Apostlene, troen og embetet

I går kunne vi feire Aposteldagen. Dette er sommertidens store åndelige fest. Egentlig har den sitt utgangspunkt i festen for Peter og Paulus som siden 200-tallet er blitt feiret den 29.juni. Med tiden skulle dagen få den mer allmenne benevnelsen 'Aposteldagen'.

Det er mange gode grunner for å minne hverandre om det faktum at vi er 'bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen'. (Ef 2,20)

Den tidlige kirken slet med mange utfordringer. Ikke minst fra ulike personer og grupper som ville føre dem bort fra 'den tro som de hellige èn gang for alle har fått overlevert' (Jud v.3)

Vi skal merke oss at Aposteldagen feires så kort tid etter pinse. Her finnes det utvilsomt en sammenheng. Først skulle apostlene bli 'ikledd kraft' (Luk 24,49). Det er et interessant uttrykk. 'Ikledd' kommer av det greske ordet 'endyo' som betyr å være 'kledd med', 'kle seg'. Et beslektet ord er 'endyno' 'å ta på klær', i overført betydning - krype inn i - og 'endynamao' 'å styrke', 'gjøre sterk', 'gi krefter', ikke ulikt vårt dynamo.

Etter denne 'ikledelsen' skulle de gå ut i all verden og være vitner. Ordet vitne er det samme som ordet martyr. Og slik ble det også bokstavelig talt for apostlene - med unntak av Johannes. Det endte alle opp som martyrer. Og det er egentlig deres martyrium vi feirer på Aposteldagen - deres vitnesbyrd i liv og død.

Mot heresien - vranglæren - står apostlene! Som en solid mur.

Troens vitner
Peter Halldorf skriver i sin bok 'Hellig år': 'Vi bygger ikke troen vår på et skriftlig dokument. Det finnes ingen beviser for Guds eksistens. Det finnes bare vitner. Apostlene er troens opprinnelige vitner og garantister. Alt står og faller med troverdigheten i vitnesbyrdet deres. Så lenge apostlene levde, utgjorde de derfor den selvsagte autoriteten i den unge kristenheten'. (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag 2012, side 192)

Men så melder spørsmålet seg: Hva skjer så etter apostlenes bortgang?

Stemmene var mange. Ulike skrifter florerte. Hvem skulle man lytte til? Hva skulle man lese som var pålitelig?

Kirken svarer på disse to særdeles viktige spørsmålene med to ting: embetet og kanon, det vil si Det nye testamente.

Biskopene
Så tidlig som på 100 tallet finner et tredelt embete sin form i den unge kirken. Menighetene skulle ledes av episkopos: forstandere (biskoper). Denne omgav seg så med et kollegium av presbytere (eldste), samt en gruppe med diakoner.

Årsaken til at denne kirkeordningen vokste frem var behovet for å bevare enheten i menigheten og bekjempe vranglæren.

Diakoninnsettelse i menighet i Russlands fjerne Østen

Det var en stor dag for baptistmenigheten i landsbyen Khabarovsk Krai, som nylig kunne innvie fire nye diakoner til tjeneste i menigheten.

I gudstjenesten 1.april ble ekteparet Michail og Maria Tolstoj og Ivan og Svetlana Cooper innviet som diakoner (bildet).

Khabarovsk krai ligger i Russlands fjerne Østen. Dette er et fjellområde langs Amur elva, og som har kystlinje til Okhotsk sjøen, som er en arm til Stillehavet. I Khabarovsk krai bor det mange ulike urbefolkningsgrupper, som evenker, negidalere, nanaiere, bare for å nevne noen. De to ekteparene har vært aktivt med i menigheten over en lengre tid. Michail Tolstoj har blant annet hatt ansvar for menighetens bibelstudiearbeid, mens hans kone, Maria, har hatt ansvar for ulike musikkgrupper.

Ekteparet Cooper driver menighetsplanting i en havneby i samme området som heter, Solnechnogo, i Sovetskaya Gavan. De driver også arbeid i havna i Basan, og er engasjert i modermenighetens ungdomsarbeide.

La oss huske menigheten og dette pionerarbeidet i våre forbønner i dag.

Arbeidsledigheten gir ledermangel i menigheter i Moldova

Som med så mange andre steder i Moldova er livet ikke enkelt. Arbeidsledigheten er stor, og mange må reise utenlands for å finne arbeid. Slik også i byen Bendery.

Også pastorer forlater sine landsbyer og byer og etterlater menighetene til seg selv. Det er en tragedie. Dermed står menighetene uten lederskap.

I baptistmenigheten i Bendery har de vært så heldige at Herren har gitt dem nye ledere. Nylig kunne en ny diakon innsettes til tjeneste. Han og kona er til stor velsignelse for menigheten der, og er et eksempel for de troende til etterfølgelse.

I fjor sommer inviterte denne menigheten til et spesielt leiropplegg for kvinner, noe som skulle vise seg å være svært populært. I en uke var de samlet for å snakke om åndelige ting, og når uken var over var det mange som spurte om de ikke kunne starte opp med en bibelstudiegruppe. Flere foreldreløse barn søker til denne menigheten, fire av dem kommer ganske regelmessig til gudstjenestene.

Bildet er fra innsettelsen av ny diakon i baptistmenigheten i Bendery, Moldova.

Ulike grupper i menigheten beskrevet i Det nye testamente, del 3

I den tredje delen i denne serien skal vi se nærmere på:

Menighetstjenerinner

Det nye testamente gir eksempler på kvinnelige diakoner. En som nevnes med navn er Føbe:

'Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ'. (Rom 16,1)

Kenkreæ var havnebyen i Korint. Var det en egen menighet her, i tillegg til den som fantes i selve byen Korint? Det kan tyde på det, siden apostelen spesielt nevner dette stedet. Han beskriver Føbe på denne måten:

'Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg'. (v.2)

Vi ser av dette verset at Føbe's oppgaver i menigheten har vært praktiske. Hun hører med blant de kvinnene vi leser om i evangeliene, som støttet Jesus og Hans disipler på en praktisk måte:

'Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide'. (Luk 8,3)

Vi leser om kvinnelige diakoner i 1.Tim 3, hvor de nevnes sammen med menn som innsettes som diakoner:

'Likeså med kvinnene ...' skriver apostelen Paulus i vers 11, og så nevner han de egenskapene som må finnes hos de som innsettes i denne tjenesten i menigheten:

' ... de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting'.

Som vi ser av Apg 6 var diakonens oppgave blant annet 'bordets' tjeneste. Med andre ord, dette var mennesker hvis oppgave først og fremst handlet om å vise gjestfrihet. De tok seg av praktiske oppgaver som å gi mat til de som trengte det, og støttet oppunder andre tjenestegaver i menigheten, slik som for eksempel Føbe gikk Paulus til hånde. Han skriver også at hun har gitt hjelp til mange andre enn ham. Han omtaler da henne også med verdighet, og skriver at de hellige i Rom skal ta imot henne, 'slik det sømmer seg'. Man tok ikke lettvint på tjenester i menigheten den gangen. De som hadde slike tjenester ble verdsatt av menighetens øvrige medlemmer.

På bildet ser vi noen kvinner tilhørende Hutterianerne, en gren av den anabaptistiske bevegelsen, som har mange kolonier i USA og Canada.

Diakoner innsatt i nystartede russiske menigheter

Det var en stor dag for to nystartede baptistmenigheter i Krasnojarsk i Russland, da de 4. august kunne innsette egne diakoner. Diakoninnsettelsen skjedde i en felles gudstjeneste.

Etter en prøvetid kunne Aleksander Kungurtsev og Vladimir Plis innsettes i tjenesten. Før selve innsettelsesseremonien talte presbyter Boris V. Schtinskij om oppgavene som påhviler en som skal tjene i Guds menighet.

Russiske kvinner ber målrettet for evangelisering, læremessig sunnhet i menighetene og for utsatte gruvearbeidere

For fjerde året på rad er det blitt arrangert en egen samling for mennesker med diakonale tjenester i Rostov-regionen i Russland.

9. april kom 80 sykepleiere, diakoner, og ansvarlige for kvinnearbeid i 22 baptistmenigheter i Rostov regionen sammen i den største baptistmenigheten i Rostov-on-Don. Disse samlingene betyr svært mye for de som deltar. Her har de muligheten til å be sammen, samtale om felles arbeidsoppgaver og utfordringer de opplever i sin daglige tjeneste. Årets motto var: "Vi er Kristi brev i familien, og kirke for verden".

Kvinnene er opptatt av å be konkret og strategisk. For tiden er det noen emner som er mer aktuelle enn andre: Det ene er å be for evangeliseringarbeidet, og det andre er at menighetene må bli bevart sunne læremessig. Et spesielt bønneprosjekt er å be for gruvearbeiderne i Rostov-området. Her finnes nemlig mange gruver, og det er en kjent sak at mange gruvearbeidere er utsatt for ulykker.

90 pastorer og diakoner samlet til konferanse i Novosibirsk

Omlag 90 pastorer og diakoner deltok på en regional konferanse for baptistmenigheter i Novosibirsk området i Russland i tiden 8.-9. april. Følgende temaer var gjenstand for samtaler:

1) Hva kreves av en pastor i den tiden vi lever i? 2) Erfaringer fra organiseringen av nye menigheter i Moskva-regionen. 3) Pastoren i Guds nærvær, i familien, i menigheten og som menighetens tjener.

Det var innlegg fra ulike pastorer fra Novosibirsk regionen, og fra lederen for Unionen av Evangelisk kristne/Baptistene, Alekseij Smirnov. Dessuten var det åpent for å stille spørsmål. 10. april tok konferansedeltagerne også del i et møte i Misjonstreningssenteret som drives i Novosibirsk. Her trenes kommende ledere for områdets baptistmenigheter. På denne samlingen delte studentene hva et studium har betydd for deres egen åndelige vekst. Noen av studentene skal nå begynne sitt arbeid i lokale baptistmenigheter, andre skal sendes ut som misjonærer til andre land.

Nye eldste og diakoner innsatt i baptistmenigheter i Omsk

Det var en stor høytidsdag for Omsk sentrale baptistkirke da denne forsamlingen kunne ordinere seks nye eldste og diakoner, søndag den 14.februar. Kirken var fullsatt, og de seks ble innsatt i tjenesten med håndspåleggelse og forbønn. Samtlige fikk også en Bibel i gave fra menigheten.

Samtidig som innsettelsen av eldste og diakoner fant sted i Omsk sentrale baptistkirke, ble det også innsatt eldste og diakoner i to andre baptistmenigheter i Omsk. I menigheten "Trøst" og i menigheten "Frelse". Begge menigheter i bydeler tilhørende Omsk by.

Det er alltid en stor høytid for en forsamling når tiden er kommet til å innsette nye medarbeidere i tjeneste. Det er et tegn på vekst og modning.

Til sin medarbeider Titus skriver apostelen Paulus:

"Jeg forlot deg på Kreta for at du skulle få orden på de ting som ennå mangler og innsette eldste i hver by - slik jeg påla deg." (Tit 1,5)

I en kommende serie skal vi se nærmere på de ulike tjenestene som fantes i den nytestamentlige forsamlingen. Serien er rett rundt hjørnet.

Menighet i den transkarpatiske regionen av Ukraina får pastor

Baptistkirken i byen Vinogradiv i den transkarpatiske regionen av Ukraina har fått ny pastor. Det er nok ikke den nyheten som skaper de største overskriftene i avisene her i Norge, ei heller i den kristelige pressen. MEN - tenk på det et lite øyeblikk! Også her finnes det en menighet etter nytestamentlig mønster som er som en by som ligger på et fjell, og lyser i mørket! Jeg gleder meg stort over slikt. Jeg fryder meg med de som får høre Guds ord forkynt, og får delta i det kristne fellesskapet. Samtidig med at V. Kopych og Y. Onisko med innsatt som menighetens pastorpar, ble Yu Lenyo innsatt som menighetens diakon. La oss huske disse i våre bønner, og samtidig takke Gud for at Hans rike utbrer seg og vokser.