjonen av Det nye testamente i moderne gresk til den nordlige delen av landet.

De siste par ukene har nærmere 400 fra 25 land vært samlet i den gamle byen Filippi. De har deltatt i aksjonen 'Josva 6'. Selv om Det nye testamente er skrevet på gresk, er det veldig få som eier et eksemplar selv og svært få har lest det. Hvis de har en kopi er det i form av en tidligere utgave som få i dag kan lese. Bibelen blir sett på som en bok som bare kan bli forstått og tolket av en lokal prest, teolog eller akademiker.

Hellas har sitt eget Bibelselskap som produserer Bibler for det greske folket, og den nye oversettelsen er blitt godkjent av den greske statskirken. Tre prominente biskoper fra denne kirken sammen med andre av dens medlemmer sitter i styret for Det greske bibelselskapet. Aksjonen for å distribuere Det nye testamente er også godkjent av fire gresk ortodokse patriarker. Sammen med den innbundne utgaven av den nye bibeloversettelsen deles det også ut en lyd-bok av Det nye testamente lest av et prominent medlem av Den gresk-ortodokse kirken. I plastposen alle får finnes det også vitnesbyrd fra mennesker som er kommet til tro på Jesus.

Så ville man jo tro at alle kristne og alle kirker ville være glade for dette. Men så er ikke tilfelle i Hellas. Noen av prestene har bedt folk om å brenne kopiene av Det nye testamente. Begrunnelsen er at de er delt ut av vranglærere! Andre prester har kommet med trusler om å gå til sak mot de som deler ut Det nye testamente, noen bruker også knyttnevene og har fysisk gått til angrep på de som deler ut.

Foreløpig vet vi ikke noe mer om de 57 som ble arrestert av politiet. Mest sannsynlig blir de ilagt bøter.

Gigantisk aksjon for å gi hver husstand i Hellas Det nye testamente

Over 300 frivillige deltok for få dager siden i en evangeliseringsaksjon i den greske byen Kavala - kjent fra Bibelen som Neapolis. De deltar i det som kanskje er den største evangeliseringsaksjonen i Hellas i moderne tid.

Prosjektet er blitt koordinert av Hellenic Ministries, og har et ambiøst mål: Planen er å distribuere en million nytestamenter på moderne gresk. Disse to damene var svært glad for å få et eksemplar.

Svært få grekere har lest Det nye testamente. For dem handler det om en 2000 år gammel bok skrevet på et arkaisk gresk som bare akademikere og teologer kan forstå. Helt til ganske nylig var dette den eneste oversettelsen til gresk.

Planen om å gi Bibelen til alle grekere går under navnet 'Operasjon Josva'. De som står bak drømmer om å gi alle mennesker i alle greske byer, landsbyer og øyer muligheten til å få del i evangeliet. Navnet er hentet fra Jos 6,2 og v.7 hvor Gud gir løfte om å befri Jeriko og gi Løftets land i jødenes hender. I tro marsjerer representantene for Hellenic Ministries inn i de greske byene og landsbyene og vil dekke hele landet med evangeliets lys - gjennom bønn, proklamasjon og distribusjon av Guds ord.

Operasjon Josva følger i sporene etter Operasjon Gideon i 2004 og 2006 hvor flere greske øyer ble besøkt i den hensikt å gi alle beboerne der Guds ord. Når juli er over har teamene fra Hellenic Ministries distribuert Nytestamentet til 160.000 hjem. Regner man fire personer i gjennomsnitt pr husstand betyr det at så mange som 640.000 mennesker har Guds ord tilgjengelig på et språk de er i stand til å lese.

Bibeldistribusjonsprosjektet har ikke støtte fra Den gresk-ortodokse kirke, men støttes av noen få lokale biskoper.

Lærer i USA mistet jobben for å ha gitt elev Det nye testamente

I januar i år mistet Walter Tutka, mannen i blå skjorte og slips på bildet, jobben som lærer ved en skole i New Jersey i USA. Han gav en av studentene sine et Nytestamente. Det ble ikke tålt av skolens ledelse.

Det hele begynte i oktober i 2012. En av hans studenter hadde da spurt ham om hvor han kunne finne sitatet: 'De første skal bli de siste, og de siste de første'. Tutka hadde ved en anledning sitert dette ordet av Jesus, uten å si hvem som sa det. Den vitebegjærlige eleven ville gjerne vite det, og Walter Tutka gav ham et Nytestamente. Noen dager senere ble han anklaget for å ha forbrutt seg mot reglene til Phillipsburg School District 'ved å distribuere religiøs litteratur på skolens område og ikke forbli nøytral i samtaler med studenter vedrørende religion'.

I januar mistet han jobben som en konsekvens av det han hadde gjort!

Nå arbeider en gruppe mennesker for at Walter Tutka, som har et særdeles godt ord på seg for å være en god lærer, skal få jobben sin tilbake. Blant annet vil de ha prøvd om ikke Walter Tutka kan ha blitt trakassert fordi han er medlem av organisasjonen Gideon, som distribuerer Bibler og Nytestamenter. Assisterende rektor for skolen hvor Walter Tutka har vært lærer, har nemlig truet med både politi og sikkerhetsvakter om representanter for Gideon kommer inn på skolens område.

Et Nytestamente fra Gideon hjalp meg å finne Jesus - det har holdt i over 40 år

I går kunne du lese her på bloggen om at Den gresk ortodokse kirke advarer mot bibeldistribusjonsarbeidet til Gideon. Akkurat det er vanskelig å forstå. At en kirke advarer sine medlemmer om å ta imot Det nye testamente.

Selv ble jeg en kristen på grunn av Gideon.

Det vil si jeg hadde slett ingen planer om å bli en Jesu etterfølger. Jeg var glødende kommunist allerede mens jeg gikk på barneskolen. Planen var å stifte et kommunistisk ungdomslag på ungdomsskolen. Hver eneste 1.mai gikk jeg i tog og sang Internasjonalen.

Så kom vekkelsen. 200-300 ungdommer valgte Jesus. Gjøvik kirke var sprengfull av unge mennesker som satt alle steder, til og med på gulvet i midtgangen, fordi det ikke var flere sitteplasser igjen. Ja, de fylte plassen rundt alterringen også. Jeg ble interessert. Undret meg på hva dett var. På Ynglingen, som ligger ved siden av Gjøvik kirke, var det samlinger hver dag. Den samlingen jeg fikk på var et bønnemøte, og jeg som aldri før hadde vært på noe slikt. Det var en selsom opplevelse. Unge mennesker rundt et bord, med foldede hender. En etter en som ber, Jeg kjente en underlig dragning, en lengsel som ble vekket, etter Gud.

Da jeg kom hjem kjente jeg en slik lyst etter å lese Bibelen. Men vi eide ingen. Men broren min hadde fått et Nytestamente av noen menn som hadde kommet på skolen, og som delte ut Nytestamenter. Jeg fant det på rommet hans, stakk det under genseren og kom meg inn på rommet mitt uten at noen så meg.

Jeg ville nemlig ikke vise noen at jeg leste en slik bok. Jeg var jo kommunist.

En uke tok det før jeg hadde lest Det nye testamente ferdig. Jeg leste det i lyset av en lommelykt - med dyna over hodet.

Etter den uka var jeg overbevist om at det jeg leste var sant: Jesus hadde gitt sitt liv på korset for meg, Han hadde sonet for alle mine synder, var død, men hadde stått opp igjen fra døde. Den overbevisningen har holdt i mer enn 40 år. Nytestamentet la jeg pent tilbake på rommet til broren min! Og fikk skaffet meg min første personlige Bibel. Siden er det blitt flere etter hvert som de er blitt utslitt.

Derfor blir jeg så trist når en kirke vil nekte folk den samme opplevelsen som meg, ved å nekte dem tilgangen til Guds ord. Selv takker jeg Gud for Gideon. Uten dem hadde jeg ikke fått lest Det nye testamente når Gud kalte på meg.

I dag pågår det en bibelvekkelse blant kopterne. Kanskje den gresk-ortodokse kirken kan lære noe av dem? Der deles Bibelen ut til barn, unge og gamle og den leses og studeres med stor iver.

Enda en ny folkegruppe har fått NT på sitt språk

Nå er det bare kort tid igjen før Yembiyembifolket på Papa Ny-Guinea  kan lese Det Nye testamente på sitt eget språk! Korrekturen er lest og boken ferdigstilt for å gå i trykken!

Det er sannelig et stort takkeemne.

Det er den norske avdelingen av New Tribes Mission som gir oss del i denne gladmeldingen. Nesten ni år har gått siden Brooks og Nina Buser flyttet inn blant dette folket for å lære deres språk og kultur å kjenne. En menighet er plantet, flere er døpt og lagt til denne menigheten. Planen er at Det nye testamente til Yembiyembifolket skal være ferdig til 8.oktober. Det er datoen for den offisielle lanseringen.

Til New Tribes Mission forteller Brooks at det har vært begivenhetsrike år:

"Det har gått med fem bærbare pc’er (varmen og fuktigheten er hard for pc’ene), tre bitt av tusenbein, 17 oversvømmelser på flystripen og en sammenbrutt traktor, ni tilfeller av malaria, tre personer ble døpt (det inkluderer også angrep fra motstandere med spyd og jungelkniver), dusinvis av uteksaminerte fra lese- og skriveopplæringen og fire gjennomganger av kronologisk bibelundervisning, Fjellgrunn. Det har også vært grundig opplæring av nye troende og lokale menighetsledere".

La oss be for arbeidet med å nå dette folket med evangeliet.

Foto: New Tribes Mission

Ulike grupper i menigheten beskrevet i Det nye testamente, del 3

I den tredje delen i denne serien skal vi se nærmere på:

Menighetstjenerinner

Det nye testamente gir eksempler på kvinnelige diakoner. En som nevnes med navn er Føbe:

'Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ'. (Rom 16,1)

Kenkreæ var havnebyen i Korint. Var det en egen menighet her, i tillegg til den som fantes i selve byen Korint? Det kan tyde på det, siden apostelen spesielt nevner dette stedet. Han beskriver Føbe på denne måten:

'Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg'. (v.2)

Vi ser av dette verset at Føbe's oppgaver i menigheten har vært praktiske. Hun hører med blant de kvinnene vi leser om i evangeliene, som støttet Jesus og Hans disipler på en praktisk måte:

'Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide'. (Luk 8,3)

Vi leser om kvinnelige diakoner i 1.Tim 3, hvor de nevnes sammen med menn som innsettes som diakoner:

'Likeså med kvinnene ...' skriver apostelen Paulus i vers 11, og så nevner han de egenskapene som må finnes hos de som innsettes i denne tjenesten i menigheten:

' ... de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting'.

Som vi ser av Apg 6 var diakonens oppgave blant annet 'bordets' tjeneste. Med andre ord, dette var mennesker hvis oppgave først og fremst handlet om å vise gjestfrihet. De tok seg av praktiske oppgaver som å gi mat til de som trengte det, og støttet oppunder andre tjenestegaver i menigheten, slik som for eksempel Føbe gikk Paulus til hånde. Han skriver også at hun har gitt hjelp til mange andre enn ham. Han omtaler da henne også med verdighet, og skriver at de hellige i Rom skal ta imot henne, 'slik det sømmer seg'. Man tok ikke lettvint på tjenester i menigheten den gangen. De som hadde slike tjenester ble verdsatt av menighetens øvrige medlemmer.

På bildet ser vi noen kvinner tilhørende Hutterianerne, en gren av den anabaptistiske bevegelsen, som har mange kolonier i USA og Canada.

Ulike grupper i menigheten beskrevet i Det nye testamente, del 2

Menighetens eldre:

Menigheten den gang, som nå, var en flergenerasjonsmenighet. Det ser man blant annet i det samme kapitlet, som man leser om 'menighetsenkene'. Og den unge menighetsforstanderen Timoteus, får et helt konkret råd fra sin apostel:

"Tal ikke hardt til en eldre mann, men forman ham som en far, yngre menn som brødre, eldre kvinner som mødre, yngre kvinner som søstre, i all renhet". (1.Tim 5,1)

Guds ord formaner oss til å ha respekt og vise ære overfor eldre mennesker. I 3.Mos 19,32 kan vi lese:

"For de grå hår skal du reise deg og ære den gamle, og du skal frykte din Gud. Jeg er Herren".

Det er interessant å merke seg at apostelen Paulus formaner Timoteus, som er en ung mann, at han skal være varsom i måten han taler til de som er eldre. Han skal ikke tale hardt til dem. Det er lett at man i ungdommelig iver krever noe av de som er eldre enn man selv er, som man selv er i stand til, men ikke nødvendigvis de andre. Man evner ikke å se at man snakker ikke til ikke har de samme kreftene, eller ressursene, som den som er ung og ivrig. Derfor er formaningen til den unge pastoren på sin plass.

Eldre menn og kvinner i menigheten skal behandles som om de var ens egen far eller mor.

Men det stilles også krav til de eldre:

"Eldre menn skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten, i tålmodigheten. Likeså skal eldre kvinner i sin ferd opptre slik som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder, heller ikke må de være henfalne til vin, men de må være lærere i det gode, slik at de kan lære de unge kvinnene til å elske sine menn og sine barn, til å være sindige, rene, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet". (Tit 2,2-5)

Guds ords ordninger gjelder fortsatt, de har ikke gått ut på dato. Men hvem er villig til å ta disse ordene på alvor i dag?

(fortsettes)

Ulike grupper i menigheten beskrevet i Det nye testamente, del 1

Det nye testamente beskriver ulike grupper i de lokale menighetene. Ved siden av menighetens lederskap: eldste og diakoner, omtales blant annet menighetssøstre, menighetens enker, de fattige og de rike menighetsmedlemmene, de gamle og de unge. I denne serien skal vi se litt nærmere på de ulike gruppene, og hvordan Guds ord forteller oss hvordan vi skal forholde oss til dem:

Menighetens enker

Dette var en egen gruppe i den nytestamentlige forsamlingen, som hadde en egen tjeneste ved siden av de andre tjenestegavene. I 1.Tim 5, hvor apostelen Paulus, spesielt nevner menighetens enker, nevner han at det ble ført egne lister over disse, og at det ble satt visse kriterier for å bli ført inn i menighetsprotokollen, som 'menighetsenke':

"En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år, og om hun har vært èn manns kone". (v.9)

Hva var det som spesielt karakteriserte en 'menighetsenke'?

1. "Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag" (v.5)

Et eksempel på en slik 'menighetsenke' finner vi i Anna, Fanuels datter: "Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun har kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann. Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste dag og natt". (Luk 2,36-37)

Det er tydelig at en 'menighetsenke' hadde en spesiell bønnens tjeneste i den lokale menigheten.  Vi vet lite om hvordan denne tjenesten foregikk, men kanskje var det slik at disse enkene ledet menighetens bønnesammenkomster?

2. En åndelig mor med diakonale oppgaver

Ved siden av bønnens tjeneste, så fremgår det av teksten fra 1.Timoteusbrev, at en som ble oppført som en 'menighetsenke' hadde godt ord på seg, hadde oppdratt barn, vist gjestfrihet, 'vasket de helliges føtter', tatt seg av nødlidende og 'alltid lagt vinn på å gjøre godt'. (v.10)

Vi kunne kanskje si at en 'menighetsenke' var en åndelig mor med diakonale oppgaver. Hun var en de som trengte hjelp søkte til, og som både hadde erfaringer å øse fra et langt liv, men som også hadde gjort seg erfaringer med Gud gjennom bønn og faste. Dermed kunne hun veilede andre.

Menighetens ansvar for sine enker

Den kristne forsamlingen tok ansvar for sine enker allerede fra begynnelsen av. Vi ser dette i Apg 6,1: "På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jøder å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen". 

Og her i 1.Tim 5 ser vi også at de understøttes av menigheten, med mindre de har familie som kan ta seg av dem: "Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for em og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker" (v.16)

Eldstetjenesten i Det nye testamente, del 1

Jeg har skrevet noe om eldstetjenesten tidligere her på bloggen, men det er mer å hente ut fra Det nye testamente, så her foreligger en ny serie som kompletterer den forrige:

Når vi leser Det nye testamentes beretninger om grunnleggelsen av de ulike menighetene, vil vi ganske raskt oppdage at ledelsen av disse menighetene ble overgitt fra apostlene til såkalte eldste. Dette var menn med visse kvalifikasjoner fastsatt av menighetens hode, Jesus Kristus. Fra 1.Tim 3, hvor vi finner en av disse kvalifikasjonslistene, slås det fast at en eldste måtte ha disse kvalifikasjonene:

1. Han måtte ikke kunne anklages for noe
2. Han måtte være èn kvinnes mann'
3. Nøktern
4. Forstandig
5. Høflig
6. Gjestfri
7. Dyktig til å undervise
8. Ikke drikkfeldig eller voldelig
9. Mild
10. Uten stridslyst og pengebegjær
11. Lede sitt hus på en god og hederlig måte
12. Ha lydige barn

Om vi kompletterer denne listen med en annen oversikt, den som finnes hos Titus, kan vi legge til følgende:

13. Ikke egenrådig
14. Ikke bråsint
15. Rettskaffen
16. Ikke ute etter skammelig vinning
17. Gudfryktig
18. Herre over seg selv
19. Holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren.
20. Dyktig til å veilede andre

Det er ut fra disse 20 kvalifikasjonene at man valgte menighetens eldste i den første kristne tiden. Det er ingen ting ved denne listen som har endret seg siden. Kravene er de samme. Vallget av tilsynsmenn eller eldste for de første menighetene var altså ikke vilkårlig. Man så ikke etter status eller utdannelse, men etter karakter! Karisma uten karakter er en farlig blanding.

I Apg 14 leser vi om Paulus og hans apostelteam som forkynner evangeliet i Lystra, Ikonium og i Antiokia:

'De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: "Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler." I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste gav de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.' (v.22-24)

Legg merke til fremgangsmåten: De eldste velges. Men det ligger forutsetninger til grunn for valget som gjøres. De som velges til denne tjenesten må oppfylle visse krav, slike som er gjengitt ovenfor. Denne utvelgelsen måtte da foregå - helt sikkert gjennom mye bønn og faste (som er nevnt i teksten) for å finne Guds ledelse - men også gjennom at man fikk personlig kjennskap til den enkelte. Når vedkommende så var valgt ble denne innsatt i tjenesten gjennom bønn og faste. Så ble menigheten overgitt til seg selv. Den var nå under ledelse av eldste.

(fortsettes)

Menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente, del 4

I 1.Tim 3,15 skriver apostelen Paulus til sin unge medarbeider Timoteus:

"Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende støtte og grunnvoll".

Vi har allerede slått fast at Guds hus ikke er en bygning, men handler om mennesker som er født på ny, og kalt ut av denne verden. Vi skal nå se på noen karakteristiske trekk ved 'Guds hus', slik det fremstår i Det nye testamente.

1. Guds hus i NT har en eier

I Apg 20,28 leser vi: 'Guds menighet som Han kjøpte med Sitt eget blod'.

Det er altså ingen hvemsomhelst som eier menigheten! De som utgjør den er dyrt kjøpt: med Kristi blod. Det er det viktig å huske. Menigheten tilhører ingen spesiell gruppe, eller familie, eller enkeltperson. Når en menighet bygges opp rundt en enkelt person eller hans tjeneste, skal vi være på vakt. Noe slikt finner man ikke eksempel på i Det nye testamente.

2. Guds hus er bygget av Jesus selv

Det er heller ikke hvem som helst som har bygget dette Guds hus. I Matt 16,18 sier Jesus: '... Jeg vil bygge Min menighet'. Legg merke til at det samme også understrekes her: Det er Kristi menighet, ingen annens, og det er Han selv som bygger den. Den kan heller ikke bygges med noe annet eller på noen annen måte enn den som Bygningsmannen selv gir instruksjoner om. I 1.Kor 3,10-11 ser vi at selve byggearbeidet overlates til de som utgjør bygget, men de må bygge i henhold til byggeforeskriftene fra Byggmesteren:

'Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus'.

3. Guds hus blir ledet

Det hus som bygges etter forskriftene fra Byggmesteren har en øverste ledelse. Kristus er blitt opphøyet av Gud over alle autoriteter og er gitt som 'hode over alle ting til menigheten'. (Ef 1,22). Noen høyere autoritet har ikke dette huset. Selv om Kristus har gitt sine tjenestegaver til dette huset, 'for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme', så finnes det ingen Kristi stedfortreder. Det er ingen som har tatt Hans plass som menighetens hode, dermed er det utelukket at en pave kan være Kirkens overhode på jord. Det strider imot alt hva Det nye testamente lærer. Den nytestamentlige menigheten er betrodd lederskap av Herren Jesus selv, i form av eldste og diakoner.

(fortsettes)

Bildet viser en del av baptistmenigheten i Tambov i Russland, som ligger 420 km sørøst for Moskva. Menigheten er samlet til dåp.

Menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente, del 3

Menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente er der for å representere Guds rike på jorden. Den forkynner evangeliet om syndernes forlatelse og fred med Gud, og skal betjene de fysiske og åndelige behov til mennesker den er satt til å tjene. Til å være et åndelig ly og et sykehus hvor mennesker finner legedom, hvile for sine sjeler og vekst i Kristus gjennom Guds ord, oppmuntring og formaning. Menigheten er det fundament hvorpå Guds rike er etablert, vokser i menneskene og manifesterer seg. Alt det menigheten gjør handler om å forkynne Kristi kors, leve ut korsets budskap og vitne om Hans seierrike oppstandelse, som frelser fra håpløshet og fortapelse.

Om denne menigheten heter det:

1. Kristus er dens hode

"Han er hodet for legemet, som er menigheten." (Kol 1,18)

2. Kristus elsker den med hele sitt liv

"Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den." (Ef 5,25)

3. Den har sitt opphav i himmelen

" til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen." (Hebr 12,23)

De som konstituerer menigheten er de som er kalt ut, slik jeg har beskrevet det i de foregående artiklene i denne serien, fra verden og som er forbundet med Hodet i himmelen, og disse er åndelig sett Kristi kropp. Det er den tysk lutherske teologen, Dietrich Bonhoeffer, som har sagt disse radikale ordene: "Etter oppstandelsen eksistrerer Kristus som menighet" (Sanctorum Communio fra 1927)

Det er èn kirke, men mange lokale menigheter. I Ef 4,4 heter det: "èn kropp". Vi finner den samme tanken i Rom 12,5: "Vi har èn kropp ..."

Men selv om det er èn kirke, finnes det mange lokale menigheter: I Korint, i Rom, i Filippi, i Tessaloniki, Sardes, Filadelfia, etc.

I 1.Kor 11,16 leser vi om "Guds menigheter", i Rom 16,16 hilses det til "alle Kristi menigheter", i 1.Kor 14,33 skriver apostelen Paulus om " de helliges menigheter" og i Rom 16,3-4 om de "hedningekristne menighetene". Galaterbrevet er stilet til "menighetene i Galatia" (Gal 1,2), og i det samme brevet omtaler han "Kristi menigheter i Judea" (Gal 1,22). Og sendebrevene i Åpenbaringsboken er stilet til menigheter i Lille-Asia.

(fortsettes)

Menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente, del 2

I den første artikkelen så vi på det greske ordet 'ekklesia', som i våre Bibler oversettes med 'forsamling' eller 'menighet'. 'Ekklesia' består egentlig av to ord som betyr 'kalt' og 'ut' eller 'fra'. En bokstavelig betydning vil da være:

'de som er kalt ut fra noe'.

Når man ser nærmere på dette ordets betydning ser man hvor feil det blir når man blander sammen stat og kirke. Det er to ulike størrelser som ikke hører sammen. Den nytestamentlige menigheten bestod ikke av alle mennesker innenfor et bestemt geografisk område, slik det ble i mange henseender etter keiser Konstantin, men av mennesker som kalles ut av verden, blir døpt og lagt til menigheten.

Det er interessant å se hva Det nye testamente beskriver som det vi er 'ek' (ut eller fra) og kaleo (kalt):

1. Vi er kalt ut fra denne verdens tankegang og system: "Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere". (Joh 15,19)

2. Vi er kalt ut fra de fortapte hedningene: "Simon har fortalt hvordan Gud far først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn". (Apg 15,14)

3. Vi er fridd ut fra den nåværende onde verden: "... han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje". (Gal 1,4)

4. Vi er fridd ut av Satans og mørkets makt: "Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike". (Kol 1,13)

5. Vi blir befalt til å komme ut av det Bibelen kaller 'det babylonske systemet': "Kom ut av henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!". (Åp 18,4)

Som jeg skrev i forrige artikkel er heller ikke menigheten et hus eller en bygning. Stefanus sier det rett ut: "Men Den Høyeste bor ikke i templer laget med hender ..." (Apg 7,48)

Det blir derfor feil når vi kaller kirkebygget "Guds hus".

Her er ordene som NT bruker for å beskrive Kristi menighet:

"... og bli også dere (altså de som er kalt ut/døpt) som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus" (1.Pet 25)

"menigheten, som er Hans legeme, fylden av Ham som fyller alt i alle" (Ef 1,22-23)

"I Ham (Kristus) blir også dere (de som er kalt ut/døpte) bygget sammen med de andre, til en Guds bolig i ånden". (Ef 2,22)

"Vet dere ikke at dere (de som er kalt ut/døpte) er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere". (1.Kor 3,16)

"For dem en Ånd ble vi alle (de som er kalt ut) døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere". (1.Kor 12,13)

"Nå er dere (de som er kalt ut/døpte) Kristi legeme, og hver for seg er dere lemmer på Hans legeme". (1.Kor 12,27)

(fortsettes)

Menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente, del 1

I denne nye serien skal vi se nærmere på menigheten slik vi finner den beskrevet i Det nye testamente. Jeg har skrevet om dette tema før. I denne serien går jeg djupere inn i selve tekstmaterialet som finnes enn det jeg har gjort til nå.

La oss først se på ordet det viktige ordet ekklesia som brukes i NT for menighet. Det er viktig å forstå hva dette ordet betyr, fordi det på mange måter definerer for oss hva Det nye testamente legger i ordet 'menighet'. Det består av to ord: preposisjonen ek - som betyr: ut av, og verbet kaleo - som betyr: å kalle eller sammenkalle. Dette ordet er spesielt viktig å forstå betydningen av fordi menigheten i nytestamentlig forstand er de som er kalt ut av verden, og er ikke lenger en del av den, selv om de som utgjør menigheten fremdeles er i verden. Menigheten består - som vi skal se - av de utkalte og døpte. Den kan aldri - om vi skal holde oss til NT - bestå av mennesker innenfor et bestemt geografisk område. Noe slikt som nasjonale kirker finnes ikke.

Diakonen Stefanus bruker ordet 'ekklesia' i sin forsvarstale når han refererer til Israel som 'menigheten i ørkenen ...' (Apg 7,38), folket som var blitt kalt ut av Egypt. Lukas bruker samme ordet når han skal beskrive mobben i Efesos: 'for forsamlingen var i full forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen'. (Apg 19,32) I vers 39 i det samme kapitlet bruker han det samme ordet, men her oversettes det med 'lovlig tingmøte'.

Vi skal merke oss at ordet 'ekklesia' aldri blir brukt om en bygning i Det nye testamente. Når man bruker ordet 'Guds hus' om en kirkebygning, er det en fremmed bruk av ordet i den nytestamentlige tidshusholdningen. Det er kun i GT at en bygning gjort av mur eller tre kalles Guds hus.

Jeg skal gi noen eksempler på hvordan ordet brukes i NT:

1) 'Hils Priskilla og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. De har våget sitt eget liv for mitt. Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem. Hils også menigheten i deres hus'. (Rom 16,3-5a)

2) 'Men Saulus herjet menigheten. Han trengte seg inn i hus etter hus og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel'. (Apg 8,1)

3) 'Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galatia og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp'. (Apg 9,32)

4) 'Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia'. (Apg 11,22)

(fortsettes)

Det nye testamente oversatt til marokkansk for aller første gang

Offisielt finnes det ingen kristne i Marokko. De kristne har gått under jorden i dette muslimske landet. Nå har de fått sin egen oversettelse av Det nye testamente. Det er første gangen at det kommer et offisielt skrift på markokansk, som er både landets talespråk og en arabisk dialekt. Og det er jo intet mindre enn fantastisk at den aller første boken som foreligger på marokansk er akkurat Det nye testamente! Tenk hvilken mulighet dette gir til at folk flest kan lese evangeliet.

Oversettelsen av Det nye testamente har vært en lang og krevende prosess som har tatt 15 år. Oversetterne har arbeidet med base i Mexico men har hatt jevnlig kontakt med teologer verden over på mail eller Skype slik at tekstene skal være teologisk korrekte. Tekstene er så blitt lest inn på tape og så korrigert språklig av lokale kristne der hvor det har vært nødvendig. Nå pågår forhandling om trykking, som må skje et annet sted enn i Marokko. Teksten vil også legges ut på Intenett.

Det er Det internasjonale Bibelselskapet og Wycliffe som har stått for selve oversettingen.

Marokko, som er et kongedømme, hadde i 2009 i overkant av 36 millioner mennesker.