Den som tror tar det med ro

 Alt skal være så effektivt i dagens samfunn. Hvor annerledes Guds rike er! Der kan ikke resultater måles så lett. Gud stresser ikke. Han har det ikke travelt. Akkurat det kan være frustrerende for oss.

I Guds rike må vi lære oss til å vente på hverandre. Der er den sist ankomne like viktig som den som kom først, ja det forventes mer av den som har lang fartstid enn den som nettopp har begynt. Effektivitet er ikke et viktig ord i denne sammenhengen, men omsorg er!

Lars arbeider med fire funksjonshemmede på et snekkerverksted. Han har fortalt om sine frustrasjoner og sine gleder, og hvor vanskelig det er å gjøre et godt arbeid og samtidig ta vare på de fire mennene han har ansvar for og deres behov. Han ønsker å være en dyktig og effektiv snekker, som han er utdannet som, men har kommet til den erkjennelse at produktene de lager er mindre viktige. Det som betyr noe er den voksende følelsen av å ha lykkes med noe, for de fire mennene. Det som kreves av ham er tålmodighet og en villighet til å la andre arbeide i sitt tempo i stedet for at du gjør jobben raskere selv. 

Ikke løp foran de menneskene Gud har betrodd deg. Gå ved siden av. Vær en som oppmuntrer!

"Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv." (Rom 12,10)

"Ta dere av den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker." (Rom 14,1)

"Den som tror, har ingen hast..." (Jes 28,16)

Ulike grupper i menigheten beskrevet i Det nye testamente, del 3

I den tredje delen i denne serien skal vi se nærmere på:

Menighetstjenerinner

Det nye testamente gir eksempler på kvinnelige diakoner. En som nevnes med navn er Føbe:

'Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ'. (Rom 16,1)

Kenkreæ var havnebyen i Korint. Var det en egen menighet her, i tillegg til den som fantes i selve byen Korint? Det kan tyde på det, siden apostelen spesielt nevner dette stedet. Han beskriver Føbe på denne måten:

'Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg'. (v.2)

Vi ser av dette verset at Føbe's oppgaver i menigheten har vært praktiske. Hun hører med blant de kvinnene vi leser om i evangeliene, som støttet Jesus og Hans disipler på en praktisk måte:

'Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide'. (Luk 8,3)

Vi leser om kvinnelige diakoner i 1.Tim 3, hvor de nevnes sammen med menn som innsettes som diakoner:

'Likeså med kvinnene ...' skriver apostelen Paulus i vers 11, og så nevner han de egenskapene som må finnes hos de som innsettes i denne tjenesten i menigheten:

' ... de skal være verdige, ikke fare med baktalelse, men være edruelige og trofaste i alle ting'.

Som vi ser av Apg 6 var diakonens oppgave blant annet 'bordets' tjeneste. Med andre ord, dette var mennesker hvis oppgave først og fremst handlet om å vise gjestfrihet. De tok seg av praktiske oppgaver som å gi mat til de som trengte det, og støttet oppunder andre tjenestegaver i menigheten, slik som for eksempel Føbe gikk Paulus til hånde. Han skriver også at hun har gitt hjelp til mange andre enn ham. Han omtaler da henne også med verdighet, og skriver at de hellige i Rom skal ta imot henne, 'slik det sømmer seg'. Man tok ikke lettvint på tjenester i menigheten den gangen. De som hadde slike tjenester ble verdsatt av menighetens øvrige medlemmer.

På bildet ser vi noen kvinner tilhørende Hutterianerne, en gren av den anabaptistiske bevegelsen, som har mange kolonier i USA og Canada.

Ulike grupper i menigheten beskrevet i Det nye testamente, del 1

Det nye testamente beskriver ulike grupper i de lokale menighetene. Ved siden av menighetens lederskap: eldste og diakoner, omtales blant annet menighetssøstre, menighetens enker, de fattige og de rike menighetsmedlemmene, de gamle og de unge. I denne serien skal vi se litt nærmere på de ulike gruppene, og hvordan Guds ord forteller oss hvordan vi skal forholde oss til dem:

Menighetens enker

Dette var en egen gruppe i den nytestamentlige forsamlingen, som hadde en egen tjeneste ved siden av de andre tjenestegavene. I 1.Tim 5, hvor apostelen Paulus, spesielt nevner menighetens enker, nevner han at det ble ført egne lister over disse, og at det ble satt visse kriterier for å bli ført inn i menighetsprotokollen, som 'menighetsenke':

"En enke kan bli ført på listen om hun ikke er yngre enn seksti år, og om hun har vært èn manns kone". (v.9)

Hva var det som spesielt karakteriserte en 'menighetsenke'?

1. "Hun lever i bønn og påkallelse natt og dag" (v.5)

Et eksempel på en slik 'menighetsenke' finner vi i Anna, Fanuels datter: "Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun har kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfrutid hadde hun levd sju år med sin mann. Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste dag og natt". (Luk 2,36-37)

Det er tydelig at en 'menighetsenke' hadde en spesiell bønnens tjeneste i den lokale menigheten.  Vi vet lite om hvordan denne tjenesten foregikk, men kanskje var det slik at disse enkene ledet menighetens bønnesammenkomster?

2. En åndelig mor med diakonale oppgaver

Ved siden av bønnens tjeneste, så fremgår det av teksten fra 1.Timoteusbrev, at en som ble oppført som en 'menighetsenke' hadde godt ord på seg, hadde oppdratt barn, vist gjestfrihet, 'vasket de helliges føtter', tatt seg av nødlidende og 'alltid lagt vinn på å gjøre godt'. (v.10)

Vi kunne kanskje si at en 'menighetsenke' var en åndelig mor med diakonale oppgaver. Hun var en de som trengte hjelp søkte til, og som både hadde erfaringer å øse fra et langt liv, men som også hadde gjort seg erfaringer med Gud gjennom bønn og faste. Dermed kunne hun veilede andre.

Menighetens ansvar for sine enker

Den kristne forsamlingen tok ansvar for sine enker allerede fra begynnelsen av. Vi ser dette i Apg 6,1: "På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jøder å knurre mot de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen". 

Og her i 1.Tim 5 ser vi også at de understøttes av menigheten, med mindre de har familie som kan ta seg av dem: "Dersom en troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for em og ikke la dem falle menigheten til byrde, for at den kan sørge for de virkelige enker" (v.16)

Russiske kvinner ber målrettet for evangelisering, læremessig sunnhet i menighetene og for utsatte gruvearbeidere

For fjerde året på rad er det blitt arrangert en egen samling for mennesker med diakonale tjenester i Rostov-regionen i Russland.

9. april kom 80 sykepleiere, diakoner, og ansvarlige for kvinnearbeid i 22 baptistmenigheter i Rostov regionen sammen i den største baptistmenigheten i Rostov-on-Don. Disse samlingene betyr svært mye for de som deltar. Her har de muligheten til å be sammen, samtale om felles arbeidsoppgaver og utfordringer de opplever i sin daglige tjeneste. Årets motto var: "Vi er Kristi brev i familien, og kirke for verden".

Kvinnene er opptatt av å be konkret og strategisk. For tiden er det noen emner som er mer aktuelle enn andre: Det ene er å be for evangeliseringarbeidet, og det andre er at menighetene må bli bevart sunne læremessig. Et spesielt bønneprosjekt er å be for gruvearbeiderne i Rostov-området. Her finnes nemlig mange gruver, og det er en kjent sak at mange gruvearbeidere er utsatt for ulykker.

Praktisk hjelp til palestinere

Det har nå åpnet seg en ny mulighet til å kunne hjelpe våre palestinske venner! Gjennom Inger Hava (bildet), enken etter Art Katz, som selv var jøde, får vi nå mulighet til å hjelpe mennesker som trenger hjelp til det meste. Inger - som har dansk opprinnelse startet for en del år siden Lifeline Outreach, og har siden starten med få midler gjennomført en rekke prosjekter som har skaffet mat, klær, husrom, arbeid og skolegang til palestinere på den såkalte Vestbredden.

Arbeidet begynte i 1992 da Inger Hava ble involvert i et humanitært prosjekt for å skaffe gutter som levde i Ramallah et hjem. Selv om dette hjemmet ikke eksisterer lenger, fortsetter Inger å gi hjelp til "guttene sine". 90 prosent av alt som gis går direkte til de mange prosjektene som er satt igang, kun 10 prosent brukes på administrasjon. Prosjektene er lagt opp slik at det gir konkret hjelp til konkrete ting, og flere av prosjektene er slik lagt opp at når de når sitt mål blir de avsluttet. Dermed har man mulighet til å kontrollere at hjelpen når fram og brukes slik den skal.

Prosjekter som er på gang nå handler om å gi en familie på to voksne og to barn, penger til å kunne kjøpe en pakkemaskin for frø og bønner, slik at de kan brødfø seg selv. Denne familien har vært uten arbeid i ni måneder. Et annet prosjekt handler om å skaffe til veie tre kjøkken! En av de trengende familiene har seks barn, og det trengs penger til deres skolegang. Jeg nevner bare disse to prosjektene i denne omgang, for å illustrere hvor konkret og praktisk dette hjelpearbeidet er.

De som skulle ønske å støtte Ingers arbeid eller få flere opplysninger kan bare ta kontakt med oss. Vi kommer snart til å opprette en egen epostadresse som kan brukes av de som leser bloggen og ønsker kontakt med oss direkte uten å skrive på bloggen.